Gå til innhold

Misunnelse?


Gjest korpulenta
 Share

Anbefalte innlegg

Gjest korpulenta

Hei.

jeg har et lite "dillemma" som jeg lurer på om noen av dere andre også opplever. Det har seg slik at jeg har gått ned 15 kg siden siden mars, og ligger nå på 62 kg og 160 høy, mangler fortsatt de 5 siste kg for å nå trivselvekten. Jeg er superfornøyd med resultatet, men nå har det seg slik at enkelte venninner har begynt kommentere at nå må jeg ikke gå ned mere, nå er du for tynn osv osv. det "morsomme" i dette er at det er at det er spesielt ei, og hun er sterkt overvektig selv, men ønsker ikke å gjøre noe ved det. (henne om det). Jeg mistenker at det muligens bunner litt i misunnelse. Andre som har opplevd det samme, og hvordan har dere taklet det? for mitt vedkommende gir det meg bare enda mere motivasjon til og gå ned de 5 siste, men samtidig så oppleves det faktisk litt sårende da dette er noe jeg har jobbet hardt og intenst for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei korpulenta!

 

Så dyktig du er, som har greid å gå ned 15 kilo siden mars! Godt jobba! Kjempebra! :D En klapp på skulderen til deg, og for så vidt også en kjempeklem! :) Det har du fortjent. Jeg tviler heller ikke på at du greier de siste 5. :)

 

Jeg kjenner igjen problemet ditt, og det tror jeg nok flere her inne gjør. For mange år siden tok jeg av ganske mange kilo, og opplevde det samme som du. "Vennlige" kommentarer om ikke å gå ned mer, om å være for tynn, om ikke å være "festbremse" (jada, det gjelder for mat også, ikke bare alkohol), og så videre. Jeg opplevde til og med at når vi var på kafe, og jeg kjøpte et grovt rundstykke med skinke, var det en som kom med et stort wienerbrød og sa at hun spanderte, så nå måtte ikke jeg såre henne ved å si nei takk.

 

Jeg tenkte den gang, som du gjør nå, at det skyldes misunnelse. De aller fleste kvinner har forsøkt å slanke seg, og vet hvor vanskelig det er. Også hvor vanskelig det kan være å holde vekten, inntil man har greid å innarbeide slike kostvaner at det glir ganske lett. Jeg konkluderte den gang med at det at jeg lyktes med slankingen provoserte de andre, fordi de ikke greide det selv. Jeg hadde også en temmelig overvektig venninne den gang, hun var den verste til å kommentere hva jeg spiste, og ikke spiste, og vekttapet mitt.

 

Den gang reagerte jeg annerledes enn jeg ville gjort i dag. Jeg holdt kjeft, bet i meg både de sinte og de sårede følelsene, og tenkte at de skal f..n ikke få meg til å begynne å legge på meg igjen! Hun som var verst kuttet jeg gradvis ut kontakten med. Jeg tok ikke kontakt, og når hun gjorde det og foreslo et eller annet, hadde jeg alltid "en annen avtale". Vi møttes bare når vi var flere sammen. Etter hvert sluttet hun å kontakte meg, og jeg har faktisk ikke savnet henne.

 

I dag ville jeg ha sagt ifra. (Alderens visdom?? ;)) Jeg ville ha sagt at jeg opplever kommentarene deres sårende, at de skuffer meg ved ikke å støtte meg, at de ikke skjønner hvor mye det har kostet å greie å gå ned i vekt. Jeg ville ha sagt at jeg prioriterer helsen fremfor den kortvarige "gleden" ved et kakestykke eller en plate sjokolade. Jeg ville også bedt dem tenke over hvordan de ville ha reagert hvis jeg hadde begynt å kommentere hvor tykke de er, hvor mye de legger på seg, hvor mye de spiser av snop og usunnheter, osv.

 

Jeg skjønner godt du synes kommentarene deres er sårende, men du er sterk som greier å snu det til å motivere deg til å gå ned de siste kiloene! Stå på, og fortsett det gode arbeidet du gjør! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får kanskje litt mer kommentarer generelt om at nå må jeg ikke gå ned mer, enn at enkelt personer hakker på en måte så jeg føler det som missunnerlse. Men for min del har jeg ikke en gang nådd BMI på normalvektig, jeg er faktisk fremdeles overvektig. Dessuten har jeg jo lyst til å gå ned mer enn å så vidt runde en BMI på 25. Hva som er en realisisk trivselsvekt vet jeg ikke, men BMI-verdiene for å være normalvektige er også ganske bredt. Jeg har ikke tenkt til å ligge helt på grensen, men antagelig litt i øvre sikt likevel. Jeg har ikke følt det direkte som missunnerlse, men heller tenkt litt "herregud, skal ikke jeg også kunne få lov til å være normal. Jeg er jo ikke der ennå en gang". Jeg har også fått kommentarer om at "nå forsvinner du snart". Og har følt litt på det som litt sårende rett og slett. Jeg slanker meg under meget sunne forhold og under god kontroll. Å forsvinne snart høres ut som du er på grensen til å bli underernært og lidende av spiseforstyrrelser. Jeg har faktisk hatt en litt fjernere bekjent som nettopp brukte ordet anoreksia. Jeg har også fått kommentarer fra folk som har lurt på om jeg har sultet meg, noe som jeg også synes er litt leit. Jeg har absolutt ikke gjort det, jeg liger ikke av noen spiseforstyrrelse. Jeg går på Roede-kurs og trener hver dag!

 

Jeg er 178cm høy, gått ned 25,9kg siden 16. januar. Og har som mål og iallfall gå ned 5 kg til, kanskje litt mer. Er 0,7kg igjen til en BMI på 25. En vekt på ca 70kg hadde vært bra, men jeg får føle litt på hva som blir riktig for meg. Jeg har alltid vært stor, og har aldri vært her tidligere.

 

Jeg har tenkt litt på hvorfor folk sier sånn. Er det fordi de ikke er vant med å se deg sånn? Er det fordi du faktisk ALDRI skal få lov til å bli normalvektig du heller? Er det samme "støttende" kommentar jeg har hørt fra venninner siden jeg var liten at "du er da ikke feit, du er bare litt kraftig. Og noen har kraftig beinbygning"-kommentarene som dukker opp, bare i et annet format nå?

 

Jeg synes også det er litt sårt å høre folk si "herregud, det er jo ikke mer igjen av deg". Eller "du er jo halvert". Jeg tror ikke folk mener det så bokstavelig, men jeg er langt fra halvert, og jeg håper virkelig ikke at det er disse kiloene jeg har hatt for mye av før, som utgjør hele meg.. Jeg er meg selv fremdeles, 100%!

 

I starten skal jeg si at jeg gikk på Roede-kurs i smug, men etterhvert har jeg holdt åpent om det. Det er en metode jeg er stolt av. Det er rett og slett bare sunnfornuft, og en metode som vil fungere videre. Dessverre er det kanskje ikke alle der ute som helt vet hva Roede-metoden egentlig består i. Jeg pleier å kalle det en sunn livsstilsendring basert på sunt kosthold og trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det trenger ikke være misunnelse. Det kan jo også hende noen syns du er for tynn? Spesielt om du har gått raskt ned i vekt. Andre vet jo ikke hva din BMI er?

 

Personlig så hender det vertfall at jeg har vært reelt bekymret for folk, om jeg har kommet med den type kommentarer. Grensen mellom å være sunn, og det å være sykelig opptatt av egen kropp og mat, kan være vanskelig å balansere. Wienerbrød mener jeg ingen må spise da ;-). Allikevel får jeg vondt inni meg, om jeg observerer at folk har tatt av 10-15 kg på to mnd, og spiser sakte 1 rugsprø og en gulrot i hver lunsjpause, og nok har en BMI nærmere 20.

 

 

Det kan også være en form for omsorg på andre måter. Mennesker som ofte koser seg med mat, syns kanskje du er for streng med deg selv, og ikke forstår hvor viktig det er for det å være tynnere..

 

Forstår at det er plagsomt med denne type kommentarer da. Repektløst med det wienerbrødet. Du får kjøpe noe grovt til henne neste gang, før hun får sjanse til å kjøpe seg noe søtt ;-)- haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share

×
×
  • Opprett ny...