Kaste klær???

[Coffeeaddict]

Var 95 kilo i 2012. Gikk ned 21 kilo til sommeren 2013 og så sneik det seg på 13 kilo frem til januar 2016!! Nå har jeg fått bukt med 21 kilo igjen og har bare ett igjen til målet mitt på 65 ???? Er skikkelig kry, laveste vekt siden jeg var tenåring! Snart femti nå..

Har seriøse planer om å holde meg under 70 heretter!!

Holder på å gå gjennom klesskapet og rydder unna store klær. Er det lurt å kaste/gi bort alt det store og satse på at det hjelper meg til å holde vekta? Eller er det for ambisiøst?

Det er vl bare jeg (og knapt nok det) som kan svare på det, men vil gjerne ha synspunkter ????

[Katy65]

Jeg har gått ned 20 kg og "druknet" i alle klærne mine. Jeg bestemte meg tdlig for å gi bort alle klær som var for store, dvs. alle egentlig. Jeg tenker at ved å gjøre det så blir motivasjonen for å holde vekten enda større - da det er ganske dyrt å skifte ut hele garderboen, som jeg har måttet gjøre. Vsr en god følelse også, å stappe de store klærne ned i en sekk, som et avsluttet kaptittel

[Coffeeaddict]

Hvis noen skulle dumpe borti tråden, og bli nyskjerrig på resultatet 

Jeg har holdt meg på rundt 70 kilo til nå!! Når jeg går over, tar jeg et skippertak og kommer under igjen. Det er beintøfft, men det går med massemasse viljestyrke 

Og nå er alle "telt" gitt bort eller kastet!

[Goggeline]

Så flink du har vært. Ser det er lenge siden du har skrevet så er ikke sikkert du leser dette...

Jeg selv har gått ned litt over 26 kg  på 1 år og for første gang i mitt liv ( 43 år nå) har jeg nå ryddet vekk alt tøy som var for stort. Jeg har tidligere når jeg har gått ned beholdt alt av tøy og like fort som jeg har gått ned har jeg gått opp igjen. Denne gangen stoler jeg på meg selv at jeg skal klare å holde meg her og dessuten er jeg ikke helt i mål enda. Skal ned nesten 8 til før jeg er ferdig.

Ja det er dyrt å bytte ut garderoben men det er heller ikke billig med snop og godterier hver dag til 2 voksne heller. Nå koser mannen min og jeg oss når vi har ferie, i bursdag eller har bursdager selv her i huset og så skal vi kose oss til jul så klart. Det som også er første gang i mitt liv er at jeg skjønner at det er sånn vi må ha det og det er greit. Det er så verdt det istedenfor å føle meg tung og tiltaksløs?