Gå til innhold

100 kg ned - hvordan skal dette gå?


Gjest Minna
 Share

Anbefalte innlegg

Jeg har i dag meldt meg på Internettkurs Maxi. Vekten viser 157 kg og jeg er livredd for å ikke greie å gå ned i vekt.

 

Hvorfor vekten har gått oppover er ingen bombe - å kose seg med mat har blitt en daglig greie. Slankekuren skal jo begynne på mandag, så da kan man kose seg "litt" i helga. Dette i tillegg til nesten ingen aktivitet... ja, det var jo dømt til å ende slik.

 

Hvorfor har jeg ikke "våknet" før? Joda, jeg har våknet mange ganger. Jeg har gått på mange kurer, vært flink i noen uker - gått ned 10 kilo og følt meg som et nytt menneske, så da gjør det vel ikke noe med en sjokoladebit til, jeg klarte jo å slanke vekk 10 kg, så da klarer jeg vel sjokoladen også? Og så raser jeg opp til dobbel vekt.

 

Til tross for mine nesten 160 kilo har jeg en sterk og frisk kropp. Absolutt ingen alvorlige plager, selv om jeg i løpet av de siste 20 kiloene har merket murring i knærne, kjenner vekten av tunge bryster i skuldrene og nå blir jeg svett og andpusten av ingen ting. Da jeg veide 140 kilo var ikke det tilfelle...

Den dag i dag tar jeg likevel spark opp til hodehøyde (funker best sidelengs, på grunn av magen), og har ikke noe problem med å ta på tærene mine.

 

I natt lå jeg i senga og fikk ikke sove. Min datter lå mellom meg om min mann, og jeg kom til å tenke på hvor heldig jeg er som har foreldre fortsatt i live, selv om min far er fryktelig gammel. Og så tenkte jeg på datteren min, hvor lenge hennes foreldre kommer til å være i live.... Og hvor grusomt det ville være for henne å miste sin mor - uten at hennes mor hadde gjort noe for å hindre det? Så jeg stod opp, satte meg foran pc-en og meldte meg på kurs. Jeg tok det kurset som startet opp snarest mulig, uke 33.

 

Men jeg er redd for å ikke klare det. Jeg er ikke spesielt aktiv, og det bunner blant annet i at jeg er dødssliten når jeg kommer hjem fra jobb. Det er såvidt jeg orker vanlig husarbeid, som regel tas det i en sjau i helgen. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å legge inn trening når jeg jobber overtid flere ganger i uka. Så er det henting og levering og leksehjelp mm. Jeg får altfor lite søvn om natta fordi jeg forsøker å rekke over mest mulig, så hvor skal jeg hente timene?

 

Jeg har tenkt mye på at hvis jeg hadde råd til det, så skulle jeg tatt et års permisjon fra jobben og konsentrert meg om å gå ned i vekt. Men det har jeg ikke råd til. Jeg har tenkt på å spørre legen om en sykemelding, bare en måned, for å komme i gang, men jeg er redd for å miste jobben min hvis jeg ikke er der og gir 100%. Og dessuten, kan legen gi sykemelding for sånt? Jeg er jo ikke syk, selv om det sikkert vil gå under kategorien sykdomsforebyggende.

 

Og hvis jeg ikke får det til? Menneskene jeg skuffer... Jeg vil helst ikke si det til noen at jeg forsøker å gå ned i vekt - da er det ingen som kan si: Det var det jeg visste, hun klarte det ikke. Jeg trenger ikke akkurat flere nederlag.

 

Men jeg vet jo at det er ingen andre enn meg som kan gjøre noe med dette. Jeg må være sterk (og det er jeg, jeg er bare veldig redd og engstelig samtidig.).

 

Huff, dette var mye gruff på en gang. Håper dere vil ønske meg lykke til på ferden! Og ikke dømme meg for hardt om jeg ikke lykkes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette klarer du - de som trenger å vite dette er mann og barn sånn at de kan støtte deg i hverdagen. Resten av verden trenger ikke vite noe!

 

Når det gjelder trening så vil jeg si at det beste du kan gjøre er å sette opp mål for trening som det er realistisk å nå. Klarer du å få til ti minutter tre- fire ganger i uken til å gjøre øvelser foran TV'n feks? Eller kan du ta en spasertur en halvtime i uka? Man blir ikke superwoman over natta selv om man har bestemt seg for å slanke seg, døgnet får ikke flere timer og oppgavene dine gjør ikke seg selv.

 

Etterhvert som overskuddet kommer så kan du øke på treningen - og man får mer overskudd når vekta begynner å gå nedover.

 

Jeg har min egen tråd inne under "ned 20-30 kilo" der jeg skriver av meg både gleder og frustrasjoner, kommer nok innom og hilser på deg i tråden din igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Adriane06

Hei - du skriver blandt annet:

 

"Det er såvidt jeg orker vanlig husarbeid, som regel tas det i en sjau i helgen. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å legge inn trening når jeg jobber overtid flere ganger i uka. Så er det henting og levering og leksehjelp mm. Jeg får altfor lite søvn om natta fordi jeg forsøker å rekke over mest mulig, så hvor skal jeg hente timene?"

 

Vi har en del grunnleggende behov som bare MÅ dekkes før vi har håp om å frigjøre energi til å dekke mer overordnede behov. Dette handler om behovet for hvile, søvn, mat, trygghet fra å ikke bli utsatt for overgrep o.l.

 

Dersom vi (du) ikke prioritere disse behovene først, vil du ikke lykkes med andre prosjekter eller oppgaver heller. Så, mitt råd til deg er som følger:

Etabler struktur i hverdagen din. Du MÅ ha nok søvn. Når kan du legge deg? Må du ha barnet ditt i sengen din? Sørg for rammebetingelser som gjør at du får sove uforstyrret minst 6, helst 7-8 timer hver natt. Dette er en forutsetning for å få hormoner som kortisol inn i en normalkurve. Dersom kortisolnivå ditt stadig er for høyt pga stressreaksjoner i kroppen som følger av dårlig og utstrekklig søvn, så vil du lagre fett som en gal.

 

Når du har funnet en løsning på hvordan du kan dekke dette behovet, må du også strukturere hverdagen din med alle aktivitetene du har. Hva må du gjøre, hva kan du gjøre, og hva kan du overlate til andre. Eventuelt - hva kan du drite i å gjøre på en stund?

 

Neste mål bør være å strukturere måltidene dine. Ikke for å gå ned i vekt, men får å få nok næring til å fikse dagene dine som mor og partner og yrkesaktiv.

 

Bruk 2-3 uker på å få etablert denne strukturen, og la måloppnåelse på disse områdene være viktigere enn en eventuell nedgang i vekt. Vekten vil begynne å gå nedover av seg selv når du endrer fokus til å ta vare på deg selv.

 

Masse lykke til - bruk meg gjerne dersom du trenger noen innspill.

 

Klem Adriane

  • Bra innlegg! 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen :D

Eg var/er i samme situasjon som deg, eg også hadde ikke energi til og trene og tenkte begynner og trene på mandag..Det eg gjorde var at eg gikk til legen min og fikk sykemelding, no trener eg så og si hver dag og har gått ner 8kg på 16 dager og skal totalt ner ca 80 kg.. No skal du høre hva eg gjorde så vet du hvertfall hva som funker for og få sykemelding, eg overdrev nok litt når eg var hos legen sånn at eg var sikker på at eg skulle få sykemelding..Fordi eg vet ikke om eg vil slanke meg er en god nok grunn, så eg sa at eg hadde fått vondt i knær og rygg (eg løy) å at eg måtte ner i vekt.. Også sa eg at eg ville så gjerne ned i vekt men når eg kommer hvem fra jobb er eg så sliten at eg ikke orker noe som helst "noe i den dur".. Og om det var mulig og få en sykemelding, og det fikk eg på 1 månded å no har eg fått 1 månded til..

For og vere helt ærlig så er det faktisk snakk om livet ditt, forstå meg rett..

Så "snylte" litt på staten ser eg ikke noe gale i, vi betaler tross alt skatt hele livet vårt og da får de faen med vere der når vi har det tungt også..

Og vere redd for og miste jobben din skal du ikke vere, ingen i verden kan sparke deg for og vere sykemeldt.. Arbeidsgiver har egentlig ikke noe med hvorfor du er sykemeldt en gang..

Yes når det var sakt, eg ville annbefalt deg og fått deg en sykemeldig og gjerne slanke piller. Spør doktoren din om det er mulig, reducil heter de.. Hvis det er noe du lurer på om slankepillen "reducil" så er det en egen tråd som heter reducil der står det mye og du kan spørre..

 

 

Synes det er kjempe fint at du har meldt deg på et kurs og er klar til å komme i gang, bare det alene er et stort skritt.. Å vere redd for og ikke gå ned i vekt må du ikke vere, du har gjort det før så hvorfor ikke igjenn? Denne gang skal du til og med klare det enda bedre.

 

 

Du skrev dette:

Og hvis jeg ikke får det til? Menneskene jeg skuffer... Jeg vil helst ikke si det til noen at jeg forsøker å gå ned i vekt - da er det ingen som kan si: Det var det jeg visste, hun klarte det ikke. Jeg trenger ikke akkurat flere nederlag

 

 

Det du skrev der tror eg bare det er du som tenker, om du ikke får det til vet du ikke før du har prøvd. Det er nok ingen som blir skuffa om det ikke skulle gå helt etter planen,å slanke seg er utrolig tøft og hardt. De som er glad i deg og betyr noe for deg, vil bli stolt av deg bare for at du prøver.

Hvis det er noen i det hele tatt som sier/tenker : Det var det jeg visste, hun klarte det ikke. "som eg også tror ligger mer i hodet ditt".

Da er de ganske kort tenkte og teit spør du meg så deres ord betyr ikke noe som helst, dessuten så skal du klare det denne gang..

No har du kommet inn på en god side og får snakket om det å meldt deg på kurs, dette er gode hjelpemiddler som vil vere med deg hele veien. Vi er sammen om dette, og det er ingen som kommer til og dømme deg om du ikke lykkes. De aller fleste her inne har nok feilet med slanking før også, vi vet hvor hardt det er og støtter hverandre.

ja det er du som må gjøre det,men joye meg her ikke er det mye støtta og hente.

 

Eg ønsker deg lykke til og ikke ver redd vi er her for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du er ikke alene, og dine tanker om livet ditt, dem kunne vært mine egne.

 

sykemelding får du hvis du spør,vær åpen og ærlig. Du sliter og har det tungt.

Har vært sykemeldt i ett år, og dem har søkt om uføretryggd, middlertidig, til jeg får livet og vekta på rett vei.

Det skal verken du, eller jeg, eller noen annen sjems over, men det kan være greit å finne ei setning å ha på lur om noen spør hvorfor man er hjemme.

Jeg er hjemme til helsa kommer på rett kjøl,etterpå kan jeg jobbe, for da har man overskudd å dele av seg selv til andre. Det mener jeg, gler meg til å komme meg i jobb igjen, man mister litt identitet av å "bare være hjemme"

 

skal ikke komme med så mange råd her, fordi du har fått dem allerede :D

Vi er her for deg, og vi er mange som har mye å gå ned. Min vekt er høy den også, men har satt meg delmål, da blir det ikke så uoverkommelig.

mitt første delmål er 125 :) Det er ca 22 kilo til

 

Stor klem fra meg,du er ei kjempejente som er så ærlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å finne overskudd til å gå ned i vekt. Det er jo mye derfor vi har lagt mye på oss i utgangspunktet. Jeg har samme problem, men er i en annen finansiell situasjon. Jeg sa opp min stilling og har ikke planer om å ta nytt arbeid før målet om 70 kg ned er nådd. Jeg var også 160 kg da jeg startet prosessen, men mitt mål er 90 kg, noe som vil plassere meg innenfor kategorien overvektig i BMI. Jeg lurer på om ditt mål er for ambisiøst? Uansett lønner det seg å fokusere på delmål. Mitt neste delmål er 125 kg og jeg har 8,2 kg igjen dit. Da skal jeg bestille en skitur til alpene, noe jeg ikke har gjort på mange år.

Tror det er lurt å tenke belønning i aktivitet. Det kan like gjerne være en spa-weekend eller en fotterapi behandling.

 

Mitt beste tips er å ikke nekte seg noe. Jeg spiser fremdeles sjokolade, men ikke så ofte og ikke så mye. Bytter også ofte til mørk kokesjokolade som er sunnere enn vanlig sjokolade. Jeg elsker is, men forsøker å kutte ned (ikke ut) og velge youghurt is eller lett is. Aldri gå sulten i butikken er bud nr. 1.

 

Har du ikke anledning til å få fri fra jobb på den ene eller andre måten, så fokuser på de små grep du kan gjøre noe med. Vektreduksjonen vil ta lengre tid, men det er bedre å gå sakte nedover i vekt enn å gå oppover i vekt.

 

Lykke til og jeg vil følge med på tråden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innom for å ønske deg lykke til jeg..

 

Er temmelig overbevist om at legen din sykemelder deg om du spør og forklarer hvorfor du må ha det..men tror du egentlig du trenger det?

 

Det å gå ned i vekt er ikke enkelt - uansett om du er hjemme eller ikke - og tror du ikke det vil bli tungt å gå tilbake til jobben etterpå om du har vært sykemeldt lenge og har blitt "vant" til å være hjemme for å trene og fokusere...

Jeg vet iallefall med meg selv at jeg er mye flinkere til å holde meg på matta når det gjelder mat og drikke når jeg er på jobb, enn om jeg går hjemme hele tiden. Mye enklere å "skap-kikke" når man er hjemme - for man kan jo ikke trene og gjøre husarbeid 24 timer i døgnet heller...men klart - dette er jo opp til hver enkelt. For noen funker det slik, for andre slik....du må selv finne ut hva som passer for deg.

 

DU må ta små steg når det gjelder slankingen og man går ikke alltid fort ned i vekt. GJerne stopper vekta og kanskje til og med går litt opp igjen også - men det er da man ikke må gi opp..

Forandre en og en ting om gangen - ikke ta alt på engang..

F.eks drikker du mye brus - kutt ned på den og drikk vann i stedet - men gjør dette da over tid, før du tar fatt på neste prosjekt som f.eks å spise salat til hvert måltid osv..(håper du skjønner hva jeg mener her da..)..

 

Jeg har nå gått 3 kurs. 1 hvor jeg var på møter og 2 på nett. Og jeg vet med meg selv at jeg må ta flere kurs. Har sommerferie nå, og har da selvfølgelig gåt topp igjen et par kg - men jeg trener...

 

Ønsker deg lykke til....håper du finner tid til å trene litt innemellom alt det andre....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :D

Jeg tror en sykemelding hadde vært veldig bra, i alle fall for en periode. For å komme i gang med trening særlig.

Jeg ser også at jeg er flinkere med maten i hverdagene når jeg er på jobb og rutinene går sin gang, men det er ikke alltid så lett å presse inn trening mellom jobb, studier, jobbsøking og oppussing som er mine prosjekter for tiden.

Jeg skulle gitt mye for en sykemelding!

Hadde du fått en måneds tid hjemme med trening vil du få opp formen såpass at trening blir lettere fremover også.

Om legen din er enig, så slå til!! Så kan du jo vurdere situasjonen på nytt mot slutten av sykemeldingen. Du kan jo kanskje også vurdere å være delvis sykemeldt om du er redd for jobben din, dog de ikke kan si deg opp mens du er sykemeldt.

 

Du kan jo kanskje også søke på rehabiliteringssenter på Tonsåsen eller lignende. Der får man god hjelp, alle treningsmuligheter i verden og støtte underveis.

 

Du sier du mangler energi og overskudd. Det kjenner jeg meg igjen i. Men gjennom rutiner på mat (hver 3. time) og litt trim føler jeg mer ro i kroppen og har mer overskudd til å ta fatt på alle utfordringene for å få hverdagslivet til å "gå opp". Det jeg prøver å si er at slankingen ikke bare er en "energityv" og "tidstyv", men også en måte å få mer overskudd på.

Jeg merker også at alt går lettere etterhvert som kiloene blir borte. Det er mindre ork å trene, mindre ork å gjøre husarbeid, mindre ork å komme meg ut av sengen og mindre ork med alle ting man skal gjøre.

Du vil merke rask forbedring når du setter i gang!

 

Hjertelig lykke til på kurs i neste uke. Koppen din kommer til å takke deg for det valget du nå har tatt!

 

Tonesen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Du er tøff og sterk som tar tak i livet ditt! Veien er lang og ting vil ta tid - og med riktig hjelp kan du klare det! - Eller vi kan si det som Byggmester Bob: Kan vi klare det? - KLART VI KAN! :)

 

Hvordan går det med deg? Håper du tar deg tid til å oppdatere litt i tråden din, og håper det går bra for deg på kurset ditt!

 

Mange gode hilsner fra frk. Sanasol :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt å komme med noen gode råd for de har du alt fått nok av, men det jeg kan si er at du har kommet til rett plass. Her er det mye inspirasjon å hente.

 

Ta godt vare på den ene helsa du har fått den er nemlig gull verdt.

 

Nei nå lyver jeg her også, jeg skulle ikke komme med noen råd men et måtte bare komme: Snop er gift for kroppen din, det sier jeg til meg selv når det butter litt vel mye i mot og det hjelper på meg da.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til og husk at alt ligger mellom øra.

 

Klem Lena

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...
Jeg har i dag meldt meg på Internettkurs Maxi. Vekten viser 157 kg og jeg er livredd for å ikke greie å gå ned i vekt.

 

Hvorfor vekten har gått oppover er ingen bombe - å kose seg med mat har blitt en daglig greie. Slankekuren skal jo begynne på mandag' date=' så da kan man kose seg "litt" i helga. Dette i tillegg til nesten ingen aktivitet... ja, det var jo dømt til å ende slik.

 

Hvorfor har jeg ikke "våknet" før? Joda, jeg har våknet mange ganger. Jeg har gått på mange kurer, vært flink i noen uker - gått ned 10 kilo og følt meg som et nytt menneske, så da gjør det vel ikke noe med en sjokoladebit til, jeg klarte jo å slanke vekk 10 kg, så da klarer jeg vel sjokoladen også? Og så raser jeg opp til dobbel vekt.

 

Til tross for mine nesten 160 kilo har jeg en sterk og frisk kropp. Absolutt ingen alvorlige plager, selv om jeg i løpet av de siste 20 kiloene har merket murring i knærne, kjenner vekten av tunge bryster i skuldrene og nå blir jeg svett og andpusten av ingen ting. Da jeg veide 140 kilo var ikke det tilfelle...

Den dag i dag tar jeg likevel spark opp til hodehøyde (funker best sidelengs, på grunn av magen), og har ikke noe problem med å ta på tærene mine.

 

I natt lå jeg i senga og fikk ikke sove. Min datter lå mellom meg om min mann, og jeg kom til å tenke på hvor heldig jeg er som har foreldre fortsatt i live, selv om min far er fryktelig gammel. Og så tenkte jeg på datteren min, hvor lenge hennes foreldre kommer til å være i live.... Og hvor grusomt det ville være for henne å miste sin mor - uten at hennes mor hadde gjort noe for å hindre det? Så jeg stod opp, satte meg foran pc-en og meldte meg på kurs. Jeg tok det kurset som startet opp snarest mulig, uke 33.

 

Men jeg er redd for å ikke klare det. Jeg er ikke spesielt aktiv, og det bunner blant annet i at jeg er dødssliten når jeg kommer hjem fra jobb. Det er såvidt jeg orker vanlig husarbeid, som regel tas det i en sjau i helgen. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å legge inn trening når jeg jobber overtid flere ganger i uka. Så er det henting og levering og leksehjelp mm. Jeg får altfor lite søvn om natta fordi jeg forsøker å rekke over mest mulig, så hvor skal jeg hente timene?

 

Jeg har tenkt mye på at hvis jeg hadde råd til det, så skulle jeg tatt et års permisjon fra jobben og konsentrert meg om å gå ned i vekt. Men det har jeg ikke råd til. Jeg har tenkt på å spørre legen om en sykemelding, bare en måned, for å komme i gang, men jeg er redd for å miste jobben min hvis jeg ikke er der og gir 100%. Og dessuten, kan legen gi sykemelding for sånt? Jeg er jo ikke syk, selv om det sikkert vil gå under kategorien sykdomsforebyggende.

 

Og hvis jeg ikke får det til? Menneskene jeg skuffer... Jeg vil helst ikke si det til noen at jeg forsøker å gå ned i vekt - da er det ingen som kan si: Det var det jeg visste, hun klarte det ikke. Jeg trenger ikke akkurat flere nederlag.

 

Men jeg vet jo at det er ingen andre enn meg som kan gjøre noe med dette. Jeg må være sterk (og det er jeg, jeg er bare veldig redd og engstelig samtidig.).

 

Huff, dette var mye gruff på en gang. Håper dere vil ønske meg lykke til på ferden! Og ikke dømme meg for hardt om jeg ikke lykkes...[/quote']

Hei!

Nå venter jeg spent på om du har kommet litt i "siget"?

jeg er ny her og skal ned 45 kilo, vet at jeg trenger støtte- det tror jeg du også gjør!!! Gi oss en liten tilstandsrapport uansett hvordan det går!

 

solvik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Nesten tre år etter..... svarer jeg. :rolleyes:

 

Ting har skjedd siden jeg skrev det første innlegget, mange ting. Jeg fulgte ett av rådene jeg fikk den gang da, og ba legen om sykemelding. Jeg var delvis sykemeldt (2 dager på jobb i uka) i fire måneder. Og så traff bomben - jeg mistet jobben min. Det vil si - jeg ble oppfordret til å si opp selv og fikk en meget god sluttpakke (ett års lønn). Mens jeg var sykemeldt hadde en annen vikariert i jobben min og siden jeg var sykemeldt var den personen et sikrere kort å satse på enn meg.

 

Sykemeldingen fikk meg i gang. Jeg gikk mange, lange turer i skogen - det var utrolig deilig å kunne konsentrere seg om treningen på dagtid og benytte seg av dagslys og overskudd. Jeg gikk ned fem kilo i den perioden, kilo som har holdt seg av.

 

Da jeg ble arbeidssøkende, som det så fint heter - endret fokuset seg, så det ble slutt på treningen. Jeg fikk en midlertidig stilling som etter hardt arbeid (mye overtid og ståpåvilje som tok alt jeg hadde av overskudd) resulterte i fast stilling. Jeg jobber fortsatt på det samme stedet. En trivelig jobb med en meget krevende sjef som jevnlig er urimelig i sine krav. Og da har følgelig fokuset vært på jobben og lite annet.

 

Men...

 

For her kommer et stort men som har forandret livet mitt fullstending. I fjor sommer (2011) spiste jeg store mengder is. Ikke sjelden klarte jeg å bøtte ned en 600ml-boks om dagen. Is var min store pasjon og jeg klarte meg ikke uten. I tillegg oppdaget jeg Skyr, som var "sunt" (og da kan man jo spise mye av det......). Når høsten kom hadde jeg til stadighet vondt i magen. Og spiste jeg en spesiell type is (den med mye fløte) satt jeg på do i lange tider etterpå. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at jeg hadde utviklet melkeallergi. En liten sjokolade fikk magen til å vri seg og jeg satt på do i timer. Jeg forsøkte med laktosefritt, men det gjorde ingen forskjell - jeg måtte holde meg unna melk.

 

En melkefri hverdag var tydeligvis det kroppen min trengte. Siden alle mine "synder" omfatter melkeprodukter (is, sjokolade) har jeg ikke hatt noe problem med matinntaket. I en liten periode kompanserte jeg med cashewnøtter, men jeg oppdaget raskt at det gjorde mer skade enn nytte vektmessig. Så nå går jeg jevnt og trutt med i underkant av en kilo i uken. Jeg har gått ned 15 kilo i forhold til det første innlegget, og jeg føler at jeg er på god vei mot et mål som er oppnåelig. Jeg spiser den samme maten (bortsett fra melkeproduktene) og koser meg med soyasjokoladepudding en dag i uka (lørdag).

 

Jeg har også kjøpt meg en hest som jeg går tur med flere ganger i uka. Hun er ennå for ung til å ris, så mitt strengeste mål er at jeg skal klare å gå ned i vekt til hun kan ris (2,5 år), slik at jeg kan ri min egen hest. Det i seg er en utrolig god motivasjon for meg.

 

Det å ha melkeallergi høres ille ut, men det gjør så vondt i magen når jeg får i meg noe med melk i at jeg ikke savner det. Matlaging går greit, det finnes erstatningsprodukter for det meste. Og jeg har nå en meget god grunn til å takke nei til kaker og annet jeg blir servert når jeg er i selskap. Jeg vet veldig godt hvilke produkter som inneholder melk, og passer på å ta med meg engen mat når jeg ser det er nødvendig. Og soyasjokoladepuddingen smaker himmelsk når man er blitt vant til den. Jeg spiser også melkefri sjokolade, men kan nøye meg med en rute nå og da - en utopisk tanke tidligere.

 

Jeg kommer nok ikke til å være så aktiv på forum framover heller, men jeg sjekker innom og leser av og til. Jeg synes det er veldig oppløftende å lese solskinnshistorier, så derfor deler jeg min. Og jeg håper det fortsetter som en solskinnshistorie framover også. :-)

  • Bra innlegg! 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Jeg leste det første innlegget ditt og jeg må si det traff meg veldig. Synes det var trist hvordan du hadde det. Synd at du mistet jobben fordi du var sykmeldt,men kansje det var like greit for det hørtes ikke ut som en jobb som brydde seg noe særlig.

 

Det med melkeallergi kan sikkert virke skremmenes og vanskelig når man får det plutselig, men det er ikke så ille når du blir vant til det.

 

Fikk lyst å fortelle min historie ang.melkeallergi. Den gjelder ikke meg men min sønn.

 

I 1986 fikk jeg en sønn som ble fryktelig syk etter 3 dager. Legene skjønte ikke hva det var. Han ble bare svakere og svakere. Det hadde samme sytomene som skrumplever. Det var en lege som hadde vært borti et slit tilfelle, 25 år tidligere, så han sa: Nå har vi en ting igjen å prøve og det er melka. De kuttet ut morsmelk og ga han soyaerstatning og da ble han friskere. Jeg trenger vel ikke fortelle hvordan jeg følte det da. Merker at jeg nesten feller noen tårer når jeg skriver dette for det var så grusomt når det sto på.

Han hadde fått en sykdom som het Galaktosemi. Noe som gikk under sjeldne sykdommer. Jeg tror det bare fantes 5 eller 6 andre i landet som hadde det. I dag er det ca 25personer.

Det var ikke lett den gangen med erstatningsprodukter men det har heldigvis endret seg nå.

 

Visste du at du kan spise vanlig norvegia og jarlsbergost. Men det må være 27%fett. På meny butikker har de bra utvalg med soyaprodukter. Du sier at du spiser sjokoladedesserten. Har du prøvd vaniljedesserten. Den bruker jeg til vaniljekrem. Den er så god og må sikkert være god som tykk vaniljesaus på sjokoladedesserten. Ikke er det så galt med kalorier heller.

Jeg kjøper yoghurt i Sverige. Der har de stort utvalg på soyayoughurt med 2% fett. Sitter faktisk å spiser det akkurat nå. Jeg bruker liter og veier opp 125g fra den.

Håper jeg ikke kjedet deg alt for mye med dette innlegget. Er det noe du lurer på ang. dette er det bare å fyre løs. Jeg er ikke så mye på denne siden, men jeg har en tråd på 30-40kg(nytt forsøk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share

×
×
  • Opprett ny...