Depressiv! Trenger motivasjon og hjelp! =(

[Gjest tjukkasiater]

Nå som skolen endelig er over har jeg fått tid til å tenke litt på meg selv. Og dessverre liker jeg ikke det som er her. Jeg har nemlig gått opp ti kilo dette året og ja, jeg innser, jeg innrømmer og jeg bekrefter at jeg er tjukk.

 

Det er vanlig at jeg går opp over 5 kilo året, uten at jeg går ned igjen. Nå veier jeg 74.. aha.. 74 kilo. Og jeg er en asiater.. ser ikke bra ut skal jeg si dere. Forleden dag fant jeg fram sommerklær. Ingenting passer. Akkurat nå lever jeg på en hylle med de klærne som passer.. og den buksen jeg har på meg nå holder på å sprekke. Jeg trenger virkelig noen som vil snakke med meg og gi meg håp om at det er mulig at jeg ikke kommer til å bli 80 kilo men at jeg går ned til 55-56 kilo, den vekten jeg hadde for presist 2 år siden.

 

Jeg er utrolig lei meg og tenker ikke på annet hele dagen. Men det som er det aller værste må være min mor. Min mor er ikke tynn, men hun leser helseblader og sunnhet og bryr seg slanking. Det som er ille er at hun nå konstant, hver dag, mobber meg siden jeg er tjukk. Men hun motiverer meg ikke siden hun sniker i meg usunn mat. Jeg vet hun vil at jeg skal være tynn, men hun vil helst at HUN skal være tynn. Så hun gir meg fetene mat slik at jeg også blir fetere for å tilfredstille hennes selvtillit. Selvfølgelig, jeg faller for det.. og nå kan jeg ikke komme tilbake til den jeg var for to år siden. Hun vil heller ikke at jeg skal melde meg på treningsstudio, eller at jeg skal få lov til å bestille noe som helst ifra tvshop. Jeg har heller ikke råd til å kjøpe min egen mat. Så hun psyker meg med den maten hun kjøper og med å kritisere/mobbe min tjukkhet.

 

Jeg er nede. Jeg vil slanke meg. Kan noen vær så snill fortelle meg at jeg kan klare det? At jeg kan slå moren min? At jeg ikke er noe hun kan bygge opp selvtilliten sin på?

 

TjukkAsiater.

[Gjest Fridamor]

Har lest innlegget ditt og kjenner den vonde følelsen du har inni deg, av maktesløshet og fortvilelse.

 

Jeg vet jo ikke hvor gammel du er og om du snart kan flytte for deg selv. Hold fast ved drømmen om at du snart er voksen og kan styre ditt eget liv! I mellomtiden må du gjøre det beste ut av det, spise små måltider og hvis du har litt penger selv til rådighet, så pass på å kjøpe deg frukt og andre sunne ting. Kjøp farris istedenfor søt brus, og drikk mye vann.

 

Hvis du trener en del så kan du også tåle bedre å spise litt kaloririk mat. Jeg håper at moren din mener det godt med den maten hun serverer deg. Sett deg inn i hva du bør spise og styr unna de verste kaloribombene. Fint hvis du har anledning til å være inne på sidene her. Du får mange gode tips om hva du kan spise og du kan gå inn å sjekke kaloriinntaket ditt og sjekke kaloriinnholdet i forskjellig matsorter.

 

Kjenner godt følelsene dine! Jeg var også litt overvektig i ungdommen og det er vanskelig å bevare selvtilliten når man ikke føler seg vel. Du kan ikke slå moren din, men du kan selv ta ansvaret for det du spiser. Forsøk heller å holde deg rolig og ta kontrollen over livet ditt så godt du kan.

 

Når du begynner å gå ned i vekt så merker du det fort på klærne dine og selvtilliten øker med en gang.

 

Lykke til! Du kan bli med på en tråd her inne og få gode råd til å gå ned. Her er det mange i samme båt. Kanskje du ikke trenger å diskutere slanking med moren din, men finner diskusjonspartnere her inne istedenfor.

Lykke til!

[Gjest tjukkasiater]

Jeg er veldig lykkelig for en ting og det er at jeg ikke drikker brus!

 

Jeg sluttet å drikke brus helt for to år siden!

 

Jeg tror selvfølgelig at moren min mener det godt og jeg tror hun er glad i meg. Men det er bare det at hun sier selv at jeg er tjukk og hun plager meg for det, og når jeg blir lei meg og ønsker å spise sunnere og trene mer så sier hun at jeg ikke er tykk.

 

Jeg vet ikke hvor hun vil hen med meg. Det er som om hun ikke lar meg bli tynnere. Jeg har stor nok viljestyrke til å klare det, men hun stopper meg med unnskyldninger som at jeg er for ung må vente til jeg blir 25 ellr noe slikt. Er 19 forresten. Når hun ser at jeg ikke vil spise diverste fetende mat, spør hun meg om jeg slanker meg og da handler hun en masse junkfood.

 

Jeg er heller ikke en dum slanker. Jeg sulter meg ikke og jeg tar ikke piller eller overtrener eller noe slikt. Jeg teller kalorier slik at jeg passer på at jeg får rundt 1800 hver dag, jeg unngår helst sukker så lenge som mulig slik at jeg ikke får sukkersug eller klarer å få det vekk. Jeg spiser mye frukt og ikke like flink til å spise grønnsaker, jeg prøver å bevege meg mer hjemme og trener hver dag.

Jeg klarer å gjøre dette.

 

Men jeg klarer ikke å stoppe henne.

Jeg vet selv at hun vil det beste for meg. Jeg prøver å bli slankere ved å bli sunnere.

Men hun vil ikke at jeg skal bli tynn, hun sier det ikke direkte, men det er ikke vanskelig å skjønne. Det ligger vel noe i at hun selv ikke er tynn, og da vil hun heller ikke at jeg skal bli tynn eller prøver å holde meg på samme nivå som henne.

 

Min største utfordring er motivasjon, motivasjon til å fortsette, ikke droppe av, holde ut lenge nok til å se resultatene komme. Og viktigst av alt, ikke la henne hindre meg.