Gå til innhold

Den gyldne middelveg


Gjest froeken frue

Anbefalte innlegg

Torsdag og rapportdag for meg, og det triller pent nedover igjen, hurra. Bare 0.4 ned, men det er uansett en stor seier at det for første gang siden før sommeren går riktig vei.

 

Mange kloke ord som har blitt sagt i det siste. Det er godt å ta med seg andres tanker og erfaringer - både for å se at en ikke er alene, og for å få nye innspill og se ting med andres øyne.

 

Takk til dere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1,5k
  • Created
  • Siste svar
Gjest froeken frue

Her har det vært den gyldne fråtsevei i dag... Hjemme med sykt barn=kos (ikke sant snupsi?) og så på obligatorisk jobblag i kveld og der var det myyyye god mat! Er helt stappa!

 

MEN klarte å sykle en bra tur i dag, så det ble da 2 trimpoeng i dag også :P

 

Har vært frøken effektiv i dag, og laget marokkanske kjøttboller, kjøttkaker i brun saus, kokt naturris og pasta, bakt knekkiser og ingers rugbrød. Alt ligger nå i fryseren og venter på travle dager. Jeg er STOLT av meg selv!!!

 

 

Gratulerer med nedgangen KVeita! Er stolt av deg! OG håper at på mandag kan jeg se tilbake på helga som kommer og være stolt av meg selv også, til tross for fråtsedagen(e) som har kommet og gått...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...ønskes dere alle her inne :P

 

Spesiell hilsen til Frua i Stabil-tråden min! Satser på at du hekter deg inn igjen fra små-fråtsingen, for ellers må jeg bli litt streng med deg. Leiligheten venter vet du!

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ønskes fra meg også - nå husker jeg hvor godt det faktisk var med helg... I åtte år har jeg enten hatt fri mange ukedager slikt at helgen ble litt usynlig, eller det var 12 timers arbeidsdager også i helga.

 

Har hatt en syper oppladning: 50 min trening på spinningsykkel i treningsrommet på jobben og deretter 45 minutter rygg/nakke massasje - ahhhh :)

 

Planer for helga er fjelltur og/eller sykkeltur/treningssenteret. Og så hadde det vært kjekt å komme litt ovenpå med husarbeidet... Beundrer frøkenfrue for storrassia på kjøkkenet i går :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Da er krom innkjøpt og jeg er i gang igjen... Nå har jeg hatt fri flyt av sjokkis og pottis denne uka, men nå er det jamt slutt. Vært hjemme i to dager med sykt barn, og det gjør noe med tankegangen min ser jeg i ettertid. når man er hjemme og syk så må man nemlig kose seg fordi det er synd på en. Nå var det riktig nok ikke jeg som var syk, men jeg er stor på empati... GUtten spiste ikke noe på to dager og jeg spiste nok for to begge dagene... Og da går jo vekta selvsagt i været. Har i tillegg vært hjemme alene med guttene i helga pga Birken, så da har vi jo også koset oss ekstra. MEN jeg har vært flink til å prøve å legge tilrette for fysisk aktivitet. FRedag forsøkte jeg meg på spinnsykkelen her hjemme, men ble avbrutt av lillesønn og ga opp etter fire avbrudd. Men rakk da litt trimpoeng der også. I går tok jeg med guttene på tur i marka. Storesønn imponerte og jeg glemte helt at han ikke hadde spist på to dager, så han var helt utslitt da vi kom hjem... Det ble jo en rolig tur (med matpakke og boller i sekken) men uansett 2 trimpoeng og en fin opp$levelse.

 

I dag skal jeg på afro med svigerinna og ei venninne, så det blir et par trimpoeng i dag også :P JEg ELSKER afro!!!!

 

Kjenner på dårlig samvittighet overfor dere her inne med det snopstyret jeg har hatt denne uka. Som Maja sa så har jeg vært på butikken etter kurs og kjøpt sjokkis (for det er jo en uke til neste gang...) og så har det ballet på segutover uka. Nei, jeg må ta kontroll igjen og møte det ubehaget som søthunger er. Det er ikke annnet å gjøre... Og så får jeg glede meg over all den deilige maten jeg SKAL spise.

 

ELlie sa noe en gang om at hun ikke fant motivasjonen til å komme seg ned de siste kiloene, og at kanskje det var pga at hun var redd for å feile i å komme seg ned de siste. Kanskje det er litt det jeg opplever nå, for det er jo en grunn til at jeg kom hit på første kursrunde også, for så å være fornøyd og så gå opp igjen. Det er en terskel jeg har kommet til og jeg er avhengig av å komme meg videre nedover litt kjapt nå, for å se at det funker. Og da kan man ikke holde p slik jeg gjør nå. Det er bare tull og sludder. Jeg må mobilisere for å få til dette her og jeg må tåle en støyt. Støyten blir å ikke følge trangen til å handle meg noe syndig. Det er noe selvdestruktivt over det; Jeg bør ikke, men jeg skal. Det ødelegger det jeg har jobbet for denne uka, og så da? Jeg sliter litt med dette og at jeg gjør det gang på gang på gang.

 

Men damer, nå skal det bli andre boller!! Altså ikke boller men deilig mat.

 

JEg SKAL i mål til jul!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Frøkenfrue, har tenkt litt på deg i det siste... Siden du er en ærlig og flott sjel har du jo oppgitt snopingen din på ære og samvittighet her inne :P

Og spørsmålet du ofte hjelper oss andre med å stille tenkte jeg å stille til deg om det er til hjelp: Hvorfor snoper du så mye nå?

 

Jeg vet jo at du er selvreflekterende hele tiden, og du er inne på noe i innlegget ditt over. Det er utrolig lett å lene seg tilbake og senke garden helt når man kommer til det punktet at man egentlig er fornøyd! Men, så vet vi jo at snoperiet gir oss dårligere helse, selvfølelse, blir oppblåst osv osv i tillegg til at kiloene kommer på igjen.

 

Jeg er ikke i tvil om at du når målet til til jul frøkenfrue, men det kommer ikke av seg selv - som vi alle smertelig har erfart. Lykke til neste uke...

 

Spark&klem fra Lena :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte masse på det samme selv, da jeg var 4-5 kg unna målet mitt. Vekta stoppet opp i nesten ett år. Og hvorfor det? Jo fordi jeg slappet av mer ift kosthold og trening. Droppet en treningsøkt her og der, tok en sjokobit her og der og en bolle her og der. Jeg senket guarden, jeg var jo så fornøyd, og var snart i mål.....Men da kom jeg jo aldri i mål. Før jeg altså tok meg selv i øra noe kraftig her på forsommeren. For ingenting kommer gratis, og de siste kiloene må det jobbes hardt for. Vær 100 % sikker på at du vil og orker å ta den siste og krevende runden. Hvis du ikke er klar, så vent noen mnd.

 

Og så over til det mentale: hvorfor agerer vi slik rett ved målstreken? Er vi redd for å mislykkes når vi endelig kommer dit? Jeg tror det....Jeg måtte ihvertfall bli kvitt den redselen, og overbevise meg selv om at både jeg og kroppen kunne klare å holde vekten når den tid kom. Jeg snakket mye med kursleder om dette. Det å gå ned i vekt er noe "vi kan", det er noe kjent og godt. Det å holde vekten er skummelt, vi har prøvd det før, uten å lykkes. Vi mister også den ukentlige "premieringen" når vi går på vekta, og ser et mindre tall. Og nyheten mister sin interesse, når vi har vært slanke en stund. Hverdagene kommer og vi "skal bare" se det samme tallet på vekta, uke etter uke. Og ingen kommenterer lenger at vi er slanke, for det blir de jo vant til.

 

Bare noen tanker fra meg på en søndags formiddag. Og så vil jeg legge til at jeg har 100 % tro på deg , min venn, bare bruk noen stille stunder for deg selv og tenk litt på hvorfor du klusser det til så nærme målet.

 

Over på stabil-siden kan jeg love deg at ting også er morsomme, og ikke bare som skissert ovenfor! Men man skal da snakke om alle sidene ved et vekttap, ikke bare de morsomme :P

 

Klemmer i bøtter og spann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Takk takk takk Lena og Soleia! Det var akkurat det jeg trengte nå!! Har vært nede i kjelleren og mobilisert og nå begynner jeg å bli klar. Eller, jeg ER klar. Jeg kjenner at jeg ikke bare skal føle på at jeg tror jeg er det, jeg skal bestemme at jeg ER klar. Og Lenapena, jeg har brukt mye tid på å stille meg det spørsmålet ditt de siste tre ukene, og jeg kommer ikke fram til et bedre svar enn at det føles litt utrygt å stå på videre, for jeg vet jo ikke hvorvidt innsatsen blir belønnet, eller hvor fort mener jeg. Det er noe med at når man har slanket seg i så mange år som jeg har gjort (av og på) og vært overvektig i over 20 år, så er det tryggere å "feile" og komme seg opp på den vekta jeg har vært hele mitt voksne liv (rundt 88 kg og på det meste 92) og bare slappe av. Men det er jo akkurat det jeg bestemte meg for denne gangen da, at jeg ikke skulle opp igjen, og at jeg ikke skulle gi meg før jeg minst kom under 70 kg og helst ned til 65 (jeg er 164 cm).

 

Aller mest handler dette for meg om å finne en livsstil som jeg kan være stolt av ovenfor mine barn, og som vil tilsi at jeg ikke trenger frykte livsstilssykdommene som jeg føler er bare et stenkast unna.

 

Det er ufattelig viktig for meg å ha dere her inne som bakker meg opp når jeg mister troen på meg selv. For det er kanskje akkurat der jeg er nå? Jeg har ikke helt troen på at jeg klarer å nå målet mitt denne gangen. Jeg har jo ikke det før heller. På den annen side føler jeg meg så flott nå, at det ikke oppleves som en krise å ikke nå målet sitt, når man bare tenker fort på det. Det er akkurat DET som er farlig for meg nå. Er sånn fornøyd at resten ikke er nøye. MEn det ER det, for jeg har så mye latent i meg på sykdomsfronten ifht arv og livsstil at jeg ikke kan tillate meg å holde på som en jojo opp ogned. Og da tenker jeg nå, etter å ha vært i kjelleren denne uka at om utseende og det å føle seg flott hadde vært årsaken til at jeg burde gå ned mer, så hadde det vært lettere, enn når det er "usynlige" faktorer som styrer behovet. Vet ikkke om dere skjønner hva jeg mener, men det handler om det jeg snakket om at om jeg visste at av å spise den 200-gramsen med sjokkis, så ville jeg få diabetes i morgen, så ville jeg selvsagt ikke spist den. Mens når man vet at man får det om man spiser den med jevne mellomrom, men ikke vet når, så affiserer det liksom ikke. Utrolig korttenkt, men jeg tror det er flere som har det slik. Det er komfortabelt, det er latskap, det er egoisme. Og det er jo egentlig ironisk når man tenker på at egoismen burde ligge i det å prioritere helsen sin fremfor alt annet.

 

Rotete dette, men dere setter i gang tanker som har ligget og ulmet en stund. BRa det kom til overflaten nå, for jeg skal på middag hos mamma i dag, så jeg kjenner at det blir ingen problem å stå over desserten og de obligatoriske vaflene, bollene, lefsene og isen (ja, det er heeeelt sant, bare se på et tidlig innlegg i denne tråden...) Jeg er tilbake nå, takket være dere! Fortsett å tro på meg! Det hjelper!!!!!

 

Og jeg har forøvrig klokketro på dere!!!!

 

God klem og sår stump etter spark fra lena :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at det er tankevekkende innlegg dere har her jenter - froeken frue, Soleia og Lenapena! Tusen takk, dere setter ord på og "forklarer" det stadiet jeg også er i. Det er godt og se at det ikke bare er meg, men at vi er fler og det hjelper å lese det dere reflekterer rundt:-)

 

Ønsker dere en super uke, både her inne og inne på Hold vekten:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Tove, det er supert at du opplever det slik, for det gjør jeg også :)

 

Jeg er tilbake fra middag og det gikk kjempefint. Ikke noe problem å takke nei til isen (og det er et under at det "bare" var det som ble tilbudt i dag...)

 

Har tenkt mye etter jeg skrev det siste innlegget og jeg kjenner meg et par kilo lettere. Jeg kjenner at nå er kke drittmaten et alternativ lengre og jeg skal behandle meg selv pent.

 

Nå skal jeg drikke tekoppen min og så finne senga. SKal opp tidlig i morgen igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra jobba i middagen frøkenfrue! Sov godt og med god samvittighet :)

 

Slik ser min uke ut neste uke. Jeg har forsøkt å kile inn noen trenings/trimøkter der jeg ser det er mulig. Alle middagene og de sosiale sammenkomstene er en annen side. Kan noen i all vennlighet sparke meg tilrette til å gjøre de gode valgene i mat&drikkeveien her... :P

 

Kommende uke blir som sagt en utfordring!

Mandag kveld er det avslutningsmiddag for noen kollegaer, starter et par timer etter arbeidstid...

Tirsdag er det reise ned til Trondheim, jobb både på formiddagen før reise og på kvelden for å forberede et konferansier oppdrag onsdag og torsdag.

Onsdag: Konferanse dag 1, med 4- retters middag på kvelden

Torsdag: Konferanse dag 2, etterfulgt av reise til Tromsø. Ozzy Osborne konsert på døgnvill festival!

Fredag: Døgnvillfestival i Tromsø, A-ha konsert...

Lørdag: Fremdeles på festival og i tillegg bursdag

Søndag: Puster ut med hjemreise...

 

Treningsplan:

Mandag: sykkel umiddelbart etter arbeidstid, puh blir svett ved middagsbordet ;-)

Tirsdag: Hotellet har trimrom, kan rekke en økt etter jobbingen på kvelden hvis jeg spiser riktig gjennom dagen.

Fredag og lørdag: Formiddagstrim i byen, gå/jogg e.l.

Søndag: Gåing eller sykling etter at vi kommer hjem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Julianna

Dette var utrolig bra lesning, på en mandags morgen.

Frøken Frue og Soleia; dere setter ord på det. :-)

Akkurat sånn er det, og jeg har fundert på hvorfor jeg er merkelig slapp akkurat nå, og saboterer i vei med små utskeielser her og der hele veien. Ikke så mye at jeg går saftig opp, men akkurat så mye at det ikke blir noen fremgang på dette her.

Det var godt å lese, da vet jeg mer om hva jeg må jobbe med.

Ha en fin mandag:-) :-) :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare rope ett høyt HURRA for dere som har kommet så langt! Og utrolig fint å lese de siste refleksjonene dere gjør, for nå er jeg forberedt på at det kanskje ikke blir bare enkelt når jeg nærmer meg målet.

 

Som flere av dere så har jeg også slanket meg tidligere, og jeg har også stoppet opp før jeg kom i mål. Har liksom vært så stolt av det jeg har klart at jeg har belønnet meg selv med utskeielser og ved å slakke ned på trening og den sunne maten. Og sakte men sikkert har de gode vanene jeg hadde blitt visket bort og vekta har økt i takt med det. Så rart å lese det dere skriver...så rart at det er sånn for de fleste altså. Det er nok noe med tankens kraft...

 

Nå har jeg kommet dit hvor jeg forstår at jeg ikke driver på med en slankekur. Jeg endrer på livsstilen min og innarbeider nye vaner som jeg skal kunne leve med resten av livet!

 

Det er klart at treningen er litt mer intensiv nå enn den kommer til å være for alltid :P Men jeg gjør kroppen min avhengig av trim og sunn mat!

 

Masse lykke til til dere flinke mennesker som har kommet så langt! Jeg er imponert og MOTIVERT! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Shhhhh og Julianna, Takk for fine ord! Det er når vi åpner opp at vi virkelig kommer noen vei, og da er det så deilig at dere kommer inn og sier hva dere tenker rundt saken, for da vet ihvertfall jeg med meg selv at jeg ikke er alene om å ha det akkurat sånn.

 

Lena, du har en heftig uke foran deg. Kan det være så enkelt at du velger bort enten alkohol ELLER dessert? Målet må være å gjrøe det bedre enn du ville gjort om du ikke var på den gyldne middelveg? Uansett, du har alltid vært flink til å se mulighetene som ligger der for trening når du har utfordrende uker. Nå gjenstår det å gjennomføre denne uka slik som du har planlagt, og ikke go with the flow. Jeg vet at du klarer det!!

 

SElv har jeg akkurat kommet hjem fra kurskveld nr 1 på nytt kurs. Vurderte å ikke dra fordi jeg hadde en dårlig følelse for uka som gikk, i tillegg til at denne dagen har vært travel på jobfronten. OG å være med på oppstart av nytt kurs med gjennomgang av opplegget for 5. gang på 4 mnd ble litt i overkant. MEN jeg har gått ned 600 gr siden sist uke, så nå er jeg snart der jeg var. 73,6 i dag og jeg er i gang (igjen,)

 

Kjenner at den prosessen som var i uka som gikk var verdifull, selv om jeg kjenner jeg ikke orker så mange flere slike "sammenbrudd"... Det tar på. Søthungeren er bort igjen (I love krom!!) og menyen er sunn. Må bare få handlet inn litt pålegg, for det er ikke mye fristende som finnes i kjøla nå...

 

Målet fro denne uka er å å få til 15 trimpoeng. Startet med nesten 2 i dag med sykling til og fra og i jobb. Deilig!

 

Klem til dere verdifulle vakre venninner! Ka skuilla æ gjort uten dokker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....på nytt kurs søte deg! Flott med ned 600 gram, og godt å høre at du er tilbake etter "sammenbruddet" :P

 

Det er rart hvor mye felles vi egentlig har, vi som sliter med vekta. Når en av oss letter litt på sløret, så ramler det inn gjenkjennende nikk fra både den ene og den andre her inne. Så godt å ha noen å støtte seg til, og som bryr seg om hvordan det går! Dette er rett og slett en fantastisk gjeng.

 

Klemmer til alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Enig soleia! Og jeg kom på en ting til som er motiverende med vektnedgangen, som du snakket om på din tråd: Jeg satt på arbeidsrommet i dag og så på en av mine venninner som satt i sofaen med en pute foran magen som hun klamret seg fast til. Hvor mange ganger har ikke jeg gjort det? Og så tittet jeg nedover meg selv i ettersittende superundertøygenser og treningsbukse (idrettsdag sjø) og jeg ble med ett så kry. Nå VIL jeg vise frem magen min. Og den blir jo ikke dårligere av å ta av de siste kiloene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja, enda en gjennkjennelse herfra! Jeg satt vel alltid med pute, pledd eller en arm over magen min før....og når jeg ser andre gjøre det nå, så er det så lett å gjennomskue. Ikke mange slanke som sitter slik :P Og det gjør heller ikke jeg lenger! Deilig! Satt i skredderstilling i sofaen og hadde en god-samtale med mannen i går kveld. Da har jo alltid magen "veltet" over bukselinninga. Men jammen var det ikke ganske flatt :)

 

Er det ikke lurt å tenke ut motivasjonsmomenter? Jeg synes det er en super "hobby" :)

 

Ha en alldeles strålende dag du vakre kvinne med flat mage i superundertøy!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

SElma P, det var veldig godt å høre, for det samme gjør jeg :) Mange flotte damer her inne som vet hva det vil si å streve og lykkes om en annen...

 

Det går fint her nå. Holder meg til den gyldne middelveg og trives godt med det. Er vanvittig plaget av luft og fis (huff, jeg mangler viss filter for hva man skriver her inne...) enda jeg har kutta brusen. Kan det være teen mon tro?

 

Ha en strålende dag alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei fra meg,

 

Jeg har skygga litt unna siste uka, kjenner jeg, for jeg har hatt en skikkelig kjip uke. Ble sjuk og ble liggende på sofaen hele helga. Dermed kollapset alt, og jeg trøstespiste som bare fy. Klarte ikke å hente meg inn da jeg ble frisk, heller, og skjemmes så jeg blir grønn.

 

Men ikke tro jeg ikke leser det dere skriver, likevel. Som så mange andre også har sagt det allerede: det er så mange kloke ord som blir skrevet, og så mange situasjoner som man kan kjenne seg igjen i. Jeg unner alle her inne all lykke, og gleder meg med dere når det går fint, og blir lei meg sammen med dere når det går skeis. ...selv om jeg ikke alltid skriver en kommentar der og da. Skulle gjerne skrevet langt og lenge akkurat nå, for det er så mye som har blitt sagt som jeg gjerne skulle fulgt opp og kommentert, men har ikke tid. En tre-retters middag venter! Og sikkert en del alkohol. Jeg skal nyte måltidet, men begrense til to glass vin. Og så har jeg spist knekkebrød som mellommåltid i stedet for sjokolade, så jeg er litt fornøyd, tross alt. Tror jeg er oppe av grøfta. Igjen...

 

Klem til dere herlige jenter!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Kjære kjære Kveita,

 

Du, vi har alle tunge uker, og det er slett ikke gøy å bli sofaværende... Men du, når du gjør de tingene du skjemmes av (som forøvrig ikke er noe å skjemmes av for det er en del av livet), DA må du virkelig komme inn hit og SKRIVE. Man skal ikke bare skrive når ting går den veien man vil, men kanskje viktigst er det å dele akkurat når man strever, for når man skriver ned hva det er man drivER med, så får man det øyeblikkelig litt på avstand og kanskje klarer man å bremse før. Kanskje er du så heldig at noen leser det du skrver før du logger av og gir deg støtte slik at du raskere kommer deg på bena også?? Ikke gremmes og skjemmes. Planlegg og gjennomfør :) DET vet jeg du klarer! Og håper du hadde en nydelig treretters midddag!

 

Kl er kvart over syv og jeg sitter i verdens deiligste treningstøy som jeg kjøpte i går i str M :) eg syntes jeg var så fin i prøverommet at jeg har ikke opplevd maken! Nå skal je ta på ny 3/4 sykkelbukse og ta meg en times sykkeltur før mannen min skal på jobb. Livet er herlig, og jeg er ikke så værst jeg heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen folkens,

 

Er på vei tilbake, i bokstavelig forstand, etter superuka... Sitter og reflekterer over hvordan selvbildet kan svinge fra "top of the pops" til helt grums innen samme uke. Og det er egentlig ikke noen grunn til at det skal svinge så voldsomt, for jeg tror ikke noen andre enn vi selv "ser" at vi er så tunge som vi av og til føler oss....

 

Jeg er slett ikke i grøfta, på ingen måte, men sitter og føler meg tung og dorsk fordi jeg og mannen spiste en kraftig middag i går kveld, og jeg trimmet ikke på formiddagen som først planlagt. Men, jeg hadde jo bursdag for svarte! :-)

Tidligere i uken gjorte jeg de absolutt riktigste valgene, og fikk i løpet av konferansen (som jeg var møteleder for) masse komplimenter og noen spørsmål om jeg hadde gått ned i vekt.

 

Det er så utrolig mye som sitter i hodet - egentlig mye mer der enn rundt midjen :)

 

Nå skal jeg hjem og trene for to dager - så skal vi se om ikke hodet også retter seg, he he :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...