Gå til innhold

Ved godt mot


Gjest Conztanze95

Anbefalte innlegg

Gjest Conztanze95

Jeg er lat! Fryktelig lat, jeg er typen som kan sitte en time å holde på å pisse meg ut så jeg slipper å gå på do, og når jeg endelig vrenger rumpa ut av god-stolen for å komme meg på do så tar jeg turen innom kjøleskapet og fixer noe snacks samtidig, ikke fordi jeg nødvendigvis har lyst på det, men fordi jeg kan jo få lyst på det i nærmeste fremtid og da vil jeg helst slippe å reise meg igjen.

Så fryktelig lat.

 

Jeg hater å trene. All form for trening er tortur. Gå tur, jogge, styrketrening BLÆ. Gud så kjedelig det er. Og slik en bortkastet tid. Å bruke timesvis i uka på slikt når jeg heller kunne sitte i sofan å kose med mannen å kikke på tv og lese å slappe av, galskap!

 

Jeg elsker mat. Jeg elsker all mat nesten. Spesielt fet mat. Pizza, burger, lasagne, ekte setersmør, poteter, fisk, rødt kjøtt, hvitt kjøtt. Ahh...all mat. Jeg elsker å lage mat, å bake, å smake, å eksperimentere. Og jeg elsker å spise, masse.

 

Og jeg elsker godterier. Alt som finnes av godterier. Og om vi skulle ha noe i huset som ikke er spesielt godt så spiser jeg det alikavell.

 

Disse fire tingene er årsaken til at jeg er der jeg er nå. Jeg må ta meg sammen, og jeg har gjort det.

I starten på juni veide jeg nøyaktig 100kg. Og målte 113cm på det breieste på midjen. Alt for mye. Jeg har vært like tung tidligere og lovet meg selv at 100 skulle det aldri stå på vekta igjen. Men nå gjorde det altså det. Jeg var rystet! Og jeg tok meg selv i nakken og filleristet megselv.

Så nå er det andre boller.

 

Per i dag er vekta nede på 97.8 og magemålet er nå 110. Jeg trener (på tross av at jeg hater det) 4-5 dager i uka. Da hovedsaklig på en elipsemaskin og pilates etter DVD og jeg sykler på jobben.

Jeg prøver å passe på hva jeg spiser, veier ikke maten, men har gjort det før så jeg har en ganske klar ide på hva som blir rett. Denne gangen skal jeg greie det! Jeg er motivert, jeg skal trives i bikini neste sommer. Jeg skal!

Men jeg tror jeg trenger hjelp for å holde koken oppe. Alt er supert nå ja, men det har vært det før også og når nedturen kommer (forhåpentligvis om lange tider) da tror jeg det kan være greit å ha noen å snakke med. Jeg har sett hvor flike dere er her inne til å støtte og heie på hverandre, og jeg håper at noen kanskje vil heie litt på meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Gjest hevingen

Lykke til Conztanze95! Jeg synes du er flink som har kommet i gang med treningen på tross av at du hater det. Og som du ser så nytter det. Og jeg ser også frem i mot neste sommer, for jeg vil også være bikini-klar da.

 

Du får stå på videre, så får vi følges ad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tronderpi1

Ja alle har vi våre laster - og jammen får vi svi for de.....

 

Selv er jeg for glad i det søte..... Mat er ikke det store problemet for meg. En annen ting er at jeg gikk skikkelig lei av å være flink hele tiden, det både snop og trim - og da gikk det i racerfart opp med vekta. Tok meg alt for lang tid å hanke inn litt motivasjon, og vips så var det + 25. Ja dvs. det tok et par år ja, men kjedelig uansett.

Men nå er jeg igang igjen, så det er mulig, heldigvis. Må bare glemme at det har blitt så ille igjen, lite jeg får gjort med det som har skjedd, nå må jeg bare tenke fremover! Det er vel sånn vi har det stort sett alle, ikke sant?

 

"Kampen" tar vi i lag!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Conztanze95

Takker for støtten jenter, dere er kanon-flinke ser jeg i trådene deres. Virkelig inspirerende når man er flere i samme båt.

 

Så forrige ukes oppsummering:

Fy å fy dette ble værre en forventet gitt. Men bedre enn det kunne ha vært. Min kjære bror med familie har vært på besøk hele uka, før de kom så tenkte jeg at det skulle da vel ikke bli noe problem, må da være mulig å passe mat og trene litt selv om man har besøk, men der tok jeg feil gitt. Jeg må bare innse at det dysfunksjonelle forholdet jeg har til mat ligger til familien. Vi er ulver ved matbordet! Og jeg er lettpåvirkelig. Hvordan ikke spise potetgull og snop når huset plutselig blir fyllt av det? Og når man griller nok til å fore en arme, vel jeg kunne bare ikke dy meg...

Og så er det slitsomt med besøk, treningen gikk umiddelbart i dass. Til mitt forsvar så blir det lite tid tilovers når man jobber hele dagen og så skal lage middag til 6 i steden for 3 og så vil man jo gjerne tilbringe litt tid med folka også da.

 

Ihvertfall, ett par dager ut i uka fant jeg ut at jeg bare skulle drite i å prøve, avskriver hele uka som ett uheldig tilbakefall og begynner på nytt denne uka. Orket bare ikke å tasse rundt med dårlig samvittighet pga mat og trening når jeg skulle kose meg med familien.

 

For at jeg ikke skal høres ut som en komplett taper vil jeg legge til at jeg tross alt klarte å passe ganske bra på, ble for mye grillmat en kveld og overflod av spekemat en annen kveld, noen sjokoladebiter (men vi fikk den beste konfekten jeg vet i feriegave fra dem...!!!) men ellers så har jeg holdt meg ganske bra unna matfatet.

Og på tross av mangel på trening så har vi da vært på stranda og badet og trasket en hel dag i namskogan familiepark og det må da også telle? Og jeg syklet til fra jobb nesten hver dag.

 

Spenningen var stor i går kveld da jeg skulle bestige vekta, og lettelsen var like stor om ikke større da den kun viste økning på 200g. Midja var den samme så jeg puster lettet ut, gleder meg over at hverdagen nå er igang igjen og planlegger dobbelt så mye trening denne uka. Kan jeg klare 20 tp tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjort er gjort, og spist er spist. ingen krise! 200 gram opp er ikke allverdens, ei jeg gikk på kurs med gikk opp 2,7 kilo på ei uke, det er noe å klage over, for det tar lang tid. hun hadde sprukket totalt!

 

Men du har sikkert vært mer bevisst på matinntaket enn du ellers ville vært, eller? det ligger ofte og lurer litt i bakgrunn;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Constanse: Skal jeg gi deg et lite tips? Tank på at alle vanene dine har du brukt laaaaaaaang tid på å venne deg til ja kanskje et helt liv. Da er det viktig å ikke tro at en skal kunne klare å klare å endre alle de tinga på et knips. Den uka du hadde besøk av broren din satte du deg urealistisk høye mål. Hvis du på forhånd hadde satt deg målet: denne uka skal jeg tenke litt på slanking men nyte besøket og ferien. Ja, se da hadde du lyktes med målet ditt. Jeg mener du var kjempeflink den uka. Det er jo noe av det værste en kan utsette seg for m h til slanking. Ferie, gode venner, som attpåtil bor der hele uka. Du sa noe om at du er så lat. Flott utgangspunkt! Sett deg som mål å opp fra sofan to ganger hver kveld etter du har satt deg til rette. På jobben kan du se om det er en liten fysisk oppgave du kan få, feks at du setter på kaffen eller henter avisa eller går m søppel.... eller bare at du har som mål å gå til den doen lengst unna en gang om dagen. Setter du deg små og realistiske mål så når du måla dine. Det kalles SMARTE mål. Slike mål som gjør at vi vinner hele tiden.

Og så skal du være klar over en ting: du er superærlig. De fleste pynter på virkeligheten. Da blir det så vanskelig å finne ut hva en må gjøre noe med. Altså er det kjempebra at du er så ærlig! Du har et supert utgangspunkt, og kommer til å lykkes!

 

jeg opplever stadig det du skriver: "som kom og fylte opp huset" vi har hytte litt strategisk til om sommeren og har mye besøk der. hyggelige venner tar med mat, snop og "fyller opp", jeg liker i tillegg ikke å kaste mat. I år har jeg avtalt litt m besøkene og sagt rett ut: pliiiis ikke ta m så mye snop. Og det har fungert. De har heller kjøpt med mat til grilling eller brød og pålegg, for de vil så gjerne være hyggelige , og når de kjøper slikt blir det hyggelig. Og så har ikke jeg kjøpt inn, bare hatt litt i frysa i tilfelle det skulle bli for lite mat..... men det har ikke skjedd! ..... men det har jeg forberedt i et år! I år har jeg lyktes. Så det er en treningssak. Et annet tips er å spørre før en skal grille: hvor mye spiser du? Da blir det ikke så mye igjen. Jeg har jo panikk for at ikke alle skal få nok, så jeg griller alltid litt mer... men det har hjulpet, har ikke kastet mye mat i sommer.

 

.... ble litt langt... :) Mvh Steg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg ærlig med steg, skjeldent jeg har vært borti et så ærlig menneske her inne. mange skyver ting litt under bordet og forteller ikke hvsi de har hatt et par tøffe dager. men hvordan skal vi få støttet hverandre hvis vi ikke vet om de dagene som er dårlige?

 

lykke til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Conztanze95

I morgest var jeg egentlig ganske sur og grinete. Frustrert fordi jeg spiste for mye til middag i går og var generelt slapp og verkete i kroppen i hele kvelden så trening ble det ikke noe av. Var redd jeg var i ferd med å bli syk, men oppdaget årsaken i morgest. Arg...mensen! Ser da frem mot en uke med irritasjon og ekstrem snop-syke.

Men så gikk jeg inn hit. Først oppdaget jeg at det slett ikke ble så mange kalorier som fryktet i går og da jeg skulle kikke på tråden min så fant jeg steg og ned 39 sine koslige tilbakemeldinger og nå er jeg bare i kjempelag. Takk skal dere ha. :)

 

Steg du har så klart rett. Urealistiske mål er min store fiende og jeg prøver å slutte med det. Jeg har en tendens til å sette alt for høye krav for meg selv. Og når jeg da har en dårlig dag og ikke orker så tenker jeg at "jaja...så var den uka ødelagt, kan like godt nyte det mens jeg kan så starter jeg på nytt på mandag" men det blir jo aldri til at jeg starter på nytt. Ihvertfall er det ett par kilo ekstra på kroppen når jeg endelig får hentet meg inn igjen. Denne runden er jeg mye snillere. Ok, jeg skal trene 5-6 dager i uka, men har ingen regler for hvor lenge. Har jeg en dårlig dag så bestemmer jeg meg for å bare ta 10 min. Når jeg først er kommet i gang så blir det gjerne 20 min eller mer uansett. :)

 

Og så dette med å kaste mat da. Det er/var ett kjempeproblem for meg, man kan da ikke kaste gode maten eller? Tror faktisk en stor posjon av de kiloene som sitter på meg skyldes nettopp dette. For jeg vil ikke kaste mat, men jeg vet at om jeg sparer det i kjøleskapet så blir det ikke spist alikavell så hva er løsninga...jo jeg spiser det og ruller deretter fra middagsbordet til sofan og ligger å oyer meg.

Dette er det heldigvis slutt på (tror jeg) Vi er blitt mye flinkere til å lage rett mengde mat og blir det noe til overs så får det stå ett døgn i kjøleskapet og har ingen spist det til da så blir det kasta (helst av min samboer som har litt lettere for å kaste enn meg). Resultatet er en lettere og gladere meg som slipper å lide på sofan etter hvert måltid.

Er vi flere til middag er det vanskeligere å beregne, men det går vanligvis greit, situasjonen blir litt spesiell når det er min bror som er gjest. For han er glad i mat og hvis jeg spør om han skal ha en eller to burgere så vil jeg få beskjed om at jeg bare skal steike alle i pakken så skal nok han spise dem. :)

 

Småtrening i hverdagen er jeg helt for. For tiden så er jobben min å hente avisa og fylle på kaffe og ta ut søppla og ellers holde bygget rent og pent så jeg føler at jeg rører meg nok når jeg er på jobb. Men hjemme kan nok en del gjøres ja. Prøver å bli flinkere til å gå flere turer når jeg rydder istenden for å bære alt i en bør og jeg forsøker også å kutte kraftig ned på sløvinga forran TV'en. Det gir meg så lite. Er begynnt å være mer aktiv med 3 åringen og det er bare deilig. På mandag var vi ute 1,5 time og prøvde å få opp en drage. Kjempemorro! Og god trening siden vinden var heller laber.

 

Jeg er glad dere opplever meg som ærlig. Det er helt bevisst og ganske vanskelig selv om man er anonym. Tidligere så har jeg alltid droppet å registrer kalorier som jeg ikke skulle ha hatt og heller ikke nevnt noe om nedturer, skammen er stor. Men som du sier ned 39 hvordan skal vi da hjelpe hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ler så jeg griner.... ser deg liksom for meg der du ligger på sofaen. Jeg har nesten det motsatte problemet. Har så mange jern i ilden at jeg blir helt stressa av det. Og i alle svinger klarer jeg å putte innpå noe! .... Men jeg tillater meg den latskapen å sitte innpå her.... jeg bør egentlig trene meg på å sløven på sofaen jeg! .... Kontorarbeidet roooooper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss lager vi opp middagtil akkurat to stykker, skjønt min kjære slanke og høye samboer kan spise som en hest.

 

og jeg må si dette, jeg kaster MASSE mat, og jeg er stolt av det. har vi mat i kjøleskapet som jeg vet vi ikke har bruk for, eller som jeg vet kommer til å bli dårlig snart, så vi må forte oss å spise det, er sannsynligheten stor for at det går i søpla. jeg vil ha friske grønnsaker, ikke vassen salat. og jeg har panikk for gammel mat, så jeg kaster en del.

 

Jeg har holdt på med dette siden januar, og jeg teller fremdeles kalorier hver dag, også når jeg vet jeg har litt for mange, og jeg veider maten enda. og jeg har holdt på i snart 8 måneder, men i gjengjell så gjør jeg det bra, og går ned i vekt, så det er helt greit å være litt "nøye og hysterisk" som samboeren min sikkert tenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Conztanze95

Har en æsj dag, lei av dette allerede. Har lyst på masse godis. Trøtt og sliten. Tjukk å ekkel i dag. Dumme mensen....er sikkert den sin feil.

Kjøpte nye joggesko i går, fikk dritt vondt i beina av dem når jeg testa isted. Blæ! Ville bare dele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er fint å dele. mine joggesko var et helvete uten like den første uka, nå er de nyyydelige, men skal kjøpe nye på tirsdag. er godtesyk jeg og. har laget sjokoladepudding og vaniljesaus fra heistad. 160 gram pudding og 100 gram saus er 147 kcal. får mye søtsug demper derfra! venter bare på at sausen skal bli kald, så skal jeg spise litt før jeg drar i bursdag, nest å ha behovet dekket før jeg drar dit, vet det blir mye søtt der, som ikke er gr-vennelig. i dag merker jeg det er greit å bli ferdig med det,. ellers liker jeg å bruke kosemerkene mine blant andre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Conztanze95

Phu...for ei overspist - ligge på sofan - snope helg. Huff å huff ser ikke frem til veinga i kveld! Starta med relativt dårlig humør på fredag som noen av dere sikkert la merke til. Humøret steg så absolutt utover kvelden, vi åpna ei flaske med skikkelig god vin og tok frem div oster og kjeks. Kjempekos ;) Men hvem visste vel at det var så mye kalorier i ost, strengt tatt viste jeg vel det, men valgte og overse det på det tidspunktet. Ihvertfall, etter ei halv flaske vin og masse god ost så fikk jeg stua for meg selv hvorpå jeg tok knekken på resten av konfekten fra brodern (var bare 4-5 biter igjen da, men usunt uansett.) Og fant til slutt en boks is i frysern som jeg forsynte meg meget godt fra. Resultat...veeldig mange kcal på fredag.

Noe bedre resultat på lørdag, men fremdeles lat. Ingen trening, men nachos. Ah nydelige nachos, så sterkt at svetten renner og tårene triller, og tørsten slukkes med øl. Ikke så rent få kalorier da heller med andre ord. "Fordelen" med det er at magen friker fullstendig av så sterk mat så jeg innbiller meg selv at det meste kommer ut igjen uten å ha noen direkte innvirkning på kroppen. Nu ja, kunsten å lure seg selv er godt innøvd. :)

 

Tilbake til normalen matmessig i dag da, så satser på at resultatet ikke skal bli så alt for ille i kveld. Krysser fingrene nå og skal tvinge meg til å trene litt før tiden er inne for den fryktede og elskede veiinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til på veiingen i kveld. Kjedelig sånn i ettertid når man tenker på hva man har spist i "kampens hete", men gjort er gjort, og spist er spist.

 

Etterhvert blir det heldigvis lettere å si nei til fristelsene, men i begynnelsen er det tøft. desverre.

 

som sagt, lykke til i kveld:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! i dag har jeg vært skikkelig fysen selv, helt forferdeilig! fysj, ble 51 kcal i smågodt, altså, laaaangt fra noen krise. hehe.

 

igjen, grattis med vellykket veiing

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Conztanze95

Da jobber jeg min siste dag i nåværende stilling og så blir jeg arbeidsledig. Å angst! Hvordan skal det gå med trening og spesielt spising når jeg ikke har en jobb å gå på om morran. Jeg kjenner meg selv godt og vet at når jeg har lite å gjøre så er det desto enklere å ligge på sofan å spise godt og sløkke. Må virkelig holde meg i skinnet nå.

 

Ellers føler jeg at uka så lang har gått greit. Ble lillelørdag for meg i går, spiste båtis å drakk en brus, men har strengt tatt ikke dårlig samvittighet for det. Var flink å trene mandag å tirsdag. Og ellers har jeg problemer med å få i meg nok kalorier om dagen så med den isen ble det passelig kaloriintak, sikkert ikke rett måte å gjøre det på men men.

 

Skjedde noe skremmende på tirsdag foresten. Hadde bestemt meg for å ta 20 min på elipse maskina mi men tok 30 isteden. Helt uten grunn...skremmende...det kan vel ikke være at jeg begynner å like trening. Nei...det er for langsøkt, men må innrømme at jeg liker følelsen etter trening :D

Ser ut som om de ondskapsfulle nye joggeskoene mine begynner å gå seg til, er ikke så mye liding forbundet med treninga lengre. Heldigvis!!

 

Hva mer? Jo skal reise på ferie med min kjære i september. To uker i Hellas...gleder meg enormt. Er bare 5 uker igjen nå, har vurdert å sette meg ett vektmål før turen, men tror jeg dropper det. Hvis jeg ikke greier det så blir jeg bare sur å grinete og det gidder jeg ikke, men ett par kg til burde gå greit. Har hatt noen runder i byen på jakt etter mer sommerklær før turen men er relativt dårlig utvalg nå. Rasket til meg ett par shortser på salg, hadde prøvd dem før i sommer men da passet de ikke, men nå tenkte jeg at jeg kanskje kunne komme meg i dem før turen og hvis ikke så var det ikke mer en 50 spenn bortkasta. Når jeg skulle skjekke hvor mye for små de var ble gleden stor. Passa nesten perfekt. Kan glatt bruke de nå allerede og om jeg går inn en cm eller 2 så blir de helt yppelig. Godt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å tenke positivt: Vi bor i et land hvor du faktisk får arbeidsledighetstrygd. Tank for en gavepakke. i de fleste land i verden vill du nå stått uten en krone.

Det er relativt lett å få jobber nå. bruk god tid til å finne ut hva du vil og lage gode søknader. NYt noen dager m fri. Se aller fleste misunner deg veldig. Rydd i skap skyuffer, besøk gamle tanter, eller kanskje du skal begynne på studier. Rett tid for det nå. Mulighetene er der! Lykke til. Hilsen ei som gjerne skulle hatt noen uker arbeidsledig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Conztanze95

Med all respekt steg, hvis det er noen som blir missunnelig på folk som ikke har arbeid så tror jeg ikke de vet hva det egentlig dreier seg om. Jeg har vært aktiv jobbsøker i ett og ett halvt år og jeg vet det er mye mas i media og fra NAV om at arbeidsmarkedet er så godt, men det er ikke tilfellet om man ikke er noe spesielt. Folk som er faglærte trengs, men en stakkars kontormedarbeider uten formell utdannelse er det ingen som trenger, her ihvertfall. Hadde nok blitt enklere om vi hadde flyttet, men trives godt da og elsker barnehagen til snuppa og byen generelt.

Skulle veldig gjerne utdanna meg, men da mister man dagpenger og må leve på lån og det er ikke store greiene, spesielt med en mann som også står uten arbeid.

Forstår hva du mener om å tenke på hva man vil gjøre og slikt, men det er desverre ikke noe jeg kan realisere. Her må man ta det man kan få, og i dag hadde jeg min første vakt som steinpasser. I kid u not. Seks timer med å sitte å se på en stein og være klar til å stoppe trafikken om den skulle ramle ned. Ihaaaa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp, det høres tragisk ut! Hvor bor du? hvis du vil si dewt da? Er ikke noe dere kan starte for dere selv? Det virker håpløst å ta utdanning, men hvor gammel er du? Utdanning er verd mye mer enn selve det å få jobb. En utvikler seg som mennske, lærer noe nytt og utvider horisonten. Men det er bra du passer på stein....... den jobben har jeg aldri hørt om før. Men du har helt rett det er ikke sånn at det er veldig lett å få arbeid for tiden. Og selv om en har utdanning så er det bare ingeniører som kan velge og vrake. Håper virkelig du får deg en jobb. Dette hørtes trist ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Conztanze95

Jeg har ett forskrudd syn på hva det gode liv er.

Jeg tror at jeg har det bra når jeg ligger på sofan og spiser usunn mat og gotterier, jeg innbiller meg på en eller annen måte at det er det som er det gode liv. Men det er jo ikke det! Jeg blir slapp og trøtt og trist. Får vondt i magen, føler meg stygg og feit, og har konstant dårlig samvittighet over at jeg ikke gjør noe. Og jeg vet det mens jeg ligger der og eser ut. Hva i hel***** er det som feiler meg?

Som dere kanskje forstår har jeg hatt ei dårlig uke med mye av de overnevnte tilstander. Veiing på søndag gikk dårlig, opp 500 g viste vekta enda jeg hadde vært flink. Spiste is for å trøste meg. Spiste is mandag også siden jeg fremdeles var trist og lei. Tirsdag veide jeg meg, viste seg at veiing på søndag var bare ett tilfelle. Vekta viste nå ett kg ned. Da trodde jeg at krisen var avverget og at jeg skulle klare å hente meg inn igjen. Men det var jo godt å ikke trene og ikke tenke på mat så jeg kjøpte likegodt en pakke pottis og lagde dipp som jeg spiste onsdag og torsdag.

Og i dag, vel som dere ser så hadde jeg første dag i ny nitrist jobb så jeg syns litt synd på meg selv og orker ikke trene. Skal drikke vin og spise ost isteden. Det er sikkert lurt.

 

Vanligvis er dette tiden da jeg ville avsluttet min tråd. Hoppet av vektklubben og lagt på meg 5 kg. Men det skal jeg altså ikke gjøre. Jeg forteller dere alt dette fordi jeg skal kjenne, virkelig kjenne på skammen og hente meg inn i morra. Den kjenner dere igjen ikke sant? "jeg skal skjærpe meg i morra" :P

Anyway, jeg satser på å melde veieresultat på søndag, hører dere ikke fra meg så er jeg på god vei til å slenge på meg noen ekstra kilo igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger skulle jeg ønske det fantes et frivillig fengsel en kunne komme til, ringe på og si " hallo, nå har jeg ikke mulighet for å kontrollere matinntaket mitt så nå får dere fore meg og holde meg innenfor til jeg klarer meg selv igjen. " Som du forstår jeg skjønner deg. Men du må holde fast på det som er bra. Og fokusere på det. Det er bra du er ærlig, FLOTT du holder deg her inne og du skal klare det denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...