Motivasjon

[Gjest lattermild]

Hei alle

Jeg har lenge slitt med motivasjonen, men nå ser det ut som om det er i ferd med å løsne! Håper min erfaring kan hjelpe noen andre her:

 

Jeg prøvde lenge å gjøre alt på en gang - passe på maten, treninga, telle kalorier, osv. Hver gang fungerte det i noen uker, og så orket jeg ikke mer og gikk på en kjempesprekk. Tenkte ikke på annet enn mat, ble sykelig opptatt av tallet på vekta, og hver gang noe gikk meg imot ble jeg kjempedeppa. Humørsvigninger osv. fulgte selvfølgelig med...

 

Måtte til slutt gi opp, følte nederlaget, og tenkte at på denne måten skal jeg aldri gjøre dette mer.

 

Nå har jeg funnet ut at det kanskje ikke er så lurt å gjøre alt på en gang! Jeg fokuserte VELDIG på maten før. Gikk hele dagen og planla måltider og tenkte på alt jeg ikke kunne spise. Nå bruker jeg dagboka her inne til registrering kun for å passe på at jeg spiser nok frukt og grønt og at kaloriene ikke går i taket. Spiser likevel det jeg har lyst på. Det som har endret seg er HVA jeg har lyst på, det er det rareste jeg har opplevd! Dette er i ferd med å løse seg helt av seg selv, fordi jeg begynte med å fokusere på aktivitet istedenfor mat:

 

Jeg har betalt masse penger for et treningskurs som går to kvelder i uka. Foreløpig gjør jeg ikke noe mer enn dette (annet enn en tur nå og da), men det har boostet motivasjonen noe veldig.

- Fordi jeg trener blir jeg tørst, og fordi jeg er redd for ikke å ha nok vann i meg på forhånd drikker jeg også ekstra med vann de dagene jeg ikke går på trening, og vips - nå drikker jeg to liter om dagen uten å tenke noe videre over det. Føler meg tørr og varm i kinnene hvis jeg ikke drikker minst så mye.

- Fordi jeg ikke kan trene etter en tung middag må jeg spise lette middager minst to dager i uka. For at jeg skal ha nok energi til treningen må jeg spre måltidene jevnt utover dagen slik at jeg slipper "kjempesulten - kjempemett"-effekten. Når jeg så gjør dette to dager i uka blir det plutselig vane for resten av uka også... Dette har ført til mangedoblet inntak av frukt og grønnsaker, uten at jeg føler at jeg har gjort noe for det.

- Treninga er ganske hard, og jeg får virkelig kjenne på hvor dårlig form jeg er i. Dette er motiverende i seg selv, jeg har lyst til å fullføre treningen og får lyst på ting som er bra for kroppen min slik at jeg skal blir bedre på treningen... Det er som en god sirkel!

 

I det hele tatt - bare det å betale for treningskurset og møte opp to kvelder i uka med full innsats har gitt ringvirkninger i livet mitt på en helt naturlig måte. Jeg er ikke deppa, stresser ikke med maten, og alt virker plutselig så mye mer stabilt! Jeg har alltis slitt med dørstokkmila (den lengste mila i verden), men nå er det plutselig ikke en aktuell problemstilling lenger. Så rart! Og ikke er det ekstremt det jeg gjør heller, men jeg vet at dersom det fortsetter slik kommer jeg til å ha bedre helse og færre kilo om et års tid!

 

Stå på alle sammen, håper det er flere her som får slike aha-opplevelser!

[Gjest Madrugada]

Dette var bra å lese :-)!

Jeg tror du er inne på noe veldig viktig, nemlig å få et litt mer avslappet forhold til det å endre livsstil. For det er vel det vi skal, endre kosthold og kanskje trimme litt mer? Men det å konstentrere seg om små skritt av gangen er kjempelurt.

 

Keep up the good work :-)!