Den gyldne middelveg

[Gjest froeken frue]

Jeg er så imponert over dere! Jeg er bare imponert! Apropos frislepp av kaloriinnrak... Jeg er en gris... Spiser alt jeg kommer over om dagen og det gjør meg eitrende forbanna. Jeg eser bokstavelig talt ut og nådde bunnen i går, da jeg nesren avlyste bassengturen med eldstegutt fordi kroppen tøt ut av bikinien. Jeg klarte heldigvis å komme til den konklusjon at dette var for gutten min, og at mitt elendige selvbilde om dagen ikke skulle få lov til å ødelegge denne fine aktiviteten storesønn og jeg skulle gjøre sammen. Tipper at andre mødre tenkte som meg, men valgte å spare andre for synet, for jeg var som en stranda hval blandt lange slanke brune spenstige mødre. Det føltes ikke godt å gå opp og ned av bassenget, men jeg er fryktelug glad jeg dro...

 

I dag har jeg gått til og fra jobb. Jeg er sliten, orker ikke dra på trening i kveld. Men skal legge meg tidlig og samle krefter til spasertur i morgen. Og halv dag på jobb. Livet er rart i blant. Først har man godfølelse, så en ekkel følelse, så god, så sliten ig så god igjen... Men summasummarum er det fint :-)

[snupsipups]

Den der basseng følelsen kjenner jeg så alt for godt. Jeg føler meg virkelig ikke vel i bikini eller badedrakt. På stranda kan man ta på en shorts eller en t-skjorte, men i svømmehallen må man bare vise fram alle sine skavanker. Veldig greit når barna er små og man kan bære dem med seg inn, da skjuler man iallefall noe bak barnekroppen. Hvor høyt opp i alder kan man fortsette med det tro?

 

Det å gå til og fra jobb er forresten kjempebra frøken frue. Tungt er det også i snøen. Så du gjør da en bra innsats du også.

 

Zumbaen var forresten kjempegøy, men vanskelig for meg som trenger litt tid på å lære nye trinn. Det ble filmet en del underveis, og noe er lagt ut på facebook. Der kunne det se ut som om det var noe virkelig galt med min retningssans Minnet meg litt om en sånn video som har sirkulert på facebook den siste tiden med ei som virkelig ikke henger med. Ja, ja det viktigste var vel at jeg hadde det gøy, eller???

[Gjest froeken frue]

Det viktigste er definitivt å ha det gøy, og det er en gang sånn med zumba at det tar tid å lære koreografiene, det gjør det for oss alle... OG jo bedre du kan dansene jo mere utbytte får du av treningen. Slik er det ikke med annen trening, for der bygges det opp blokker som man klarer å henge med på på sitt nivå i det minste...

 

Du er flink til å stå på snupsipups, og til å gi ord som varmer og oppmuntrer. Det trengs om dagen om sant skal sies... Har det fint, men strever fælt med motivasjonen.

 

Jeg skal prøve å skrive ned alt jeg spiser i morgen, og det er det eneste målet jeg har for dagen...

[Gjest ElisabethV]

Så bra att du kom deg i svømmehallen ! Kan være lett å "bare gi opp", og resignere på den...

Håper att formen din kommer seg snart, og att energien vil bobble :)

Det er snart vååår, og det hjelper i alle fall for min del

Sender over mange positive tanker !

[Gjest kveita]

Hei fra meg.

 

Jeg er på en liten egotripp for tiden, så jeg har ikke vært her på lenge! Ikke har jeg klart å følge med på hva som skjer her, heller. Men jeg håper dere har det bra, alle sammen.

 

Her går det strålende. Maten er så sunn som den aldri har vært, jeg går til og fra jobb hver dag, jeg får trent litt styrke og zumba hver uke, og jeg er glaaaaad og lykkelig og veldig, veldig spent. For i dag er jeg 4+6!!! Hjeeelp! :D :D :D

 

Jeg sa jo jeg skulle informere dere, men hyyysj! Veeeldig tidlig ennå. Kryss fingrene for meg!!

[Gjest Solvane]

Så spennende, Kveita! Kjenner det kribler i kroppen, det er en herlig tid Selv om det medfører en del plager og bekymringer, selvfølgelig. Krysser fingrene for at alt går bra!

[Gjest froeken frue]

Ååååå kveita, så utrolig spennende! Gratulerer m lille frø!! Jeg skal ikke nevne for noen at litjkveite er i produksjon... Men nå ble jeg litt inspirert her ;-)

 

<3

[Gjest kveita]

Solvane, jeg kjenner jo nesten ikke en dritt ennå. Har ikke blitt kvalm ennå (og blir det kanskje ikke i det hele tatt hvis jeg slekter på mora mi), og kjenner det nesten ikke i magen. Skal til legen i morgen, gleder meg til litt info og rådgiving i forbindelse med jobb.

 

Tenk at vi fikk det til, da?! På andre forsøket!! Jeg som nesten var sikker på at vi trengte hjelp. Jeg kan nesten ikke forstå hvor heldige vi har vært. Utrolig spennende, dette her!!

 

Inspirert, frøken? Oioi, pass på, ellers kommer flere småtrønderfrøkner eller - prinser før du vet ordet av det!

[Gjest froeken frue]

Eh inspirert til å ta tak ;-)

[Gjest kveita]

Eh inspirert til å ta tak ;-)

 

 

Haha, bra!

[snupsipups]

HURRAAAAA for litj kveita :) Dette var en virkelig god nyhet. Skal krysse fingre og tær for at alt går bra. Sitter og smiler fra øre til øre jeg nå

[Gjest froeken frue]

Vi er ramma av omgangssyke ig influensa. Det er noe dritt... Helgas trim henger I en tynn tråd..

[Gjest Roskva]

Gratulerer så mye, Kveita - jeg blir så glad på dine vegne at jeg bare sitter her og smiler :-)

 

Selv har jeg hatt det fryktelig vanskelig de siste to ukene. Svigerbroren min har gått inn i en psykose, og har forsøkt a ta livet sitt flere ganger. Det går bedre nå - han får hjelp og medisiner. Men han tør ikke være alene, og tilbringer mye av dagene her sammen med meg. Jeg er jo arbeidsledig og kan være hjemme sammen med ham, så de andre i familien får skjøttet jobbene og studiene sine. Hurra for arbeidsledighetstrygd, sier bare jeg!!!! :-)

 

I tillegg får storjenta mi mareritt om natta når vi blir så stressa, og lillemannen får alle tennene på èn gang - så det blir begrenset med søvn om natta også.

 

I sånne perioder står ikke slankingen i fokus, akkurat - jeg har hatt problemer med å klare å spise nok på dagen, og så holde meg fra å storspise alt jeg kommer over på kveldene. Men jeg kom meg på kurs på mandag, og sannelig hadde jeg gått ned to kilo på to uker allikevel :-) 5,5 kilo ned de siste 5 ukene - ikke dårlig det :-)

 

Som sagt går det bedre med svigerbror nå, så det blir sakte men sikkert bedre for oss alle sammen :-)

[Gjest froeken frue]

Huff Roskva. Det høres ut som at du har hendene fulle!! Jeg håper du får litt tid til deg selv, litt tid på egenhånd. Kanskje kan kurskveldene dine være det for deg? Kanskje du kan strekke de kveldene litt så du får egentid?

 

Håper også du får litt støtte når du sitter på et sånt ansvar for svogeren din. Det er en stor og flott oppgave, ære være deg for det.

 

Og tannetter vet jeg alt om. De kan få deg til å bli tullerusk i seg selv.

 

Lykke til kjære du, jeg heier på deg og dine!

 

God klem

[Gjest kveita]

Tusen takk for gratulasjoner, alle sammen. Jeg blir virkelig rørt av dere! Snufs... Etter å ha svevd et par meter over bakken i nærmere to uker kjenner jeg nå at skuldrene har begynt å senke seg litt og hverdagen kommer tilbake. Merker jo nesten ingenting fysisk ennå, så da er det lettere å konsentrere seg om arbeidet igjen. Heldigvis. For de to forrige ukene fikk jeg nesten ikke gjort noe som helst på jobb!!! Rødme...

 

Roskva, det står så stor respekt av det du gjør for svigerbroren din nå! Jeg har ikke ord. Det er sånne mennesker som deg som limer samfunnet vårt sammen. Jeg håper du ikke sliter deg helt ut selv nå, da. Stor klem til deg!

 

Frøken, god bedring til deg og familien! Omgangssyke og influensa er kjipe hver for seg. Jeg tør ikke tenke på hvor kjipt det er å ha det samtidig... Urk...

[Gjest Roskva]

Tusen takk for alle oppmuntrende ord

Det går bedre med oss alle nå - svigerbror er fortsatt stappfull av vrangforestillinger, men ikke like redd og ikke suicidal lengre. Det er MYE lettere å tilbringe tid sammen med ham nå, og siden han tør å gå ut trenger han ikke være bare inne sammen med meg.

 

Lillemann har fått 5 tenner, og Storpia sover bedre. Hun har feber nå, og jeg håper liksom at det er vannkopper - så blir hun ferdig med det!

 

Jeg var på nest siste kurskveld på mandag, og hadde gått ned 1,1 kg. Hurra for meg! Gjennomsnittlig har jeg faktisk gått ned MER enn 1,1kg HVER uke i løpet av kurset!!! Hvis jeg får samme resultat neste mandag, har jeg gått ned nesten 8kg på ett kurs. Jeg fortsetter med internettkurs etterpå, for å frigjøre mandagskveldene til trening.

 

Jeg håper dere er bedre nå, Frøken Frue - det høres skrekkelig ut med influensa og spysjuke! Begge deler er fryktelig for seg - sammen må de være en killerkombinasjon!

 

Håper alt står bra til hos deg også, Kveita

[Gjest kveita]

Så fint å høre at det går bedre hos dere, Roskva. Og gratulerer med en fantastisk vektnedgang!!! Jeg er veldig imponert over hva du har klart.

 

Jeg spiser og spiser, men siden jeg ikke lenger spiser sukker og tull så har jeg faktisk gått ned et kilo eller halvannet de siste fem-seks ukene. Det er helt i orden for meg. Idag er jeg 6+4, og onsdag skal jeg første kontroll. Det blir veldig spennende! Ellers merker jeg fint lite, bortsett fra at jeg er veldig trøtt for tiden. Ingen kvalme eller andre slitsomme plager (ennå). I følge min mor kastet hun opp én gang på to graviditeter, så jeg får håpe og tro at jeg slekter på henne!

 

Det er stille fra resten av jentene for tiden, men jeg håper dere har det fint, og at sykdom og ulumskheter har forlatt for denne gang.

[Gjest froeken frue]

Hei, beklager at jeg hqr vært så.fraværende de siste ukene. Jeg har hatt noen tyngre dager, begynt på jobb, feiret svigerfar og strevd m sykdom. Nå er sykdomsperioden forhåpentligvis ferdig for denne gang.

 

Hadde to vekkere denne uken. Fprst programmet Puls på mandag som handlet om overvektige barn, og.deretter en tur på prøverom for å finne klær til fest. Det var et sjokk å se seg selv, og jeg var rett og slett knust. Totalt forfall. En tredje vekkrr var forøvrig et tannlegebesøk der det boe konstantert at jeg spiser mye søtt om dagen. Det føles som om noen må true met til å ta meg sammen for at jeg skal forstå alvoret. Jeg forstår jo viktigheten av å ta vare på kroppen og helsa, men har vært helt avmektig.

 

Nå blir drt andre boller og jeg allierer meg kun m gubben. Orker ikke stå til ansvar for andre. Klarer jeg ikke snu på to uker nå så melder jeg meg på kurs. Har lyst til å spare de pengene, men de er vel anvendt om alt annet. slår feil.

 

I tillegg, altså vekkelse nr fire i helga, var at gubben sa at han har registrert utviklinga og at hsn ikke liker den. Han kommenteter aldri på hvordan jeg ser ut, for han ser at jeg har slutta å ta vare på meg selv. Det er så trist, men jeg er glad han sa det, for det betyr at hsn bryr seg...

 

Nå er det nye tider fra i morgen og jeg hiver ut alt usunt i kveld.

 

Jeg trenger spark bak om dere har nien ;-)

 

Vemodig klem fra frøken forfalledne frue

[Gjest Roskva]

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAH!!!!!!!!!!!!!

Jeg HATER denne j***a laptopen!

 

Her hadde jeg skrevet et langt og fint svar til deg, froeken frue, og så kommer jeg borti noe - og borte vekk er alt sammen!!!!!!! Hathathathathat!!!!!!!

 

Jeg kjenner meg nemlig igjen i det du skriver - jeg også har en sånn mann som aldri kommenterer vekta mi. Han elsker meg uansett. Men han blir bekymret når jeg ikke tar vare på meg selv, og får dårlig helse som følge av det. Og når han uttrykker bekymring på den måten - da svir det!

 

Jeg håper du finner den motivasjonen du trenger for å bli en sunnere og friskere versjon av deg selv. For meg er ikke forfengeligheten motivasjon nok i seg selv - jeg må se andre steder. Og jeg har to skrekkvisjoner som hjelper meg:

 

1) Jeg vil IKKE være n tjukk og feit mamma, som alltid sier "seinere", og som sitter på benken og smugspiser sjokolade mens ungene leker!!

2) Om en 15 års tid kommer jeg i overgangsalderen - jeg vil IKKE bli en sånn middelaldrende dame som min tante: veldig overvektig, med hjerteproblemer, slitasjeskader i knær og hofter, og med NULL overskudd. Med min flaks ville jeg vel fått osteoporose og inkontinens også...

 

Så her må jeg gi meg selv bedre odds mens jeg fremdeles har tid! I helga lovte jeg jentungen å finne frem de gamle slalomskiene mine, og tråkke løype for henne bak huset. Og tanken var merkelig forlokkende - ikke avskrekkende i det hele tatt! Tidligere var all fysisk aktivitet så grusomt TUNGT - det er det ikke lengre! DET er motivasjon for meg, det

 

Eller har uka gått med til å være sammen med svigerbror litt, være hjemme med febersyk Storjente og stelle litt for Svigerbestemor og Svigeronkel (jada, mye svigerfamilie - min egen familie bor 45 mil unna, og får klare seg som best de kan ) I går kveld fikk Lillemann falsk krupp også - han var ikke veldig syk, men nok til at det atter en gang ble så som så med nattesøvnen. Heldigvis fikk jeg dra meg litt utover morgenen, selv om det egentlig var min tur til å stå opp.

 

I morgen skal jeg på det siste møtet på dette GR-kurset, jeg er spent på hvordan det har gått. Kontrollveiinga er i hvertfall positiv Tirsdag kommer foreldrene mine på besøk, og mot helga tar de med seg Storpia hjem til seg. Og så kommer vi andre etter et par dager seinere Jeg gleder meg til vinterferie hjemme

[Gjest camillok]

Heihei alle sammen! Her har jeg vært borte fra vektklubben riktig så lenge, og her finner jeg jo flere kjente "fjes"

 

Frøken frue: så leit at det har gått feil vei en stund. Sånne oppvekkere som du skriver om her tror jeg det er mange som trenger for å finne den siste motivasjonen som virkelig utgjør endringa i topplokket og som fører til suksess vekt- og treningsmessig. For min egen del kan forfengelighetsmotivasjonen føre styggedom som trøstespising med seg om jeg føler meg dårlig en dag, og slike dager kan komme om jeg er 80 eller 65 kg... Husker godt det som satt prosessen i gang for min del, og det var at jeg innså at jeg måtte til glukosebelastningstest hvis jeg ble gravid pga høy BMI. Ikke at jeg har problemer med at andre får barn med overvekt/høy BMI, men jeg fikk skrekken over at jeg kunne være til fare for mitt eget barn.

 

Går det bra med alle barna? Når jeg var her inne sist så var lillejenta fortsatt rimelig fersk.

 

Kveita: så utrolig artig at du er gravid :) Også så raskt som det gikk husker du snakket om babys da vi prøvde å bli gravide også, her også gikk det like fort og vips så var jeg ute av vektklubben for en god stund. Sitter her nå med kjempemage, er 38+1 i dag. Vekta er helt krise, den lever sitt eget liv og jeg er på 17kg opp. Har slitt med veldig mye kvalme i svangerskapet, samt kynnere fra uke. 14-15, så fysisk aktivitet har det rett og slett ikke blitt noe av den flotte planen min om 12 kg opp maksimalt har altså falt grundig sammen... Spiser ikke akkurat sunnest om dagen heller, men likevel ikke så voldsomt galt, har jo tross alt fått mange gode vaner etter år her inne Gleder meg til fødsel nå (med skrekkblandet fryd, det skal på toppen av det hele bli setefødsel), og i hvertfall så bør 10 kg forsvinne rimelig raskt. Skal bli mye lettere å bevege på seg bare av det. Har også kjøpt tung barnevogn så jeg skal få svidd av ekstra masse kcal Har oppdaget at for mye fokus på vekt under svangerskapet ikke var særlig hensiktsmessig, kg har bare kommet uansett og når man ikke greier å trene heller så var det bare deprimerende å skrive her inne. Bare en gjesteopptreden dette da, men jeg kjenner at det nærmer seg slutten og fokuset må over på vektnedgang. Gleder meg til å kunne bli anpusten uten å få superkynnere som gjør meg kvalm! Tror barselstiden fort ender opp med mye søtsaker og kaker om man ikke er litt bevisst. Innføring av slikt maks to dager i uken??

 

Nei, her har jeg virkelig tatt meg til rette på tråden din Frøken frue, ønsker deg lykke til med vektnedgangen og gir deg en god klem

[Gjest camillok]

Heihei alle sammen! Her har jeg vært borte fra vektklubben riktig så lenge, og her finner jeg jo flere kjente "fjes"

 

Frøken frue: så leit at det har gått feil vei en stund. Sånne oppvekkere som du skriver om her tror jeg det er mange som trenger for å finne den siste motivasjonen som virkelig utgjør endringa i topplokket og som fører til suksess vekt- og treningsmessig. For min egen del kan forfengelighetsmotivasjonen føre styggedom som trøstespising med seg om jeg føler meg dårlig en dag, og slike dager kan komme om jeg er 80 eller 65 kg... Husker godt det som satt prosessen i gang for min del, og det var at jeg innså at jeg måtte til glukosebelastningstest hvis jeg ble gravid pga høy BMI. Ikke at jeg har problemer med at andre får barn med overvekt/høy BMI, men jeg fikk skrekken over at jeg kunne være til fare for mitt eget barn.

 

Går det bra med alle barna? Når jeg var her inne sist så var lillejenta fortsatt rimelig fersk.

 

Kveita: så utrolig artig at du er gravid :) Også så raskt som det gikk husker du snakket om babys da vi prøvde å bli gravide også, her også gikk det like fort og vips så var jeg ute av vektklubben for en god stund. Sitter her nå med kjempemage, er 38+1 i dag. Vekta er helt krise, den lever sitt eget liv og jeg er på 17kg opp. Har slitt med veldig mye kvalme i svangerskapet, samt kynnere fra uke. 14-15, så fysisk aktivitet har det rett og slett ikke blitt noe av den flotte planen min om 12 kg opp maksimalt har altså falt grundig sammen... Spiser ikke akkurat sunnest om dagen heller, men likevel ikke så voldsomt galt, har jo tross alt fått mange gode vaner etter år her inne Gleder meg til fødsel nå (med skrekkblandet fryd, det skal på toppen av det hele bli setefødsel), og i hvertfall så bør 10 kg forsvinne rimelig raskt. Skal bli mye lettere å bevege på seg bare av det. Har også kjøpt tung barnevogn så jeg skal få svidd av ekstra masse kcal Har oppdaget at for mye fokus på vekt under svangerskapet ikke var særlig hensiktsmessig, kg har bare kommet uansett og når man ikke greier å trene heller så var det bare deprimerende å skrive her inne. Bare en gjesteopptreden dette da, men jeg kjenner at det nærmer seg slutten og fokuset må over på vektnedgang. Gleder meg til å kunne bli anpusten uten å få superkynnere som gjør meg kvalm! Tror varseltidspunktet fort ender opp med mye søtsaker og kaker om man ikke er litt bevisst. Innføring av slikt maks to dager i uken??

 

Nei, her har jeg virkelig tatt meg til rette på tråden din Frøken frue, ønsker deg lykke til med vektnedgangen og gir deg en god klem

[snupsipups]

Hallo Frøken frue, og alle dere andre

 

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg kan nok også skrive ned 1000 gode grunner for at jeg bør gå ned i vekt. Og bare en grunn for å ikke gjøre det. Men hjelper det? Nei.... motivasjonen er temmelig fraværende. Finner stadig nye unnskyldninger for å kose meg og utsette livsstilsendringen. "Tar det i morgen, eller på mandag eller neste måned kanskje....." Sier stadig til meg selv at nå er det på tide å ta seg sammen, og all fornuft taler for at det er det rette å gjøre. Men jeg er nok ingen fornuftig person når det kommer til stykket. Lar meg nok alt for lett styre av begjæret for sukker og alt annet som smaker godt. Hvorfor skal det være så innmari vanskelig å la det være da? Jeg kan ikke finne et eneste godt svar....

[Gjest Solvane]

Mange som sliter med ulike ting her for tida. Selv kan jeg ikke si at jeg sliter så mye, er bare litt uinspirert. Jobber for å holde vekta stabil nå, men det er ikke så lett når været og føret er som det er. Har bare lyst til å sitte i godstolen og se tv og spise kosemat. Men i dag bestemte jeg meg: 30. juni skal jeg løpe en mil sammen med ei venninne. Har aldri løpt så langt noen gang i mitt liv, tror jeg. Har optimistisk bedt pulsklokka legge inn et treningsprogram for meg, og det har den gjort. Så i kveld var det på med joggeskoene, selv om kroppen protesterte og ynket seg. Håper motivasjonen holder seg. Det er i hvert fall et spark bak å ha bestemt seg for et mål, og når jeg har lovt venninna mi å løpe sammen med henne, er det ikke bare å gi seg heller. Så får vi se om det har noen positiv innvirkning på vekta også, men det er ikke hovedsaken. Det viktigste er å fullføre, det vil være en seier. Ønsker alle sammen lykke til videre med sine egne prosjekter. Det nytter ikke å bare sitte i sofaen og sukke over hva en burde ha gjort, det er bare å ta tak og komme i gang! Så får vi heller mislykkes, og starte på nytt igjen, så lykkes vi vel til slutt

[Gjest froeken frue]

Det blir kurs på meg, men skal ikke fortelle d til noen...

[Gjest Roskva]

Det blir kurs på meg, men skal ikke fortelle d til noen...

 

Det blir bra med kurs, froeken frue, selv om det kanskje ikke kjennes slik nå... Det er IKKE et nederlag!! Det er en SEIER! Du klarer nemlig igjen å ta ansvar for ditt eget liv, din egen lykke og din egen helse! Du er fantastisk!

 

Selv tenker jeg slik at jeg må "lære meg" den nye livsstilen min, så det sitter! Jeg har ennå ikke funnet ut hva som er min trivselsvekt - jeg har satt meg et mål om 75kg, men jeg vet ikke om det stemmer. For det første har jeg ikke veid 75kg på 12-15 år, og i mellomtiden har jeg blitt voksen og fått to barn. Vi får se...

 

Men når jeg FINNER den der trivselsvekta, da skal jeg gå "Hold vekten"kurs, og virkelig gå inn for å lære hodet og kroppen min at det er HER jeg vil være! Dersom jeg går opp mer enn to kilo, skal jeg gi meg selv EN måned på å ordne opp i det på egen hånd. Dersom det ikke går, så blir det nytt kurs! Forhåpentligvis blir det lengre og lengre mellom kursene da - og til slutt sitter det vel

 

Ja, det er teorien, altså. Det gjenstår å se om det funker i praksis....