En mann som ikke forstår

[Gjest betty80]

Krangler med mannen om vekta nesten hver dag, orker ikke gå tur i tillegg til husarb, han jobber skift og gidder minimalt.

 

 

Er gravid i uke 34, har en datter på 4,5 fra før som krever sitt.

 

 

Er ganske overvektig, var nede 105 før graviditeten, og skulle inn til overvektsoperasjon i førde, noe som måtte utsettes.....

 

er nå ca 110, har kun lagt på meg 5 kg alikevel seier han at eg er feit, at det ikke vises at jeg er gravid, mens alle jeg jobber med ser det....

det jeg treng nå er jo ro og samle krefter til den siste delen og fødselen.......

 

treng noen å prate med........

[jeg gir aldri opp]

Huff stakkars deg!

Ikke lett å være gravid når en ikke har mannens støtte og forståelse i tillegg.

Du er nødt til å gi ham beskjed om at du ikke finner deg i at han sier stygge ting til deg! Deretter syns jeg du kanskje skal forhøre deg på helsestasjonen om de har noen du kan snakke med der. Ofte har Helsestasjon knyttet til seg familieterapeuter og sykepleiere med spesialkompetanse på ting som svangerskap/fødselsangst/depresjon ol. Terskelen her er ofte ikke så høy og husk at dette er fagpersoner med taushetsplikt så her kan du trygt si alt du trenger å få luftet. Ikke gå med disse vonde tankene og oppgavene alene!

Ønsker deg alt mulig godt og lykke til!

[Koalamamma]

Jeg synes du har vært kjempegod! 5 kg opp når du er så langt kommet er jo kjempebra!!! Finn fram nettsider om vektøkning i svangerskapet og vis mannen din at 3-4kg er babyen selv, så kommer økt blodmengde, brystvev, morkake og fostervann. Så i praksis har du antageligvis gått ned i vekt. Skjønner godt at du er sliten med en fireåring også i huset (selv har jeg ei på 3,5 og ei på 6,5). Mannen min jobber også skift men er flink til å hjelpe til hjemme, men synes nok også at jeg eser ut litt vel mye Men det er jo en unntakssituasjon og det vat han. Er det andre ting som kan være problemet kanskje? Var barnet planlagt eller ble det en litn overraskelse? I såfall kan det jo være det han ruger på, de er sjelden gode til å prate om slikt istedet kommer sure oppstøt om andre ting. Syndes det var et godt tips om å bruke helsestasjonen, lykke til! Jobber du fullt, for da bør du vurdere å snakke med legen om situasjonen så du kan få sykemelding helt eller gradert for å komme litt ovenpå.

[Gjest betty80]

Jeg synes du har vært kjempegod! 5 kg opp når du er så langt kommet er jo kjempebra!!! Finn fram nettsider om vektøkning i svangerskapet og vis mannen din at 3-4kg er babyen selv' date=' så kommer økt blodmengde, brystvev, morkake og fostervann. Så i praksis har du antageligvis gått ned i vekt. Skjønner godt at du er sliten med en fireåring også i huset (selv har jeg ei på 3,5 og ei på 6,5). Mannen min jobber også skift men er flink til å hjelpe til hjemme, men synes nok også at jeg eser ut litt vel mye Men det er jo en unntakssituasjon og det vat han. Er det andre ting som kan være problemet kanskje? Var barnet planlagt eller ble det en litn overraskelse? I såfall kan det jo være det han ruger på, de er sjelden gode til å prate om slikt istedet kommer sure oppstøt om andre ting. Syndes det var et godt tips om å bruke helsestasjonen, lykke til! Jobber du fullt, for da bør du vurdere å snakke med legen om situasjonen så du kan få sykemelding helt eller gradert for å komme litt ovenpå.[/quote']

 

Var ikke planlagt, gikk på reductil og p-piller skulle til førde for vurdering av slanke operasjon 1,5 uke etter jeg fant ut at jeg var gravid, Har sakt det om vektøkning, men det vil han ikke høre på..... er 100% sykemeldt

[Gjest MamaRama]

Hei!

Jeg syns det er utrolig trist at du har en mann som er så utrolig lite støttende.

Han burde jo heller støtte og motivere deg istedefor å "slenge med leppa."

Jeg har en mann som ikke er så glad i slankestyret mitt, men han vet at dette betyr mye for meg og støtter meg derfror. Jeg prøver også å ta med han når jeg skal skrive middagsplan slik at han slipper å spise "ekkel" mat.

Du må prøve å få inn i hodet på mannen din at motivasjon er de som trengs og ikke sånn kommentarer!!!

Stå på, jeg synes du er flink jeg.

Også kan du ta vekttapet når du har kommet deg etter fødselen

[Koalamamma]

Var ikke planlagt' date=' gikk på reductil og p-piller skulle til førde for vurdering av slanke operasjon 1,5 uke etter jeg fant ut at jeg var gravid, Har sakt det om vektøkning, men det vil han ikke høre på..... er 100% sykemeldt[/quote']

 

Det ante meg. Kanskje er han veldig skuffet fordi han hadde sett for seg et nytt deg etter operasjon og så ble det noe helt annet istedet. Men det er ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig. Hvis du kan får du prøve å overhøre ham og heller vektlegge de positive kommentarene fra dine kolleger og andre. Som sagt så er det virkelig bra jobba å holde seg til kun 5kg opp til nå! Snart er gullet ute og da kan du fortsette ferden nedover Nå ser du jo også at det er mange her inne som har forståelse for deg og støtter deg, kanskje det hjelper litt på veien videre?

[Gjest propelle]

Så trist å lese at mannen din ikkje støttar deg, men er tvert om slem som seier stygge og sårande ting til deg. Du skal ikkje bli behandla på denne måten, det fortjener du ikkje.

 

Du treng å snakke med mannen din om dette, for slik kan de ikkje ha det. Kanskje han kan være med på helsestasjonen, som erdetingenledigenick så bra foreslår.

 

Du har vore kjempeflink som ikkje har gått opp meir enn fem kilo, ved fullgått svangerskap reknar ein 11 kilo som tilhøyrande baby, med morkake, fostervatn og ekstra blodvolum i kroppen, så i realiteten har du gått ned i kroppsvekt.

 

Inne på forumet på snartmamma.com kan du snakke med andre som er store og gravide, her er linken; http://forum.snartmamma.com/forumdisplay.php?f=722

 

Eg vog 112 kilo når eg fødte, la på meg over 30 kilo. No er eg på 95, og kiloane går sakte men sikkert av, takka være trilleturar og grete roede kosthald. Dette er eg sikker å at du kan få til og.

 

Men mannen din må støtte deg, ikkje øydelegge sjølvtilliten din.

 

Eit lite tips på slutten, eg var og sjukmeldt på slutten, og fekk legen til å gje meg rekvisisjon hjå fysioterapeut. Eg trente der to gonger i veka siste del av svangerskapet, og det hjalp meg masse med overskot og å bli sterkare. Det vil eg anbefale deg å gjere også.

 

Lukke til!

Klem til deg!

[Gjest Littlepeasmamma]

Kjære Betty80

 

Synes kanskje dere skulle tatt en tur på familievernkontoret, og fått litt hjelp til å prate og sette ting litt i perspektiv for mannen din. Han bør være takknemmelig for den jobben kroppen din gjør, og kanskje kan noen utenfor få han til å se dette? Det kan ofte være fint å snakke med en tredjeperson, som kan styre samtalen, stille "lure" spørsmål og hjelpe til så dere begge får tid til å uttrykke dere. Ser at du er langt på vei, hadde sikkert vært fint å være litt mer ovenpå når babyen kommer og en ny (og kanskje slitsom) tid starter.

 

Sender en klem og lykke til!

[Gjest betty80]

takk for god støtte...

 

Igår kranglet me om ka som var til middagen, alt var gale.

 

ente med at han satt seg i bilen og kjørte ut vAR BORTE 2 TIMER

 

 

Klokka 22:30 igår pakket han beggen og sa at han reiser til en kamerat i stavanger og eg har 3 uker igjen til termin og ei t på 4,5 år hjemme

[Nickii]

Dette var leit å høre! Den mannen der hadde nok trengt et alvorsord... Han virker jo noe umoden...

 

Det er de små kranglene over uvesentlige ting som er verst synes jeg. De er så meningsløse, og likevel kan man bli så utrolig sinna.

 

Håper han får tenkt seg litt om og kommer til fornuft.

 

Du må også passe på å sette grenser for hva du skal tåle. Meld klart fra om hva som er uakseptabel oppførsel mot deg, helst før det utarter seg til krangel.

 

Håper virkelig det ordner seg, ikke lett når det blir sånn! Samliv skal jo innebære samhandling ikke å motarbeide hverandre.