Veiing av mat,telling av kalorier

[Gir-meg-ikke]

Heisan,og godt nyttår.

 

Jeg er en "sliten jo-jo-slanker" som aller mest har lyst til å gi opp alt som heter slanking. Men det KAN jeg jo ikke....og innerst inne VIL jeg jo ikke det heller da.

Etter de siste lege-besøkene er det klart at helsa står på spill.Blodtrykket var gått opp,og iflg legen var veien til type 2 diabetes kort.

Etter et samlivsbrudd har jeg trøstespist på meg 13 kilo på toppen av en allerede for høy vekt. Skal jeg ha en så nogenlunde normal BMI bør jeg ned 27 kilo. MEN jeg har så dårlig erfaring med kaloritelling...det gjør meg nesten "fanatisk" og det svirrer rundt i hodet hele tiden.Kan jeg derimot tenke MENGDER og veie litt av og til tror jeg at jeg j

kan klare det.Gikk et Roede-kurs i 07. Den første kursuka hadde jeg en defekt kjøkkenvekt,-så jeg fikk ikke veid noen ting,men jammen hadde jeg et flott vekt-tap likevel. Jeg tellet brødskiver,frukt ,melkeglass osv.

Kaloritelling(vel,det gjør ikke noe å tenke ca kcal oppe i hodet)gjør meg stresset,-og stress er jo heller ikke bra. Har flere bekjente som har brak-suksess med Easy-life...men jeg vil ha noe JEG kan klare å leve med,og som kjennes naturlig for MEG.Ikke ketolyse og pulver.Og det var UTROLIG kostbart!!!

Vurderer nå å melde meg på GR-kurs igjen,-men jeg spør -går det an uten telling og veiing av hvert eneste åltid hele tiden????

Håper på svar fra de erfarne....fort

[Gjest rags]

Hei,

 

Jeg vet ikke om jeg er veldig erfaren, men gikk ned 8 kg i fjor vår, uten veiing osv. Det jeg gjorde var å notere hva jeg spiste hver dag i noen uker her inne. Så så jeg hva jeg måtte kutte ned på og hva jeg kunne spise mer av, og om posjonsstørrelsene var greie. Da fikk jeg en god oversikt over ja-mat, nei-mat osv og over kcal inntaket mitt i løpet av dagen. Fant også ut at jeg var nødt til å spise mer til middag og mindre til frokost. Så ble kostholdet regulert, ca etter ett par uker. Da orket jeg ikke notere lengre, men spiste sånn ca. resten av perioden. Noterte av og og til, på en typisk dag, for å se at jeg lå innen for. Så til slutt tenkte jeg ikke noe særlig over hva jeg spiste, hvor mye jeg spiste osv. det kom naturlig. Og det gjorde at jeg gikk jevnt og trutt ned de 8 kg.

 

Men så kom sommeren og høsten, men utrolig mye stress, lite søvn, laaange arbeidsdager og mange fristelser og jeg la på meg 9 kg igjen. Så nå prøver jeg på nytt, men bruker sammen metoden, fordi jeg har ikke tro på å veie og regne osv. for meg må jeg finne en metode hvor jeg ikke tenker over at jeg slanker meg osv, da blir det jo en livsstilsendring. Nå har jeg funnet ut at jeg også må klare å regulere hverdagene mine, uten å ta på meg for mye, slik at jeg får tid til å trene og å sove, som også er to viktige faktorer for vektnedgang.

 

For å gå ned i vekt, handler det vel egentlig ikke om å slanke seg. Det handler om en livsstilsendring hvor man må se på alle aspektene ved hverdagen, det er ikke bare det man putter i seg som gjør at man får vektøkning, men også hvordan man kvitter seg med kcal, som har noe å si.

 

I tillegg kan man ikke få dårlig samvittighet over å spise en sjokolade, eller drikke n brus. Dårlig samvittighet hjelper ikke på vektnedgang! Så lenge det ikke er varig fråtsing er det lov. I hvertfall må jeg, som også er jojoslanker, tenke sånn, eller så gir jeg opp ved første bit.