Ingen støtte!

[Gjest Maryndir]

Jeg har nettopp begynt på nettkurs etter å ha slitt med vekten hele livet. Alle i familien min er mer eller mindre overvektige, ikke fordi vi spiser søppelmat og godteri, vi har et "vanlig" sunt kosthold, men er alt for lite i aktivitet, og alt for glade i å kose oss (selv om maten i seg selv ikke er usunn, er det ikke sunt å spise 3 store porsjoner til middag, og droppe trening til fordel for middagshvil og en sjokoladekjeks til kaffen...). Moren min har diabetes 2, og faren min døde av hjerteinfarkt på grunn av en dårlig livsstil, så jeg er redd for at det samme kan skje med meg, og trodde familien min ville støtte meg og kanskje til og med bli litt imponert når jeg fortalte at jeg hadde begynt på Grete Roede-kurs.

 

Der tok jeg feil! Alle mente at dette var toppen av teithet og bare bortkasta penger. Søsteren min bare lo, og mente at jeg kom aldri til å klare å gå ned i vekt uansett. Moren min ble fornærmet, som om jeg anklaget henne for å være et dårlig menneske. Det var bare sunt å være litt lubben, hvis jeg var misfornøyd med meg selv var det hodet mitt, ikke kroppen, jeg måtte gjøre noe med, og så videre. Nå bor jeg for meg selv, så stort sett er det ikke noe problem, jeg spiser det jeg vil spise, men det er likevel trist å merke at alle mener jeg er en dust. Det er også et problem når jeg skal hjem på besøk, eller får besøk av dem.

 

Også en del av vennene mine mener jeg er dum som vil legge om livsstilen, og klager over at jeg bruker mer tid på å trene og mindre tid på å være sammen med dem.

 

Hva skal jeg gjøre for å få dem til å forstå hvor viktig dette er for meg? Skal jeg lyve, si at jeg ikke bryr meg om det lenger, og fortsette å legge om livsstilen i all hemmelighet?

[Nickii]

Først og fremst er jeg sjokkert over reaksjonen du har fått. Nå vet jo ikke jeg hvor eventuelt overvektig du er, men å fokusere på en sunnere livsstil er utelukkende positivt. Så er jeg imponert over at du har tatt dette skrittet til tross for miljøet du er i. Det virker som du har litt bein i nesen og vet hva du vil. Du tar ansvar og jeg synes det er helt supert at du viser vilje til å fortsette selv om du ikke møter forståelse og støtte rundt deg. Jeg tror du har gode forutsetninger for å lykkes. Så bare stå på!

 

Jeg vet ikke om man skal le av eller bli forbannet på de som er rundt deg. Begge deler kanskje... Det er jo latterlig dumt!

 

Moren din sier det er sunt å være litt lubben, og ja det kan faktisk være det, dersom livsstilen er sunn. Men forstår det vel slik at det ikke har vært så veldig sunt i ditt tilfelle. Det er jo kjempeflott at du gjør noe med det! I tillegg er det jo ikke særlig behagelig å være overvektig. Til en viss grad må man jo akseptere sin egen kropp. Men så lenge man kan gjøre endringer på en sunn og fornuftig måte som kun gir gevinst, så skjønner jeg ikke hvorfor i all verden man ikke skulle gjøre det?!?

 

Men du får snu motgangen til din fordel. Bruk dette som motivasjon. Jobb hardt og gå inn for dette. Tenk at du skal vise dem! Bevis for søsteren din at du kan! (For det kan du!) Jeg tipper de snur når de ser hvor sunn og sprek du etter hvert kommer til å bli

 

Hva vennene dine angår, så må de bare akseptere at du har flere prioriteringer. De vil kanskje forstå det etter hvert. Kanskje du kan forsøke å dra med deg en venninne på trening? Hun trenger jo ikke være med på å slanke seg, men det kan jo være gøy å komme seg litt i form...

 

Ikke hold det hemmelig, bare fortsett som du gjør. Du har tatt et flott valg, og ingen grunn til at du skal skjemmes eller ikke vise at du står for det! Du får overse kommentarer fra dem som ikke støtter deg der ute! Du finner støtte både på kurset og her inne! Forumet har vært en støtte og oppmuntring for meg i denne prosessen, og det er herlig å kunne dele både positivt og det negativt med likesinnede.

 

Ønsker deg masse lykke til!

[Gjest MamiK]

Jeg er helt enig med Nikkii, det er ganske sjokkerende det du skriver.

 

Var jeg deg ville jeg stått på mitt, sagt at alle har et valg og du har gjort dette valget for deg selv. Det går ikke ut over noen andre enn deg selv, og det har en meget positiv virkning. Når de ser at du går ned i vekt med all den deilige maten du spiser, så vil de kanskje endre mening?

 

Den som ler sist, ler best :-)

[Gjest birtemor]

Jeg har nettopp begynt på nettkurs etter å ha slitt med vekten hele livet. Alle i familien min er mer eller mindre overvektige, ikke fordi vi spiser søppelmat og godteri, vi har et "vanlig" sunt kosthold, men er alt for lite i aktivitet, og alt for glade i å kose oss (selv om maten i seg selv ikke er usunn, er det ikke sunt å spise 3 store porsjoner til middag, og droppe trening til fordel for middagshvil og en sjokoladekjeks til kaffen...). Moren min har diabetes 2, og faren min døde av hjerteinfarkt på grunn av en dårlig livsstil, så jeg er redd for at det samme kan skje med meg, og trodde familien min ville støtte meg og kanskje til og med bli litt imponert når jeg fortalte at jeg hadde begynt på Grete Roede-kurs.

 

Der tok jeg feil! Alle mente at dette var toppen av teithet og bare bortkasta penger. Søsteren min bare lo, og mente at jeg kom aldri til å klare å gå ned i vekt uansett. Moren min ble fornærmet, som om jeg anklaget henne for å være et dårlig menneske. Det var bare sunt å være litt lubben, hvis jeg var misfornøyd med meg selv var det hodet mitt, ikke kroppen, jeg måtte gjøre noe med, og så videre. Nå bor jeg for meg selv, så stort sett er det ikke noe problem, jeg spiser det jeg vil spise, men det er likevel trist å merke at alle mener jeg er en dust. Det er også et problem når jeg skal hjem på besøk, eller får besøk av dem.

 

Også en del av vennene mine mener jeg er dum som vil legge om livsstilen, og klager over at jeg bruker mer tid på å trene og mindre tid på å være sammen med dem.

 

Hva skal jeg gjøre for å få dem til å forstå hvor viktig dette er for meg? Skal jeg lyve, si at jeg ikke bryr meg om det lenger, og fortsette å legge om livsstilen i all hemmelighet?

 

 

Hei!

 

Det du beskriver har jeg også opplevd til en viss grad. Og det virker litt merkelig. Det jeg tror er at folk vil understreke at du er fin og de elsker deg slik du er og at de ikke synes du er for stor. Så jeg tror de egentlig uttrykker motstand for å støtte og komplimentere den du er nå. I tillegg kan nok noen også føle at du angriper deres livsstil ved å skulle gjøre din "bedre" enn deres, om du skjønner hva jeg mener. Eller at de føler at det viser at de er tjukke eller også skulle gjort noe fordi de er større/mer usunn enn deg. Så da presser det dem litt til å tenke over om de også burde gjort noe når du gjør det. Og motstanden mot å selv endre seg kommer frem som en kritikk mot deg. Din mor kan også oppfatte det som kritikk mot måten hun har oppfostret deg på at du vil gjøre det anderledes nå. Masse følelser og mye vanskelig rundt dette, tror jeg. IKKE AT JEG VET NOE OM DET, er ikke psykolog eller noe, dette er bare mine opplevelser/betraktninger. MEN DET forandrer seg fort når folk får følelsene på plass. De kommer til å heie på deg og være stolt av deg etterhvert. La dem bare få litt tid. Ikke skjul hva du gjør. Inviter dem med!

 

Heia!!!! Du klarer det!

 

Birtemor