Gjest Cathriiiine Skrevet Januar 7, 2007 Rapporter Share Skrevet Januar 7, 2007 Nå sitter jeg å leser om dette' date=' og griner... Fatter ikke at en ikke reagerer på str sin før man er så stor... Er det mulig??? Hvordan kunne jeg la det gå så langt som dette??? Jeg må bare spørre, men står det noen sted om hvor lenge man eventuelt må stå over å jobbe, eller om man kan gjøre det ganske raskt etterpå?? Jeg har funnet det. Må bare unnskylde at jeg akk det jeg følte der og da, men måtte få det ut:)[/quote'] Du skal ikke unnskylde noe som helst, vi er alle i samme situasjon her og det er en grusomt tragisk situasjon. Føler meg deg!!! Jeg skjønner heller ikke hvordan det er mulig å la det gå så langt. Folk har spurt meg hvordan det er mulig, hvordan man kan gå opp 40-50-60 kilo uten å ta tak i det. Jeg vet rett og slett ikke, det er vel mest fordi vi bruker mye stretch-klær når vi kommer opp i en viss vekt, og fordi 10 kg ikke er NOE for oss, det vises verken av eller på, så da er det fort gjort å plutselig gå opp 10 kg her og der. Men jeg vet ikke, det er iallefall ikke lett å ha det sånn! Man blir sykemeldt kun 4 uker (litt avhengig av jobbsituasjon, helse osv da) i det offentlige. På Aleris får man 1-3 mndrs sykemelding, alt etter jobbsituasjonen, men de fleste føler seg veldig bra etterpå og 1 måned holder stort sett. Jeg jobber i barnehage og får sikkert 3, siden dagen er svært hektisk med mye bæring og aktiviteter, men det får vi se. Alle med BMI over 40 (eller 35 og med tilleggssykdommer) får dekket operasjon av det offentlige, men man må stå i kø i 2-4 år eller mer. Privat får du time innen en måned. Jeg ble tilbudt operasjon allerede 2 UKER etter at jeg ringte, men ville vente til etter jul. Idag er det nøyaktig 2 uker til vi reiser til Oslo, jeg og min mann. Og på tirsdag er det 2 uker til jeg ligger på operasjonsbordet. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Nikki78 Skrevet Januar 11, 2007 Rapporter Share Skrevet Januar 11, 2007 Oj vi skal opereres samtidig vi! Jeg skal inn mandag 22 og opereres tirsdag 23. januar. Du da? Vi kommer jo garantert til å treffes!! Siddisen: operasjon er IKKE en lettvindt utvei' date=' bare for å ha det sagt. Mange tror det, men valget om å ta operasjon er svært veloverveid hos de fleste av oss, og det er et TUNGT valg. Jeg ønsker IKKE dette, og jeg vet at dette kommer til å følge med resten av livet mitt. Å være slankeoperert er ikke enkelt!! Man må følge visse retningslinjer hele livet. Men det er verdt det, så absolutt, og for mange av oss er dette aller siste utvei. Operer deg eller dø, da er liksom valget ganske lett allikevel. [/quote'] Jeg skal opereres den 22.januar.Ser frem til å få det overstått og starte på nytt:) Koselig å treffe andre i samme situasjon.... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Nikki78 Skrevet Januar 12, 2007 Rapporter Share Skrevet Januar 12, 2007 Her har det skjedd mye ser jeg' date=' 138 tusen ja.. Og man får jo fort time...Dette skjente jeg i magen:) Dere er tøffe.. Har tenkt tanken jeg også, men har ikke satt meg ned å lest skikkelig om dette. Jeg tenker sånn her når det gjelder oprasjon når det gjelder nmeg selv, at jeg har vært kraftig hele mitt liv, mitt såkaldte voksne liv er jeg vært feit rett og slett. Det er ikke noen god følelse å vite at folk snakker om en bak ryggen på en. Og for å få det bedre psykisk, og for all del en mye bedre livskvalitet, så kunne faktisk jeg også tenke meg en sånn oprasjon.[/quote'] LIVSKVALITET er så viktig. Du sier i et annet innlegg også, hvordan kunne du bli så stor? Det har jeg spurt meg selv om også, hvorfor stoppet jeg det aldri??? Har vært sint på meg selv mange ganger for dette. Jeg anbefaler deg å gå inn på http://www.alerishelse.no og les om fedmeoperasjon. Er man til samtale på Aleris også og får prate med den fantastiske kirurgen Hjørtur så får man en bedre forståelse for hvorfor man ikke klarer å hold vekten etter en slanke kur og hvorfor man er så stor.... Jeg ser bare frem til en ny start. Jeg vet at dette er en veldig riktig avgjørelse for meg, det samme sier alle i min omgivelse. De ser det på meg og hører det når jeg prater om operasjonen, jeg stråler og folk forstår at jeg virkelig vil dette. Og at jeg aldri noen sinne vil bli tjukk igjen. ALDRI!!!!! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Cathriiiine Skrevet Januar 20, 2007 Rapporter Share Skrevet Januar 20, 2007 Guud som jeg kjenner meg igjen i innlegget over! Og alle i min omgangskrets (absolutt alle vet det, jeg er svært åpen om dette) sier at jeg gjør det rette og at jeg formelig stråler når jeg forteller om operasjonen. Ingen tvil om at dette ER det riktige for meg og jeg gleder meg ihjel til å få livet mitt tilbake. Ja, tenk nå er det bare dager igjen! Jeg og min mann reiser i morgen formiddag. Jeg legges inn på mandag og opereres på tirsdag. Er helt skjelven, men gleder meg veldig og fordi jeg VET at jeg blir slank denne gangen, det er en så utrolig følelse... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Anna76 Skrevet Januar 22, 2007 Rapporter Share Skrevet Januar 22, 2007 Eg har no tenkt på det sånn her.... Hvis eg enda e frisk hvorfor ta en operasjon som gjør meg avhengig av vitaminer og mineraler som må taes i store doser og ofte intravanøst på et sykehus, resten av mitt liv...? Hvorfor utsette kroppen for et inngrep som egentlig ikkje er nødvendig? Hvor stolt e eg av jobben eg har gjort for å gå ned på egenhånd? Vi veit alle at det å slanke seg, e en større jobb en å bestemme seg for operasjon.... Men selvfølgelig e det ikkje alle som greier det... Nesten som de som ikkje greie å slutte å røyke når de e gravid.... de innser ikkje alvoret.. Det e hode vi burde operere...følelsa,innstillinge og tankegang rundt det å spise... Så kjæm vel kroppen etter... som sagt.....bare en tanke..... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Cathriiiine Skrevet Februar 2, 2007 Rapporter Share Skrevet Februar 2, 2007 Eg har no tenkt på det sånn her....Hvis eg enda e frisk hvorfor ta en operasjon som gjør meg avhengig av vitaminer og mineraler som må taes i store doser og ofte intravanøst på et sykehus' date=' resten av mitt liv...? Hvorfor utsette kroppen for et inngrep som egentlig ikkje er nødvendig? Hvor stolt e eg av jobben eg har gjort for å gå ned på egenhånd? Vi veit alle at det å slanke seg, e en større jobb en å bestemme seg for operasjon.... Men selvfølgelig e det ikkje alle som greier det... Nesten som de som ikkje greie å slutte å røyke når de e gravid.... de innser ikkje alvoret.. Det e hode vi burde operere...følelsa,innstillinge og tankegang rundt det å spise... Så kjæm vel kroppen etter... som sagt.....bare en tanke.....[/quote'] All ære til dere som slipper å operere dere, som klarer å gå ned i vekt på egenhånd. Jeg misunner dere og skulle ønske jeg var en av dere. Nå hadde jeg valget mellom operasjon eller sykelig fedme resten av et KORT og ulevelig liv, og da blir valget lett. Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at vi må ta store doser vitaminer og mineraler intravenøst?? Jeg tar nå 2 multivitaminer, 2 trankapsler, 1 B-vitamin, 2 kalsiumtabletter og en tablett mot magesyre som kun skal tas i 3 mndr. Dette er faktisk ikke mer enn hva mange "normale" folk tar, jeg tok nesten like mye før operasjonen også. Intravenøst er det vel ingen som tar, det har jeg iallefall aldri hørt om. Jeg synes disse ukene etter operasjonen er litt vanskelige pga. at jeg må kun spise flytende og most mat i 5 uker slik at skjøtene får gro i fred og ro, men etterpå kan jeg spise hva jeg vil, bare i mindre mengder. Jeg har INGEN smerter fra operasjonen og jeg føler meg egentlig ikke engang operert. Kjenner virkelig ingenting. Helt merkelig,jeg føler meg som før. Bare litt deppa nå siden jeg ikke kan spise, men det går jo over. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Anna76 Skrevet Februar 3, 2007 Rapporter Share Skrevet Februar 3, 2007 Da er det du som er heldig.... Troms folkeblad følger ei jente som heter renate og er i fra finnsnes.. hun har så stor jernmangel at hun må ned til bodø en gang i måneden for å få jern intravanøst... En her fra bygda oppererte seg i november...han gikk det hull på i magen så han kom seg ikke heim tel jul engang... Ei fra Oslo plages med tarmsystemet og måtte inn og operere andre ting som hun ble plaget med pga gb... Det er veldig individuelt hvordan man reagerer etterpå... Eg e bare så redd for at noen skal se på det som en enkel utvei.. Er mange som nå står frem og sier de burde kanskje tenkt seg om fire ganger til... eg e fullstendig klar over at for noen er dette det rette.... men for veldig mange er det hodet som må omstilles...ikkje tarmene... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Cathriiiine Skrevet Februar 4, 2007 Rapporter Share Skrevet Februar 4, 2007 Da er det du som er heldig....Troms folkeblad følger ei jente som heter renate og er i fra finnsnes.. hun har så stor jernmangel at hun må ned til bodø en gang i måneden for å få jern intravanøst... En her fra bygda oppererte seg i november...han gikk det hull på i magen så han kom seg ikke heim tel jul engang... Ei fra Oslo plages med tarmsystemet og måtte inn og operere andre ting som hun ble plaget med pga gb... Det er veldig individuelt hvordan man reagerer etterpå... Eg e bare så redd for at noen skal se på det som en enkel utvei.. Er mange som nå står frem og sier de burde kanskje tenkt seg om fire ganger til... eg e fullstendig klar over at for noen er dette det rette.... men for veldig mange er det hodet som må omstilles...ikkje tarmene... Ja det er helt klart noen som får komplikasjoner etterpå. Tror det også kan ha endel med hvor man er operert å gjøre. Mange som opereres på en rekke offentlige sykehus, og spesielt i utlandet, får komplikasjoner etterpå. Nettopp derfor valgte jeg å heller bla opp 140.000,- kr og opereres på Aleris privatsykehus, som kan vise til NULL komplikasjoner. Det er mye penger, men jeg brukte mye tid i forkant av operasjonen på å virkelig finne ut hvor det var minst komplikasjoner osv. Men ser man det i den store sammenhengen, hvor mange som blir operert osv, så er nok ikke komplikasjonene så mange i forhold til hvor mange som er fornøyde. Komplikasjonene ved å være overvektig kan være like ille og verre enn komplikasjoner etter en operasjon. Jeg vet iallefall at om jeg ikke gjorde dette så hadde jeg levd et forferdelig liv helt til jeg hadde dødd en ung død, nå har jeg istedet forlenget livet mitt og fått livet tilbake og ser lyst på fremtiden for første gang på mange år. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Nikki78 Skrevet Februar 4, 2007 Rapporter Share Skrevet Februar 4, 2007 Da er det du som er heldig....Troms folkeblad følger ei jente som heter renate og er i fra finnsnes.. hun har så stor jernmangel at hun må ned til bodø en gang i måneden for å få jern intravanøst... En her fra bygda oppererte seg i november...han gikk det hull på i magen så han kom seg ikke heim tel jul engang... Ei fra Oslo plages med tarmsystemet og måtte inn og operere andre ting som hun ble plaget med pga gb... Det er veldig individuelt hvordan man reagerer etterpå... Eg e bare så redd for at noen skal se på det som en enkel utvei.. Er mange som nå står frem og sier de burde kanskje tenkt seg om fire ganger til... eg e fullstendig klar over at for noen er dette det rette.... men for veldig mange er det hodet som må omstilles...ikkje tarmene... Ja det er nok noen historier hvor ting ikke har gått så greit, men de er jammen meg i fåtall også. Jeg selv er operert på Aleris, og ingen problemer. Men nå er jeg nylig operert, snakket med mange opererte og svært svært få har komplikasjoner etterpå. Jo det er hodet som må omstilles så klart, det vet vi som er operert også. Sunt kosthold og trim må vi selv sørge for, operasjonen er KUN et hjelpemiddel. Vi kan ikke spise hva vi vil. OG tro meg, operasjon er ingen enkel utvei, de som velger den løsningen har tenkt lenge og grundig på det. Jeg for min del har vært overvektig i mange år, slanket meg massevis av ganger både 20-25-30 kg, men går de opp igjen etter hvert. Sykelig overvekt er en sykdom, og helesrisiko nr.2. Røyking er nr. 1. Om få år vil fedme være risiko nr.1 Jeg vet at hadde jeg ikke tatt denne GBP operasjonen, ville jeg dødd ung. Jeg ville fått en masse følgesykdommer. Og når jeg tenker over det nå så er jeg dritt lei av å forsvare at operasjon ble min vei ut av overvekt helvete. Jeg har brukt egne penger, og jeg vet at hodet må omstilles, jeg vet at ting ikke går av seg selv. MEN JEG VIL FAKTISK IKKE DØ AV FEDME I UNG ALDER! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest aina1 Skrevet Februar 6, 2007 Rapporter Share Skrevet Februar 6, 2007 Da er det du som er heldig....Troms folkeblad følger ei jente som heter renate og er i fra finnsnes.. hun har så stor jernmangel at hun må ned til bodø en gang i måneden for å få jern intravanøst... En her fra bygda oppererte seg i november...han gikk det hull på i magen så han kom seg ikke heim tel jul engang... Ei fra Oslo plages med tarmsystemet og måtte inn og operere andre ting som hun ble plaget med pga gb... Det er veldig individuelt hvordan man reagerer etterpå... Eg e bare så redd for at noen skal se på det som en enkel utvei.. Er mange som nå står frem og sier de burde kanskje tenkt seg om fire ganger til... eg e fullstendig klar over at for noen er dette det rette.... men for veldig mange er det hodet som må omstilles...ikkje tarmene... heldig? ja da er jeg en av di mange heldige åsså...jeg ble operert for 1 år siden og jeg lever et kjempe flott liv...har ikke hatt noen komplikasjoner under eller etter operasjonen og kan virkelig skrive under på at livet mitt er blitt adskillig bedre etter operasjonen.....hadde tatt den om igjen omså..... Dødligheten er vist bare 1 % av disse operasjonene,men vet at det er like stor risiko å ta hvilken som helst operasjon.... jeg har hatt snorke operasjon pga overvekta,hadde farlig snorking med pustestopp og kunne dødd av det pga min overvekt.....oppsto små komplikasjoner under operasjonen,men det gikk bra...2 dager etter operasjonen oppsto det nye komplikasjoner,fikk betennelse i halsen hvor mandlene var fjernet(fikk fjernet mandlene,drøvelen og bløtdeler i halsen),var en helt jævlig tid....kunne ikke spise eller drikke på nesten 3 uker,måtte få hjelp,medisiner iog veske intravenøst på sykehus og gjett at jeg gikk ned i vekt og ble uttørket på di nesten 3 ukene uten vann å mat.... ja og jeg er enig med deg,er veldig individuelt på hvordan hver enkelt reagerer på operasjoner,uansett operasjon.....kan nevne at jeg er operert 13 ganger og av 2 operasjoner så ble det sak mot sykehuset pga komplikasjoner og jeg vant igjennom sakene.....og dette var helt enkle operasjoner som ikke skulle endt med komplikasjoner så som jeg sier så er det fare med ALLE slags operasjoner uansett.....så gastric bypass er ikke mere farlig enn andre operasjoner har jeg funnet ut...... Jeg var såpass overvektig at jeg hadde kraftig,veldig insulinavhengig diabetes,brukte 6 sprøyter daglig,hadde slitne nyrer som var i ferd med å bli ødelagt fikk jeg beskjed av legene,brukte enorme doser av insulin og enda var jeg høy i blodsukker......jeg kunne faktisk dødd pga diabetesen som jeg hadde pga overvekta mi.....jeg hadde søvnapne,mange pustestopp hver natt og måtte bruke c-pap maskin,kunne dødd uten den og søvnapneen hadde jeg pga overvekta mi......jeg utviklet astma pga overvekt,måtte bruke tabletter og inhalator til daglig.....måtte bruke krykker pga at hoftene var så sliten av å bære på overvekta.....måtte bruke paralgin forte pga smertene i hofter og rygg og dette pga overvekta.....og ikke tro at jeg ikke prøvde å slanke meg,har prøvd det meste...har prøvd libra,grehte roede,sultekurer,cambrigde,herbalife,xenical,reductil,banankurer you name it......gikk ned i vekt ja,men etterhvert så sprakk jeg og gikk opp pluss litt til...sånn har jeg slanket meg til veldig overvekt opp gjennom årene.....siste utvei for meg var operasjon for å berge livet og nå er det 1 år siden legene berget livet mitt...... IDAG: jeg er normaltvektig,har ikke søvnapne så c-pap maskina er kassert,har velregulert diabetes og bruker kun en liten tablett mot det,astmaen er borte så tablettene og inhalatoren er kasta,krykkan er kasta,paralgin forten er kasta pga at jeg nesten er smertefri....nå må mannen min sjekke om jeg lever fordi at jeg puster så fint at han ikke kan høre det engang,nå trenger han ikke å sjekke om jeg har sluttet å puste pga pustestopp......gud jeg elsker livet nå,nå kan jeg bevege meg akkurat som jeg vil,selvtillitta er tilbake,humøret er tilbake,nyre verdiene er fantastisk bra........jeg er så lykkelig,mannen min er lykkelig,barna mine er lykkelig for at livet mitt er blitt så bra......det lille jeg har slitt etter operasjonen er bare en liten bivirkning som jeg gjerne tar istedenfor alt det jævlige jeg har opplevd og hatt opp gjennom årene...... Idag bruker jeg kun vitaminer som alle kunne trengt i hverdagen...jeg bruker KUN 1 liten tablett for diabetesen min,1 multivitamin tablett,2calcigan forte,1 afiD forte og that's it......og dette er blitt til en rutine som jeg ikke plages med,disse tar jeg på mårran når jeg står opp og resten av dagen koser jeg meg uten medsiner...... og nå går jeg turer som jeg ikke kunne gjøre før....jippi... Min konklusjon er at jeg kunne faktisk dødd av alle mine sykdommer som kom av overvekta så mitt valg var å heller la meg operere enn å dø ung av overvekts relaterte sykdommer.... og fra jeg ble søkt og til jeg ble operert gikk det 1,5 år.... ja og hodet mitt er omstilt og tarmene likeså og dette har gitt meg et nytt liv....og kan virkelig si med hånda på hjertet at dette var noe jeg tenkte meg grundig igjennom før valget ble tatt,var ikke en lettvint løsning kan jeg godt si.....åjaa,fins nok mange solskinnshistorier og jeg har en av di og som jeg har skrevet litt lenger oppe så har jeg opplevd sorgens historier pga andre operasjoner..... så den som sliter med overvekt må nok selv ta avgjørelsen,veie for å imot....lese igjennom det som leses kan og klart det,det er skjedd sånn at ting har gått galt... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Anna76 Skrevet Februar 6, 2007 Rapporter Share Skrevet Februar 6, 2007 jøss...har eg skapt bølga? Som eg skreiv....."hvis eg enda e frisk osv osv....." Djises... Noen e nærtaganes? Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest aina1 Skrevet Februar 6, 2007 Rapporter Share Skrevet Februar 6, 2007 jøss...har eg skapt bølga?Som eg skreiv....."hvis eg enda e frisk osv osv....." Djises... Noen e nærtaganes? ja sant...les selv hva du har skrevet.....jo om du er overvektig og frisk så er det ditt valg å ikke ta operasjon,heldig du...men du ser jo selv hva du skriver i ditt innlegg som har fått flere til å reagere,les igjennom og tenk.....du framstiller jo opererte som...tja si det,men ikke noe positivt....men syns det er smakløst av deg å se ned på oss som har tatt et stort å vanskelig valg og absolutt ingen enkel løsning om du tror det.....og jeg er imponert over deg som har klart å "omstille" hauet ditt og fortsett med det.....vi har omstilt hodet og tarmene og er stolt over oss selv for dette har ikke vært en enkel affære....men gud for et bedre liv jeg har fått pga verktøyet jeg var så heldig å få tildelt,jippi.... tror nok det er noen andre som er nærtagende når folk velger å være så tøff å ta valget om operasjon for å berge livet sitt.... Jeg ønsker deg lykke til videre med ditt og håper du lykkes bra for det fortjener du som har klart det på egenhånd,helt seriøst,heldig du....skulle ønske jeg hadde klart det... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Cathriiiine Skrevet Februar 7, 2007 Rapporter Share Skrevet Februar 7, 2007 Sånn jeg ser på det så har jeg via denne operasjonen fått TVUNGET hodet mitt til å omstille seg. Jeg har gått til psykologer halve livet, også hos foreningen for spiseforstyrrelser. Jeg har aldri klart å overholde et sunt kosthold over tid uansett hva jeg har gjort. Men med denne operasjonen har jeg blitt tvunget til det, og jeg skal innrømme at den første uka var et rent helvete! Jeg gråt og var fortvilet, angret meg ihjel når jeg forstod at jeg ikke kunne trøstespise lenger. Men nå er det plutselig blitt lettere og lettere, og selv om jeg kan ha tunge stunder innimellom så er jeg helt bevisst på at dette var noe som MÅTTE gjøres, den absolutt eneste utveien for meg. Hadde jeg ikke vært operert, hadde jeg sittet her med cola og snop i skrivende stund. Nå kan jeg ikke, da blir jeg syk. Og det funker. Nå er jeg 13 kg lettere, noe jeg aldri hadde klart uten operasjonen (iallefall ikke å overholde det over tid). Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Anna76 Skrevet Februar 7, 2007 Rapporter Share Skrevet Februar 7, 2007 trudde førr det første denna tråden va førr de som vurderte operasjon og ikkje hadde tatt den... Eg fremstille ikkje de som har tatt operasjonen som nåkka som helst, det e selve operasjonen eg e skeptisk til... Du/dokker har sikkert tenkt gjennom detta og har 1000 grunner til at dette er rette tingen å gjøre... Men betyr det at dette er det rette for alle? tenk på de som kommer innom denne tråden og sitter med tanker og spm ang hva som egentlig er murlig å gjøre... Det var et spm i første innlegget på denna tråden.... Eg hadde noen tanka om saken, sia eg selv har VURDERT operasjon, og trudde det va greit at eg delte de... Men selvfølgelig..eg kan holde kjeft hver gang eg ikkje har samme meining som alle andre... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Anbefalte innlegg
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar