Er det ingen som har nyttige tips?

[Gjest afrodithe]

Av Opplysningskontoret for meieriprodukter

 

Mellommåltider er også viktige!

Dersom det går lang tid mellom hvert måltid er det lurt å supplere med mellommåltider. Dette er viktig for å opprettholde et stabilt blodsukker og for å sikre maksimal yteevne.

 

Noen mennesker er vant til å spise hyppige måltider mens andre kan la det gå mange timer mellom hver gang. I ekstreme tilfeller ser vi dem som kun spiser et stort måltid daglig!

 

Som en tommelfingerregel kan man si at dersom det går mer enn 4 timer mellom hvert hovedmåltid så er det lurt å plusse på med et mellommåltid. Da klarer man å dempe den verste sulten samtidig som man holder konsentrasjonen på topp. For å sikre en jevn forbrenning er det også lurt å spise relativt hyppig.

 

En del personer som prøver å gå ned i vekt hopper bevisst over ett eller flere av dagens måltider. Man blir da lett så sulten at man i neste omgang står i fare for å overspise. Hvis man spiser mellommåltider er det derfor lettere å spise normale mengder mat i hovedmåltidene.

 

Hva er det lurt å spise til mellommåltidene?

Det er lurt å spise noe som er sunt og som gir en metthet som varer en stund. Sjokolade, søte kjeks, brus eller en pølse i lompe er ikke det smarteste valget. Ikke er det sunt og du blir rakst sulten igjen. Produkter som inneholder mye sukker gir en rask blodsukkerstigning. Dette fører til at kroppen skiller ut mye insulin for "å rydde sukkeret unna blodbanen", noe som igjen fører til at blodsukkeret faller raskt og du på nytt blir veldig sulten og hungrer etter noe søtt. Dette er ikke bra.

 

Det beste er å spise slik at det blir en balanse mellom raske og langsomme karbohydrater. Da holder blodsukkeret seg stabilt og fordøyelsen har noe å arbeide med. Du klarer deg til neste måltid.

 

Du kan for eksempel spise et knekkebrød eller en brødskive med magert pålegg - enten en mager smørbar ost eller magert kjøttpålegg. Du kan også spise en yoghurt med müsli. Grønnsaker kan også fint inkluderes for eksempel i form av en knasende gulrot. Frukt alene gir en nokså rask og høy blodsukkerstigning med derav påfølgende raskt fall i blodsukker. Da blir du raskt vledig sulten på nytt. Men frukt kan selvsagt være en meget sunn del av et mellommåltid! Drikk gjerne et glass mager melk til mellommåltidet.

 

Artikkelen er lånt fra : http://www.melk.no

Hentet fra http://www.slankenett.no/artikler/art.php?id=50

[Gjest afrodithe]

Det er lurt å spise relativt ofte for å sikre et stabilt blodsukker som gir deg god yteevne.

 

Etter omtrent 4 timer etter et måltid er mesteparten av energien brukt opp, og det er på tide å sørge for påfyll! Kommer ikke dette påfyllet av mat og drikke, vil kroppen kompensere gjennom å tære på egne lagre samt ved å redusere forbrenningen. Dette viser hvor viktig det er å spise regelmessig for å beholde en stabil vekt. For de som ønsker å gå ned i vekt er hyppige måltider ekstra viktig. Hver gang vi spiser noe bruker vi ekstra energi i fordøyelsen, dette er energi som frigjøres som varme (kalt diettindusert termogenese). Dette betyr at noe av den energien som finnes i maten går tapt og ikke vil kunne lagres i kroppens energidepoter. Ved å spise hyppig starter man opp denne "motoren" mange ganger i løpet av en dag og dette kan gjøre dette lettere å gå ned i vekt.

 

Hvor mange måltider bør jeg spise i løpet av en dag?

De fleste vil ha godt av å spise 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Frokosten er en svært viktig start på dagen. Lunsj og middag vil være de to største måltidene for de fleste, i alle fall for personer i yrkesaktiv alder. Det er ikke like mange mennesker som før som spiser kveldsmat hver dag. Samtidig er det slik at middagene i helger og i ferier ofte forskyves slik at disse i praksis blir et kveldsmåltid. Mange, særlig eldre og barn, har imidlertid nytte av å legge inn et måltid på kvelden før de legger seg. Det er et poeng at dette måltidet ikke kommer altfor sent opp mot leggetid og at det ikke er for kraftig. Kraftige kveldsmåltider kan virke forstyrrende på søvnen.

 

Artikkelen er lånt fra opplysningskontoret for meieriprodukter

Hentet fra http://www.slankenett.no/artikler/art.php?id=39

[Gjest afrodithe]

Av http://www.Melk.no'>http://www.melk.no

 

Joda, du har helt sikkert hørt det før: Fråts i frukt og grønt, spis faste måltider, bruk minimum tre enheter med magre meierienheter per dag, spis grove kornprodukter, velg magert kjøtt eller kylling etc. etc. Forklaringene på hvorfor det er viktig å følge disse rådene, gir vi deg her - pluss mange flere tips om hvordan du får det til i praksis.

 

Faste måltider er ditt viktigste verktøy.

Faste måltider er det viktigste verktøyet for å stabilisere blodsukkeret. Du bør spise minst tre hovedmåltider og to mellommåltider per dag. Stabilt blodsukker gir mer overskudd og bedre konsentrasjonsevne. Start dagen med en god frokost, både for å få opp energinivået etter en natt uten mat, og fordi trangen til småspising minker dersom du spiser frokost. Dersom du er en av dem som syns det er vanskelig å få i deg frokost kan en smoothie være et godt alternativ.

Fråts i frukt og grønt!

Frukt og grønnsaker inneholder masse vitaminer, mineraler og antioksidanter som gir overskudd, styrker immunforsvaret, beskytter mot kreft og hjerte- og karsykdommer. Spis en kiwi til frokost, et eple som mellommåltid, salat eller et par rå gulrøtter til lunsj og alltid grønnsaker til middag. Og vips! Der var du i mål.

 

Et annet godt tips er å skjære opp frukt eller lage grønnsaksstaver og kesamdipp når du sitter foran tv-en om kvelden. Hvis du ønsker å gå ned i vekt kan du alltid fylle på med grønnsaker hvis du føler deg sulten, enten det er til måltidet eller mellom måltidene.

 

1-2-3 - det var det!

Melk og meieriprodukter inneholder mer enn ti av de næringsstoffene kroppen trenger hver dag og er spesielt rike på kalsium, som det er lite av i andre matvarer. Bruk minimum tre enheter med magre meieriprodukter per dag. Da får du mange næringsstoffer, men lite fett. Bruk skummet, ekstra lettmelk eller lettmelk.

 

En meierienhet tilsvarer: Ett glass melk, en yoghurt, ost til en brødskive, ett beger cottage cheese, et halvt beger kesam eller 1,5 dl. melk til en porsjon kornblanding.

 

Tenk grovt!

Grove kornprodukter metter bedre, gir mer stabilt blodsukker og inneholder mer mineraler og vitaminer enn fint brød. Dette er kjent for de fleste, men det er ofte vanskelig å vurdere hvilke brød og knekkebrød som er bra. Som grovt brød regnes et brød med minimum 50 % sammalt mel. Med andre ord skal sammalt mel stå først i ingredienslisten. Mange kornblandinger inneholder mye sukker. Du bør velge en kornblanding uten tilsatt sukker. Tilsett heller litt frisk eller tørket frukt selv.

 

Tenk hvitt!

Kjøtt med synlig fett og farseprodukter inneholder mye mettet fett som kan øke kolesterolet. Velg kylling eller magert rent kjøtt med lite synlig fett og begrens bruken av oppblandede produkter som pølse, medisterdeig, familiedeig, kjøttdeig og ferdig kjøpte kjøttkaker og karbonader med mye fett.I alle oppskrifter der det står kjøttdeig i oppskriften kan du i stedet bruke karbonadedeig som er et magrere alternativ. I taco eller på pizza er kyllingfilet en spennende variant til den tradisjonelle kjøttdeigen.

 

Fisk er bra for hjernen!

Både mager og fet fisk er sunt og godt! Fet fisk som laks, ørret og makrell inneholder mye omega-3 fettsyrer og D-vitamin som mange får litt lite av i kosten. Omega-3 fettsyrer er blant annet viktig for utviklingen av hjernen hos barn og for å minske risikoen for hjerte- og karsykdom, mens D-vitamin er nødvendig for opptak av kalsium fra tarmen. En brødskive med makrell i tomat eller annet fiskepålegg hver dag og fet fisk til middag 1–2 ganger per uke dekker anbefalingen for D-vitamin og omega-3 fettsyrer. Dersom du ikke spiser så mye fet fisk, vil tran eller omega-3 kapsler med D-vitamin være et nyttig tilskudd for deg.

 

Smør er best som krydder!

Når du steker mat bør du velge olivenolje eller rapsolje til hverdags– men du kan unne deg en liten smørklatt til steking av biffen på lørdag, rett og slett fordi det smaker godt. Kokker blander faktisk rapsolje og smør 50/50 når de bruner kjøtt fordi dette gir god smak og gode steke-egenskaper. Dersom du foretrekker margarin, bør du velge de flytende variantene til steking og en myk margarin på brødskivene.

 

Nyt en dessert!

Er du en av dem som får lyst på noe søtt etter middagen så velg en sunn dessert istedenfor å ty til kaker eller sjokolade. Brus, saft, godteri og kaker bidrar med 70 % av sukkeret i det norske kostholdet. Mange savner oppskrifter på desserter med lite fett og kalorier. Desserter med mye frukt og bær servert sammen med et magert meieri-produkt smaker godt, og i tillegg får du både kalsium, masse vitaminer og antioksidanter. Prøv ulike fruktsalater eller ovnsbakt frukt med yoghurt naturell, frukt-yoghurt, vaniljekesam eller vaniljesaus – nydelig! Puddinger og kremfromasjer er ofte veldig fete og har masse sukker. Prøv en lett og god pannacotta laget med kesam og melk. Oppskriften finner du under matsidene.

 

Jippi – det er lørdag!

Husker du den gode følelsen av at det endelig var lørdag og at du visste at du kunne kose deg med ekstra god mat? Ta tilbake denne følelsen. Unn deg å skeie ut og gjør det da med god samvittighet, men ikke gjør det hver dag.

 

kilde, referanse:

http://www.Melk.no - Opplysningskontoret for Meieirprodukter.

Hentet fra http://www.slankenett.no/artikler/art.php?id=17

[Gjest afrodithe]

Av Ingrid Spilde, Journalist

Publisert 2008-11-07 09:00:00

 

Hvordan slanke seg med mest mulig uttelling for minst mulig kostholdsmessig pine? Dagens tips er GI-dietten.

Dietter basert på glykemisk indeks kan se ut til å virke en smule bedre enn slankekurer som ikke tar hensyn til hvordan kjemien i maten påvirker blodsukkeret, mener forskere fra University of Sydney.

 

- Moderat reduksjon i glykemisk verdi ser ut til å øke graden av fettap, særlig hos kvinner, skriver forskerne, som dessuten mener at GI-diettene gir lavere kolesterolnivå.

 

Oppløselige karbohydrater

En av de hete, skjønt omdiskuterte, taktikkene for å få fettet til å fordufte fra flankene går altså under navnet GI-dietten, hvor GI står for glykemisk indeks.

 

Og glykemisk indeks er rett og slett et mål for hvor fort karbohydratene i forskjellig mat løser seg opp og blir til sukker i blodet. Dette har igjen innvirkning på hvor fort blodsukkeret skyter i været – og ramler ned igjen.

 

I følge forkjemperne for GI-dietten skal oppløseligheten av de overnevnte karbohydratene være omvendt proporsjonal med oppløseligheten av disseflesket. Altså: jo flere lavglykemiske, tungoppløselige karbohydrater i kosten, jo lettere forsvinner kiloene.

 

Og nå kan det jammen se ut til at GI-tilhengerne har rett. I hvert fall en smule.

 

Best i test

En ny undersøkelse av 129 overvektige australiere viste nemlig at de som fulgte en diett rik på lavglykemiske karbohydrater gikk mer ned i vekt enn frivillige på andre kurer.

 

- Som konklusjon, i hvert fall på kort sikt, antyder funnene at glykemisk verdi i kosten, og ikke bare totalt inntak av energi, påvirker reduksjon av vekt, skriver forskerne fra University of Sydney i rapporten.

 

I tillegg virket det som om GI-dietter også hadde en fordelaktig innvirkning på kolesterolnivået. Dietter basert på lavglykemiske fullkornprodukter reduserte risikoen for hjerte- og karsykdommer, mener forskerne.

 

Fire grupper

Resultatene bygger altså på en 12 ukers test hvor 129 overvektige mennesker ble delt opp i fire tilfeldige grupper. Hver av disse gruppene gikk på følgende dietter:

Gruppe 1 Mye karbohydrater, høy glykemisk indeks

Gruppe 2 Mye karbohydrater, lav glykemisk indeks

Gruppe 3 Mye proteiner, høy glykemisk indeks

Gruppe 4 Mye proteiner, lav glykemisk indeks

 

Selv om alle deltagerne gikk ned i vekt, så det ut til at flere av deltagerne i gruppe to og tre klarte å gå ned mer enn fem prosent av kroppsvekta, sammenlignet med de andre gruppene. Verst ut var gruppe én, med mye karbohydrater og høy glykemisk indeks.

 

Når det gjaldt nivåer av farlig kolesterol i blodet, så resultatene gode ut for gruppa med mye karbohydrater og lav glykemisk indeks, mens gruppe tre, med mye proteiner og høy glykemisk indeks hadde de verste resultatene.

 

Dermed kan det altså se ut til at folk på slankerÂ’n kan ha hjelp av et kosthold med mye karbohydrater og en stor andel lavglykemiske matvarer som yoghurt naturell, plommer, epler, havregryn og bønner.

 

Så klart i godt selskap med kaloritelling og mye mosjon.

 

Referanse: http://www.forskning.no Ingrid Spilde, Journalist

 

J. McMillan-Price, P. Petocz, F. Atkinson, K. OÂ’Neill, S. Samman, K. Steinbeck, I. Caterson, J. Brand-Miller, Comparison of 4 Diets of Varying Glycemic Load on Weight Loss and Cardiovascular Risk Reduction in Overweight and Obese Young Adults, Archives of Internal Medicine, Vol 166, 24. juli 2006, s. 1466-1475.

 

Hentet fra http://www.iform.no/pub/art.php?id=720

[Gjest Festinalente]

Her finner du "alt" som er nødvendig å vite om fisk. Næringsinnhold, oppskrifter, hvordan du tilbereder, fiskeleksikon osv. osv.

 

Anbefales på det sterkeste! Fisk er jo noe av det sunneste vi kan spise :-)