"kosing" offentlig

[Gjest Frustrert frue]

Det er ikke lett å kose seg meg is pølser eller andre usunnheter ute når man er ganske overvektig, synes jeg.

 

Et blikk kan si mere enn 1000 ord.

 

Jeg vet jo selv at jeg ikke skulle spist den isen eller den pølsa.

 

Er det noen andre som føler deg slik?

Eller greier dere å båse i det?

[Gjest Twinkie]

Jeg tror faktisk at vi TROR selv at alle legger merke til at vi spiser. De aller fleste tenker nok ikke over det.

 

Men jo, jeg har nok tenkt tanke selv noen ganger, og spiser mye mindre enn jeg ville gjort hjemme!

[Gjest jomjom]

Det er ikke lett å kose seg meg is pølser eller andre usunnheter ute når man er ganske overvektig' date=' synes jeg.

 

Et blikk kan si mere enn 1000 ord.

 

Jeg vet jo selv at jeg ikke skulle spist den isen eller den pølsa.

 

Er det noen andre som føler deg slik?

Eller greier dere å båse i det?[/quote']

Har nok hatt den følelsen noen ganger - og har også lagt på plass kjekspakke o.l. ved synet av meget store personer.

Men kan vi ikke snu denne følelsen til noe positivt, si til oss selv at nå har jeg skiftet livsstil, og om noen måneder/år er det ingen som har noe å glo på. Men akkurat nå unner jeg meg denne isen, og den vil jeg NYTE!

Enig i at vi tror vi er viktigere for fremmede mennesker enn vi faktisk er.

[Gjest Sommerbrud]

Siden jeg aldri har vært overvektig kan jeg ikke identifisere meg med problemstillingen din. Men jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har tenkt noe over om menneske som spiser isen eller sjolokaden er overvektig eller ikke.

 

Usunnheter, som du kaller det, er like usunt for både slanke og overvektige...

[Gjest Korsa]

Jeg skjønner HELT hva du mener, og jeg har ofte følte sånn selv.

 

Det er lett å SI at vi ikke skal bry oss om hva andre mener og tenker, men det fungerer jo ikke sånn. Vi mennesker er veldig opptatt av å bli akseptert og anerkjent og det føles derfor ekstra ille når vi føler oss utsatt pga at vi er feit.

 

Det er mye og mangt i samfunnet vi blir ekskludert fra fordi vi er overvektige. Det å kunne spise det man har lyst på offentlig er bare én av disse.

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg legger merke til om tjukke mennesker spiser hamburger, is, pølse og annen fetende mat. Selv nå jeg veide 105 kg så jeg hva andre spiste, og tenkte at "Det kunne jeg aldri fått meg til." Jeg har altså alltid forsaket å spise offentlig fordi jeg har følt et ubehag ved å gjøre det.

 

I år kommer jeg heller ikke til å spise pølse og is offentlig. Vel - pølse skal jeg ikke spise i det hele tatt,- og til is kan jeg unne meg en Frozen Yoghurt.

 

I år har jeg tatt et valg - jeg skal holde meg unna! Det blir eggerøre og røkelaks til frokost - i begrensede mengder, litt rømmegrøt skal jeg unne meg - men så skal jeg grille biff til middag, med salat.

 

Alle har et valg. Det finnes mye annet vi kan spise. Det blir en flott feiring av 17. mai uansett!

 

GRATULERER MED DAGEN ALLE SAMMEN

[Katla]

Jeg må ærlig innrømme at jeg legger merke til om tjukke mennesker spiser hamburger' date=' is, pølse og annen fetende mat. Selv nå jeg veide 105 kg så jeg hva andre spiste, og tenkte at "Det kunne jeg aldri fått meg til." Jeg har altså alltid forsaket å spise offentlig fordi jeg har følt et ubehag ved å gjøre det.[/quote']

 

Jeg kjenner meg igjen her, ja. Jeg ser på tjukke mennesker og tenker at det skulle ikke hun/han ha spist. Og jeg føler at alle glaner på meg hvis jeg en sjelden gang er på McDonalds eller lignende (det er imidlertid sjelden). Har alltid en unskyldning klar i tilfelle noen skulle konfrontere meg med det.

 

Sammen med venner og kolegaer kan jeg imidlertid spise mye. Det er jo ikke akkurat noen stor hemlighet at jeg er glad i mat. Også spiser jeg i grunnen ganske sunt...

 

Men jeg legger også merke til tjukke mennesker som alltid sier neitakk og tenker hun/han spiser i det sjulte.

 

FIN 17. MAI!

 

Katla

[Gjest anci]

jeg er litt omvendt - tenker ikke så mye over det når store mennesker spiser usunne ting. MEN, hvis noen som er tynne spiser usunne ting - DA reagerer jeg. Blir kjempemisunnelig og tenker "hvorfor kan HUN spise alt hun vil og likevel være så tynn? Hvorfor kan ikke JEG?". Sikkert litt av grunnen til at jeg faktisk ble overvektig, da, er jo ikke verdens sunneste holdning

 

Forresten har jeg lest noe om at når man først unner seg noe godt, så skal man nyte det, og ikke ha dårlig samvittighet. For mange er jo trøstespising noe man gjør når man har negative følelser, slik at den dårlige samvittigheten faktisk kan gjøre at vi spiser ENDA MER usunne ting! Men det var dette med at den dårlige samvittigheten bare sniker seg på enten man vil eller ikke, da....