Hjeeeelp!!!!

[Gjest liz]

jeg er ei jente på 20 år som sliter med vekten, den står nå på 128,8 og vil ikke flytte på seg, min startvekt i oktober i fjor var 136. jeg er 1.69 høy.jeg synes dette er kjempe vanskelig, ikke kan jeg bruke de klærne jeg har lyst til osv. jeg prøver å spise sundt men det er ikke bestandig like lett.

Jeg ble mye mobbet på skolen pga vekten, og sa hele tiden til meg selv at jeg skulle klare å bli tynn, men de idiotene jeg gikk på skole med psyket meg så langt ned at jeg nesten tok mitt eget liv, jeg sluttet også å spise og det lille jeg spiste kastet jeg opp igjen, det gjør jeg ikke nå lenger heldigvis, men jeg trives overhode ikke med mitt utseende sånn som det er i dag, er det noen som kan gi meg gode råd?

[Gjest Mimmi80]

jeg er ei jente på 20 år som sliter med vekten' date=' den står nå på 128,8 og vil ikke flytte på seg, min startvekt i oktober i fjor var 136. jeg er 1.69 høy.jeg synes dette er kjempe vanskelig, ikke kan jeg bruke de klærne jeg har lyst til osv. jeg prøver å spise sundt men det er ikke bestandig like lett.

Jeg ble mye mobbet på skolen pga vekten, og sa hele tiden til meg selv at jeg skulle klare å bli tynn, men de idiotene jeg gikk på skole med psyket meg så langt ned at jeg nesten tok mitt eget liv, jeg sluttet også å spise og det lille jeg spiste kastet jeg opp igjen, det gjør jeg ikke nå lenger heldigvis, men jeg trives overhode ikke med mitt utseende sånn som det er i dag, er det noen som kan gi meg gode råd?[/quote']

 

Hei Liz!

 

Er ikke så lett å komme med noen konkrete råd, men jeg vil gjerne spørre deg om noen ting, og så kan vi kanskje komme med noen forslag på bakgrunn av dette Først og fremst, hva spiser du, hvor ofte, hvor mye? Og hvor aktive dager har du? Går tur? Trener?

 

Jeg begynte selv på 127 kg da jeg startet på Grete Roede kurs i høst, og i løpet av første kurset gikk jeg ned over 8 kg. Det som overrasket meg mest med konseptet til Grete Roede er at man skal spise masse! Rett og slett for å få opp en jevn forbrenning. Jeg har som deg tidvis spist veldig lite, i håp om at kiloene skulle renne bort. Men i stedet stoppet forbrenningen nærmest opp og noen ekstra kilo kom snikende... Nå spiser jeg fem ganger til dagen, masse mat, masse grønt og drikker masse vann. I tillegg er jeg heldigvis glad i å trene, og det kan nok gjøre sitt, heldigvis!

 

Jeg sier ikke at det kommer til å gå som en lek dersom du følger mitt eksempel. For det har ikke bare vært enkelt. Men jeg ser at det fungerer, og til nå har over 10 kilo reist sin vei. Måtte bare trenden fortsette! Jeg bestemte meg tidlig for at jeg gjennom kurset skulle være sjokoladefri, og har nå klart å fortsette det etterpå. 11 uker uten sjokolade er en enorm rekord for meg som er totalt sjokoholiker! Og tre uker til er planen Men så kommer jula, og da blir det verre gitt... Jeg drikker ikke brus, spiser ikke kake, men unner meg litt is av og til, og en vaffel når vi har det på fredagene på jobb. Det er viktig å kunne unne seg litt, man skal tross alt leve! Men tenk på hva du spiser og hvorfor, for snop/kake skal ikke være for trøst!

 

Jeg vil også råde deg til å ta kontakt med fastlegen din, og legge frem tankene dine der. Fastlegen kan hjelpe deg med å sette opp et opplegg som passer for akkurat deg, og eventuelt også henvise deg til en ernæringsfysiolog. Det finnes også ulike program for vektreduksjon i de ulike helseforetakene, kan være lurt å undersøke hva som finnes der du bor! Dessuten vil jeg anbefale et Grete Roede Maxi kurs! Du trenger (som meg og mange andre) nok mye mer enn ett kurs, men begynn med ett, og se hvordan det går! Jeg har hatt ett, før jeg nå har en kursfri periode til over nyttår. Men i januar har jeg lovet kurslederen min å være tilbake, og jeg vet at jeg trenger det! Kiloene går ikke så fort av nå som jeg skal klare meg på egenhånd, men det rusler rette veien ennå. Så gi det en sjanse!

 

En av mange små faktorer som utløste min påmelding til Grete Roede kurs var at jeg i våres fikk invitasjon til "reunion" med klassen fra ungdomsskolen. Ble heldigvis aldri mobbet, og var godt likt i klassen, så det var ingen unnskyldning for ikke å gå. Men det endte til slutt med at jeg ble hjemme, til tross for at jeg hadde veldig lyst til å treffe folkene igjen.. Men hadde ikke lyst til å treffe de sånn jeg så ut, følte meg som en elefant (og ville garantert vært den største blant masse lekre "snupper"). Hele sommeren i år fikk jeg små ubehagelige påminnelser om hvor stor jeg var, og jeg bestemte meg for å gå inn for dette 100%. Motivasjonen går litt opp og ned i perioder, men jeg vet at jeg innerst inne er kjempemotivert for dette, for nå vil jeg ikke være størst lengre, eller måtte gå i spesialforretninger for å finne klær. Nå er det slutt! Men jeg vil gjøre det på en sunn måte, jeg er inneforstått med at det skal ta tid. Jeg vil ned masse kilo, og jeg vil bli nede!

 

Dette ble et langt svar, Liz, men jeg håper det kan være med på å få opp motivasjonen din litt, og gjøre at du ser litt lys i enden av tunnelen. Vi er MANGE her som er i samme båt som deg, og vi er flinke til å backe hverandre opp.

 

Lykke til Liz, og ikke gi opp! Tro meg, dette klarer du!

 

*oppmuntringsklem fra ei i samme båt*

 

[Gjest Skogsnipa]

jeg er ei jente på 20 år som sliter med vekten' date=' den står nå på 128,8 og vil ikke flytte på seg, min startvekt i oktober i fjor var 136. jeg er 1.69 høy.jeg synes dette er kjempe vanskelig, ikke kan jeg bruke de klærne jeg har lyst til osv. jeg prøver å spise sundt men det er ikke bestandig like lett.

Jeg ble mye mobbet på skolen pga vekten, og sa hele tiden til meg selv at jeg skulle klare å bli tynn, men de idiotene jeg gikk på skole med psyket meg så langt ned at jeg nesten tok mitt eget liv, jeg sluttet også å spise og det lille jeg spiste kastet jeg opp igjen, det gjør jeg ikke nå lenger heldigvis, men jeg trives overhode ikke med mitt utseende sånn som det er i dag, er det noen som kan gi meg gode råd?[/quote']

 

Nå fikk jeg nesten tårer i øynene.... Jeg er nesten dobbelt så gammel som deg.

Men har vel vært igjenom litt av vært oppigjenom. Kjenner meg igjen kan du si... Og for tung har jeg vært bestandig. Dvs tror jeg ikke var så verst akkurat da jeg ble født..;-)

Det hjelper ikke stort at andre slenger dritt og forteller hva de syns om kroppen vår og hva vi burde gjøre med den.

Nå har vel Mimmi sagt det meste fornuftige. Men jeg også vil si at det er veldig viktig å kontakte fastlegen slik at han kan hjelpe deg vidre. Det kan være mange grunner til at vi overspiser, og viss vi ikke gjør noe med grunnene til det, tror jeg ikke vi klarer å holde ett riktig og godt kosthold over tid. Og for deg som er så ung, og har hatt det så tøft, kan jeg nok tenke du trenger masse støtte og omsorg rundt deg. Og dette kan nok fastlegen finne noen løsninger på tror jeg.

Men lysten til å gjøre noe med seg selv og kroppen må komme innenfra deg. Og uansett åssen du ser ut eller har det, så er du verdifull!

 

Jeg er også heldig som liker å komme meg ut på tur og å trene. Jeg har gått ned 15 kg siden slutten av august, men nå går det nok litt saktere ned. Så tolmodighet må man også ha en del av. Men i mens lærer man seg jo et riktig og godt kosthold. Og det er utrolig hvor mye man kan spise og selv gå ned i vekt.

 

Å kunne ha litt humor og selvironi oppi alt, er også en god ting viss man kan klare det. Tror ikke jeg hadde klart meg uten den...;-)

 

Ønsker deg alt godt, og håper du klarer å ta tak i tinga i og rundt deg.

Her skal vi støtte deg så godt vi kan m oppmuntring og gode råd om mat og trening.

Mvh Skogsnipa.

[b3tty]

kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver...

 

er selv snart 20 år....og veier nå 126 kg...... jeg blir så deperimert av å gå å kjøpe bukser, når jeg må i de store avdelingene for å finne dem, jeg synes det er litt nedverdigende....

 

jeg som deg ble mobbet på barne og ungdomsskolen....som du ser er kallenavnet mitt betty...og det var en av guttene som alltid kom med setningen "betty med mye fett i"....den henger igjen enda....

 

men som jeg tenker, er det bra vi tar tak i det nå.....for da er vi fortsatt unge når vi har gått ned.... og leve resten av livet som "tynne"...

 

men men.....jeg har fortsatt langt igjen......og synes det er veldig vanskelig......tid er veld det største problemet...det å få tid til å trene, i tilegg til skole, jobb og venner....men jeg tror vi kommer til å klare det, om bare vi står på

[Gjest Solsikken11]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du forteller. Men ikke gi opp!

 

Mimmi har sagt mye av det samme som jeg tenker selv. En årsak til at jeg har vært oppe i rundt 140 kg er tipset: "spis mindre". Det har jeg hørt i store deler av min ungdomstid. Og der er jo så lett en løsning, ikke sant? Nei, bare tull. Når matinntaket blir så lite så kommer kroppen til et punkt hvor den utløser "hungersnød-alarm". Og forbrenningen stopper opp. Jeg vet det selv av egen erfaring. Gikk ca 10 kg ned, og der stoppet det totalt opp. Og det var fordi kroppen ikke ville gi fra seg noe fra "spiskammerset", det var jo tross alt nød!

 

Veldig tidlig da jeg gikk på barneskolen lærte jeg at hvis jeg bare spiste bittelitt på skolen, så ble jeg og kroppen min akseptert av de andre. For da hadde jeg ikke spist meg fet. Men resultatet var jo at jeg var så slapp og sulten da jeg kom hjem at jeg spiste masse på ettermiddagen og kvelden. I ettertid ser jeg også at jeg har trøstespist en god del. Mennesker kan skuffe oss, men god mat skuffer aldri... eller?

 

Å starte på en livsstilsendring kan være veldig tøft, for det er ikke bare matvaner og treningsvaner som skal forandres. Det er i alle fall sånn jeg opplever det. Også hodet og tankene må en forandre på. Kanskje må jeg til og med dykke ned i ubehagelige følelser. Jeg har måttet jobbe veldig mye med å tenke positivt - og ikke at dette er en uopprettelig krise! I fjor gikk jeg i gang med en livsstilsendring, og det gikk ikke så bra. Men jeg har lært utrolig mye av det. Blant annet:

 

sette meg et tydelig "endelig" mål (ikke bare sånn ca.... Med et konkret tall så vet jeg når jeg har nådd målet!)

 

sett delmål underveis, juble når jeghar klart det! (altså: ikke ta det for gitt, ikke skyv målet forran meg sånn at jeg aldri blir fornøyd)

 

finne ut hva er bra med mitt kosthold, og hva skal jeg forandre på (husk det positive!!)

 

jeg kan ikke forandre alt i løpet av en dag, men alt jeg klarer er en seier!

 

det er ikke synd på meg når jeg sier "nei takk" til sjokolade. Den smaker godt - men har aldri gjort meg noe godt! (jeg er sjokoman, og det har vært en stooor prosess å komme til denne konklusjonen.... )

 

Men lett syntes jeg ikke det har vært, det er fremdeles en stor utfordring. Hodet har jo hørt i alle år at det er bedre å spise mindre. Og den klumpen med følelser som er i magen har også hørt det, i tillegg til andre leie kommentarer fra andre, eller blikk. For meg var det en stor terskel å spise "mye" mat ute blant folk. Jeg tenkte nå kommer de sikkert til å tenke "Ja, ikke rart hu der er tykk!". Men jeg har kommet til det punkt at jeg tenker at denne livsstilsendringen skal jeg gjøre for meg selv, og rett og slett gi f*** i hva andre kanskje tenker (jeg er heller ikke tankeleser så jeg kan ikke vite om de tenker sånne dumme tanker om meg).

 

Å forandre på vaner og tenkemåter er ikke lett. Å ha skole, jobb, venner i tillegg er enda vanskeligere fordi det bare er jeg som forandrer på ting, alt rundt forandres ikke.

 

Jeg vet at jeg ikke klarer å forandre livsstilen min helt alene, men trenger hjelp og støtte til det. Det tror jeg at jeg har funnet ved å følge GR-kurs og være her inne på vektklubben. Om dette passer for deg, vet jeg ikke. Det må du selv avgjøre. Men også fastlege, ernæringsfysolog m.m. kan være behjelpelig. Men ikke gi opp!! Du skal få masse masse støtte her inne!

 

Lykke til! Jeg skal heie på deg!!

[Gjest Solsikken11]

var visst mye jeg skulle komme med..

[Gjest tsj]

jeg er ei jente på 20 år som sliter med vekten' date=' den står nå på 128,8 og vil ikke flytte på seg, min startvekt i oktober i fjor var 136. jeg er 1.69 høy.jeg synes dette er kjempe vanskelig, ikke kan jeg bruke de klærne jeg har lyst til osv. jeg prøver å spise sundt men det er ikke bestandig like lett.

Jeg ble mye mobbet på skolen pga vekten, og sa hele tiden til meg selv at jeg skulle klare å bli tynn, men de idiotene jeg gikk på skole med psyket meg så langt ned at jeg nesten tok mitt eget liv, jeg sluttet også å spise og det lille jeg spiste kastet jeg opp igjen, det gjør jeg ikke nå lenger heldigvis, men jeg trives overhode ikke med mitt utseende sånn som det er i dag, er det noen som kan gi meg gode råd?[/quote']

 

Jeg er straks 40, altså dobbelt så gammel som deg. De siste 13 årene av mitt liv har vekten økt mer og mer og endte til slutt på 125 kg. Svangerskap kombinert med en del trøstespising er årsaken til det. Da jeg leste innlegget ditt, ble jeg rett og slett sint ang mobbingen. Jeg merker selv hvordan folk ser skjevt på meg, eller rett og slett overser meg, er overbærende o.l. Det er ofte jeg har fått slengbemerkninger etter meg, spesielt ungdom eller barn er "flinke" til det. De kan umulig forstå hvor sårende og ødeleggende det er. Og det er ikke alltid like lett å være sterk og bare ignorere det. Men uansett så er det det man må prøve og som skogsnipa sa, man må ha en del selvironi, masse galgenhumor, det hjelper faktisk veldig på. En annen ting er og som jeg har lært fra andre på disse sidene her, det er viktig å ha mange små delmål, så jeg har minus 5 kg om gangen, og kjøper meg noe fint som premie. Man må unne seg slikt innimellom. Jeg har også vendt meg til å tenke slik at for hvert kg som går av, er jeg faktisk blitt litt mindre. Man blir nødt å ta tiden til hjelp. Du er veldig ung og har livet foran deg. Du vil fortsatt være ung uansett om du går sakte ned i vekt. Om du skulle gå ned bare et halvt kg i uken f.eks, så er det faktisk 26 kg i året!

 

Grete Roede kurs er lurt å begynne på, tror det kanskje for deg hadde vært lurt å gå på et slikt kurs hvor du kan treffe andre i samme situasjon, kanskje du kan bli kjent med noen der. Det er viktig med venner som vet hvordan du har det. Selv har jeg nettopp gått GR Internettkurs. Det er også å anbefale, jeg likte det godt, men der treffer man jo ingen, men bare "snakker" litt med kursleder.

 

Gå ofte innom disse sidene. Det har hjulpet meg og jeg vet det har hjulpet mange andre også. Det er veldig motiverende og det er mange herlige personligheter her med masse godt humør og ståpå vilje. Det er også ok å høre at det kan være vanskelig for andre også, da kan man selv bidra med litt trøst og oppmuntring, og det i seg selv er også motiverende.

 

Ellers vil jeg ønske deg veldig lykke til. "Heng" deg på nedoverklubben hver uke. Hver mandag f.eks, veier og måler du deg og skriver her hvor mye du har gått ned i vekt og i cm. Så ser du hva de andre har klart og noen ganger ikke klart. Det er veldig ok. Prøv det og!

 

Som sagt: Lykke til. Stå på og gi ALDRI opp!!!!!!!!

 

Klem fra tsj