Gå til innhold

Den gyldne middelveg


Gjest froeken frue

Anbefalte innlegg

Hei frøken frue

Det var et langt innlegg som fikk meg til å tenke mye. Kjenner meg veldig igjen, jeg greier heller ikke å ta kun en liten sjokoladebit eller å stoppe før smågodtposen er tom. Enten må jeg holde meg helt unna ellers så må jeg spise til det er tomt. Jeg har nok også tenkt som deg at jeg gjør det fordi jeg er sukkeravhengig. Har veldig lenge visst at jeg trøstespiser når noe går meg imot. Det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Og det har vi vel også snakket om før at det kunne ha en sammenheng med at mødrene våre ga oss godteri som trøst da vi var små og noe var trist og leit.

Det jeg derimot aldri har tenkt igjennom er at fråtsingen på "vanlige" lørdager kan ha en sammenheng med ubearbeidede følelser. Skal jammen tenke mer igjennom den der. Jeg vet jo at jeg har en del gamle sår som jeg egentlig aldri har bearbeidet, men bare gjemt inni meg trodd at bare jeg lot vær å tenke på det, så ble det borte. Men kanskje stopper disse sårene meg i å nå mine mål? Skal ha dette i bakhodet frue ;)

 

Ellers vil jeg ønske dere alle en super helg. Setter stor pris på å ha dere her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1,5k
  • Created
  • Siste svar

Høres ut som om du har jobbet mye med dette, frøken frue, og det er bra. Jeg bearbeidet veldig mye i mitt eget liv for 10-15 år siden, da jeg ble kjent med en gruppe mennesker som utfordret meg på en del ting. Jeg begynte å skrive for å bearbeide mine egne følelser, og det hjalp mye. Men etter at jeg fikk barn, har jeg hatt lite tid til å skrive, og synes livet har blitt vanskeligere igjen. Så det å jobbe med seg selv er vel ikke noe man gjør én gang og så er ferdig med det, det er en kontinuerlig prosess.

 

Selv har jeg sjelden problemer med overspising av godteri (har en pose minde sjokolade i skrivebordsskuffen, men spiser som regel bare en eller to biter om dagen) Men jeg er glad i mat, og kan spise veldig mye. Når jeg ikke regulerer det, blir det stadig mer, og jeg kan bli helt panisk ved tanken på å bli sulten. (Jeg blir nemlig en drage når blodsukkeret blir for lavt, noe som gjør at mannen min beordrer meg til å gå med en energy bar eller kjeks i veska) Dessuten brukte jeg (som jeg skrev tidligere) mat som et middel for å skape fred i familien da moren min var syk. Vil ikke si at trøstespising er noe stort problem for meg nå heller, men hvis jeg ikke er bevisst på det, blir det lett en vaffelplate eller et kakestykke når jeg synes synd på meg selv, særlig på jobb. Jeg tenker at jeg fortjener litt trøst, at det ikke skader med en bolle osv. osv.

 

Det aller viktigste for meg er likevel mosjon. Jeg har siden i vår gått ned flere kilo uten å føle at jeg slanker meg. Små reguleringer i kostholdet, bort med alle "trøste-vaflene", og mye mer fysisk aktivitet. Det er jo sunt på mange måter, og så blir jeg så blid og opplagt av det :-)

 

Ønsker alle ei god uke :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange gode refleksjoner. Jeg kjenner meg igjen i mye, og spesielt sammenhengen med å sitte lenge oppe og se på TV og trangen til å proppe i seg salt eller søtt. For ikke å snakke om drage-følelsen på lavt bludsukker ;)

 

Har akkurat kommet hjem fra en oval weekend sammen med et vennepar. Vi har kost oss overmåte med mat og god vin, men fremdeles klart å holde snopspisingen på et 'greit' nivå (i forhold til i gamle dager). Denne gangen har jeg ikke hatt med meg noe ekstra trimutstyr, har rett og slett ikke orket tanken. Det var også slik uka før jeg dro, så bortsett fra mye byvandring (mange timer med sakte gange) så har det ikke blitt så mye trening. Det har jeg nesten alltid hatt stålkontroll på, så det føles litt merkelig...

 

Magen er proppet og beltet strammer og jeg er faktisk mer motivert enn på lenge til å ta et tak i situasjonen igjen. Det er en måned til neste ovale utflukt, da med tre gamle studievenninner. Og jeg har til hensikt å legge en plan for denne neste måneden, uke for uke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes da ut som du har greid deg fint Lenapena, flere timer med gange og mindre godt enn før i tiden. Det må da kalles godkjent? Og treningen kommer du fort inni igjen når du har vært så flink før ;) Så fint at motivasjonen er på vei tilbake, virker som de fleste her inne er godt motiverte for tiden. Det liker vi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Synes du har vært flink jeg lenapena. Bedre med oval helg enn trill rund ;)

Og ja, det å være her inne OFTE er ikke bare et godt tegn, men et meget godt redskap...

 

Snupsipups, jeg tror mange spiser av andre årsaker enn sult eller sukkeravhengighet, men ikke alle er klar over det. når det er sagt, så mener jeg jo ikke at alle har det som jeg mistenker at jeg har det. For dette jeg har skrevet her inne er jo bare tanker og selvanalyse. Jeg er redd for at hvis jeg ikke finner tak i dette som gjør at jeg følger dette spisemønsteret, så vil det ende katastrofalt mht vekt og diabetes. Så det å ta kontroll og bearbeide tror jeg er essensielt for meg. og om det ikke ender katastrofalt (mest sannsynligvis ikke, for så ekstrem er jeg ikke) så tror jeg at jeg går mot et helt liv som overvektig og jojoslanker. jeg må bryte mønsteret, ikke bare i praksis, men også på det mentale planet.

 

I dag for eksempel hadde jeg bestemt meg for å følge opplegget til GR skikkelig, skulle gå tur i finværet og trene pump i kveld. Endte opp med å spise cake pops (5 stk a str med et stoooort stykke sjokoladekake) og gikk deretter poå tur, men droppet pumptimen. Resultatet ble masse luft i magen, irritasjon og slapphet. i det jeg stappet den første i munnen tenkte jeg "hvorfor gjør du dette? Har du lyst på cake pops? Har du lyst på noe søtt? er du trist og lei?" Svaret var nei på de tre siste og da ble svaret på det første "fordi jeg kan." Og hvorfor kan jeg+ jo fordi det er tilgjengelig og fordi jeg ikke umiddelbart blir syk om jeg spiser disse popsene. Helt merkelig opplevelse. Ved full bevissthet hele tida, men likevel stapper jeg innpå til tross for at jeg føler meg bra, ikke har lyst på egentlig og absolutt ikke hadde noe søtsug.

 

Vel, jeg tror jeg lærte noe i dag: hvorfor utfordre meg selv på akkurat dette området, når jeg faktisk kan la være? Jeg kan med fordel slutte å sette meg selv i situasjoner der jeg kan velge å feile. For da gjør jeg det... så nå er huset tomt for snop, og til helgen skal det kun kjøpes inn en liten mengde, som skal hives om det er noe til overs når vi legger oss lørdag. i morgen er det vann og gulrotdag for meg. jeg må få renset systemet for jeg er så råtten i magen (og hodet) og det er planen for i morgen.

 

MEN det er ikke svart i heimen og jeg er ikke i tåkeheimen heller. hvis vi ser bort fra dsiste ukes horrible kaloriinntak, så har jeg de siste to dagene vært fri for de tunge tankene. Jeg har trimmet og jeg har gjort noe jeg ikke har gjort på så lenge jeg kan huske. Jeg hadde kosestund med verdens beste mann da mamsen var superkvinnen og passet barna våre og jeg har spilt piano og sunget av full hals to dager på rad, mens litjpia har sittet i vippestolen og koset seg og smilt til mammas innertiere og feilskjær. jeg begynner å bli meg selv igjen (livlinja også dessverre) og det føles fantastisk. Er det ikke rart hvordan jeg kan fortelle om dagens nederlag og samtidig føle at jeg endelig er der jeg skal være? Jeg er visst ikke riktig god...

 

God klem til dere alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan hende det ligger mer bak til meg også, de gangene jeg bare må spise til smågodt posen er tom. Jeg har bare aldri tenkt tanken før. Skulle jo tro at sukkerbehovet skulle bli dekt etter de første bitene, så det ikke var nødvendig å spise så mye. Tror ikke hodet er helt med når jeg spiser sukker. Virker nesten som om alt annet kobles ut og alt fokus ligger kun på det som er søtt og godt. Kanskje derfor det er en sånn god trøst?

 

Hvis du er bekymret for at du skal få diabetes, så kan jeg gi deg et godt råd: Vær fysisk aktiv! Uansett hvordan det går med kostholdet så bestem deg for å prioritere trening. Det er forsket mye på dette og det har vist seg at kosthold har mye mindre betydning for utvikling av diabetes enn aktivitetsnivået har. Det beste du kan gjøre for å unngå å få diabetes er å være fysisk aktiv 30 min daglig, og da på et nivå som gjør at du blir andpusten. Skreiv bachelor oppgave om dette på sykepleien, derfor har jeg lest mye om dette og brenner for denne saken. :) Jeg er også svært arvelig belastet for å få diabetes, og det er en av grunnene til at jeg er så ivrig på å prioritere treningen (i tillegg har jeg funnet ut at jeg føler meg ekstremt mye bedre når jeg trener, kjenner det veldig på humøret hvis jeg ikke trener på en stund).

 

Godt å høre at du begynner å finne tilbake til deg selv frøken frue :) Og det at du forteller om dine nederlag og allikevel sier du har det bedre enn på lenge viser jo bare at du ikke lar "småting" gå innpå deg. Og det er da enda et sunnhetstegn. Sånne småglipper legger vi bak oss og jobber videre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Hei igjen,

 

Dagen i dag har vært lang og litt slitsom med et barn som kutter duppen for tida, et barn som får tenner, komfyr som ikke virker og jeg har vært med gubben på jobb for å hjelpe til.

 

MEN, med unntak av en minibrownie som jeg kjøpte av noen barn som solgte til inntekt for Redd Barna, så har jeg bare spist det jeg skal i dag, bare at det ikke har blitt frukt og grønt, så der har jeg en jobb å gjøre i morgen. FIkk heller ikke gått den lange turen hjem fra jobb som jeg hadde planlagt, fordi vi klarte det kunststykke å glemme understellet til vogna... jaja, i morgen skal jeg uansett trene styrke, for da kommer det barnevakt hit. Jeg GLEDER meg!

 

Jeg tror du har rett i det med trening og diabetes ja snupsipups. Jeg skal ha hovedfokus på trening og mosjon fremover, og da pleier kostholdet faktisk å bedre seg av seg selv. Rart det at kroppen varsler at den ønsker seg sunn mat når den blir utfordret. Det er bare hjernen som ønsker seg all dritten vi stapper i oss...

 

Ja, livet blir stadig bedre, og jeg synes nesten det er rart å skulle gå til samtale til legen nå, for nå er ting mer som normale (og jeg kjenner jeg er redd for at alt skal rakne igjen dersom vi treffer ømme punkt i terapien...)

 

Men jeg skal skynde meg langsomt, selv om buksesømmene skriker under presset for tiden...

 

God klem fra meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

I dag er kroppen godtrøtt etter en skikkelig tung pumptime i går. La på mer vekter enn tidligere og pushet meg selv skikkelig. Har endelig begynt å forstå at skal jeg oppnå resultater, så er det ikke nok å møte opp på trening, jeg må faktisk gi jernet, så det gjorde jeg i går... Måtte jo selvsagt le litt av meg selv da instruktøren sa at vi skulle ta lave brystpress for å trene triceps, og da skulle vi senke vektstanga til midt mellom bryst og navle. Så langt ned tenker jeg. Puppene mine når jo til under navlen på en vanlig dag. hehe huff...

 

Og mens jeg stod der og to knebøy med 25 kg på vektstanga, så jeg at det bare var ett menneske i rommet som hadde tyngre vekter, så da må jeg jo begynne å bli ganske sterk om ikke annet :)

 

I går gikk det brillefint med kosten. Fortsatt ikke nok frukt og grønt, men heller ikke snavling. Det er deilig! Litt lite vann, men det går seg nok til.

 

Legetur i dag, grugleder meg litt til det.

 

God helg alle sammen!

 

Frøken Frue

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til hos legen frøken frue, det går nok greit skal du se :)

 

Lenge til jeg er der du er med vektene. Jeg er skikkelig svak og alt for dårlig til å trene styrke. Men som jeg har skrevet inne i min egen trå, så skal jeg satse mye mer på styrketrening i tiden fremover. Det er et løfte til meg selv :)

 

I morgen skal jeg på zumba maraton, gleder meg skikkelig. Jeg er langt ifra noe talent og får slett ikke til alle trinnene, men jeg har det kjempegøy mens vi holder på. Og selv om treningen ikke føles så tung, så renner svetten. Så noen kalorier må da forbrennes.

 

God helg fra meg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Har vært hos legen og fått klapp på skulderen over godt gjennomført refleksjonsarbeide. Hun er god legen min til å få meg til å føle meg bedre. Som hun sier så står hun på sidelinjen og h eier meg frem mens jeg selv gjør jobben. Det føles godt. Og som jeg sa til henn så føler jeg meg ferdig med de tankene jeg har hatt, selv om jeg vet at jeg ikke er det. Men jeg har en slags følelse innvendig av at nå er jeg over det om dere skjønner?

 

Så dette tror jeg blir første helgen jeg går inn i og gleder meg over å ha fri med mann og barn, i stedet for å bekymre meg for at jeg skal tenke stygge tanker... Det er deilig!!

 

I kveld blir det et glass rødvin og en plate mørk sjokolade. Mmmmm

 

Ha en strålende helg jenter, i morgen skal jeg på pump :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Høres tung ut den treningen!!

 

Jeg har hatt en kaloristappa helg og mandag. I dag skal jeg på pump og jeg har masse på tapetet. har på lydbok i bakgrunnen og koser meg med huslige syssler. Livet er ganske fint, selv om jeg bare blir tyngre og tyngre. Tenk så fint det blir når jeg blir lettere og lettere...

 

Håper dere har en fin dag dere nydelige skapninger :9

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at livet føles bra for tiden frøken frue. Snart går det nok bedre med maten også, og du blir lettere og lettere som du drømmer om :)

 

Prøvde meg på trx trening i går jeg også, lenapena. Jeg var nok et meget komisk syn det jeg bakset rundt med stroppene. Fikk bare til oppvarmingen, resten ble litt for avansert. I tillegg sto jeg alt for nære naboen, og det endte med mang en kollisjon og noen spark bak. Vet ikke helt om jeg kommer til å prøve igjen.... Zumba maraton i helgen var forresten supert. Svetten rant og jeg hadde det kjempemoro, og 1500 kcal ble borte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var det treningsfri på meg. Var egentlig ikke planlagt, men jeg jobbet veldig lenge og resten ble bare pussel i huset.

Til gjengjeld lagde jeg en plan for uka som tilsier at jeg skulle ut å gå i dag og dra på spinning i morgen tidlig. Som sagt så gjort, jeg kledde på meg regnhyret og gikk til treningssenteret for å melde meg på spinning, deretter hjem igjen.

Får en super flinkis følelse av å ha fulgt planen, trosset sludd og snø og gjort det for en god sak :)

 

Zumba er også morsomt, har fått noen DVD'er som jeg kjører i stua av og til. Skal på ny trx runde på fredag. Jeg følte meg også som en elefant i glassmagasinet første gang, men det er artig at det vises så rask framgang så du burde ikke gi deg Snupsipups!

 

Lydbok er en super oppfinnelse, bruker det mye både til husarbeid, i bilen og på gåturer :) Ha en fin trilletur i morra frua!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke skrevet noe her på en stund, fordi alt er på det jevne. Hadde en fristelses-uke i forrige uke, med to kakedager på jobb, og to dager med bursdagskake hjemme. Ble ikke noe lettere av det, men ikke tyngre heller, så jeg er forsåvidt fornøyd. Nå er det halloween-godteriet som ligger i skapet og frister. Det kom nesten ingen og ringte på, så vi hadde ganske mye til overs. Prøver å ikke forgripe meg på seigmennene, men det er ikke lett når de ligger i skapet og roper på meg. Jeg pleier å skryte av at jeg har full kontroll på sjokolade-inntaket, men seigmenn er en helt annen sak. Men foreløpig har jeg begrenset meg til 4-5 pr kveld, og det kan jeg leve med.

 

Ellers er det vått og mørkt ute, og sykkelen min må til reparasjon, så jeg kjører bil til jobb. Min første vinter med sertifikat, dette, og det er skummelt fristende å sette seg i bilen og kjøre. Men når jeg vet hvor mange kalorier som forsvinner hvis jeg sykler, så burde det være motivasjon nok. Da gjør det ikke så mye at jeg har lite tid til å trene på kveldene. Spiller squash med en kollega to ganger i uka, men medlemsskapet på treningssenteret blir lite brukt. Har tenkt på å si opp, men er redd for det, for jeg vet at jeg er nødt til å trene jevnlig for ikke å fyke opp i vekt igjen. Fikk pulsklokke i høst, og vet at jeg forbrenner 550-650 kcal på en squash-time, men har ikke fått testet det på en sal-time enda. Liker step og core puls, og blir veldig sliten av det, så det hadde vært gøy å prøve med pulsklokke en gang. Er imponert over at du har forbrent 1500 kcal på zumba, snupsipups! Jeg har prøvd meg på zumba jeg også, men roter sånn med trinnene, så det føles ikke som om jeg blir særlig sliten av det. Hm, har ingen planer for kvelden, kanskje jeg skulle ta en tur på treningssenteret.

 

Ha en fin dag alle sammen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble en time med power step på meg i går kveld :-) Og da jeg kom hjem var jeg flink og spiste to brødskiver med makrell i tomat, i stedet for å lage noe ekstra til kvelds. Veldig fornøyd, håper jeg klarer å fortsette i dette gode sporet i helga også :-)

 

Ha en god dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Bra jobba alle sammen! Jeg strever videre. Bittelitt utafor i toppen i dag og i går, har ikke kommet meg på trening denne uka, gikk lang tur i går og en liten time i dag. Så da tenker jeg; hvorfor er humøret dalende? Ser tilbake en uke i tid og ser at kostholdet har vært dårlig, har ikke trent

Siden lørdag, har myyye luft i nagen, har lagt meg sent og sett myyye på TV. Så har jeg tatt en titt i speilet og jeg ble forskrekket over det jeg så. Fysj, som jeg har eset ut... Qlt arbeidet jeg gjorde før jeg ble gravid har, om ikke bortkastet, blitt borte. Jeg som hadde sånn kontroll! HADDE er vel ordet. Akkurat nå har jeg mest lyst til å drukne meg i trøstegodis og synes synd på meg selv, men det forværrer jo rett og slett ALT. Kommer meg ikke på trening før mandag fot jeg er alene m barna, og i morgen skal jeg på fest. Tenker alle får hakeslepp over det uhyre raske forfallet jeg bringer med...

 

Men, jeg gir ikke opp. Pepsi maxen skal få stå, og jeg har mørk sjokolade jeg kan unne meg om jeg vil ha. Lurer på om d er realistisk for meg å komme meg på spinnsykkelen i kveld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære frøken frue. Ikke still så høye krav til deg selv. Du har gått tur både i dag og i går, og det er supert!!! Det er da fin trening det også, man trenger da ikke å være i studio for at det skal regnes med :)

Og kontrollen over maten den skal du vinne tilbake, du trenger bare litt tid. Legg vonde opplevelser og nederlag bak deg, framtiden ligger foran deg med blanke ark, og framtiden skal bli super.

 

Og til festen - glem at du har lagt på deg litt. Finn frem noen klær som du føler deg vel i og bruk god tid på å sminke deg. Med det rette antrekket kan du se like super ut om du veier 70 eller 80. Det viktigste er utstrålingen. Føler du deg fin, er du fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Takk snuppa. Det er som.jeg skulle sagt det selv. Har funnet frem en lekker tunika som jeg håper gjør susen m rett undertøy... Står nesten mellom å ta'n helt ut eller å holde meg hjemme i joggisen. So much for gylden middelveg...

 

Men det går da fint sjø. Bare godt å furtere flektere litt;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med snupsipups jeg også. Fest høres gøy ut - blir ikke mye av det her om dagen. Så kos deg!

 

Begge gangene jeg gikk gravid, var svigerinnen min gravid samtidig. Det var gøy, men hun er supertynn, og mens hun hadde en bitteliten kul på magen, så jeg ut som en hvalross. Etter fødslene, da vi begynte å amme, raste hun ned i vekt og fikk innover-mage. Jeg gikk selvsagt også ned i vekt, men nå i vår begynte jeg å gå opp igjen. Da var sønnen min 1 år. Jeg trente, men ikke nok, og spiste altfor mye tull. Da følte jeg meg alltid litt nervøs når vi skulle på familiesammenkomster (vi bor langt unna familien, så det er ikke så ofte). Tenkte at alle ville sammenligne meg med min slanke, veltrente svigerinne. Men jeg passet på å gå til frisøren først, og ha med meg fine klær. Kan godt hende at de sammenligner meg med henne, men det er ingen som sier noe, og det gjør egentlig ingen ting. Alle er forskjellige, og det var ikke før sønnen min ble halvannet år at jeg fikk nok overskudd til å gjøre noe med vekta. Det er slitsomt å ha små barn! Andre kan godt være supermennesker, men det er ikke jeg. Og nå føler jeg at jeg er i ferd med å få hodet over vannet igjen, og det er deilig. Så ikke gi deg, frøken frue, det blir bedre!

 

God helg til alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk snuppa. Det er som.jeg skulle sagt det selv. Har funnet frem en lekker tunika som jeg håper gjør susen m rett undertøy... Står nesten mellom å ta'n helt ut eller å holde meg hjemme i joggisen. So much for gylden middelveg...

 

Men det går da fint sjø. Bare godt å furtere flektere litt;-)

 

Ta'n helt ut du frøken frue :) Du både fortjener og trenger å ha det skikkelig gøy nå. Det er vel ikke til fest og moro man skal tenke mest på den gyldne middelvei, men i hverdagen. Det er jo fest bare en gang i blant og i den store sammenhengen er det vel egentlig ikke mye å spare inn der.

 

"Kjedelig" med sånne perfekte slektninger, solvane. Man unner liksom andre å se bra ut, men samtidig så får det en selv til å føle deg litt mislykka. Men som du sier så er det ikke så mye som skal til for å føle seg litt bedre. Klær som passer den kroppsformen en har, en frisørtime, litt sminke. Det gjelder bare å gjøre det beste ut av det en har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...