Den gyldne middelveg

[Gjest froeken frue]

Jenter, slapp av med vekta. Så lenge dere vet dere gjør de rette tingene så er vekta bare tall... Jeg for min del har vært så opptatt av tall så lenge nå at jeg må la være. Det viktigste må være å leve sunt, og så bruke vekta til motivasjon, ikke demotivasjon. Nå ser jeg jo at dere ikke er demotiverte, men pass bare på (hilsen garva jojoslanker gjennom over tjue år

 

Jeg har vært på min første pumptime siden før jeg ble gravid med litjpia. Det var tungt, men deilig. Det som slår meg midt i timen er hvor mye jeg får sortert av tanker mens jeg er der. Det er som om treningen bringer fram det som ligger der uberørt og ulmer, og som om jeg opplever en renselse om dere skjønner. Får ut gørra. Det gjorde godt, men nå er jeg jaggu sliten!!

 

Håper dere har en fin kveld damer

 

Og jeg også gleder meg itl åhøre fortsettelsen om litjkveita

[Gjest kveita]

Litjkveita?! Hahaha...

 

Kort joggetur i går, var forferdelig tung i beina på grunn av den knallharde styrketreninga mandag. Men godt å få litt luft, tross alt!

 

Og frøken du har selvfølgelig helt rett, mye bedre å ikke ha fokus på de tallene. Jeg forsøker.

[Gjest Solvane]

Hei

Blir litt trist når jeg leser denne tråden, fordi jeg gjerne skulle ha oppdaget den før og vært med fra starten av. Nå virker det jo som om dere en sammensveiset gjeng, men jeg våger meg på å trenge meg inn med et lite innlegg.

 

Er 39 år med to barn (4 og 1 år) Er nå inne i mitt livs andre slankekur, så jeg kan kanskje ikke kalles jo-jo-slanker, men kjenner meg godt igjen i dette med den gyldne middelveg. Har dessuten noen materfaringer hjemmefra. Da jeg var 15, fikk min mor en alvorlig depresjon. Pga medisinene, la hun veldig på seg. Hun gikk på GR-kurs, men kunne ende opp med å ikke spise en hel dag, for deretter å legge uhemmet i seg av boller, for så å ende opp i senga, enda mer deprimert.

 

Som 15-åring med mange egne problemer, var det vanskelig for meg å vite hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde konstant dårlig samvittighet fordi jeg innbilte meg at mine foreldres problemer var min skyld, og det eneste jeg følte at jeg kunne gjøre for å skaffe husfred, var å lage mat. Det ble mye lasagne på den tida ;-)

 

I dag har jeg et godt liv, med en fantastisk mann og to fine barn. Da min søster også fikk en depresjon for noen år siden, tenkte jeg at jeg selv aldri ville bli rammet av noe sånt, for jeg føler meg sterk og sikker, etter mye bearbeiding av ungdomstida og forholdet til moren min. Men hovedårsaken til at jeg har det bra, tror jeg er mannen min, og jeg er redd for hva som skjer hvis han skulle forsvinne ut av livet mitt på en eller annen måte. Nylig var han bortreist i to uker, og da følte jeg meg så uendelig ensom. Satt hjemme og trøstespiste, men klarte heldigvis å spise forholdsvis sunn mat, da :-)

 

For åtte år siden gikk jeg på GR-kurs, og gikk ned over 10 kg, men de har kommet snikende tilbake, bl.a på grunn av to svangerskap og mindre tid til trening. Nå prøver jeg på egen hånd, og denne gangen skal det gå bra. Er veldig glad i mat, men har kuttet ned på mengden, og ser resultater av det. Prøver å gjøre det så diskret som mulig, for jeg vil ikke at datteren min skal ha et inntrykk av at jeg slanker meg hele tida. Vil at hun skal ha et sunt og ukomplisert forhold til mat, og da er vel ingen ting bedre enn den gyldne middelveg!

[snupsipups]

Hei til Solvane, vi har alle i tråden vært her inne en god stund nå, men er langt fra ferdig, så vi blir nok her inne en god stund til vi

 

Kanskje du skulle blitt mattelærer frøken frue, nå som du har blitt så flink med tall (hihi) Har fortsatt motivasjonen intakt, men håper på forbedring neste uke så motivasjonen holder seg. Er nok litt vel opptatt av tallene jeg også.

Deilig å få ut frustrasjonen når man trener ja, man får liksom gitt litt ekstra når man går å grubler på noe og dette dukker opp i hodet. Blir nok en skikkelig heftig spinning økt på meg i kveld, for i dag ble jeg virkelig frustrert på jobb. Vi går og spiser i to puljer på jobben min. Jeg spiste i andre pulje. Da vi kom opp fra matpause ble vi kalt inn på kontoret til sjefen og fikk skikkelig kjeft fordi vi hadde gått for å spise når det var mye å gjøre (noe vi ikke var klar over, og ingen hadde bedt oss om å bli igjen for å hjelpe til, så vi kikk i god tro). Og hun som hadde klaget til sjefen hadde spist 2 timer tidligere! Da var det også mye å gjøre, men ingen av oss andre klagde da. Og grunnen til at det var så mye å gjøre var at to stk var syke og sjefen ikke gjorde noe for å prøve å leie inn ekstra..... Jeg reagerte selvsagt som jeg alltid gjør, først ble jeg irritert og etterpå ble jeg lei meg fordi det var så urettferdig. Og når jeg blir lei meg da kommer tårene. Huff og huff, det er jo så flaut også. Irriterer meg over det der enda, så nå skal det bli godt å få trent bort irritasjonen.

[Gjest froeken frue]

Hei Solvane.

 

Det har ingenting å si at du ikke var med fra starten av tråden, for vi har alle startet på ulike tidspunkt med denne prosessen. Jeg har vært her siden 2006 og strever fortsatt, så aldri forsent å bli med og inspirere og bli inspirert

 

Det var trist å høre om din mors depresjon og vektproblemer. Det er også trist å høre at du er redd for hva som vil skje om det skulle skje med mannen din (jeg tror forøvrig vi alle har det sånn i større eller mindre grad) for det sier meg at du har noe å jobbe med du også. Jeg har vært typen som har vært så veldig veldig sterk for meg selv og andre. Det er først i forholdet til min mann at jeg har tillatt meg å være svak innimellom og å TRENGE noen (jeg har nok trengt noen før også, men løst det på andre måter.)

 

Synes det er bra at du velger den gyldne middelveg jeg, i stedet for å råslanke (jeg har gjort begge deler og den første funker best for meg ihvertfall.) Det handler ikke alltid så mye om slanking, men om livsstil og tankesett. Og å nyte livet

 

Håper å se deg mer her inne, jo flere vi er jo mere refleksjoner kommer frem.

 

Lykke til!

[Gjest froeken frue]

Skjønner godt at du blir frustrert jeg snupsipups. Kanskje skal du ikke alltid holde inne med at du er uenig, men heller si fra på en skikkelig måte hva du tenker (skjønt det passer jo ikke alltid det heller.)

 

Håper du fikk ut masse gørr på trening!! Jeg er STØL i dag...

 

Klem

 

 

Hei til Solvane' date=' vi har alle i tråden vært her inne en god stund nå, men er langt fra ferdig, så vi blir nok her inne en god stund til vi

 

Kanskje du skulle blitt mattelærer frøken frue, nå som du har blitt så flink med tall (hihi) Har fortsatt motivasjonen intakt, men håper på forbedring neste uke så motivasjonen holder seg. Er nok litt vel opptatt av tallene jeg også.

Deilig å få ut frustrasjonen når man trener ja, man får liksom gitt litt ekstra når man går å grubler på noe og dette dukker opp i hodet. Blir nok en skikkelig heftig spinning økt på meg i kveld, for i dag ble jeg virkelig frustrert på jobb. Vi går og spiser i to puljer på jobben min. Jeg spiste i andre pulje. Da vi kom opp fra matpause ble vi kalt inn på kontoret til sjefen og fikk skikkelig kjeft fordi vi hadde gått for å spise når det var mye å gjøre (noe vi ikke var klar over, og ingen hadde bedt oss om å bli igjen for å hjelpe til, så vi kikk i god tro). Og hun som hadde klaget til sjefen hadde spist 2 timer tidligere! Da var det også mye å gjøre, men ingen av oss andre klagde da. Og grunnen til at det var så mye å gjøre var at to stk var syke og sjefen ikke gjorde noe for å prøve å leie inn ekstra..... Jeg reagerte selvsagt som jeg alltid gjør, først ble jeg irritert og etterpå ble jeg lei meg fordi det var så urettferdig. Og når jeg blir lei meg da kommer tårene. Huff og huff, det er jo så flaut også. Irriterer meg over det der enda, så nå skal det bli godt å få trent bort irritasjonen.[/quote']

[Gjest froeken frue]

Litjkveita?! Hahaha...

 

Kort joggetur i går' date=' var forferdelig tung i beina på grunn av den knallharde styrketreninga mandag. Men godt å få litt luft, tross alt!

 

Og frøken du har selvfølgelig helt rett, mye bedre å ikke ha fokus på de tallene. Jeg forsøker. [/quote']

 

 

Good on you!! JEg er stiv som en stokk i låra i dag. Herrefred altså!!

 

Stå på!

[Gjest kveita]

Ah, jeg hoppet over den planlagte zumba-treningen og tok en (synes jeg) velfortjent sofa-strikke-tv-kveld i går. Har vært så sliten om ettermiddagene denne uka, og trengte litt rolig-tid. Vi fikk oss en spasertur ut i nordlys-mørket før vi la oss. Greit med litt frisk luft også. Og i dag blir det en treningstur og ny sofa-kveld. Gleder meg! Har kommet godt i gang med julegavene (lester) til ungene jeg er fadder/gudmor for.

 

Ønsker alle en strålende helg!

 

Og velkommen til Solvane!

 

[Gjest froeken frue]

Kos deg med strikkinga du Kveita.

 

Jeg har sittet foran PCen i kveld og lest meg opp litt om angst og depresjon. En veldig nær venninne sliter med depresjoner som startet etter hun ble mor, og hun har gitt meg noen lenker å sjekke ut. Veldig nytting info synes jeg og jeg ser noen muligheter for egeninnsats...

 

Nå er det natta så, natta

[lenapena]

Hei dere. Travlelena er stadig inne og leser i tråden, men har ikke funnet tid og energi til å skrive så mye, hverken på min egen tråd eller her inne. Jeg ser og gleder meg over at det svinger av damene, selv det ikke alltid et gode nyheter. Visdomsord og erkjennelser sitter tett

 

Det har vokst fram en erkjennelse hos meg de siste dagene om at jeg må ta grep over min egen tid igjen. Det er jo ingen andre som kan gjøre det... Har slett ikke kastet alle hemninger overbord, men kjenner igjen følelsen fra mange ganger før at jeg venter på at "tiden er inne" til å virkelig komme igang igjen.

Og i mellomtiden....

Jeg merker at jeg slipper mer og mer løs kostholdsgrensene. En sjokolade her og en pizza der og treretters middager titt og ofte. Det må strammes inn før det er for sent, og den eneste måten å gjøre det på er å være mer aktiv her inne med matregistrering, tankedeling mm.

 

Treningen går som vanlig ganske greit. Det er igrunnen det jeg føler at jeg er flink med. Pakker treningsutstyr på alle reiser og står opp i gryotta for å trene før dagen kommer skikkelig i gang.

Idag har jeg registerert matinntaket også, og havnet på vel 1600 kcal, enda synes jeg at jeg har vært nokså nøysom. Sier vel sitt om hva jeg ellers har lagt på! Og cm-mål viser resultatet - her må noko gjerast

[Gjest kveita]

Hyggelig med aktivitet her, ja. Jeg for min del har havnet på sukkerkjøret igjen. Jeg merker det veldig godt, og sukkerinntaket har vært helt skrekkelig den siste uka. Jeg blir jo helt tussete og rar i hodet. Snoker i skap og er nesten klar til å spise sukker med skje bare for å få behovet dekket. Snåle greier. så nå må jeg bære streng. Og gå på avvenning. Og mene alvor!

 

Heldigvis går treningen greit. Og humøret holder seg oppe. Så helt ille er det jo ikke.

 

Håper du ble litt visere etter lesingen på nettet, frøken. Husk bare at det ikke er alle råd man finner på nettet som man skal følge. Men jeg tror du er klok nok til å sortere de tingene selv.

 

Ønsker alle en god uke!

[snupsipups]

Her har det også blitt for mye sukker i helgen, sukk... Tror litt av det skyldes at vekta ikke har rikket seg de siste ukene og at jeg har følt at det ikke er noen vits i å være flink Og derfor er det veldig logisk å pakke innpå masse sukker i helgen, for da går det så mye bedre, ikke sant??? Virker som jeg tror det selv iallefall, men nå i etterkant er samvittigheten heller dårlig. Vekta øker stadig og jeg er enda lenger unna mål

[snupsipups]

Hallo damer

 

Tråden var havnet langt nede på siden nå, så det var på tide å fiske den opp igjen. Hvordan går det med dere?

Jeg har slitt litt med motivasjonen den siste uka, men etter å ha kjøpt meg nytt treningstøy i går syns jeg motivasjonen steg flere hakk (det må jeg gjøre oftere). Så i dag har jeg starta med å veie frokosten min, å føre den nøye inn (det er lenge siden sist det....). Øyemålet mitt duger ikke i lengden har jeg funnet ut, så nå skal det bli andre boller. De siste ukene jeg liksom har vært flink har vekta bare gått enda mer opp, så her må ting gjøres annerledes. De nytter vel ikke å gjøre ting halvveis hvis en vil lykkes.

 

Håper alle dere supre damer får en flott helg

[lenapena]

Det er visst flere i bølgedalen for tida ser jeg... Her er det sørgelig lite samsvar mellom ord og handling, og jeg finner ikke energien til å gjøre noe med det!

Torsdag reiser vi på langhelg-tur, og det gjør saken knapt noe bedre - kanskje etter den turen, DA altså!!

[Gjest kveita]

Jeg hangler videre, sånn halv-flink. Ganske typisk for meg, i grunnen. Velvel... Nå blir det reising i tre-fire uke framover, så da er hovedmål å ikke skli ut med godteri, og feil mat, og være flink å putte inn en del trening når anledningen byr seg.

 

 

Men Frøken Frue, da? Hvor har du gjort av deg? Håper inderlig du har det fint der sørpå. Stor klem til deg!!

[snupsipups]

Fint dere stikker innom iallefall, selv om motivasjonen ikke er helt på topp for tiden. Har greid meg fint i 3 dager jeg nå, så det er jo en begynnelse. Men kjenner veldig godt at det skal veldig lite til før motivasjonen henger i en tynn trå, så her må jeg virkelig bite tenna sammen hvis jeg skal komme noen vei.

 

Håper det går bra med deg frøken frue, vi savner deg

[lenapena]

Mandager er fine dager! Skal bare en enslig dag til med litt kontrollert kosthold og trening så er selvfølelsen en helt annen.

 

All the best til snupsipups, kveita og ikke minst Frua!!

[Gjest Solvane]

Hei alle sammen!

 

Har vært på ferie en uke, så jeg har ikke vært her inne på en stund, men nå er hverdagen her igjen, og det er godt å komme tilbake til vante rutiner.

 

Bodde på all inclusive-hotell på Kreta, så det var en utfordring med tre buffet-måltider om dagen, og dessert både til lunsj og middag. Dessuten late dager med lite mosjon. Men jeg passet på å forsyne meg masse av salat-buffeten før jeg begynte på hovedrettene, så jeg hadde litt kontroll selv om jeg ikke telte kalorier. Hadde gått opp 100 gram da jeg kom hjem, men det må vel være godkjent etter en ukes latmannsferie. Tror det er bra med så regelmessige måltider, og lite småspising resten av dagen, men sånn fungerer det ikke i hverdagen, dessverre. Så nå er det veiing og registrering av maten igjen.

 

Glad for at dere er her, og at jeg får være med i tråden deres :-)

[lenapena]

Hei alle sammen!

 

Har vært på ferie en uke' date=' så jeg har ikke vært her inne på en stund, men nå er hverdagen her igjen, og det er godt å komme tilbake til vante rutiner.

 

Bodde på all inclusive-hotell på Kreta, så det var en utfordring med tre buffet-måltider om dagen, og dessert både til lunsj og middag. Dessuten late dager med lite mosjon. Men jeg passet på å forsyne meg masse av salat-buffeten før jeg begynte på hovedrettene, så jeg hadde litt kontroll selv om jeg ikke telte kalorier. Hadde gått opp 100 gram da jeg kom hjem, men det må vel være godkjent etter en ukes latmannsferie. Tror det er bra med så regelmessige måltider, og lite småspising resten av dagen, men sånn fungerer det ikke i hverdagen, dessverre. Så nå er det veiing og registrering av maten igjen.

 

Glad for at dere er her, og at jeg får være med i tråden deres :-)[/quote']

 

 

Himmel og hav! Opp 100 g i løpet av en sydenferie er mer enn godkjent, det er jo suverent! Godt jobba

[Gjest froeken frue]

Hei hei,

 

Jeg lever Hadde ei litt tung uke i forrige uke, men nå er jeg på gli. Var på husmorferie sørpå i helga, og det var deilig. har kommet godt i gang med treningen og har kommet såvidt i gang med kosten Dette skal gå bra.

 

Humøret svinger støtt, men har ikke de nedturene som for et par måneder siden. Det har hjulpet å snakke med de rundt meg, og jeg skjønner at jeg må ta tak i kost og trening for å holde meg frisk videre. Det er god motivasjon, for så langt ned har jeg ALDRI lyst itl å komme igjen.

 

Dere har vært så utrolig flinke! Nesegrus beundring her...

 

Rekker ikke skrive mer akkurat nå, men jeg kommer sterkere tilbake! Vekta bikker sikkert 80 igjen her nå, så det eren liten 10-kilo i pluss siden fødselen her skal det jobbes...

[snupsipups]

Så godt å høre at det går bedre med deg frøken frue Blir jo litt bekymra når vi vet at du sliter og så blir borte en stund. Men det høres jo ut som du er på rett kurs nå.

Vi er nok i samme båt vi to: jeg har både bikket 80 ++ og lagt på meg 10 kg siden laveste vekt i fjor sommer. Skjønner ikke helt hvordan så mye har greid å komme på, for jeg har jo "forsøkt" å være flink hele tiden. Men jeg har nok ikke prøvd hardt nok, så det må jeg gjøre noe med.

[Gjest froeken frue]

Nå er jeg i gang sjø. Har begynt med krom igjen og søtsuget er helt borte. Har ikke spist mye søtt eller usunt de siste dagene, men strever VELDIG med luft i magen, spesielt om natta. Mon tro om te kan gi flatulens? Det er liksom det jeg koser meg med i stedet for godsaker...

 

I helga er det bursdag hos oss, så da blir det en del kaker og bakst og det skal jeg kose meg med, men også trene. Mandag er ny uke med nye muligheter

 

Stå på alle flotte damer!!

 

Klem fra meg (veldig kjapt innom, travel dame sjø...)

[snupsipups]

Har ikke hørt om at te kan gi flatulens, derimot finnes det te som skal hjelpe imot det. Amme te inneholder blant annet stoffer som hjelper mot luftplager.

Matvarer du ikke tåler kan gi luftplager, ellers kan en vel bli kortvarig luftig av en forandring i kostholdet.

 

Glad du har kommet i gang igjen, blir fint å ha deg her fremover.

[Gjest Solvane]

Heisann!

Ikke lett å komme inn i gode rutiner igjen etter en ferie, og denne uka har jeg vært på et todagers kurs, med kjempegode lunsjer og festmiddag om kvelden, så det går litt over stokk og stein.

 

Men kurset handlet om presentasjonsteknikk, og var kjempenyttig. Ikke minst fordi jeg gruet meg litt på forhånd for å stå foran 20 ukjente mennesker og bli bedømt på kroppsspråk og stemmebruk. Vil vel ikke si at jeg klarte meg glimrende, men det er utrolig deilig å ha turt det. Tror det er viktig å utfordre seg selv innimellom. Ikke så store utfordringer at det blir uoverkommelig, men nok til at det er ubehagelig der og da. Når man så kommer levende gjennom det, føler man seg utrolig mye sterkere etterpå. Og en trøst er det jo å se at folk man oppfatter som sterke og selvsikre også er nervøse og engstelige.

 

Da jeg gikk på GR-kurs for noen år siden, skulle jeg oppsummere hvilket forhold jeg hadde til mat. Jeg krysset av for at jeg ikke brukte mat som trøst, men tror jeg tok feil den gangen. For noen uker siden følte jeg meg veldig langt nede, og lå våken om natta og bekymret meg for alt mulig. En morgen alt hadde gått på tverke, kom jeg på jobb, og det første jeg tenkte på, var å løpe i kantina og kjøpe vaffel. Så begynte jeg å tenke hvorfor - og så vet jeg at hvis jeg kjøper noe godt fordi jeg synes synd på meg selv, føler jeg meg enda mer ensom og stakkarslig når jeg sitter alene på kontoret og spiser.

 

Men etter ferien, og ikke minst dette kurset, har selvtilliten steget adskillige hakk, og jeg føler meg tryggere og sterkere. Det er kanskje forbigående det også, men jeg får nyte det mens det varer. Og ingen trang til trøstespising nå nei. Litt fredagskos har det blitt, med pizza og sjokolade. Men det er greit.

 

Håper dere alle har en fantastisk helg!

[Gjest froeken frue]

Hei Solvane,

 

Jeg tror den refleksjonen du gjorde om den vaffelen og trøstespising er viktig og kan være et nyttig redskap for deg videre. Det hjalp meg å gå ned maaaange kilo i fjor å tenke over "hvorfor vil jeg stappe alt dette i kjeften akkurat nå" og da jeg kom så langt at jeg klarte å gi meg selv ærlige svar på spørsmålet forsvant behovet for å spise det.

 

Og det at du krysset av annerledes da enn nå kjenner jeg meg fryktelig godt igjen i. Jeg har krysset av på spørreskjema om depresjoner, nedstemthet, trøstespising osv før og alltid krysset av på nei (for når vi føler oss vel, så glemmer vi hvordan det var da vi var nede, om ikke helt, så litt) for jeg TRODDE ikke at jeg hadde vært det. Ser nå i ettertid at jeg har hatt begynnende depresjoner tidligere (type vinterdepresjoner) og vært nedstemt, trøstespist og holdt meg i aktivitet på måter som ville holde tunge tanker unna og heller gi meg en god boost av selvtillit eller velvære. Det har vært min måte å gi meg selv terapi på. Jeg ser det nå, og selv om jeg skulle ønske at noe var ugjort, så ser jeg verdien av å ha gjort det og vet at jeg ikke hadde vært der jeg er i dag om jeg ikke hadde hatt disse opplevelsene.

 

For meg har det vært en liten sorgprosess å gå gjennom det jeg har gjort de siste månedene, for jeg har følt meg så avkledd etterhvert som jeg har tatt tak i ting, så sårbar og svak. Alle de tingene jeg har (ubevisst?) jobbet for å ikke være har jeg vært nå, og ser at jeg har vært tidligere, uten at jeg selv eller andre har sett det. Og det samme gjelder trøstespisingen, eller fråtsingen. Jeg har satt til livs MENGDER av søtsaker og snacks alene i sofakroken foran yndlingsTv-programmene og nikoset meg akkurat der og da, og hatt skammen og samvittigheten som følgesvenner etterpå. Når jeg ser på dette med spisemønsteret mitt nå, så skjønner jeg at det burde ha gått opp mange lys på veien. Jeg har ALDRI klart å nyte en liten rute sjokolade. Jeg har alltid måttet ha en DIGER en, og gjerne en i bakhånd dersom jeg ikke har klart å spise meg mett eller kvalm. Og da har jeg kalt meg sjokoman. Det har vært sjokoladen sin "skyld" at jeg ikke har klart å stå i mot. Selvfølgelig har det samme gjeldt potetgull, kaker, kjeks, nøtter osv. Alt annet enn det som er sunt eller vanlig mat. jeg overspiser ikke på vanlig mat. Resultatet har vært at når jeg har vært borte hos andre, så har jeg enten spist en liten rute (og higet etter mer) for deretter å handle med meg en diger sjokkis på vei hjem, eller forsynt meg grådig av de søtsakene serveres og gjemt meg bak sjokomanen som tar seg selv lite høytidelig.

 

Så hvor er jeg i dag? Jeg overspiser fortsatt innimellom, men men mye lengre intervaller mellom og jeg spiser ikke to 200grams melkesjokolader på en kveld alene lengre. Og hva er det jeg gjør når jeg ikke overspiser/trøstespiser/fråtser? Jeg har spist fornuftig tidligere på dagen og vært i fysisk aktivitet. Eller jeg har hatt en god dag på andre områder, i tillegg til at jeg har sittet lite i sofaen på kvelden og sett på alle de seriene jeg alltid har fulgt med og som gubben har påpekt at jeg ikke har hatt godt av. Tenk at han faktisk har hatt rett...

 

Når jeg legger meg om kveldene nå er jeg "godtrett", ikke helt utslitt eller lei og jeg har ihvertfall ikke dårlig samvittighet over de tingene jeg ikke har rukket å gjøre i løpet av dagen.

 

Ting er fortsatt tunge innimellom, men jeg begynner å se litt fremover nå og det føles godt. Det er noe med å ha bearbeidet ferdig ting som har vært plagsomme, men det er ikke alltid lett å bare legge det fra seg og være ferdig med de heller. Ikke er det snakk om værre ting enn det jeg har skrevet om her inne altså, jeg har vært heldig og opplevd lite vonde ting i livet, men kanskje er det derfor jeg har hengt meg så veldig opp i de små tingene som jeg faktisk har opplevd. Hodet kan gjøre en fjert til en fraukjeller...

 

Men her sitter jeg i kveld og har endelig overskudd og tid (ja det er fryktelig travelt å være i permisjon;) til å skrive noen ord. Vet ikke om alt henger på greip av det jeg har skrevet, eller om noen kjenner seg igjen, men det er nå mine tanker iallefall.

 

ha en super kveld videre.

 

Og Solvane, jeg har stor tro på å utfordre seg selv litt, og det har du virkelig gjort. Og tro meg, mange som fremstår som selvsikre og "scenevante" føler seg bittebitte små foran publikum (jeg er en av de). De er bare flinke til å skjule det

 

Klem fra meg