For oss på 160 cm eller deromkring - som skal holde vekten!

[Gjest charliemor]

Ny sykkel er digg! Den mye mindre en den gamle. Den gamle var 17.5 tommer, denne er 14.5 - atskillig mer egnet for ei dame på 159.5 cm

 

Ved at sykkelen er mindre er det kortere vei til alt. Ikke minst til styret. Du kan se glimt av sykkelen på min blogg: http://charliemor.blogspot.com.

[Gjest charliemor]

... peker pila på vekta den rette veien av 60-tallet! Etter noen uker hvor jeg har følt meg helt guffen og oppblåst i kroppen - og hvor vekta har sagt at det ern nettopp det jeg er - har vekta de siste par dagene vært snill. Og ikke bare det, kroppen kjenner seg bedre! Borte er oppblåstheten, som jeg har skyldt på våren for. Er allergiker og astmastiker. Putter i meg medisiner året rundt og ekstra mye nå i "vårløsninga".

 

Jeg har jogget en del i det siste. Det hjelper jo også på kroppens velvære Ei venninne lurer på om noen tar utfordringen og løper halvmaraton i Drammen 2. påskedag. Tenkte med en gang NEI!, men så ble jeg trigget! Hade jo vært morsomt å fikse 21 km allerede nå, før Sentrumsløpet. Da blir jo sistnevne som en kort liten kosetur, eller hur?!

 

Skal være hjemme i byen hele påsken og gleder meg over det. Nok å gjøre i hagen og rundt huset. Dessuten håper jeg å få lagt inn en sykkeltur og en joggetur eller to.

 

-----

http://charliemor.blogspot.com

[Gjest 2rill]

Hei, kjekt å høre fra deg! Flott at vekten er samarbeidsvillig :-)

 

Jeg er fortsatt stabli, og holder meg til mine fastlagte vaner på alle måter. Kommer til å skjeie litt ut i påsken, selvsagt, men jeg tar det inn igjen med høy aktivitet i det vakre påskeværet. Det er så nydelig og vårlig at beina går nesten av seg selv. Drar til Mandal i morgen sammen med mann og barn og starer hyttesesongen.

 

Lykke til med neste løp! Flott å ha venninner som inspirerer og utfordrer :-)

 

God påske!

[Gjest 2rill]

Hei!

Lite aktivitet på tråden! Får håpe at grunnen er at vi gjør jobben vår jevnt og trutt og ikke trenger særlig oppbacking. Jeg velger likevel å gi en liten statusrapport, mest for min egen del. Det blir liksom mer alvor når jeg må bekjenne med mer eller mindre jevne mellomrom.

 

Som sagt tidligere veier jeg meg (nesten) hver dag. Hver torsdag noterer jeg vekten i bordkalenderen min, slik at jeg ser trenden med stor skrift foran meg på kontorpulten. Akkurat i dag har jeg hatt stabil vekt i fem måneder. Siste torsdag i måneden har vekten vært:

 

Desember: 55,2 kg

Januar: 55,6 kg

Februar: 55,3 kg

Mars: 56,2 kg (etter vinterferie i syden)

April: 55,8 kg

 

Rimelig jevn vekt! Påsken gikk som smurt. Spiste godt under mottoet "litt av alt" uten at det ga utslag på vekten :-) Klarte faktisk å stoppe i tide! Mye fysisk aktivitet er også helt nødvendig for at energiregnskapet skal ballansere. Hunden er min beste venn :-)

[Gjest charliemor]

Imponerende jevn vekt du fremviser! Bare å gratulere

 

Selv er jeg hakket under 60 for tiden, og sier meg fornøyd. Vinteren igjennom har vekta vært noe høyere - til tross for et aktivt liv. Jeg er ingen spinkel person. Får innse at jeg aldri blir noen 55-kiloskropp. Så bilder av meg selv fra sist mandag da jeg løp halvmaraton i Drammen. I shorts konstaterer jeg at jeg har noen kraftfulle lår! Og at jeg har en bilring som kom godt frem i og med at jeg løp med drikkebelte... Må ned et par kilo for å bli kvitt den ringen. Akkurat nå kan jeg leve med den ringen.

 

Neste helg er det Sentrumsløpet. Skrekkblandet fryd å skulle delta for tredje gang; klarer jeg å slå egen tid fra i fjor?

[Gjest 2rill]

Halvmaraton er bare helt rått! Bilringen er det sikkert bare du selv som legger merke til, og muskler i lårene er godt å ha når du løper langt. Dersom jeg tar på noe som strammer om livet, så kommer min bilring frem på samme måte. Må vel være lov til å skylde på alderen?

[Gjest Propella]

Helluen alle dere flinke damer.

 

Jeg er ikke ofte innom, men følger allikevel med på dere når jeg svipper innom.

 

Vekten min, etter drøye 2 år, er overraskende stabil.

Klart det hender at den vipper opp en til to kilo etter vinterferie og påske og andre lengre utskeielser, men etter en uke eller to er jeg på plass igjen.

 

Vet ikke om dere husker meg lengre jeg, men for ett par år siden ble jeg syk og det har ikke vært mulighet for trening.

Nå har jeg begynt med behandling og tar masse fornuftige medisiner. Kroppen er full av infeksjoner og det blir noen antibiotikarunder +++.

Jeg har vært, og er, redd for å legge påmeg av det. Men blir jeg frisk så kan jeg evt bare ta det av meg igjen, for da får jeg jo til å trene igjen.

Etter jeg startet så har faktisk vekten vært snill og jeg holder meg stabil på rundt 56-58 kilo. Fornøyd med det jeg.

 

Stå på videre alle sammen, dere er flinke.

[Gjest Doppler]

Du er tøffere enn toget, og sprek som et uvær må du være! Jeg er nå tilbake på sporet av meg selv. Gikk litt (mye) i ball i vinter med syk tenåring, innleggelser på sykehus, og utredning for psykose for han, men nå er det vår, han har ingen tegn til psykose og jeg greier å kontrollere maten og treninga igjen. Jeg har 7 kilo som skal bort, har tatt 1,2 siste uka, og dette skal jeg klare.

 

Hvordan har dere overkommet gamle uvaner? Jeg ender stadig opp med å spise meg gjennom kriser, hvorfor greier jeg ikke å jobbe konstruktivt, jeg vet jo at jeg er på vei til noe som ikke funker. Har vurdert å følge Becks opplegg, det er mer kognitiv terapi, endre tankemønstre i forhold til mat.

 

Ellers, kos dere i vår/sommerværet. Var på sykkeltur lørdag, fin vei, men plutselig hadde de lagt et pukkverk midt i sykkelveien min! Det var dårlig gjort. Heldigvis har jeg lett og fin sykkel så jeg tok den i armen og gikk/klatra til jeg kom på veien igjen.

[soettann]

Hei damer. Gøy å høre fra dere "gode gamle" på tråden vår.

 

En oppdatering herfra: Moren min døde i begynnelsen av mars. Hun døde ganske brått, og det har vært en veldig tung tid - og er det fortsatt. Savnet er enormt. Energinivået har vært på bånn. Det går litt bedre nå. Heldigvis har jeg en flott kjæreste, en fin familie og gode venner å støtte meg på.

 

Det har vært viktig for meg i denne vanskelige perioden ikke å drukne følelsene i mat, men være i sorgen på en sunn måte. Jeg koser meg nok litt ekstra, men jeg trøstespiser ikke slik jeg tidligere hadde for vane når livet gikk meg imot. Jeg har jobbet endel med meg selv ifht dette de siste årene og føler at jeg har igjen for det nå.

 

Nei, livet vil aldri bli det samme igjen, det er veldig tomt etter mamma. Men livet vil bli bra igjen, og jeg har jo gode dager iblant nå også. Fredag reiser jeg på ferie til Sør-Afrika, først en uke med venninner, deretter kommer kjæresten min, vi skal reise sammen i to uker. Håper og tror det blir bra. Håper jeg snart vil være i form til å begynne å trene igjen. Det vil også hjelpe på at bjørkepollensesongen snart er over. Dagens vekt er 59,5 kg. De siste 2-4 kg skal helst bort ila sommeren. Ikke fordi vekt er det viktigste, men fordi det er viktig å trives, å trene og spise sunt, å være den beste utgaven av seg selv og å ha god helse.

 

Søttann

[Gjest 2rill]

Hei Søttan og Doppler!

 

Så fint at "gode gamle" trådmedlemmer stikker innom!

 

Jeg føler med dere som lever med sykdom og sorg. Jeg har vært der selv, men nå er det mange år siden jeg har hatt dramatiske hendelser i livet (bank i bordet, touch wood osv). Jeg vet derfor ikke hvordan jeg vil takle slike situasjoner i forhold til mitt nye spisemønster. Jeg har en tendens til å unne meg god ting i matveien når livet butter i mot, og som sagt har jeg ikke fått testet om vekten ville blitt påvirket.

 

Søttan, veldig trist å høre at du mistet moren din. Jeg var bare 27 da jeg mistet min mor og det er fortsatt et savn. Men man venner seg til det litt etter litt. Jeg tror det er viktig å ta seg tid til å sørge og bearbeide. Det er ikke uten grunn at terapeutene kaller det "sorgarbeid", for det er en krevende prosess å gå gjennom. Det hjelper å ha venner og familie å snakke med. De gode minnene lever videre i oss!

[Gjest charliemor]

Ja, Søttan, Doppler og Torill, som dere har også jeg opplevd sorg... Jeg kan bare forestille meg hvordan det er å skulle miste mor... Selv fødte jeg for snart 16 år siden en sønn. Poden kom til verden med div. handikap. Jeg var alenemor i de første åtte årene. Poden har vært igjennom et tjuetalls operasjoner. Den ene meget alvorlig. For seks år siden ble poden akutt hjerteperert. Visste ikke om jeg skulle se han levende igjen. Ta farvel på operasjonsbordet. Han overlevde, men hver gang jeg kjører forbi Riksen eller ser et ambulansehelikopter, kommer tårene i øyne...

 

Sorgen over å føde et handikapped barn gjorde at jeg tydde til det jeg ville mht. gotterier og dets like. Ja, det å få et barn er selvsagt en stor, stor glede! Og jeg tok det aldri for gitt å få en såkalt velskapt (hater ordet) sønn. Men jeg trøstet meg med kjeks og sjokolade så det holdt det første året. Because I was worth it. Og vekta gikk oppover.

 

Du er heldig, Søttan, tross alt, som har noen som er glad i deg og er rundt deg i disse dager Så hvordan finner du trøst i denne vanskelige tiden, uten å ty til mat? Du sier du har jobbet en del med dette, kan du si noe mer om akkurat det? En hjertesorg kan være så altoppslukende at å tenke fornuft mht. mat blir meget underordnet...

[soettann]

Ja' date=' Søttan, Doppler og Torill, som dere har også jeg opplevd sorg... Jeg kan bare forestille meg hvordan det er å skulle miste mor... Selv fødte jeg for snart 16 år siden en sønn. Poden kom til verden med div. handikap. Jeg var alenemor i de første åtte årene. Poden har vært igjennom et tjuetalls operasjoner. Den ene meget alvorlig. For seks år siden ble poden akutt hjerteperert. Visste ikke om jeg skulle se han levende igjen. Ta farvel på operasjonsbordet. Han overlevde, men hver gang jeg kjører forbi Riksen eller ser et ambulansehelikopter, kommer tårene i øyne...

 

Sorgen over å føde et handikapped barn gjorde at jeg tydde til det jeg ville mht. gotterier og dets like. Ja, det å få et barn er selvsagt en stor, stor glede! Og jeg tok det aldri for gitt å få en såkalt velskapt (hater ordet) sønn. Men jeg trøstet meg med kjeks og sjokolade så det holdt det første året. Because I was worth it. Og vekta gikk oppover.

 

Du er heldig, Søttan, tross alt, som har noen som er glad i deg og er rundt deg i disse dager Så hvordan finner du trøst i denne vanskelige tiden, uten å ty til mat? Du sier du har jobbet en del med dette, kan du si noe mer om akkurat det? En hjertesorg kan være så altoppslukende at å tenke fornuft mht. mat blir meget underordnet...[/quote']

 

Ja, det er klart at kalorier blir underordnet når man har mistet en kjær mor. Jeg følte meg ganske overfladisk som i det hele tatt tenkte på kalorier den første tiden. Men jeg har vent meg til å hele tiden ha det i bakhodet, så slik er det bare. Apetitten var naturlig nok dårlig da, så jeg spiste heller mindre enn jeg pleier. De siste årene har jeg blitt stadig flinkere til ikke å trøste meg med god mat og godteri når livet går meg imot. Man føler seg ikke bedre etter å ha inntatt en stor sjokolade, snarere tvert imot. Man får selvforakten i tillegg til det egentlige problemet. Og løsningen har aldri vært å finne i matfatet. Det hender jeg trøstespiser litt fortsatt, men da går jeg videre som om ingenting har skjedd. Så tillater jeg meg litt søtt hver dag for at kravene ikke skal bli umulige. Det lever jeg fint med. Tror fokuset på mat blir mindre slik - iallfall for min del. Fortsatt har jeg noen "krykker", som at jeg ofte drikker Pepsi Max når jeg føler meg sliten. Det er sikkert mye å si om Pepsi Max, og jeg vil jobbe med å trappe ned, men akkurat nå tillater jeg meg det. Man blir iallfall ikke feit av å drikke det.

 

De siste tre månedene har vært utrolig vonde og tøffe, og fortsatt er savnet etter mamma veldig stort og enkelte dager nesten uutholdelige. Ekte trøst har vært å finne i familie, venner og en flott kjæreste - og i min kristne tro. Jeg har gitt meg selv tid og rom til å gå inn i sorgen også, tror det er viktig for å få gjort "arbeidet" ordentlig slik at jeg kan komme gjennom dette på en sunn måte. Jeg har jobbet 50% de siste ukene, og nå har jeg 3 mndr permisjon/ferie slik at jeg kan bruke mer tid med familie og venner. Har jo vært sykemeldt siden i fjor sommer pga utbrenthet. Så det kan ta sin tid å bygge opp et skikkelig overskudd.

 

Igår kom jeg hjem fra tre ukers ferie i Sør-Afrika, Mosambik og Swaziland. Jeg var sammen med venninner en uke, deretter med kjæresten i to uker. Det var en fin tur, godt å komme bort og oppleve noe nytt. Har bl.a. sett mange eksotiske dyr! Det ble mye kjøring, lite tid på ett sted og derfor lite trening.. Og for mye god mat da jeg var sammen med kjæresten.. Vi er litt for gode til å kose oss sammen. Vi la på oss i ferien begge to. Jeg har dessverre gått opp to kg til 61,5 kg .. Noe av dette skyldes nok treg mage og mensen, men noe er nok fett, er nødt til å innse det.. Jeg og kjæresten har bestemt oss for ikke å bli et fett par i grilldress! Her må vi ta grep! Han er heldigvis, som meg, glad i trening - jogging og fjellturer. Vi skal bli bedre til å hjelpe hverandre med å leve sunt. Vi kommer til å planlegge sommerferien slik at vi enten har en uke på ett sted - gjerne med strand - slik at vi kan jogge jevnlig - eller, hvis været er godt, ta flere dager i fjellet.

 

Jeg har har nå altså fri fram til 15. august. Tror noe av det viktigste, i tillegg til sorgarbeidet, er å bygge meg opp fysisk. Har nesten ikke trent siden aug i fjor. Nå veier jeg 61,5 kg. Skal ned til under 57 for å se om jeg trives som tynn. Målet er 10 trimpoeng pr. uke og 1500 kcal daglig.

 

Ja, dette ble et langt svar fra meg.. Takk for all støtte og kloke ord fra dette forumet! Jeg har virkelig en følelse av denne støtten er viktig på veien mot en helt stabil vekt.

 

Klem, Søttann

[Gjest 2rill]

Hei Søttan!

 

Veldig kjekt at du gir lyd fra deg og deler med oss andre på forumet! Det må ha gjort deg godt med en skikkelig oppleveseferie midt oppi sorgen, og med permisjon i sommer kan du forhåpentligvis gå høsten i møte med ny energi. Å ha kjæresten med på laget er en uvurderlig styrke!

 

Jeg også trenger dette forumet til å opprettholde motivasjonen i lengden. Selv om omprogrammeringen av spisevanene mine har satt dype spor i hjernebarken, dukker gamle mønstre frem igjen nå og da. Særlig i ferier er det vanskelig å få hodet med på å holde igjen - vi er jo ute etter å nyte og kose oss, vekke fra hverdagens krav og kav. Mitt triks på ferier er å legge om til bortimot lavkarbo på resturantmiddagene, og lunsjene, det vil si å nyte kjøttet/fisken, grønnsakene og smaksrike sauser og dressinger, men la mesteparten av potet/ris/pasta/brød bli liggende igjen. Sparer mange kalorier på denne måten, og holder meg mett, samtidig som jeg ikke føler at jeg gir avkall på spennende smaksopplevelser. Så klart spiser jeg pizza og pastaretter innimellom, jeg er glad i det også, men jeg velger oftere en salat med noe kjøtt i om jeg ønsker et lettere måltid.

 

Jeg ønsker deg en god og helsebringende sommer! Lykke til med målvekta til både deg og kjæresten

[soettann]

Hei Søttan!

 

Veldig kjekt at du gir lyd fra deg og deler med oss andre på forumet! Det må ha gjort deg godt med en skikkelig oppleveseferie midt oppi sorgen' date=' og med permisjon i sommer kan du forhåpentligvis gå høsten i møte med ny energi. Å ha kjæresten med på laget er en uvurderlig styrke!

 

Jeg også trenger dette forumet til å opprettholde motivasjonen i lengden. Selv om omprogrammeringen av spisevanene mine har satt dype spor i hjernebarken, dukker gamle mønstre frem igjen nå og da. Særlig i ferier er det vanskelig å få hodet med på å holde igjen - vi er jo ute etter å nyte og kose oss, vekke fra hverdagens krav og kav. Mitt triks på ferier er å legge om til bortimot lavkarbo på resturantmiddagene, og lunsjene, det vil si å nyte kjøttet/fisken, grønnsakene og smaksrike sauser og dressinger, men la mesteparten av potet/ris/pasta/brød bli liggende igjen. Sparer mange kalorier på denne måten, og holder meg mett, samtidig som jeg ikke føler at jeg gir avkall på spennende smaksopplevelser. Så klart spiser jeg pizza og pastaretter innimellom, jeg er glad i det også, men jeg velger oftere en salat med noe kjøtt i om jeg ønsker et lettere måltid.

 

Jeg ønsker deg en god og helsebringende sommer! Lykke til med målvekta til både deg og kjæresten[/quote']

 

Takk 2rill! Vi skal holde koken!

 

Dagens vekt 61,5 etter barnedåp med altfor mye god mat i pinsen. Fra idag av tar jeg grep igjen for å finne trivselsvekta og BLI DER!! Jeg skal ned på 56- eller 57-tallet ila sommeren. Jeg har masse tid til trening de neste to månedene, så det finnes ingen unnskyldninger her!

[Gjest Propella]

Lister meg innom og gir dere en klem jeg.

[soettann]

Lister meg innom og gir dere en klem jeg.

 

Takk, Propella, klem tilbake! Håper det står bra til med deg.

 

Status: 60,5 kg - riktig vei!

[Gjest charliemor]

... en eller annen app for vektklubben.no. Eller aller helst en integrering med Facebook. Der er jeg jo hver dag; hele tiden mer eller mindre! Eller hva med Google+? Er der også nå. Blir liksom så mange steder å forholde seg til.

 

Jo, en integrering til Face hadde vært grådig kjekt. Vel egentlig ikke verre enn å opprette en gruppe der, men da mister vi plutselig anonymiteten. Og det er vi ikke så lysten på, eller hur?

 

Slik det er nå, er jeg sjeldent innom her. Og det er litt trist. For her finner jeg inspirasjon til å holde fokus

 

Ønsker dere en fin sommer! Selv holder jeg meg hjemme da min lengre halvdels ME hindre oss i å bevege oss særlig mye/langt. Får gjort en del i hagen da, samt ikke minst trent mer! Etter to måneder mer eller mindre uten trening (pga. ny bikkje), er det godt atter å være i bevegelse. Birkebeinerrittet og løpet nærmer seg...; her må trenes.

 

Dere kan stadig følge litt med på mine treninger ved å gå til min blogg: http://charliemor.blogspot.com.

[Gjest 2rill]

Helt enig i dine foslag om app'er osv!

[Gjest Propella]

Takk' date=' Propella, klem tilbake! Håper det står bra til med deg.

 

Status: 60,5 kg - riktig vei![/quote']

 

Jo takk, jeg henger i stroppen og holde vekten ennå.

[j87]

Gleder meg til å hoppe over til denne tråden kun 5 kilo igjen før jeg kan stabilsere meg på maks 57 kg, er 159 cm og pæreformet, så kan godt ha litt ekstra på lår og rompe foreløbig... ligger på 62,5 på min vekt og 61,5 på mamma sin vekt kjøpte en bukse i 28/34 akkurat for trang, så om ikke lenge passer den nok, om jeg bare klarer å bli ferdig med de siste kiloene. Jeg synest egentlig ikke det er vanskelig å gå ned i vekt, men det straffes så fort igjen om det glemmes, så bli liksom aldri helt ferdig.. det bastante målsettingen har liksom blitt visket ut litt underveis, for orker heller ikke stresse for mye, men vil jo se resultater for det skal ikke være barebare en kosedag var igår, men ble litt is i uken også, men tror jeg klarer å treffe 62 blank til fredagen som kommer, jeg tviler ikke på at det går

[Gjest 2rill]

Hei,

 

lite bevegelse på tråden, men det er forståelig. Kjekt å se at du er på hugget j18!

 

Min sommer har vært deilig, koselig og avslappet. Straffen er ett ekstra kilo. Det vil si at jeg befinner med på 56-tallet. Men nå er festen over og hverdagen kommet, og da er det dags å ta tilbake de nylærte sunne mat og trimvanene mine. Er allerede godt i gang, faktisk. Jeg vil teste om kiloet går vekk av seg selv eller jeg må jobbe for det. Gir meg selv to uker før jeg tester vekten og rapporterer på nytt.

 

Ha en fortreffelig august!

[soettann]

Gleder meg til å hoppe over til denne tråden kun 5 kilo igjen før jeg kan stabilsere meg på maks 57 kg' date=' er 159 cm og pæreformet, så kan godt ha litt ekstra på lår og rompe foreløbig... ligger på 62,5 på min vekt og 61,5 på mamma sin vekt kjøpte en bukse i 28/34 akkurat for trang, så om ikke lenge passer den nok, om jeg bare klarer å bli ferdig med de siste kiloene. Jeg synest egentlig ikke det er vanskelig å gå ned i vekt, men det straffes så fort igjen om det glemmes, så bli liksom aldri helt ferdig.. det bastante målsettingen har liksom blitt visket ut litt underveis, for orker heller ikke stresse for mye, men vil jo se resultater for det skal ikke være barebare en kosedag var igår, men ble litt is i uken også, men tror jeg klarer å treffe 62 blank til fredagen som kommer, jeg tviler ikke på at det går [/quote']

 

Hyggelig å høre fra deg igjen! Velkommen hit om litt! Ble det 62 blank??

[j87]

hehe, går sakte ned gitt ;D men det går nedover, husker ikke om jeg traff helt rett, men sikkert ikke langt unna vekten sier 61,5 nå, veiedag på fredag og håååper på 61,2 kryper seg nedover..

 

Da er det 4,2 kg igjen til "målet ;D

 

Hvordan går det med dere andre? Hvilken strategi bruker dere for å holde vekten stabil?

 

j87

[Gjest 2rill]

..tråden.

 

Takk det går bra her i gården. Er fortsatt på 56-tallet. Spiser variert og kontrollert, det vil si litt av alt uten å fråtse. I tillegg går jeg fortsatt hver dag tur med hunden, gjennomsnittlig en og en halv time (morning+ ettermiddagstur).

 

Jeg står foran en utfordring: Neste 12 måneder skal tilbringes i USA. Har hørt mye om store, billige porsjoner og mange fristelser. Det er opp til meg selv og velge det sunne alternativet. Selvbeherskelsen får seg en test. På den annen side skal jeg ikke jobbe (permisjon), og da bør det bli mer tid til fysisk fostring. Er spent på min nye hverdag. Tror det skal bli godt med et brudd fra rutinene. Er klar for nye opplevelser.

 

Ha en god helg!

[soettann]

hehe' date=' går sakte ned gitt ;D men det går nedover, husker ikke om jeg traff helt rett, men sikkert ikke langt unna vekten sier 61,5 nå, veiedag på fredag og håååper på 61,2 kryper seg nedover..

 

Da er det 4,2 kg igjen til "målet ;D

 

Hvordan går det med dere andre? Hvilken strategi bruker dere for å holde vekten stabil?

 

j87[/quote']

 

Hallo j87!

 

Jeg har ennå tilgode å holde vekten helt stabil. Jeg higer stadig etter en lavere vekt siden jeg føler at jeg ikke har nådd trivselsvekta helt ennå. Har vært på 57-tallet et par omganger, men klarte ikke å holde meg der, dessverre. Har hatt en tendens til å legge på meg litt i jula og andre ferier. Dermed har jeg det gående med stadige "ned i vekt"- prosjekter. Nå veier jeg 59-59,5 kg, har 2-3 kg igjen til trivselsvekta. Når jeg har nådd den, blir det langsomt å trappe opp kaloriinntaket slik at forbrenningen ikke skal gå på sparebluss (lenger?). Så blir det å fortsette slik jeg gjør nå: Gå en times tid hver dag, trene litt og gå turer innimellom, og å unne seg LITT søtt ganske ofte så dette ikke blir for hardt.

 

Stå på!