Gå til innhold

Endelig slank!


Gjest anto

Anbefalte innlegg

Kjempe fint innlegg igjen anto:)

Er ikke særlig glad i den fæle søndagsfrokosten uansett, men en tankevekker er det. For jeg er nok mer et middagsmenneske. Å der kunne jeg jo spise mye usundt før. For ikke å snakke om hvor godt det smakte med middagsrester på kvelden også... Gudskjelov at de tidene er over ihvertfall. Men skal holde på dette bilde som du snakket om, når matlysten igjen gjør sitt inntog.

Ha en fin dag:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1,1k
  • Created
  • Siste svar

Synes det var en ypperlig måte å illustrere en "opprydding" på. Den med maten føler og tror jeg at jeg er godt i gang med. Sliter mest med den i hodet. Når det flyter rundt meg er det et tegn på at jeg ikke har det helt bra, og jeg blir mer stressa som et resultat av rotet. Derfor blir det opprydding i huset i dag. Skal begynne i ny jobb onsdag, og føler at jeg trenger orden hjemme for å fungere best mulig på jobb. Så nå vasker jeg og rydder jeg bort og vekk gammelt rot og skitt for å gjøre meg klar til en ny jobb, og "ny hverdag". Innlegget ditt inspirerte meg til å sette i gang. :) Takk for inspirasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for ikke å snakke om så opplagt man blir etter en søndagsfrokost med grovt og sundt... det begynner jo nesten å krible etter å gjøre noe med kroppen sin... i stedet for å synke ned i sofaen, uggen og tung i både kropp og hodet etter en kjempekalorifrokost.

 

Ikke misforstå meg... av og til er det veldig godt med kvalitetstid på sofaen også. Men det er helst etter man har rørt seg mye og er god og sliten i kroppen, ikke på grunn av tungfordøyelig mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Snuppelure

Anto, du har nok rett i veldig veldig mye.

Först gikk jeg rundt og var ekkel i kroppen i tre dager etter pastaen, så var det paien. To dager med oppblåst elendighet og emmen og uvel i hele meg.

I dag örlite bedre, og jeg gikk turen min, stakk innom stamkafeen min for å si farvel for denne gang, og tok meg et liiite stykke etellerannetbärpai. Tenkte dette er en test. og det ble det virkelig. Omtreng öyeblikkelig ble kroppen uglad og vemmelig.

Så nå VET jeg, jeg trenger ikkje gjöre flere forsök på det. Viss jeg nå spiser hvetemelsmat, så er det min egen toskeskap, og jeg kan bare bli dårlig. For da velger jeg det.

Så altså, nå föler jeg at jeg har fått klarhet det.

Så er det å teste meg videre. Men ikke de förste dagene. Nå får jeg först forholde meg til ette og få kroppen på rett kjöl igjen så den blir glad.

For det er utrolig deilig med en glad kropp, det vet jeg etter å ha hatt det faktisk i perioder her nå.

Så ja, det blir nei til hvetmel viss jeg skal ha det gode liv. Og det er vel det jeg vil vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med den perioden du er inne i nå, er at det nesten er umulig å gå ned i vekt når man driver og tester ut ting. Fordi at det er ikke bare kalroier som gjør at du legger på deg, men det faktum at hele metabolismen bryter sammen når du hele tiden tvinger kroppen til å fordøye mat den ikke tåler.

 

Jeg sleit i 6 år. jeg håper inderlig at du ikke behøver å slite like lenge.

 

Forresten: melkemat er heller ikke så kult for et tarmsystem som må jobbe og slite med annen mat den ikke vil ha.

Tenkte jeg bare skulle nevne det. Men dersom du ikke lider av melkeintoleranse generelt, vil jo det rette seg når du slutter å fylle på gjær, sukker og mel.

 

:-) Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Snuppelure

Det du sriver gjör at jeg skjönner litt mer av hele greia.

Har tatt meg en liten pause i vaskinga. Puhh. I denne varmen.

Men ser jeg skal hjem til regnet, så jeg får bare nyte det.

Jeg er i alle fall begynt på en mulig vei, så får jeg fomle meg fram og forstå mer og mer.

Hei då.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

 

Er det ikke rart hvordan vi klarer å tenke "hele livet" hver gang vi begynner på et prosjekt?

 

- Åh, huff, dette må jeg kanskje holde på med HELE LIVET

- Hvis jeg endrer noe nå, må jeg gjøre det for bestandig

- Nå må jeg endre HELE livsstilen min

 

Ja.. og så da?

Dersom livsstilen ikke er spesielt bra, så kan det jo hende at det vil bli veldig BRA? I hvilket perspektiv snakker vi? Ser vi på det som et prosjekt? Eller er det en langsom endring som er tenkt å være varig?

 

For det handler jo ikke om at man ALDRI kan spise sjokolade igjen. Og det handler ikke om at man aldri mer skal kunne spise litt potetgull en kveld ute blant venner. Det handler om at man ikke kan spise hele posen hver eneste dag.

 

La oss si at du ikke kan spise potetgull eller sjokolade i ett år. So what? Dersom du kan bli bra av det og gå ned i vekt og få en kropp som kan brukes til noe istedenfor en diger deig som bare disser rundt? Dette var ihvertfall det jeg sa til meg selv sa jeg begynte på prosjekt omlegging av livsstil for alltid. Prosjektet er pågående i 8 - 9 kg til. Deretter vil det inngå i de daglige rutinene.

 

de daglige rutinene er moderasjon....

 

 

Hei.. denne tankerekka er ikke ferdig.. men jeg må løpe på jobben, så jeg fortsetter når jeg kommer hjem. Innspill mottas med takk.

 

:-) Ha en fin dag alle sammen

 

KLEM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa til gjengen på jobb når de fortalte meg hvor fanatisk jeg var i matveien under slankekuren: Jeg er da ikke fanatisk, jeg spiser det samme som dere, både potetgull majones og smør hvis jeg har lyst på. Bare i MINDRE mengder og ikke hver dag. Trenger da ikke potetgull eller sjokkis hver dag for å overleve, hverken fysisk eller mentalt...... Livet er jo ikke slutt om man ikke spiser potetgull hver helg heller, nei jeg ser på det som en ny sjanse i livet og det er ALDRI forsent å bli sunn......

 

Mange tror at om man tar seg ett kakestykke så er alt ødelagt, det er da ikke det... kjære vene... kroppen sier ikke- poff- også er man tjukk igjen. Lar man det bli med det ene stykket eller den ene neven med chips og lærer seg å si stopp, går det utrolig bra. Noen tror også at skal man slanke seg må man bare leve på kaninfor, det tror ihverfall mange på jobb hører jeg, helt bak mål spør du meg.....

 

Nei livet begynner nå og JEG gråter ikke tåre over det potetgullet jeg IKKE har spist siste året........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Mange tror at om man tar seg ett kakestykke så er alt ødelagt' date=' det er da ikke det... kjære vene... kroppen sier ikke- poff- også er man tjukk igjen. Lar man det bli med det ene stykket eller den ene neven med chips og lærer seg å si stopp, går det utrolig bra. Noen tror også at skal man slanke seg må man bare leve på kaninfor, det tror ihverfall mange på jobb hører jeg, helt bak mål spør du meg.....

 

Nei livet begynner nå og JEG gråter ikke tåre over det potetgullet jeg IKKE har spist siste året........[/quote']

 

Jeg var på besøk og det ble kommerntert hvor "flink" jeg var som har gått ned disse 20 kiloene. Det var mange flotte kaker til kaffen, og jeg hadde akkurat tatt på et lite stykke til meg, da vertinna så på meg og sa: men blir alt ødelagt nå da???

 

Skal si den kaken smakte godt du.

 

Nei, sa jeg, det er noe som heter å kose seg med måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor dumme kan folk egentlig bli?? Det er så ufattelig hva enkelte kan få seg til å vrenge ut av seg at jeg blir helt matt. Enten bunner det i total uvitenhet. Eller total tankeløshet. Eller så er det søren meg ondskap, ihvertfall en del av det. Huff :)

 

Tankeløshet er igrunnnen det verste... du vet aldri hva som kommer.... eller hvor det kommer fra.

 

Synes synd på damen som ikke visste bedre.

No brain, no head ache?

 

:) Ha en fin kveld

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh kjære Queen...

 

Jeg har ALDRI kommentert noen gang hva folk spiser. Annet enn "Smakte det godt? mmmm, det der ser godt ut?" og sånne ting. Ikke "det der er vel ikke helt sunt for deg eller?" Det har da folk virkelig ikke noe med!

 

Dumme damer... tror det har litt med misunnelse å gjøre. Du har klart å gå ned 20 kilo, og det er jo en kjempeprestasjon. Da leter noen febrilsk etter å finne feil ved deg. Argh, vi damer kan jammen være hverandres verste fiender noen ganger! Jeg er blitt enda mer bevisst på å ROSE mennesker.

 

Stor rosende klem til dere alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det virkelig an å si noe sånn, når man har besøk og byr på kaffe og kaker... Blir helt matt... Jeg har om 0,5 kilo også gått ned 20kilo:) JIPPI. så nå fokuserer jeg på de neste 5.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er helt utrolig.

Å idag kom jeg endelig igang med treninga også. Sola skinner på Rina om dagen. har også fått innkallelse til vurdering av bukplastikk 26 oktober. Så er mega motivert akkurat nå:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor mye jeg må veie for å få det innvilget, men det får jeg vel beskjed om da. Får det dekt ja. Så nå er det bare å trene på så man går ned mest mulig, men på den sunne måten:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah! Det er sant.

Jeg trengte DEN påminnelsen: vil NOK.

 

Jeg har test-spist en del mat siste uka, og det har IKKE gått bra.

Så fra og med idag har jeg vært tilbake til salat-kylling-vann-olje-dietten med bare sunne ting og ingenting med mel, sukker, gjær eller melk i! Nemlighet!

 

1 kg opp pga idioti er mer enn nok, og den skal være forsvunnet til helgen.

Det er jo for det meste oppblåsthet og vann i kroppen, så det burde gå vekk nokså fort.

 

Men altså, jeg må bare innse at jeg er allergisk mot en del ting for resten av livet.

Og ta konsekvensen av det.

 

:-) Ha en fin kveld alle sammen

 

KLEM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har jeg spist salat, kylling, nøtter, frukt og bær. Drukket MASSE vann, og begynner å føle meg litt bedre. Imorgen skal jeg ha en tilsvarende dag, med sunne og gode varianter av frukt, grønt, nøtter, bær og kjøtt. Det er så deilig å ikke svelle og føle meg tung og sliten :-)

 

Det går hurrameirundt på jobben, og jeg har rett og slett ikke tid til å føle meg feit, tung og dvask, så det er bare å stå på med kostholdet.

 

Nå gleder jeg meg til helgen, for da får jeg sikkert tid til å trene litt mer og ikke minst mer effektivt. Det kommer også til å gi en gevinst. Det blir rba :-)

 

KLEM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, forresten...

 

Allen Carr funker!

Jeg er endelig glad i å fly.

 

Faktisk gleder jeg meg til å fly!

 

Jeg slutta jo å røyke med Allen Carr UTEN Å HA LEST Allen Carr! (Slå DEN a!)

Men nå har jeg faktisk LEST Allen Carr, og er ikke lenger redd for å fly.

Var ihvertfall ikke redd på veien hjem fra Canada, så da funker det vel, tenker jeg?

 

:-) KLEM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei..

 

Kunne godt tenkt meg å kjøpt den endelig slank boka, har du hørt noen andre som også synes den er fin?

Hører folk snakker om røyke boka men nå har ikke jeg det problemet. Skal den liksom hjelpe oss på vei? motivere oss?

 

trine..

 

Ps: det må være deilig å komme over en skrekk slik du hadde med fly. Veldig bra..

 

 

 

Åja' date=' forresten...

 

Allen Carr funker!

Jeg er endelig glad i å fly.

 

Faktisk gleder jeg meg til å fly!

 

Jeg slutta jo å røyke med Allen Carr UTEN Å HA LEST Allen Carr! (Slå DEN a!)

Men nå har jeg faktisk LEST Allen Carr, og er ikke lenger redd for å fly.

Var ihvertfall ikke redd på veien hjem fra Canada, så da funker det vel, tenker jeg?

 

:-) KLEM[/quote']

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Allen Carr funker for deg, så funker han i løpet av den tiden du leser boka. Han funker kanskje ikke for alle, men han funker for de aller fleste.

Jeg sluttet å røyke med Allen Carr uten å ha lest boka. Jeg leste nettsiden hans og svarte på noen spørsmål, og dermed ble det bare for teit å røyke, så jeg sluttet bare sånn *knips*. Ferdig.

 

Hvis man er innstilt på å lese ham med et åpent sinn, så funker det. Leser du kritisk med kroppen full av negative tanker om at dette er bare tull, eller dette går ikke, og for å finne feil, så funker det ikke. Men det er jo litt dumt, da, å lese en bok du håper at skal funke, for å finne feil og mangler og forsøke å tilbakeveise det, istedenfor å se hvordan du kan bruke det han sier til din egen fordel og kjenne etter i kroppen om det er noe som blir trigget av det han sier.

 

 

Allen Carr funker for de han funker for fordi det han sier er logisk.

Det er ikke noe hokus pokus, det er bare ren skjær logikk. Og det er så enkelt.

 

Så hvorfor bruker jeg GR da, hvis Allen Carr funker?

Fordi jeg vil lære hvordan jeg skal handle, koke og bake, tenke og innrette meg over tid. Og til det fungerer GR aldeles utmerket. Hvorfor slå ned et velfungerende prosjekt? AC gjør meg standhaftig og sta i forhold til prosjektet mitt, og er grunnen til at jeg ikke sprekker. Jeg har tro på meg selv, takket være hans filosofi. GR hjelper meg til å innrette meg i det praktiske, daglige.

 

:-) Ha en fin dag alle sammen.

Jeg må løpe

 

KLEMMM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...