Fra Spania til Norge= 10 kilo

[Gjest Akasha]

Hey! jeg tror ikke jeg har presentert meg sjøl her inne, men vil gjerne gjøre det.

Jeg var en sprekk jente når jeg bodde i Spania (jeg er Spansk, ja). Der solen alltid skinner og jeg var alltid aktiv.

Så flyttet jeg til Norge for 2 og halv år siden.... da begynte kiloene å gå opp....

Jeg veide 51.9 kilo... ok, 52 da. Men for en måned siden veide jeg meg og vekten viste 61.7!! jeg vet at kanskje det er ikke så mye, men jeg er ikke vant til å se en 6 tallet der. Så jeg begynte å trene og prøvde å unngå sjokolade, godteri generellt sett og andre kaloribomber. Nå veier jeg 59.5 og jeg er veldig glad at jeg har klart å gå ned 2 kilo på en måned.

Jeg letter ikke etter noe raskt diett, men helst forandre uvannenne mine og bli en sunt frisk aktivt jente igjen.

Denne web og forum hjelper til

så takk alle sammen.

Håper jeg når målet mitt og slanke meg til den jeg var....

[Gjest Sushi]

Hei!

 

Så flink du er! 2 kilo på en måned ved å kutte ut snopet og begynne å trene høres jo ut som rene oppskriften på hvordan gå ned i vekt på en fornuftig måte. Og hvorvidt 61,7 kg er for mye kommer jo an på hvor mange cm du har å fordele det på i høyden, det! ;->

 

Jeg har også noen kg som skal av; de har igrunn bare sneket seg på etter at jeg flyttet til en annen kant av landet for fire år siden og forandret en del småting i hverdagen. Som f.eks. å kjøre eller ta bussen i stedet for å gå - fordi det er lengre avstander mellom ting her enn der jeg kommer fra...

 

Etter at jeg kom hjem fra ferie for et par måneder siden, har jeg gått ned 3,5 kg og har 10 igjen før jeg når trivselsvekten. Men jeg har det ikke travelt, disse kiloene har brukt årevis på sette seg og jeg har tenkt å lure dem av igjen uten at de merker det, he-he-he!

 

I alle fall - massevis av lykke til! Det kan jo tenkes vi "chattes" igjen ved en senere anledning, så kan vi oppdatere hverandre på fremgangen!

 

Klem ;->

[Gjest Akasha]

Håper at vi "chattes" videre ja.

 

Jeg tror at "vinterdepresjonen" har påvirket meg. Blir ikke vinterdreprimert i Syden... hehe... men her i Norge varer dagene veldig lite og jeg føler at kroppen min mangler energi. Så jeg "tvinger" meg sjøl å trene og leve sunt. Det hjalp også å male leiligheten i lyse farger og skifte gardiner... skaffet noen planter og blomster for å ha litt mer livsglede hjemme.

Det ser ut til å fungerer.

 

Mino kilo er delt i 163 cm høyde, Sushi. Noen vil sikkert tro at 60 er ikke så gale, men for meg så er det det.

Jeg hadde spisseforstirrelser når jeg var ung. Jeg ble frisk og nådde en fint vekt. Så begynte jeg å legge på meg etter hvert men var redd å begynne å slanke meg siden jeg var redd å bli syk igjen og la være å spisse igjen... derfor har jeg bare spist når jeg ha vært sulten og trøstet meg sjøl ved å tro at det var riktig. At jeg kunne elske kroppen min selv om jeg hadde lagt på meg.

Men vet du hva? det går ikke lenger. Jeg skal ikke bli syk igjen men jeg skal heller ikke la mat kontrollere meg og bli overvektig. Jeg har bestemt meg for å ha kontroll ovenfor kroppen min!!!

 

*trengte å få dette ut av systemet mitt* hehe

[Gjest Sushi]

Hei igjen!

 

Kan godt tenke meg at den norske vinteren sliter på det sydlandske humøret, ja! Den kan være tøff å komme igjennom selv for oss som har vokst opp med den... Men som du sier; det hjelper å gjøre positive ting som å sørge for å ha det fint hjemme og ta vare på seg selv.

 

Går ut ifra at du har sjekket dette selv og, men du er faktisk helt innen "normalen" på BMI-skalaen på både 60 og 62 kg med din høyde. Og litt undervektig på 52 kg... Jeg vet at beinbygning (og selvfølgelig din egen trivselsfaktor!) må tas med i helhetsbildet, men tenkte bare jeg skulle nevne det! ;->

 

Jeg slet også med spiseforstyrrelser i tenårene og det som hjalp meg å komme ut av det var en stygg bilulykke som jeg utrolig nok kom fra uten annet enn en hjernerystelse og noen blåmerker. Det fikk meg til å tenke over hvor heldig jeg var som var i live, og at jeg ikke ville kaste bort livet mitt med perioder med å sulte meg/overspise/kaste opp og ødelegge kroppen min...

 

Men jeg skjønner godt at du er skeptisk til slankekurer, fordi du er redd for å bli syk igjen. Du sier ikke noe om hvor lenge det er siden du ble frisk, men du gjør rett i å være forsiktig! Og det du sier om å elske kroppen sin, er noe som tar LANG tid etter at man har slitt med spiseforstyrrelser. Men det er fullt mulig! Derfor også er det så flott med den fornuftige planen din; sakte men sikkert og med sunn mat og trening, men uten alt det unødvendige godteriet! Så vidt jeg vet er det ingen som har sultet seg ihjel fordi de kuttet ut snopet... ;->

 

Her er litt "tørre fakta" om meg hvis du er interessert;

 

36 år gammel kvinne (jente?)

170 cm høy

76,8 kg

 

Og jeg vil altså ned til ca 66 kg med tid og stunder... Jeg har en veldig - eh - feminin fasong og går jeg ned stort mer enn det, blir det på en måte bare armer og bein med to altfor store bryster på toppen! He-he! Jeg liker det bedre når det er litt mer balanse i helheten!

 

;->

[Gjest Akasha]

at det er ikke bare meg som har slittet i fortiden med å sulte seg/overspisse/kaste opp... for så å bli reddet og nå slite med litt overvekt.

Jeg trenger ikke å gå helt til 52 kilo igjen. Så lenge jeg kan nå 54/55 er jeg ganske fornøyd :-) vil bare at magen min skal være flat igjen!!! *hehe*

jeg hadde spisseforstirrelse når jeg var 15/16, heldigvis mora mi merket til at jeg ikke spisste mye. (nå er jeg 26)

Det hun ikke vet er at jeg kastet opp etter hvert middag. At jeg var alltid ute og løy til henne. Jeg sa jeg hadde spist hos noen venninner eller på McDonalds... men jeg hadde ikke hatt noe mat på flere dager. Jeg så på meg sjøl som en tykk jente. Hun tok meg til legen og han hjalp meg å innse at jeg var ikke mentalt frisk.

Jeg er glad mamma merket det. Vet ikke hva det hadde blitt av meg ellers...

[Gjest Sushi]

Så bra at moren din merket hva som var på gang og tok deg med til legen. Og at det var en lege som hadde greie på hva spiseforstyrrelser dreier seg om og ikke bare sendte deg hjem med beskjed om å ta deg sammen!

 

Jeg må stikke nå, men vi kan jo fortsette chatten vår en annen dag?!

 

Synes forøvrig norsken din er veldig imponerende med tanke på at du bare har bodd her et par år!

 

Klem ;->

[Gjest Akasha]

Norsk er ikke et lett språk å lære heller! hehe

 

Ha vært å trene to timer... deilig!!

 

Snakkes!