Hvorfor slanker vi oss?

[Gjest kris78]

Tenkte det kunne være litt spennende å høre hvorfor vi slanker oss. Mange av årsakene er nok opplagte, men prøver likevel Kjekt med en ny tråd!

 

Personlig så har jeg vært en jo-jo slanker siden jeg var 18 år gammel. Jeg klarer å gå ned i vekt, selvtilliten er på topp og alt er flott! MEn så begynner jeg å leve det "vanlige" livet igjen, snopet blir igjen introdusert og her begynner tilbakefallet...

 

Etter svangerskapet så veide jeg 101,5 kg....Jeg var et tiendedels tonn! Det var grusomt å gå på vekta hos jordmor... Jeg følte meg skikkelig ekkel. I tillegg fikk jeg svangerskapsdiabetes. Her fikk jeg ganske klar beskjed;dersom du vil unngå å utvikle diabetes 2 senere i livet, så må kostholdet endres og vekta ned.

 

Konklusjon: Jeg slanker meg for helsa og selvtillitens del!

[Gjest femalia]

Jeg slanker meg av følgende grunner:

- helsa, som gjør at jeg lever lenger

- klær, slik at jeg kan handle de klærne jeg liker

- selvtillitt, jeg føler meg MYE bedre når jeg er slankere enn nå

- andres oppfatning av meg, at andre skal unngå å tenke på meg som et fettberg!

- riding, det er mye lettere å ri når man er slank

- ungene mine, det er enklere å bevege seg og leke på gulvet når antall kilo er færre enn nå

 

Jeg har også vært jojoslanker i årevis. Begynte med slanking allerede 16 år gammel, da fikk jeg elendig selvtillit etter å ha bodd i samme hus som min stesøster i ett år. Hun var alt jeg ikke var, passelig høy, veldig slank, veltrent, veldig populær blant guttene og kunne bruke skikkelig flotte klær.

Jeg greide å slanke meg masse etter første graviditet, kun 21 år gammel. Da var jeg SLANK, da.

Men, da jeg begynte å studere kom kiloene på samtidig med vekttallene...! Etter fire år på høgskole var jeg nesten 2o kilo tyngre enn da jeg startet på studiet...

 

Nå må jeg ned nesten alt jeg la på meg da, samt alle kiloene som sitter igjen etter siste graviditet. Og denne gangen sitter de ekstra godt! Kan kanskje ha noe med alderen å gjøre, har bikket 35 år allerede - men jeg føler meg ikke en dag eldre enn 24...! Merkelig, det der!

 

:-)

[Tosi]

Ja, hvorfor slanker jeg meg ????

Har alltid fått høre at jeg er overvektig, helt fra jeg var lita jente. Begynte min første slankekur da jeg var rundt 13-14 år. Fikk beskjed av helsesøster at jeg måtte tenke på hva jeg spiste da jeg bare var 11 år !!!!!! Var absolutt ikke overvektig da !!! Blir sint bare jeg tenker på det.. (lite avsporing ble det visst her, men dette har irritert meg i mange år........).

Har siden da alltid tenkt på slanking og at jeg ikke var like tynn som de andre. Så en av grunnene til at jeg slanker meg er vel at jeg ikke har vært fornøyd med kroppen min de siste 15 årene

Men i voksen alder så har jeg innsett at jeg ikke kan bli like tynn som en fotomodell, men heller være fornøyd med meg selv slik jeg er.

Nå vil jeg slanke meg for å kunne kjøpe moderne og tidsriktige klær i butikkene, ikke måtte bruke klær som mamma bruker. Er jo bare 29 år og følte meg ikke bra da jeg ikke fant noen klær som passet i vanlige butikker

Har sagt til meg selv at når jeg kommer på 82 kg så skal jeg være fornøyd med meg selv, men vet at når jeg kommer dit (er bare 5 kg igjen) så er jeg absolutt ikke fornøyd. ja ja ja. Må vel bruke noen år på å bli fornøyd med meg selv igjen etter alle de årene jeg har vært misfornøyd.....

 

Konklusjonen min er vel at jeg slanker meg for å kunne bruke vanlige klær og være fornøyd med kroppen min

[Gjest Tistelen]

Akkurat nå slanker ikke jeg meg siden jeg er ganske gravid, men før forrige svangerskap gikk jeg ned 14 kg og ryggen min har aldri vært så bra som da. Jeg har ei isjiasnerve i klem i ryggen som gir meg masse plager, og den kjente jeg ikke noe til når jeg var slank. I tilegg er jeg skjev i ryggen og dette gir meg "lovehandle" på ene sida av ryggen når jeg veier mer enn jeg skal, ser passe teit ut i trange klær! Så litt pga helse og litt pga selvbilde slanket jeg meg. ( og kommer til å gjøre igjen)!

[Gjest Solskinnsbolla]

Godt spørsmål. Jeg har slanket meg siden jeg var ca.16, og gått opp og ned. Grunnene har egentlig vært forskjellige opp gjennom tiden, en gang var målet å se ut som de andre slanke og pene jentene. I dag tenker jeg mer på helse, å kunne delta aktivt sammen med ungene, og selvtillitt. Jeg må jo innrømme at jeg fortsatt har en drøm om å kunne kjøpe meg akkurat hva jeg vil av klær fordi de ser flotte ut, og at de ser like flotte ut etter at jeg satt dem på kroppen MIN :-)

 

Jeg har også blitt mer fokusert på gleden ved en sunn og varig livsstil. Før var slanking noe jeg forbant med tabumat, hurtigkurer og trening hver eneste dag. Nå er jeg mer opptatt av gleden med god og sunn mat, matlaging, fornuftig trening og å ikke kalle det slanking (selv om jeg allikvel kaller det det oppi hodet).

 

Og til sist så må jeg jo innrømme at det hadde vært godt å føle meg 100 % vel sammen med samboern. Han sier selvfølgelig hele tiden at jeg er fin og alt det der, men dere skjønner sikkert hva jeg mener, eller?

 

Jeg klarte å gå ned til 60 kg for 3 år siden, og den gangen husker jeg at jeg fortsatt mente at jeg kunne gå ned 5 kg til. Men etter å ha sett bilder av meg fra den gangen så er det mer enn bra nok!! Vi må ikke la speilbildet lure oss, jenter! Vi er mye finere enn vi selv tror, til enhver tid! :-)

[Gjest duppen]

skjønner hva du mener solskinnsbolla, jeg også slanker meg LITT for å føle meg vel/pen/sexy for samboeren min.. Føler meg IKKE sexy med magen hengende som et slapt skinn, dissende overarmer, og "låra rett i skoa".. eh.. stygge ord, men det er slik jeg føler meg jaja, ned 10-15 kg så er jeg litt under der jeg startet (før gravid). Da mener jeg å huske jeg var rimelig fornøyd

 

Lykke til jenter

[Gjest Micca]

jeg slanker meg for å føle meg bedre å se bedre ut. For min egen del og for kjæresten min sin skyld.

[Gjest ansa]

Eg slanker meg fordi eg er overvektig og ikkje kjenner meg vel i ein stadig større kropp. Hovudgrunnane er jo egoistiske i og med at det er min kropp;) Men så er det viktig for alle som er glade i meg også då, at eg passer på helsa mi og kanskje blir i litt bedre humør ettersom sjølvkjensla auker igjen!

 

Og som fleiere har nevnt, så skal det bli deilig å gå for å handle klede og finne noko som er fint og passer for ein gongsskuld. Men det er sant at det er lett å bli blind på seg sjølv, me jenter har ein tendens til å aldri bli fornøgd. Eg såg nokre bilder av megsjølv høggravid for eit år sidan, då kjende eg meg som ein flodhest no kan eg sjå kor pen eg var!