O L I V I A S ' d a g b o k

[Gjest Olivias]

Jeg er H J E M M E E E ! Skulle gjerne vært på fjellet hele påska, men så lenge vi er hyttesnyltere må vi dele. Æsj.

 

Uansett, det har gått bra, men i kveld er jeg inne i en kritisk fase og tenkte en vektoppdatering kunne bidra til å holde ut når jeg mer enn N O E har så ekstremt lyst til å fråtse!!! Hold ut, Olivias!!! Jeg nærmer meg 6-tallet og har mindre enn fem kilo til målet!!!!

[Gjest Olivias]

Åååh, det går litt trått...

 

Jeg tillot litt utskeielser siste del av påska og har bare sånn delvis funnet tilbake rytmen. Vekta på lørdag viste 72,2 kg og det er jo ned, men etter tre dager godterispising dropper jeg vekta og forholder meg til det siste tallet :)/> Jeg klarer meg greit fordi ennergiinntaket ellers er nøkternt og kontrollert. Det er ikke vanskelig, for knekkebrød, salat og grønnsaker er topp det. M E N det fantastiske nydelige godteriet da....

Jeg tror det feiler meg noe - jeg kan I K K E ha et sånt forhold til Nidar, Freia og Maarud resten av livet

 

"Alle" kommenterer hvor slank og fin jeg er, men jeg ser det ikke helt selv. I dag har jeg på meg bukser i M og cardigan i 38, men jeg føler meg tjukk. Jeg synes påskebildene av meg også viser en lubben utgave, selv i nye skibukser i S. W H A T ?

 

Vektnedgang med paralell tilfredshet er ikke lett. Mye vil ha mer, og der er jeg. Det føles sykelig. Jeg vil jo bare være slank, sunn og en sånn type som spiser passe uten å anstrenge meg. Jeg tenker mat, kcal, vekt og figur A L T for mye. Jeg ser ikke etter kviser i speilet, men studerer kragebein. Ingen butikkvinduer passeres uten at jeg vurderer profilen min i gangfart. Er dette normalt og forbigående?

 

 

Om knappe tre uker er det ferietid. Målsettingen om 68 kg til da er litt for hårete, jeg satser på 6?,? kg :)/>/>)) I tillegg har den siste tiden vært veldig hektisk, både på jobb og hjemme. Lite søvn har generert mindre overskudd. N Å skal det soves og spises bra!!!

 

Det blir fint.

[Gjest Olivias]

Nå går A L T så mye bedre (høres ut som min pessimistiske og pietistiske oldemor).

 

Motivasjonen er på topp og jeg V E T at det bare er snakk om dager før vekta viser 69etellerannet. Saken er bare at den står nesten S T I L L E og jeg fatter ikke hvorfor? Er det vekta (særlig...)? Det er bare å holde motet oppe, for jeg er den staeste av oss to. 72 kilo blank i dag, dette føles som et rotterace

 

Nå har mannen min sagt at han synes det holder. Da han hentet meg på jobb i går gliste han og sa jeg var blitt prikk lik dama han møtte for, tja, 10 år siden. Ære være den fantastiske fyren! Tenk, da jeg etter graviditeter var nesten 30 kilo større enn nå, 99,3 kilo på det meste, sa han aldri noe. Klart han må ha syntes denne misfornøyde kroppen var lite attraktiv...

 

To uker igjen til F E R I E og bikini. Det blir ingen sak og jeg V I L ned på 60-tallet!!!!!

 

 

God helg alle dere andre og meg selv også da ))

[Gjest Mittår!]

Hei Olivia!

 

Du er råflink!!!! Skulle gjerne vært i dine sko, ja. Har nådd målet ved tidligere anledning, og vet hvor deilig det kjennes.

 

Det er sykdom som har holdt meg borte så lenge. Og tror du ikke at medisiner får meg til å ese ut da? Jeg er sur, for at de tar makten over meg, føles som jeg har spist gjær og står til heving! Jeg vet det er bivirkninger, for jeg har aldri hatt så skummel apetitt før. Arrrg!

 

Hva gjør man da? Det er liksom ikke å bare å jobbe med viljen lenger. Håper å kunne avslutte behandling snart. Mistet piffen noen uker pga dette, men NEKTER å la det fortsette sånn! Så nå må jeg svømme mot strømmen. Det er ganske tungt, det.

 

Tips?

 

Olivias, - jeg tror det er ganske normalt, det du beskriver om deg selv. Jeg tar meg også i å måle meg selv i butikkvinduer og lignende. Og det kan ta litt tid før hjernen forstår at du er blitt slank. Derfor ser du på deg selv som større enn du er. Men hør på mannen din, og bestem deg for at 68kg er nok når det gjelder nedgang. Ikke la deg friste til å gå lengre ned. Bruk heller energien da til å HOLDE vekten. Det er DA den største jobben starter. Å holde seg der og ikke anse seg som ferdig for dermed å fyke rett opp igjen.

 

Har hatt min første Zumbaøkt på lang tid i dag. Har ikke kunnet trent pga sykdom. Men det gikk fint i dag, så jeg øyner håp.

 

Skal prøve å bli mer aktiv innpå her fremover. Det var jo hyggelig å lese at du hadde savnet meg.