Rinas slankedagbok

[Gjest spardama]

Hei Rina :-)

 

Så flink du er til å plukke deg selv opp igjen! Det med å skrive sin egen historie, dagbok eller lignenede er så viktig. Får jo tømt seg helt privaten.. ingen trenger å se, men alt kommer ut.

 

Ha en fin dag, det hørtes så godt ut med den middagen du har planer om !

 

Klemmer :-)

[Gjest queen]

Så lurt, rina. Denne skriveprosessen kan være veldig viktig. Først når en har satt det på trykk kan en se på det, legge det vekk og lese det igjen. Slik oppfattet du det da du skrev det, hva tenker du om det nå,- for eksempel..

 

En blir kjent med seg selv på en litt annen måte også. Lurt. Lykke til!

 

ha en fin dag!

 

klem, queen

[Gjest skravla71]

Jeg kjenner godt igjen den trangen til å trøste seg med mat. Jeg tror at jeg har en stor jobb å gjøre der i forhold til meg og mat. Jeg har i lengre tid brukt den metoden på å døyve alt som har vært slitsomt, vanskelig og vondt. Resultatet blir at det fremdeles er slitsomt, vanskelig og vondt, samtidig som jeg føler meg elendig etter å ha stappet inn så mye elendig mat i trynet!

 

Du er kjempeflink til å hente deg inn igjen, Rina! Jeg har også kjent at det er så mye som skjer inni hodet i forbindelse med denne omleggingen. Ting som det faktisk kunne vært greit å fått skrevet ned rett og slett!

 

Håper du får en fin søndag videre!

[Gjest tsj]

Det var en god idé, å skrive slik. Som queen sier, man ser seg selv på en annen måte. Vet du, jeg har blitt syk og er deppa pga det, er så slapp at jeg ikke orker noe. Men vet du hva jeg gjorde i går pga av frustrasjon, joda jeg spiste og spiste og spiste. OOOOG kjøpte meg en pk sigaretter! Har ikke røykt på noen mnd og i går "smakte" det best. Skammer jeg meg? For maten, ja. For sigarettene? Vet ikke. !!

 

Tror jeg hopper i havet nå.

 

Håper DU i hvertfall får en flott kommende uke. Jeg oppfatter deg som et drivjern som klarer det du bestemmer deg for. (Heter det drivjern eller rivjern, jaja det jeg mener er at jeg oppfatter deg som utrolig sterk!) Må alltid innom din tråd for å lese.

 

Klem fra Trude

[Gjest hyfsan]

her er det ingen som skal hoppe i havet!! alvorlig talt, damer. tenk på alt dere har klart til nå. at "den onde tvillingen" overtar innimellom, får så være. målet er fremdeles der fremme, og planene for å nå det er lagt. så: her må man brette opp ermene og fortsette der man var. jeg har selv ramla utpå så det har holdt, for min del forsterker det bare de dårlige følelsene - og så blir det lettere å spise enda mer - og følelsene deretter blir enda dårligere. en evig ond sirkel som forsterkes av spisingen. :eek: så derfor må spisingen stoppes. erfaringsmessig går jo frustrasjon og indre stress over etter noe tid, mens kiloene man spiser på seg ikke går vekk av seg selv.

 

så stå på. jeg ser du har en god dag i dag, rina. det er deg vel unt, jente!!

[Gjest Lena73]

Lurt det å skrive om seg selv. Får satt livet sitt i perspektiv da.

Ja rina selv om du går på en liten sprekk så er jo det egentlig helt greit. Bare det ikke skjer hver dag. Er jammen ikke ofte du har disse snop dagene.

Og vettu jeg hadde vært helt dårlig om gubben min hadde dratt til syden uten meg. Jeg hadde nok ikke vært like sterk som deg.

 

Syntes du er utrolig flink jeg Rina. Tenk snart kimer kirkeklokkene for deg. Du har virkelig noe å glede deg til.

 

Ønsker deg en riktig god søndag videre.

 

Klem Lena

[Gjest rina]

Hei jenter:)

Som alltid er dere der, med oppmuntring og gode ord. Takk for at dere er dere:)

Denne skriveprossessen jeg er igang med, skal fungere som en buffer, dagbok og en evaluering. Mulig jeg blir å dele en og annen ting med dere etterhvert. Skal hente noe jeg skrev igår, når det gjelder dette de fleste av oss blir utsatt for. Nemelig kommentarer og velmenende ord. Men son for min del ihvertfall bare gjør ting værre.... Her kommer ett lite utdrag. Antar de fleste kjenner seg igjen, selv om noen var "normal" som barn. Å dere jeg er ikke deppa, bare litt tankefull.

 

 

Jeg har allerede fortalt deg er jeg er ett normalt menneske, jeg bare føler meg litt unormal.

Hvorfor det? Fordi jeg er feit. Tenker du nå, å nei ikke en ny historie om å føle seg unormal, så må jeg kanskje skuffe deg der. For man blir ikke behandlet som normal uansett hvor normal man er, når man er feit. Når var det første gangen jeg følte at jeg ikke var normal? Kanskje den sommeren min kjære mormor, skulle slanke meg. Så klart i beste mening. Så når vi kom oppover til henne den sommeren, så hadde hun opplegget klart. Først skulle vi veies. Jeg og min slanke tvillingsøster. Husker ikke helt hvor gammel jeg var da, men tror jeg var ca 8 år. Vekta mener jeg stoppet på, litt under 60 kilo. Mye for en unge på min alder. Bare den følelsen å måtte veie meg sammen med ei som kanskje veide 35 kilo var mitt første brutale møte med overvekten min. Husker jeg syntes det var litt ekkelt, men det ble skikkelig ekkelt da jeg skjønte at vi skulle ha en siste innveiing når sommerferien var over. For å se om jeg og hun hadde gjort jobben vår. Er med en viss kvalme jeg ser på programmer som Slanke farmen og felles innveiing. Vet ikke om jeg hadde hatt mot til noe sånn. Den dag i dag forteller jeg nødig noen hvor mye jeg veier.

Så denne sommeren skulle det altså slankes. Jeg fikk ferdig laget mat hver morgen. To brødskiver med stabburet leverpostei. Slangeagurk og aromat krydder på. Kjempe godt den gangen. Foretrekker nå grov leverpostei, uten aromat krydder, men gjerne slangeagurk,

Tror det var omtrent det samme til lunsj. Å, hun var flink til å lage mat, så mye sunn middag der. De hadde en stor grønnsaks åker, som jeg mer enn en time har ligget på kne og luket. Så når vi endelig kunne begynne å høste av deres slit, så var det stor stas. Solomodne tomater, issalat, brokkoli, reddiker, ja det meste som naturen hadde å by på. Det var gode tider da. De var jo vant til å sove middag, disse besteforeldrene mine. Men til og med det ofret de for min del. Etter middag, var det ut å gå tur. Gjennom ett flatt landskap, med jorder på alle kanter. Var vi heldig så sveipte vi nedenom elva en tur, så vi fikk bade.

Så hva gjorde alle disse anstrengelsene med vekta mi den sommeren. Ingenting, så vidt jeg kan huske, eller rettere sagt jeg vet at det ikke gjorde det. For å glede henne så jukset jeg og skrudde litt på vekta. Så hun skulle tro at jeg hadde gått ned litt, om ikke annet en, to kilo. Men det ble så klart oppdaget, så skuffelsen var stor. I hvert fall for henne. Å, ikke missforstå hun gjorde dette i beste mening for min del. Jeg vet hun var svært glad i meg, men hun visste ikke hva hun sådde. Sådde av usikkerhet, dårlig selvtillit og følelsen av å ikke være helt som alle andre. Men det var dessverre ikke siste gangen, noen skulle få meg til å føle det sånn.

[Gjest skravla71]

Det du beskriver der, er nok barndomsopplevelser for mange. Jeg var ganske slank som barn og er aldri blitt slanket, men kan godt leve meg inn i hvordan dette kunne oppleves som barn og alt det som ble sådd - selvfølgelig i beste mening, men det hjelper så lite!

 

Du er tross alt godt igang nå, men tenk så mye man kanskje kunne sluppet av fornedrelse og ydmykelse dersom folk kunne respektere og akspetere hverandre slik man er!

 

Stor klem til deg!

[Gjest Lena73]

Jeg kjenner jeg blir helt matt jeg nå. Selv var jeg syltynn som jente. Jeg var faktisk så tynn at ribbeina mine var synlige. Så jeg ble faktisk mobbet fordi jeg var altfor tynn og altfor høy. Jeg fikk nok av mat men hadde vel en altfor høy forbrenning.

Det er jo nesten samma rakkeren hvordan vi ser ut. Er det foreksempel venninneklikker og du ikke er med der så finner de alltid noe å pirke på.

 

Det du forteller må være vonde minner, tror ikke jeg hadde klart å skrive om min barndom. Det hadde blitt altfor tøfft. Har snille foreldre men har opplevd og blitt utsatt for litt mere enn et barn kan tåle.

 

Nei nå må jeg gi meg her.

 

Tøft å lese om dine opplevelser ihvertfall. Håper ikke jeg dro deg ned nå.

 

Go kveld og natt.

Klem Lena

[Gjest eve]

Takk for at du er så modig at du deler dine tanker og historier med oss som er her inne .

 

Skal straks dra på jobb, men ville innom her først for å ønske deg en flott mandag og lykke til i kommende uke:):)

 

Vi skrives:)

 

 

Klem fra Evelyn

[Gjest hyfsan]

jeg kjente det inne i meg da jeg leste historien din. jeg har riktignok ingen sånne opplevelser som barn, men som ung jente derimot.... begynte å legge på meg i 14-15 årsalderen, og fikk kommentarer om kropp, klær, hår - you name it - fra min mor. i beste mening, selvsagt, men det knakk selvtilliten min ned. og når jeg siden fikk en svigermor med prikk make manglende respekt overfor meg, så kan du tenke deg. jeg torde ikke sette ned foten, og hodet ble mer og mer bøyd for hver gang jeg fikk "et råd". fyttikatta...

 

i dag er jeg en annen person, selv om jeg er for tung. finner meg ikke i noen kommentarer, men usikkerheten inne i meg må jeg fremdeles jobbe med... ha en fin dag, rina og lykke til med veiing. klem fra hyfsan

[Gjest metchen]

Jeg er glad for å se at du bruker slankedagboka til å få ut tanker og følelser. Det tror jeg er ganske sunt. Skal selv bruke min til det samme. Kan ikke huske en spesiell opplevelse fra barndommen slik som du, men jeg husker at jeg gjennom hele barndommen og ungdomstida følte meg tykk. Jeg har alltid vært kraftig og følelsen av å ikke være godtatt blant de andre er vel den som sitter sterkest igjen.

 

Da jeg begynte på ungdomsskolen var jeg nok ikke tykk, men litt kraftig kanskje. Husker at jeg den gang var populær hos guttene fordi jeg hadde pupper og godt humør. Hadde noen gode år til jeg var rundt 20 og har etter det hatt problemer med vekta. Har gått opp og ned i vekt, og i dag 40 år gammel håper jeg at jeg endelig skal klare å få kontroll. Mitt største problem er søthunger. Jeg elsker sjokolade og is. Det viktigst for meg er å få kontroll over dette. Jeg har tre små barn og helsa må prioriteres.

 

Har selv hatt en positiv veiedag idag. Gikk ned 1,1 kg forrige uke. Neste mandag starter jeg på kurs. Er glad for at jeg allerede er i gang. Hadde nok klart det ganske godt på egen hånd, men vet at jeg kanskje hadde sprukket lettere dersom jeg ikke hadde visst at jeg snart skulle begynne på kurs. Skal bruke kursleder godt til råd om hvordan man skal takle det mentale.

[Gjest SofaQueen]

Sårt å lese det du skriver, kjenner igjen noe, men på en annen måte. Jeg var aldri direkte feit i oppveksten, men tidlig høy og kraftig (178). Husker på folkeskolen når vi en gang i året skulle til helsesøster. Hele klassen samlet opp og alle skulle veies. Og det var stor spenning til min vekt for jeg var tyngst.. forferdelig .. jeg gruet meg hvert år når det nærmet seg. At ikke lege og helsesøster hadde vett på å la oss komme inn i enerom og ikke bruke det jeg følte som en gapestokk! Jeg husker jeg grudde meg så fælt til det ble min tur at jeg var helt rødflammete på halsen, og husker at legen en gang også gjorde et stort nummer av det og kommenterte dette høyt foran klassen! Maken til uvett. Dette preget meg i hele oppveksten - helt til sånn 17 års alder og de andre hadde tatt meg igjen.

 

Synes du er barsk som skriver om dette - det hjelper også oss andre å sette ord på og prøve å finne ut hvorfor vi har et sånt forhold til mat!

 

Takk!

 

Ha en fin dag!

 

Klem genialt

[Gjest rina]

Hei jenter:)

Egentlig kjempe synd, at flere kjenner seg igjen i dette. Men det er kanskje en grunn til at vi er der vi er idag. For hva har "gode råd" og mobbing egentlig gjort med oss alle sammen. For det er vel sjelden sånn som i historier, at den tjukkeste jenta i klassen kom på skole gjenforening og hadde blitt den peneste og mest vellykka. For alt dette vonde man opplever blir liggende i sjela , hode og kroppen våres. Jeg opplevde mye mobbing på skolen, men tror jeg kommer til få det bedre om jeg klarer å tilgi. For det er jeg som har sår som må gro. Å de gror vel ikke før man tilgir. Selv om man skulle ønske at de som mobbet plutselig skulle få dårlig samvittighet, lete meg opp og spørre om tilgivelse, så er man vel såpass realistisk at man skjønner at det ikke kommer til å skjer. Så selv om man ikke får snakket med disse mobberne, så skal jeg for min egen del prøve å tilgi. Så jeg kommer meg videre. kanskje det blir lettere å komme videre ned i kilo også. Når man har gjort seg "ferdig" med det som var vondt og vanskelig.

Det var dagens preken for idag:)

 

Vekta viste så klart 3 kilo opp. Er vel både mensen jeg enda venter på og litt uvettig spising, som må ta skylda for dette.

Men denne uka skal det ikke være noe tull. Skal på butikken og kjøpe inn frukt og grønt. Skal på trening i ettermiddag og skal prøve meg litt på pilates her hjemme. Så kanskje dette blir ei superuke:)

Ha en fin dag alle sammen:)

[Gjest Lena73]

Nå er det bare å brette opp armene å komme igang, men du vet det at du har holdt på lenge nå. Og bare det at gubben har dratt og at du ripper opp i barndommen og får dette på trykk må være en utrolig stor påkjenning.

 

Når du ser på ditt resultat så er du bare så utrolig flink:D:D

Stå på jente dette klarer du med glans.

 

Klem Lena:D:D

[Gjest hyfsan]

jeg har også noen dårlige barndomsopplevelser, på ulike vis. tenker sånn at det har ødelagt nok for meg, jeg får ikke gjort noe med det som var den gangen. men jeg kan gjøre noe med det som er nå. som voksen vil jeg ta et valg om å gå videre i livet. jeg har kunnskap om meg selv og fortiden min på en sånn måte at jeg sitter med en forståelse av sammenheng, årsak og virkning. den kunnskapen bruker jeg til fordel for meg selv. jeg skal ikke si at jeg ikke har arr inne i meg etter hendelser, men jeg skal leve med arrene på en sånn måte at de ikke påvirker valgene jeg tar i dag. og om de som ga meg arrene, både familiemedlemmer og såkalte venner, tenker jeg at de har sin historie som gjorde dem til de menneskene de var den gangen. jeg trenger således ikke tilgi. dette ble kanskje komplisert og utilgjengelig, men jeg håper jeg fikk frem min drivkraft.

 

og du, rina. stå på denne uka. ikke tenk superuke, men tenk det skal være ei god uke for deg. lykke til, nå har du fokus igjen

[Gjest xxl]

Ville bare ønske deg en riktig god uke!!! Spist er spist, og trener du like mye som du pleier er spora etter helgen snart borte!!!

 

Lykke til med uka di! Jeg synes du er flink! Dessuten får du satt i gang mine tanker også når du skriver ned disse historiene og tankene dine.........

 

Klem fra XXL

[Gjest Magan]

Hei Rina, titter innom for å sjå hvordan det går med vekta. 3 kilo opp var vel ikke akkurat morsomt da, men du høres ut som du har tatt tak og peiler deg inn på den smale sti fort som fy. Dette klarer du vet du, målbevist som du er.....

 

Klem Magan.

[Gjest rina]

Hadde faktisk ikke veid meg når jeg skrev 3 kilo opp, Så ble bare 2:D Snikveide meg igår. å da var det 3 nemelig. Så kanskje man lærer å la det være. Endelig har mensen også kommet. Så da blir det vel bare fryd og gammen igjen:)

Denne epistelen jeg har begynt å skrive, er egentlig ikke for at jeg skal deppe og dvele ved barndommen, det er mer for at jeg skal komme meg litt videre i livet. Bli ferdig med det. Mye av det som har hendt tidligere, har nok gjort noe med meg. Er ganske tøff i trynet, samtidig som jeg er veldig hjelpsom og oppofrende på en måte. Gubben sier det står Mor Theresa i panna på meg...har ikke tenke å forandre meg så mye på det. Skal bare lære meg ordet nei. Ihvertfall å bruke det litt oftere. Syntes det er på tide å bli ferdig med barndommen, så man kan la det som skjer hjemme få plass. Er viktig for meg å være ferdig med dette på en måte, før vi gifter oss. orker ikke å la dette styre flere valg i livet mitt.

Nå er det snart trening. har så klart fått en ny kink i ryggen, men får prøve meg på trening alikevel.

Ha en fin ettermiddag alle sammen:)

[Gjest skravla71]

3 kg opp er ikke moro, men så lenge du selv vet årsaken, har du jo kontroll på det. Det at du nå satser på en sund og flott uke, er jo kjempebra! Du skal se vekta peker mye nedover neste uke!

 

Jeg ønsker deg lykke til og håper du ser et annet resultat neste uke!

[Gjest queen]

Hei rina,

Du er tøff, og du er snill. Jeg er også snill. X'n min sier at "du er jo så snill", ja det ligger i min natur. Men vi må øve oss litt på å sette grenser i vårt eget liv, rina.

 

Hvis ikke "utsletter" vi oss selv. Jeg har ikke tenkt å bli slem, jeg vil stille opp for de som betyr noe for meg, og det er riktig for meg.

 

Mens de andre vil tappe oss for krefter... og det er det vi må passe oss for.

 

Lykke til, rina!

 

Du vil klare de mål du har satt deg, men husk å ikke ha det så travelt. Viktig å henge med både fysisk og mentalt.

 

Klem fra queen

[Gjest rina]

Ble ikke noe trening idag pga ryggen...Går som en gammel krok. Men en liten shoppings runde ble det. Fikk meg ei ny bukse og en fin topp til den nette sum av 164 kr på Kappahl. En lik bukse som den jeg kjøpte sist, men den er svart og helt grei. Toppen er med korte ermer, å nesten for stor. Men kan bruke den en liten stund til. Imorgen skal jeg til fysioterapauten, å da blir det ihvertfall trening. Skal spørre om hun kan gjøre noe med ryggen min. Bruker ikke å få to kink etter hverandre på så kort tid. Ellers har dagen vært grei. har spist altfor lite idag. Bare 1160 kalorier, å da har jeg enda ikke spist alt enda. Så litt skjærpings der imorgen. Må ihvertfall spise 1500 kalorier. Har drukket nok vann.

Sitter og venter på at gubben skal ringe. Har pratet med han før idag, men han begynner visst allerede og få lange dager alene. Så han ønsket virkelig at jeg hadde vært der nå. Han er snekker, så jeg sa han fikk finne seg en byggeplass og jobbe litt... Er vel kanskje sånn det blir når man reiser alene.

Nei, nå er det vel snart kveld her.

Ha ei god natt alle sammen:)

[Gjest tsj]

Takk for hilsen på tråden min.

 

Ryggsmerter er noe herk, håper fysioen kan hjelpe deg i morgen. Ellers ønsker jeg deg lykke til med denne uken. Samboer har litt godt av å savne deg, vettu, og det er kjekt for deg også, sant? Tenker du smilte da han sa det.

 

Ønsker deg en kjempefin uke, rina. Stå på!

 

Klem fra Trude

[Gjest rina]

Så var morran her igjen, og det er en ny dag med nye muligheter. Så hva skal du bruke dine muligheter til idag? Hvilke valg skal du ta?

Jeg skal å trene nå på morran/formiddagen. Spise sundt og drikke masse vann. Det er mine valg for dagen. Skal også vaske hus, trene enda litt mer, på ett møte. Og kanskje en gå tur i kveld. Dette er ihvertfall mine ønsker for dagen. Så er det jo opp til meg om jeg får gjennomført det.

Ha en fin dag alle sammen:)

[Gjest hyfsan]

ser ut som du har lagt en bra strategi for dagen. hvordan er det med ryggen din? ikke noe godt med ryggsmerter, det vet jeg alt om. god bedring ønskes deg.