Hvordan få til varig livsstilendring? Og hvordan ikke bli helt besatt?

[Gjest TrudeT]

I fjor vinter/vår var jeg kjempeflink! Jeg trente, jeg spiste riktig, førte opp all maten i kalorikalkulatoren og til slutt veide jeg herlige 53 kg (jeg er lav) . Og til slutt ble jeg lei. Jeg ble så lei av å trene og av å tenke så mye på mat og helse at det ikke ble plass til andre mer spennende tanker i hodet. Det ble et oppgjør med venninna mi som ble lei av all helsefokuset og jeg var ganske flau. Så jeg lot hele opplegget seile sin egen sjø.

 

Nå har det gått nesten et år og jeg har gått opp minst fem kilo, kanskje mer. Men jeg har fremdeles lyst til å leve ett sunnere liv, ikke bare mot sommeren, men når vinteren kommer og gjerne resten av mitt liv.

 

Men problemet mitt er at jeg blir ganske besatt av dette når jeg først begynner å "slanke meg" (av mangel på bedre uttrykk.). Hvordan klarer dere andre å fokusere på andre ting, samtidig som dere endrer deres livsstil? Jeg opplevde i fjor at jeg hadde så lyst til å prate om slanking og temaer rundt dette hele tiden..

 

Nå håper jeg at jeg skal klare å finne den gyldne middelvei, slik at jeg ikke skal bli så lei når jeg har vært flink noen måneder.

 

Mine positive hjelpemidler i slankingen er at jeg er ganske aktiv; jeg går ganske mye. Og jeg er flink til å lage mat og har mye sunne oppskrifter i hodet og er generelt kreativ på kjøkkenet.

 

Mine utfordringer er at jeg forbinder potetgull og sjokolade med kos og avslappning. Sjokolade er veldig viktig for meg og jeg belønner meg med det støtt og stadig. Fruktsalat holder ikke for å si det sånn. Forholdet til godteri er emosjonelt tror jeg. I desember spiste jeg sjokolade nesten hver dag. Og har ikke holdt meg til helga ellers heller. Mine andre utfordringer at jeg bør sette tid litt mer tid til trening enn det jeg gjør nå.

 

Er det noen som kjenner seg igjen? Noen som har gode tips til meg?

[Gjest Monarda]

Jeg blir ikke akkurat besatt, men jeg kjenner igjen en del av det du sier. For meg tror jeg løsningen er at jeg lar være å tenke på kiloene jeg evt går ned, og heller prøver å være nøye med hva jeg putter i meg. Og jeg vet at treningslysten går opp og ned hos meg, så å legge opp til mer trening enn jeg vet jeg klarer å holde meg til jevnt er ikke noe poeng for meg. Jeg må heller justere sånn at mitt aktivitetsnivå og matinntak henger sammen.

 

Jeg tror heller ikke på å spise ting man ikke liker - lettyoghurt som smaker pfhøy feks. For det vet jeg at jeg ikke kommer til å spise når "kuren" er ferdig, da er det bedre å lære seg å forholde seg til mat man vet man kommer til å spise siden.

 

Jeg merker godt at jeg har sluttet å putte magen full av sukker og fett, det merkes på energinivået, humøret og jeg føles lettere selv om det går sakte på vekta.

[Gjest TrudeT]

Tusen takk for tilbakemeldig. Besettelse var et litt sterkt ord når jeg tenker meg om. Men det er slitsomt å tenke så mye på det.

 

 

Jeg merker godt at jeg har sluttet å putte magen full av sukker og fett' date=' det merkes på energinivået, humøret og jeg føles lettere selv om det går sakte på vekta.[/quote']

 

Jeg tror du har ett godt poeng her. Jeg skal prøve å fokusere på hvordan jeg føler meg, snarere enn hva jeg mister. Ta et steg av gangen, med andre ord. Så får vektnedgang være en slags bonus som vil komme av seg selv.

[Nickii]

Hei!

 

Vil bare si at jeg kjenner meg meget godt igjen i innlegget ditt! Blir også veldig fokusert på slanking og kosthold, det å være sunn og trening. Jeg snakket jo nesten ikke om annet enn kalorier og næringsinnhold i høst. Rart at man kan bli så engasjert (snillere ord for besatt, kanskje? hehe!)...

 

Tror mange rundt meg ble temmelig oppgitt og lei. Og lei ble jeg selvsagt selv også... Og når jeg leser innlegget ditt, så gikk det liksom opp et lys for meg. Er jo ikke rart jeg ble lei og ga opp... Så hvordan finne den gyldne middelvei mellom oppslukt og oppgitt?

 

Kanskje man må starte med små endringer og øke på etterhvert, slik at det blir mer gradvis og man ikke tenker så mye over det? Sånn som du sier, ta ett steg av gangen! Uten å lage dette til sitt livsprosjekt.

 

Har dessverre ikke så mange tips, ville nå bare si at du er ikke alene om å ha det slik...

[Gjest frktrulte]

Kjenner meg litt igjen. Tror cluet er å ikke tenke at man er på "slanker'n". Heller prøve å fokusere på å holde seg unna snop, spise sunt og røre litt på seg i hverdagen. Plutselig går det av seg selv, uten at man konstant tenker på kalorier, trimpoeng og kilo.

 

For det blir utrolig slitsomt om det er det eneste fokuset man skal ha. I tillegg er det utrolig slitsomt for andre å måtte høre på.

 

Ta en dag av gangen. Følger du opplegget, så går det egentlig ganske av seg selv

[Gjest happychick]

jeg ser dette som en livsstilendring som er like viktig som mange andre ting i livet mitt. det er viktig, men ikke viktigst. det skal være en balanse i alle områder i livet, det er da man er et lykkelig, harmonisk og fullkomment menneske.

[Gjest Magpie]

Jeg kjenner meg også igjen i det du skriver.

Jeg forsøker å tenke at de gode vanene jeg legger opp til i hverdagen nå er slik jeg skal leve resten av livet, ikke bare i den perioden jeg går ned i vekt. Da vil vekttap følger av seg selv som en konsekvens, og jeg ønsker ikke å stresse med hvor fort det går. Jeg blir allikevel opptatt av det og vil prate om trening og sunn mat med (nesten) alle jeg møter, men forsøker altså å finne en balanse i ting, og skriver dagbok hvis jeg "flommer over" av tanker rundt livsstilsendringen min.

 

Jeg tror at litt av alt, og alt med måte er en god leveregel å ha, også når det gjelder interesser!

[Gjest TimTam]

Hei dere her inne

 

For 6 år siden gikk jeg ned 25 kilo og har vel stort sett holdt meg siden. Det jeg vil si til dere er at dere nok alltid vil tenke kcal og trim, jeg gjør det, men jeg sier det ikke til noen! Og jeg prøver ikke å la det styre livet mitt helt. Nå i sommer har jeg hatt 4 uker helt fri, dvs jeg har lagt på meg 2 kilo, men nå er jeg innom her og registerer alt jeg spiser til jeg er under min egen private smertegrense, også slipper jeg opp igjen. Jeg kan også ha en uke eller to hvor jeg spiser sjokolade hver dag, gjerne to om dagen, men jeg vet at det er forbigående også tar jeg meg selv skikkelig i nakkeskinnet og tenker sunt, sunt, sunt også går det over.

 

Videre er jeg nøye med ikke å spise mer enn det jeg har "tillat" meg selv. Dvs frokost og lunsj er helt standard. Jeg kan ikke begynne med rekesalat og fiskepudding i lunsjen for da sklir det helt ut. Før jeg begynte å slanke meg gikk det mye i majones og salami samt noe brus. Dette spiser jeg nå kun unntaksvis og det er ikke noe savn. Eneste gangen jeg spiser majones er til reker, og det er jo bare 3-4 ganger pr sommer for mitt vedkommende.

 

Men frokosten er som følger; 35 gr Dr Fedon Musli frokostblanding og ca 80 gram Biola bringerbær eller blåbærmelk. Til lunsj spiser jeg to skiver med grovt brød, en med makrell og en med kokt skinke med masse tomat og agurk. Som regel har vi noen knaskegulrøtter etc på jobben som jeg tar ved ti-tiden og gjerne en banan, pære, eple el l ved to-tiden.

 

Vanlig sunn middag og noe knekkebrød eller frokostblanding med youghurt til kvelds så går dette bra. Er det stor fest/bursdag så legger jeg inn en ekstra løpetur. I dag er det selskap og rett etter jobb skal jeg løpe 6 km for deretter å kose meg med reker og hvitvin med god samvittighet. Jeg har jo allerede trent vekk de kcal! Jeg trener ganske fast 3 ganger pr uke hele året igjennom, med unntak av juli måned når det er ferie, men man er jo aktiv likevel med sykkeltur med barna, svømming en skogstur etc.

 

Dette er mine tanker og erfaringer - håper noe kan komme dere "nyslanke" til nytte.

[Gjest lilleville]

Jeg også kjenner meg så veldig igjen.

 

Jeg har ikke de store svingningene vektmessig (4-7 kg), men føler jeg sklir ut når jeg blir for lei, går opp i vekt og begynner på'n igjen - i det uendelige!

 

Jeg vil gjerne også endre livsstil, men de siste kiloene er ofte så vanskelige å bli kvitt at man må jobbe litt ekstra, og da blir det lett at pendelen svinger!

 

Jeg skal tenke litt på dette! Kanskje vi kunne hjulpet hverandre litt - godt initiativ!