Hvordan lykkes med å holde vekten

[Gjest fru luna]

Var på møte hvor likt og ulikt av forskning i verdensklassen ble presentert igår.

 

Det viktigste for å holde vekten var å være i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag i gjennomsnitt OG å ikke sitte foran TV-en - de hadde ikke klart for seg hvorfor mye sofasitting var et problem - kan være sittingen i seg selv eller at TV-titting er kombinert med snacksing (som ikke var spurt om).

 

Men det har vi her inne visst lenge .

[Gjest fullfres]

Uff ja.

Dette er en ligning som ser ut til å gå opp med altfor stor påregnelighet:

sofa + snacks = sant

 

Selv innførte jeg spiseforbud i tv-stua for et halvt år siden.

Det har nok både hjulpet meg til å holde vekta OG til å holde meg borte fra tv-en.

Men jeg merker at jeg lett savner "ett eller annet" å knaske på når jeg ser tv.

 

Å holde vekta - det burde mye oftere være et tema når det skrives/snakkes om kost og mosjon.

[Gjest knekkis]

Ja det er like vanskelig å holde vekta stabil etter vekttap som å tape vekt, hvis ikke det egentlig er vanskeligerer...

Selv har jeg vært stabil i vekta innenfor 1 kg i ett år, for så plutselig å legge på meg 3-4 kg fordi fokuset forsvant noen få uker :-(

Men nå er det full fokus igen, så jeg takler forsåvidt dette, men det krever "full fokus" gitt ;-)

[Gjest fru luna]

Selv har jeg vært stabil i vekta innenfor 1 kg i ett år' date=' for så plutselig å legge på meg 3-4 kg fordi fokuset forsvant noen få uker :-( Men nå er det full fokus igen, så jeg takler forsåvidt dette, men det krever "full fokus" gitt ;-)[/quote']

 

Slik er det for meg og - i ferien, selv om den er aktiv, blir det mer mat (større porsjoner og mer kaloririk mat, ikke godter) og god vin og da må jeg passe på som en smed når jeg kommer hjem og skal inn i vanlige mrutiner ellers spikrer jeg kiloene fast - selv nå 1 1/2 år etter jeg tok av ca. 10 kilo.

[Gjest knekkis]

:-) Det var nesten ei trøst å høre... For jeg har som sagt vært veldig stabil, men etter ei uke på storbyferie hadde altså noen kilo sneket seg på :-~

Men nå har jeg strammet inn og det er heldigvis slik at "easy come easy go". Har faktisk gått ned den første kiloen allerede denne uken, så dette skal gå fint ;-)

Må forresten si at jeg har lest mange innlegg av deg, og du har lært meg mye ;-) Tusen takk, fru luna

[Gjest knekkis]

En annen ting som for meg er et must; Jeg veier meg hver dag.

Jeg vet at mange ikke liker det, og hver og en må finne sine verktøy, men for meg er det altså en god ting..

Kluet med det er at når jeg ser at vekta går feil vei, setter jeg inn et lite kaloriunderskudd øyeblikkelig...

Selv i nedgangstiden min gjorde jeg det, og for meg er dette et motivasjonsverktøy.

[Gjest pippi68]

Hmmm.... Jeg ser at mange her må streve så hardt for å holde vekten sin; trene masse; ikke spise seg mett osv. Dette kjenner jeg meg ikke igjen i.

 

Jeg gikk ned 10 kg (etter å ha tatt de på gjennom 3 år med mye mistrivsel og stress). Riktignok brukte jeg 2-3 år på å gå ned de kiloene igjen, kanskje det har noe å si. Men jeg har i hvert fall ingen problemer med å holde vekten. Hvis jeg går opp en kilo i ferien, forsvinner den av seg selv uka etter. Kroppen min har altså akseptert den nye vekten. Er dessuten svært slank nå (lav BMI). Trives med det.

 

Jeg går mye, men trener ellers kun 30 min uka sykling. Spiser ca. 2000 kcal pr dag, og er mett og fornøyd. Prøver å spise sunt til hverdags, men koser meg med godteri/kake fredag/lørdag kveld. Må altså ikke slite og tvinge kroppen/meg selv slik som jeg ser andre må.

 

Hva er årsaken? Er kropper ulike? Det er jo mulig. (I tillegg kommer at noen bruker mat som trøst/spiseforstyrrelser osv. da...) Men jeg synes jeg har lagt merke til en annen faktor: Det virker som om kvinner som har født barn strever mer med å holde vekten. (Og selv har jeg altså ikke barn.) Årsaken kan jo være stresset med barn, søvnmangel, eller selve graviditeten, jeg vet ikke. Er det noen som kjenner seg igjen? Kanskje kroppen helst vil ha en noe høyere vekt etter at den har gjennomgått en eller flere graviditeter, mens kvinner selv ønsker å komme ned i sin før-graviditets-vekt??

 

Noen reaksjoner og tanker?

[Gjest knekkis]

Tror ikke kroppen min reagerer så veldig anderledes enn din. Har man et kcal overskudd over tid vil vi alle legge på oss.

Når jeg til vanlig, (med vanlig fokus på hva jeg spiser og trener), har kcal inntakte i balanse, ja så holder jeg vekta stabil også.

Når jeg nå gikk opp tre -fire kilo, var det fordi jeg ikke levde slik i noen uker... jeg spiste mer enn det jeg normalt gjør, jeg har vært på "storbyferie" med venninner, og drukket og spist MYE, og jeg har hatt et stort kcal inntak hver dag. Og det er det som ikke svarer seg :-~ Mitt kcal inntak har vært mye større enn det jeg har forbrukt i flere uker.

 

Om kvinner som har født barn har vanskeligere for å holde ei stabil vekt vet jeg ikke..

Jeg er snart 47 år og har to barn. Mitt vekttap på 40 kg gikk over 11 måneder. Om "ting" hadde vært anderledes om jeg var ung og barnløs og vekttapet hadde tatt lenger tid, vet jeg faktisk ikke.

Jeg har en teori om at det for oss alle handler om kcal i balanse..

[Gjest pippi68]

Ok, så du føler altså ikke at du må presse deg til hverdags for å holde vekten? Du kan spise deg mett osv?

 

Det er interessant, da, for du har jo virkelig gått ned mange kilo på kort tid, og kroppen din har altså godtatt denne nye vekten.

 

Sånn jeg ser det så har kroppen akseptert kroppsvekten når man kan spise seg mett og samtidig holde vekten...

 

By th way, jeg er ikke ung. Jeg er snart 40.

[Gjest knekkis]

Ja deffinisjonen av å være mett er nok ulik hos ulike mennesker. Men jeg har lært meg opp til å kjenne forskjellen på sulten - ikke sulten - mett og stappmett.

Til vanlig ligger jeg i området ikke sulten og mett. Jeg teller vanligvis ikke verken kcal eller anntall måltider pr dag. Jeg spiser når jeg er sulten og stopper i området "mett". Men det er klart jeg må passe meg til hverdags - jeg har jo hatt noen år nå med megaovervekt nettopp fordi jeg ikke passet meg, men spiste for mye og kaloririkt.

Som mange andre med vektproblematikk vet også jeg hva som er mest fornuftig å spise og hva som ikke er det, og jeg velger maten min ut fra disse kunnskapene. (Vil tro jeg ligger i området 1800-2200kcal pr dag).

Jeg går ikke rundt og er sulten til daglig nei. Men jeg spiser mye grønnsaker og frukt, og det fyller jo opp :-)

 

Siden sist mandag og fram til i morgen (søndag) har jeg telt kcal. Nå skal jeg ta av disse kiloene jeg har gått opp, og har hatt ei uke med få kcal og lite mat. Jeg ligger nok i området "ikke mett" akkurat nå. Men fra mandag av igjen skal jeg leve som jeg pleier..

Denne uken har jeg "gått ned litt over kiloen". Men det er jo ikke rent fett da ;-) (Easy come easy go.. sikkert mye vann pga saltholdig kost).

 

Jeg vil nok ikke anbefale noen å gå ned så mye på så kort tid som jeg gjorde. Det tærer for mye på kreftene og i min alder følger heller ikke huden med i prosessen. For meg endte det opp med bukplastikk for 9 måneder siden. I tillegg er det tidkrevende og slitsomt å skulle beholde muskelmassen når vekttapet skjer så raskt.

Jeg har forresten laget meg ei nettside om kosten min og magen min :-) Ta en titt hvis du vil: http://pic4.piczo.com/magenmin/

[Gjest pippi68]

WOW! Jeg er fullstendig målløs i ren beundring. Du har jo gjennomgått en vanvittig stor endring, både på utsiden og innsiden. Og på så kort tid, da. Jeg trodde faktisk ikke at det var mulig å endre tankegang osv. såpass mye på kort tid, jeg. Og jeg snakker faktisk med fag- og yrkeserfaring i ryggen.

 

Du er nok en ganske spesiell person: enorm viljestyrke, meget spesiell evne til selverkjennelse osv.

[Gjest knekkis]

:-)

Jo du har nok rett i at jeg nok ikke er helt gjennomsnittlig når det gjelder viljestyrke. Har jeg først bestemt meg for noe går jeg inn 100%. Men for meg som for alle andre krever det fokus og engasjement.

Jeg motivererer meg med at alternativet er så utrolig mye verre for helsa. Jeg var på full fart til å bli helt ufør av dårlig helse og fedme - og nå er jeg i mitt livs form... Minner jeg meg bare på dette, er ikke "de riktige valgenen" så vanskelige.

Jeg vet at dette må jeg fortsette med resten av livet, så verken kost eller trening "diskuteres" inni hodet mitt, hehe. Jeg rett og slett avfeier enhver tanke på å "gli tilbake til gamle synder"... Høres muligens veldig selvretferdig ut, men for meg er det faktisk slik. Det handler mye om valgene man tar.

På den andre siden er jeg jo ikke på noen måte enestående - jeg vet via slankenett.no og bukplastikk.com at vi er mange som har klart å snu ei dårlig helse til et aktivt liv med en kropp som etterhvert også er veltrent. Så det nytter - vi må bare stå på, og motivere hverandre :-) Syntes selv jeg har fått mye hjelp og støtte inne på slankenett.