Om å bli sammenliknet med en som er slankeoperert

[equilla]

Jeg har en venninne som er slankeoperert. Hun har vært gjennom flere tøffe tak tidligere, og aldri lykkes i det. Til slutt fikk hun dekket operasjon, og har naturligvis gått ned mange kilo etter det. Hun var selvfølgelig mye større enn jeg noen gang har vært, og har gått ned over 60 kilo.

 

Jeg er ingen lege, eller har noe annet grunnlag som gir meg rett til å si så mye om slankeoperasjon generelt. Men jeg må ha tiltro til helsepersonell som ser på dette som eneste utvei for de det gjelder. Samtidig er jeg innmari stolt av meg selv som ikke har gått denne veien!

 

Jeg har gått ned nesten 30 kilo på under et år selv. "Hemmeligheten" er Roede med et bevisst forhold til kosthold og økt trening. For meg dreier vektnedgangen seg om mye. En ting er kiloene jeg har gått ned, noe annet er treningsformen og treningsgleden som har kommet frem. Og ikke minst gleden av å ha oppdaget en sunnere livsstil, som faktisk fungerer helt utmerket!

 

Min slankeopererte venninne er dessverre fremdeles på samme gamle kjør. Formen har blitt bedre pga vektnedgang, men hun er en normalvektig person i dårlig form. Livsstilsendringen er basert på en "munnkurv". Hun kan spise usunnt i tide og utide, og gjør det fremdeles. Sjokolade er fremdeles et egnet mellommpltid, og kaker og vafler går lett ned på høykant. Forskjellen er at hun nå ikke kan spise så mye som før. Men vanene er de samme utover det. Nå skal jeg si at jeg også spiser sjokolader, kaker og vafler, men det er snakk om til sjeldenheten. Og det er noe med settingen jeg unner meg å ta en slik godbit. Det er f.eks. et dårlig alternativ til et mellommåltid.

 

Nå er jeg derimot veldig lei. Jeg er ikke av typen som tar opp mitt vekttap som et snakketema uten at andre tar initiativ til det. Jeg synes det er en personlig ting, men som jeg gjerne med stolthet kan snakke om om noen tar det opp. Min slankeopererte venninne er derimot veldig gira på å ta dette opp. Og hvis jeg er sammen med henne sammen med andre tar hun gjerne meg også med i samtalen. Hun snakker om hvor flinke VI har vært, hvor mye VI har gått ned, hvor utrolig smekre VI har blitt. Hun er nok stolt av sin vektnedgang, og jeg har respekt for at en slankeoperasjon ikke er bare og bare. Men jeg vil tro at det ligger en helt annen motivasjon og drivkraft bak denne metoden, enn min metode. Jeg er nok redd det bl.a. kan være mer psykisk tøft, enn fysisk. Jeg har f.eks. gjort en kjempe innsats med fysisk trening, og den delen har hun ikke løftet en finger for. Begge metodene har nok sine psykiske utfordringer, men jeg tror at bakgrunnen for disse også er veldig ulike for de ulike metodene. Jeg vet f.eks. at min venninne har slitt mye med depresjoner og andre psykiske utfordringer, som jeg ikke har vært i nærheten av å ha hatt i samme grad. Ikke alle slankeopererte havner i denne kategorien selvfølgelig, men i min venninnes tilfelle er jeg redd det er den manglende psykiske styrken som har gjort at hun ikke har klart å gå ned i vekt på andre måter. Jeg vet også at min motivasjon for å klare veknedgangen jeg nå har gjennomført har vært basert på at jeg har hatt et år med mye glede, oppnåerlige mål, som sammen har gitt med styrke og motivasjon til å få dette til. For meg har det vært viktig, og jeg kan med hånda på hjerte si at det er ikke sikkert at vedtnedgangen min hadde vært like suksessfull om jeg hadde valgt å prøve i en annne epoke i livet.

 

Jeg er selvfølgelig redd for å gjøre noe dumt ved å fortelle henne at jeg ikke ønsker å bli sammenliknet med henne. Samtidig tar jeg det som veldig sårende å bli omtalt som VI, når hun snakker om sin vektreduksjon som har vært en helt annen vei enn min.

 

Jeg er også litt plaget med at folk rundt snakker. De tror du er slankeoperert, eller rett og slett syk. Fordi vektnedgangen har gått så fort, og det har vært snakk om mange kilo. For min del er det viktig at de som evnt tror dette, får den sanne historien på bordet. For den historien er jeg veldig stolt av!

 

Er dette vanlig? Flere som opplever dette? Hvordan kan jeg på en pen måte fortelle min venninne at jeg ikke ønsker å bli sammenliknet med henne? Uten at je virker negativ til slankeoperasjon. Jeg er jo i utgangspunktet ikke motstander av det, jeg tror jo at helsepersonell som råder til denne behandlingen vet hva de gjør. Men jeg vil bare ikke kategoriseres der. For min vektnedgang har dreid seg om s åmange andre gevinster, som ikke e slankeoperasjon ene og alene gir.