Begynner gi opp alt, frustrert og alt er vondt

[Gjest engeljenta28]

Hei alle sammen, ja dere som kjenner meg vet at jeg har slitt mye, og valget jeg skulle ta mellom venninna mi og han fyren er tatt. Snakket med han hjemme hos han mandag og han syntes det var best jeg valgte henne, pga det kunne ikke fortsette slik det har vært siste tiden, men gud så vondt det gjorde.

 

Han kjørte meg til venninna mi på kvelden, og hun ble veldig glad, men jeg gråt.

Hun har fått seg jobb og starter 17 september, mens jeg driver og søker.

 

Jeg fant ut på finn.no i går at adecco søkte etter barnehageassistenter her jeg bor så jeg sendte inn en søknad, men med min flaks så hører jeg vel ikke noe.

 

Jeg begynner virkelig gi opp alt. da jeg var hos frisøren på mandag for å fikse på hairextentionene mine så klipte hun pannelugg på meg og, det ble egentlig veldig stilig og til og med typen til venninna mi sa: så fin du var på håret, og det samme sa han fyren jeg dro til på mandagskvelden.

 

Men jeg kjenner uansett at alt bare raser sammen. Har vært hos venninna mi siden onsdag, og hun var til meg til i dag. Jeg har slått meg på scrapping jeg og så har laget noen såkalte trekkspillkort.

 

Jeg laget et til han fyren og, vil at han skal vite at jeg bryr meg selv om jeg måtte ta valget.

 

bør jeg sende kortet til han eller la være? Kjenner det er veldig tungt å sitte alene på en lørdagskveld. ingen av venninnene mine er hjem eller hun som dro sku få besøk av en kompis som slet litt så jeg kunne ikke bli med.

 

Jeg er bare i ferd med å knekke helt sammen snart, aner ikke hva jeg skal gjøre

[Gjest Roskva]

Kjære deg

 

Jeg forstår at du har det vanskelig, men du kan ikke få den hjelpen du trenger her inne!

 

Du må gå til fastlegen din og få henvisning til psykiatrisk hjelp! Du må finne noen som virkelig kan hjelpe deg å rydde i tankene dine, og ta tak der du trenger det mest.

 

Du skriver her inne hver gang livet butter i mot, og er lei deg fordi du har gått opp i vekt. Men sånn som jeg leser innleggene dine, ville du ikke blitt det minste lykkeligere om du var tynn som ei sild! Fler eller færre kilo på kroppen reparerer ikke ditt forhold til denne mannen eller venninna di - og viktigst av alt: Det reparerer ikke ditt forhold til deg selv!

 

Du må få hjelp til å finne ut hvordan du skal forholde deg til menneskene i livet ditt, og hvordan du vil takle situasjoner som oppstår.

 

Du er sjef i ditt eget liv - men jeg mener bestemt at du bør begynne å utøve den sjefsrollen i de viktigste områdene av livet ditt først! Slanking er ikke det viktigste, det kommer laaaaangt ned på lista!

 

Jeg tror jeg snakker for mange her inne, når jeg sier at jeg ønsker deg ALT godt - men jeg kan ikke hjelpe deg.

 

Lykke til!

[snupsipups]

Jeg er helt enig med Roskva. Du bør absolutt gå til legen å få han til å henvise deg videre. Du trenger profesjonell hjelp for å komme deg videre. Ikke legg skjul på noe, fortell alt som det er, også at du har vurdert tanken på å gjøre slutt på alt. Tar ikke legen dette på alvor, så dra til legevakta på kveldstid og bytt fastlege fortest mulig!

[Gjest engeljenta28]

Ting ordner seg nok når jeg får jobb, det er det som sliter på psyken min, for foreldra mine ser negativt på meg pga jeg fikk en sjanse i mars til å ta opp praksisen på skolen på nytt, men da slet jeg så mye pga hu læreren som ødela praksisen min for andre gang i oktober så det ble ikke noe av.

 

Det er bare frustrerende å gå hjem på dagtid å ikke gjøre noe.

[Bijou]

Du, hallo....?!

 

Hvis du virkelig ønsker å ha det bra, bedre enn i dag, så får du jommen se å få ræva i gir, altså. Det nytter ikke å sitte og pelle seg i nesa og vente på jul, her inne.

 

Glem tankegangen om at bare du får deg en jobb så ordner nok alt seg, eller bare du slanker deg noen kilo til så blir du lykkeligere osv. Det er ikke der løsningen din ligger nå.

 

Jeg ser at du har fått massevis med gode råd her inne på trådene dine det siste halve året, men har enda til gode å se at du faktisk følger noen av rådene.

 

Det må du endre på, hvis du vil komme deg videre. Bruk noen av rådene. Få ræva i gir!

 

Livet er til tider ganske så utfordrende, ja. Men likevel altfor herlig til å skusle bort. Jeg er sikker på at det er masse fine ting der ute som venter på deg. Bare du får ut den berømmelige finger'n... Så plukk opp telefonen, kom deg til en ordentlig lege som tar deg på alvor og sett i gang. Sett i gang NÅ!

[Gjest tykkblirtynn]

Kjære, Englejenta!

 

Jeg kjenner ikke veldig godt til deg, men har lest noe av innleggene dine. Dette går ikke lenger, det tror jeg du vet innerst inne! Hverken slankere kropp, jobb eller noen ting vil hjelpe deg så lenge du ikke hjelper deg selv. Å være lykkelig å ha det bra med seg selv handler veldig lite om vekt. Jeg er enig i at jobb er viktig, men det er ikke der skoa trykker mest for deg.

 

Det er dessverre ingen her inne på et anonymt slankeforum som kan hjelpe deg. Det er det bare du som kan, men du trenger profesjonell hjelp. Du greier ikke denne bøygen sjøl. Det er du som må gjøre jobben, men du trenger en dyktig psykolog for å komme igang og for å ta ting i rett rekkefølge.

 

Slankinga kan du glemme, det er ikke viktig. Det er heller ikke riktig av deg å bruke krefter på det når du har det slik du har det psykisk.

Kanskje det er større sjanse for å lykkes med skole/jobb/praksis også dersom du dette på plass først!

 

Det er vondt å lese at du ikke har det bra! Men du må ta tak, og det må du gjøre NÅ!!

 

Jeg ønsker deg alt godt, og masse lykke til!

 

Klem