En liten tanke...

[Gjest Mimmi80]

Hei!

 

Tenkte bare jeg ville dele en liten historie med dere, som kanskje ikke er så positiv, men som kan være kjekk å være klar over. Leste en virkelighetshistorie i et ukeblad i går, om ei dame som hadde gått ned ca 50-60 kg. Hun levde nå et sunt liv, og kunne kjøpe hva hun ville av klær. MEN selvtillitten var verre enn noen gang... Huden hadde ikke fulgt med i vektnedgangen, og både ben, armer, midje, bryst, rygg etc hadde løs og skrukkete hud. Hun var singel, og slet med å innlede forhold fordi hun ikke klarte å vise seg avkledd for noen. Hele sommeren gikk hun ganske godt kledd, og bikini og badedrakt var bannlyst. Hun hadde tatt det opp med fastlegen sin, men legen mente hun ikke kvalifiserte til bukplastikk. Hun kunne muligens få dekket operasjon av magen dersom hun gikk ned 5 kg til, men bryst, lår, armer etc måtte hun dekke selv.

 

Det hun ønsket å få frem ved å fortelle sin historie, var hvor mye dette kan koste samfunnet. Istedet for å dekke operasjon og gjøre henne til et lykkelig menneske, risikerer samfunnet å måtte betale for sånne som henne i form av sykepenger (psykisk nedbrutt etc), eller ta en større kostnad ved at hun var overvektig. Hun hadde gått fra ca 130 kg og ned til rundt 70. Legen var veldig positiv til vektnedgangen, men i det hun kom i kategorien "normal" følte hun at mye av oppfølgingen og støtten forsvant. Det er synd! Det er kanskje spesielt etter en sånn periode med vektnedgang at vi trenger ekstra oppfølging!

 

Nå har jeg MANGE kg igjen før jeg vil se om dette blir noen problemstilling for meg, men jeg regner ikke med at jeg blir helt fast og fin i formen. Men jeg håper virkelig at jeg ender opp med en kropp som jeg tør å vise meg i! Koster altfor mye med disse operasjonene... Er dyrt for hver enkelt av oss, men det ville kanskje blitt billigere for staten på sikt... En liten tankevekker i grunn!

 

Huff, ble ganske deprimerende innlegg dette her, men jeg tenkte litt på denne historien jeg leste i går, og tenkte jeg ville dele den med dere. Jeg husker ikke hvilket blad den stod i, men kan godt finne det ut dersom noen er interessert.

 

Nei, vi får ta en ting om gangen, og nå er det vektreduksjon som gjelder. Kan jo ikke ta sorgene på forskudd heller!

[Gjest kline]

Hadde jeg vært henne hadde jeg byttet fastlege. Hvis du står på kan du få dekt det meste!

Hvis ikke kunne hun fått en time til en plastikkirurg så han fikk bestemme om hun hadde krav å å få det dekt. For det er det IKKE legen som kan bestemme.

[Gjest Nikki78]

Hei!

 

Tenkte bare jeg ville dele en liten historie med dere' date=' som kanskje ikke er så positiv, men som kan være kjekk å være klar over. Leste en virkelighetshistorie i et ukeblad i går, om ei dame som hadde gått ned ca 50-60 kg. Hun levde nå et sunt liv, og kunne kjøpe hva hun ville av klær. MEN selvtillitten var verre enn noen gang... Huden hadde ikke fulgt med i vektnedgangen, og både ben, armer, midje, bryst, rygg etc hadde løs og skrukkete hud. Hun var singel, og slet med å innlede forhold fordi hun ikke klarte å vise seg avkledd for noen. Hele sommeren gikk hun ganske godt kledd, og bikini og badedrakt var bannlyst. Hun hadde tatt det opp med fastlegen sin, men legen mente hun ikke kvalifiserte til bukplastikk. Hun kunne muligens få dekket operasjon av magen dersom hun gikk ned 5 kg til, men bryst, lår, armer etc måtte hun dekke selv.

 

Det hun ønsket å få frem ved å fortelle sin historie, var hvor mye dette kan koste samfunnet. Istedet for å dekke operasjon og gjøre henne til et lykkelig menneske, risikerer samfunnet å måtte betale for sånne som henne i form av sykepenger (psykisk nedbrutt etc), eller ta en større kostnad ved at hun var overvektig. Hun hadde gått fra ca 130 kg og ned til rundt 70. Legen var veldig positiv til vektnedgangen, men i det hun kom i kategorien "normal" følte hun at mye av oppfølgingen og støtten forsvant. Det er synd! Det er kanskje spesielt etter en sånn periode med vektnedgang at vi trenger ekstra oppfølging!

 

Nå har jeg MANGE kg igjen før jeg vil se om dette blir noen problemstilling for meg, men jeg regner ikke med at jeg blir helt fast og fin i formen. Men jeg håper virkelig at jeg ender opp med en kropp som jeg tør å vise meg i! Koster altfor mye med disse operasjonene... Er dyrt for hver enkelt av oss, men det ville kanskje blitt billigere for staten på sikt... En liten tankevekker i grunn!

 

Huff, ble ganske deprimerende innlegg dette her, men jeg tenkte litt på denne historien jeg leste i går, og tenkte jeg ville dele den med dere. Jeg husker ikke hvilket blad den stod i, men kan godt finne det ut dersom noen er interessert.

 

Nei, vi får ta en ting om gangen, og nå er det vektreduksjon som gjelder. Kan jo ikke ta sorgene på forskudd heller!

[/quote']

 

Stakkars dame...., men som kline sier ikke fastlegen som avgjør det.

 

Jo yngre man er når man går ned i vekt jo lettere trekker huden seg sammen. Så der har jeg en fordel med mine unge 27 år på baken. Men jeg har fått innvilget bukplastikk og brystløft når jeg er ferdig med å gå ned i vekt. Om det trengs å gjøre mere vil jeg prøve å få dette også, hvis ikke får det bli et lån. For jeg skal ikke resten av livet gå å skjemmes over kroppen min.

 

Men som du sier, det ville blitt billigere for staten på sikt en en hel haug med sykemeldte pga psyken.... Vi får håpe vi har hud som trekker seg sammen. De sier jo at der har man en fordel med ikke å rase for fort ned for da klarer ikke huden å henge med.

[Gjest Mimmi80]

Stakkars dame....' date=' men som kline sier ikke fastlegen som avgjør det.

 

Jo yngre man er når man går ned i vekt jo lettere trekker huden seg sammen. Så der har jeg en fordel med mine unge 27 år på baken. Men jeg har fått innvilget bukplastikk og brystløft når jeg er ferdig med å gå ned i vekt. Om det trengs å gjøre mere vil jeg prøve å få dette også, hvis ikke får det bli et lån. For jeg skal ikke resten av livet gå å skjemmes over kroppen min.

 

Men som du sier, det ville blitt billigere for staten på sikt en en hel haug med sykemeldte pga psyken.... Vi får håpe vi har hud som trekker seg sammen. De sier jo at der har man en fordel med ikke å rase for fort ned for da klarer ikke huden å henge med.[/quote']

 

Tror kanskje jeg også skal ta en aldri så liten prat med fastlegen, sånn at hun vet hva som skjer, og at jeg da kanskje har mer å stille med dersom jeg trenger operasjon etterhvert. Men får satse på at huden henger med når kiloene forsvinner, har jo som du sier gode sjanser med mine 26 år Prøver å massere huden (spesielt på magen) med litt bodylotion innimellom, i håp om at det skal stimulere til at den trekker seg godt sammen! Krysser fingre!

 

Ha en fin torsdagskveld videre!