Gå til innhold
Jeanie93

Bli kvitt kjærestekilo

Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg er ny her, men ikke for Grete Roede. Jeg startet mitt første kurs i 2011 og har siden det vært på to kurs, og følte jeg klarte meg greit på egenhånd (men det viste seg å være feil).

 

Da jeg startet veide jeg 70,4 kg. Jeg gikk ned til 58 kg. 165 cm høy. Nå, etter jeg har fått meg verdens beste kjæreste har jeg på 2 år klart å gå opp 24 kg, med en nåværende vekt på 82 kg. Pfft, kan godt være tallet er enda høyere nå, jeg vet ikke lenger, tør ikke å veie meg. Og jeg SKJEMS.

 

Jeg sliter med å finne motivasjon og håper jeg kan få litt hjelp av noen inne på forumet her.

 

Jeg er bosatt i Bergen men kommer fra Stavanger. Jeg er en 23 år gammel jente, og studerer til å bli tannpleier.

 

Nå er jeg hjemme på ferie i Stavanger og er redd jeg kommer til å gå opp flere kg i sommer dersom jeg ikke gjør noe. Jeg har så inderlig lyst å gå ned, men har mer lyst på di to skivene med nugatti jeg nettopp trykket i tryne.

 

Kan jeg klare dette alene eller burde jeg melde meg på nytt kurs?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei.

 

Jeg har også fått noen kg mer enn jeg ønsker og lurer på om jeg kommer til å klare å gå ned på egen hånd. Jeg har aldri slanket meg før, og er helt fersk ift til Grete Roede metoden.

 

Jeg tenkte å prøve meg litt fram på egen hånd først i noen uker, om det ikke utgjør noen forskjell så hopper jeg rett på et nettkurs i slutten av juli.

Jeg ønsker å gå ned ca 15 kg, men jeg er ikke så sikker på om viljestyrken og motivasjonen er sterk nok..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei Settem,

 

Jeg er veldig glad at moren min tok meg med på et kurs når jeg startet. Ikke fordi jeg absolutt trengte det, men fordi hun visste at jeg manglet all kunnskap om vektnedgang og ikke minst kalorier.

 

Fortell litt om deg selv, hvor gammel du er, hvorfor vil du ned i vekt osv. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Heisann Jeanie93, skjønner godt at du synes det er drit kjipt å ha gått opp alle de kiloene siden du gikk på kurs. Men du er absolutt ikke alene om å ha gjort noe sånnt, vi er veldig mage her inne, meg selv inkludert, som har gjort nøyaktig det samme. Ikke det at det hjelper deg så mye.

 

Jeg håper du finner den motivasjonen som trengs for å komme deg ned i drømmevekten din. Men da må du være motivert. Så lenge skivene med nugatti frister mer enn vektnedgangen så vil du nok ikke gå ned i vekt. Mitt råd til deg er å prøve å finne motivasjonen før du starter, det er ikke noe som er mer demotiverende enn gang på gang velge "usunnt" og så blir man skuffet over seg selv etterpå, det blir en dårlig sirkel.

 

Men når motivasjonen er på plass så kan du helt klart klare deg uten kurs, du har jo allerede all kunnskapen som trengs for å gå ned i vekt, og så kan du bruket forumet her inne til å motivere deg underveis.

 

Hvorfor er egentlig de skivene med nugatti, eller andre usunne valg, viktigere for deg enn det er å gå ned i vekt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

hei Cikki, og takk for svar :)

Det er betryggende på en måte og vite at andre der ute har vært igjennom det samme.

 

Uansett hvordan jeg vrir og vender på det klarer jeg tydeligvis ikke å bli motivert. Jeg prøver å tenke at jeg vil se ut som den personen kjæresten min forelsket seg i, at de nye strekkmerkene på magen er grusomme og at jeg ikke vil ha flere, at jeg vil ha flat mage, at jeg vil passe alle klærne mine osv. Jeg blir gjerne motivert i noen timer, gjerne dager, i få tilfeller en uke og to. Men så går jeg tilbake til gamle vaner.

 

Jeg vet ikke hvorfor det frister mer med sjokolade, chips, nugatti, you name it, enn en flat mage og ikke oppblåst ansikt.. Jeg tror en del av tankene er tvangstanker. Akkurat nå har jeg en sommerjobb og det ink. at jeg skal "lage lunsj", altså sette frem brød og matvarer til de som jobber her. Jeg spiser som regel lunsj etter de er ferdige. Og når jeg da skal pakke vekk restene av brødet og nugattien så bare gjør jeg det. Uten å tenke meg om. Smører den skiva eller skivene med noe usunt.

 

Men som regel er det ikke søtsaker som er mitt problem. Problemet mitt er ENORME porsjoner. Dersom jeg har laget en matrett har jeg en tvang til å spise opp alt på tallerknen, og det verste er visst maten er veldig god. Da forsyner jeg meg med porsjon nummer to og nummer tre helt til det ikke er mer igjen. Jeg spiser fordi det er godt, selv om jeg er så mett at jeg har vondt i magen.

 

Akkurat nå idag har jeg spist en god morgen zero til frokost og to skiver med ost og skinke til lunsj. Men her på jobben skulle en si farvel til oss idag og slutte. Derfor var det kake. Marsipankake. Så jeg spiste et stykke selv om jeg burde holdt meg unna.. Men da har jeg jo en unnskyldning som vanlig "dette skjer jo ikke så ofte"..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Først og fremst så vil jeg si at jeg skjønner hva du mener i forhold til at du vil bli like slank og fin som du var da du traff kjæresten din. Jeg gjorde det samme selv for mange år siden, gikk opp ca 15 kilo på kort tid. Men dette handler i grunnen ikke om han i det hele tatt. Han vil kun være en ytre motivasjon, og det du trenger nå er indre motivasjon, og det handler kun om deg og dine følelser, ønsker og behov.

 

Er ikke så lett dette med kosthold. Jeg har også slitt endel med overspising tidligerer, er nok derfor jeg endte opp på en vekt i underkant av 100 kilo. Jeg spiste store porsjoner og stoppet ikke å spise da jeg ble mett hvis det var godt. Mitt største problem var nok sjokolade og smågodt, der kunne jeg spise til jeg ble kvalm, da stoppet jeg, men når kvalmen gav seg litt kunne jeg fortsette å spise. Forstå det den som kan... Men dette blir sett på som en spiseforstyrrelse, overspising, men det vet du kanskje allerede, kan lese mer om det her: http://www.iks.no/iks/spiseforst/typer_spis/tvangsspising/ eller her: www.anonymeoverspisere.no/

 

For min del har jeg blitt bedre ved å øke kunnskapen min om kosthold og spesielt de negative konsekvensene av overspising. Samt at jeg er veldig bevisst på hvorfor jeg føler behovet for å overspise. Noen ganger kunne det være fordi jeg hadde hatt en lang og slitsom dag, eller at jeg var lei meg, men også bare av gammel vane.

 

Nå er det ikke så lett å leve i et samfunn hvor mat og spesielt usunn mat er så tilgjengelig hele tiden. For oss som sliter litt ekstra med kostholdet blir det jo til tider vanskelig å holde seg unna fristelsene eller begrense de. Men når man først er kommet inn i en god rytme er det mye lettere å holde det, etter ca en 3 uker tror jeg.

 

Men har du noen venner eller familie eller kjæresten din som du kan snakke med og som kan hjelpe eller motiverer deg underveis?

 

Og trener du noe nå? Jeg føler at treningen hjelpe meg endel, for når jeg har vært flink å trenen så vil jeg iallefall ikke ødelegge det med å overspise.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei Settem,

 

Jeg er veldig glad at moren min tok meg med på et kurs når jeg startet. Ikke fordi jeg absolutt trengte det, men fordi hun visste at jeg manglet all kunnskap om vektnedgang og ikke minst kalorier.

 

Fortell litt om deg selv, hvor gammel du er, hvorfor vil du ned i vekt osv. :)/>

 

 

Ja, man lærer nok en del på slike kurs. Jeg har lært utrolig mye nå bare på disse få dagene som jeg har registrert maten min. Alle burde tatt seg et kurs, igrunn.

 

Jeg er 26 år, 163 cm høy og har bikket 74 kg.Ønsker å gå ned til 60-ish. Er alenemamma til en fantastisk gutt som starter på skolen nå til høsten. Går for tiden sykmeldt etter en bilulykke.

 

Har "alltid" vært ukomfertabel me egen kropp, spesielt etter graviditet. Men jeg har ikke hatt motivasjon, ork eller vilje til å gjort noe med det. Nå hadde jeg plutselig gått opp fire kg, fra 70, og fikk panikk. Så nå MÅ jeg bare ta tak i det. Har fortsatt lite ork og viljestyrke, og vet det kan bli litt tungt å styre med dette alene. Men jeg må i allefall prøve. Så langt har det gått bra.

Jeg følger meny en, men er liiite aktiv, desverre.

 

Hvordan går det med deg? :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Først og fremst så vil jeg si at jeg skjønner hva du mener i forhold til at du vil bli like slank og fin som du var da du traff kjæresten din. Jeg gjorde det samme selv for mange år siden, gikk opp ca 15 kilo på kort tid. Men dette handler i grunnen ikke om han i det hele tatt. Han vil kun være en ytre motivasjon, og det du trenger nå er indre motivasjon, og det handler kun om deg og dine følelser, ønsker og behov.

 

Er ikke så lett dette med kosthold. Jeg har også slitt endel med overspising tidligerer, er nok derfor jeg endte opp på en vekt i underkant av 100 kilo. Jeg spiste store porsjoner og stoppet ikke å spise da jeg ble mett hvis det var godt. Mitt største problem var nok sjokolade og smågodt, der kunne jeg spise til jeg ble kvalm, da stoppet jeg, men når kvalmen gav seg litt kunne jeg fortsette å spise. Forstå det den som kan... Men dette blir sett på som en spiseforstyrrelse, overspising, men det vet du kanskje allerede, kan lese mer om det her: http://www.iks.no/iks/spiseforst/typer_spis/tvangsspising/ eller her: www.anonymeoverspisere.no/

 

For min del har jeg blitt bedre ved å øke kunnskapen min om kosthold og spesielt de negative konsekvensene av overspising. Samt at jeg er veldig bevisst på hvorfor jeg føler behovet for å overspise. Noen ganger kunne det være fordi jeg hadde hatt en lang og slitsom dag, eller at jeg var lei meg, men også bare av gammel vane.

 

Nå er det ikke så lett å leve i et samfunn hvor mat og spesielt usunn mat er så tilgjengelig hele tiden. For oss som sliter litt ekstra med kostholdet blir det jo til tider vanskelig å holde seg unna fristelsene eller begrense de. Men når man først er kommet inn i en god rytme er det mye lettere å holde det, etter ca en 3 uker tror jeg.

 

Men har du noen venner eller familie eller kjæresten din som du kan snakke med og som kan hjelpe eller motiverer deg underveis?

 

Og trener du noe nå? Jeg føler at treningen hjelpe meg endel, for når jeg har vært flink å trenen så vil jeg iallefall ikke ødelegge det med å overspise.

 

Jeg har snakket masse med typen om dette, men typen har selvfølgelig også lagt på seg en del så tror han er veldig deprimert selv på grunn av disse kjærestekiloene. Men vi prøver selvfølgelig å motivere hverandre så mye vi klarer, vi lagte nettopp en avtale om snopestopp så det hjelper jo litt.

 

Jeg har ikke så veldig mange venner i Bergen, i alle fall ikke så gode venner som jeg føler at jeg vil snakke med de om dette. Familie kan hjelpe veldig lite mtp at de bor en annen plass og fordi min søster er i omtrent samme situasjon som meg, så vi begge to er langt nede. Men vi er ikke så flinke til å snakke om det, eller jeg er redd for å kanskje si noe til henne som kan såre henne.

 

Etter jeg startet på Grete Roede så fikk jeg øynene opp for trening, og begynte å trene MASSE. Siden jeg kom hjem fra Bergen, så har jeg vært flink til å gå litt turer og har vært innom treningssenteret 2 ganger. 2 ganger på to uker er veeeeldig lite til å være meg, så jeg må sjerpe meg med trening. Jeg merker når jeg er flink til å trene så er det lettere å være flink på kjøkkenet. Men akkurat nå er jeg så sliten etter jobb at jeg ikke har overskudd..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, man lærer nok en del på slike kurs. Jeg har lært utrolig mye nå bare på disse få dagene som jeg har registrert maten min. Alle burde tatt seg et kurs, igrunn.

 

Jeg er 26 år, 163 cm høy og har bikket 74 kg.Ønsker å gå ned til 60-ish. Er alenemamma til en fantastisk gutt som starter på skolen nå til høsten. Går for tiden sykmeldt etter en bilulykke.

 

Har "alltid" vært ukomfertabel me egen kropp, spesielt etter graviditet. Men jeg har ikke hatt motivasjon, ork eller vilje til å gjort noe med det. Nå hadde jeg plutselig gått opp fire kg, fra 70, og fikk panikk. Så nå MÅ jeg bare ta tak i det. Har fortsatt lite ork og viljestyrke, og vet det kan bli litt tungt å styre med dette alene. Men jeg må i allefall prøve. Så langt har det gått bra.

Jeg følger meny en, men er liiite aktiv, desverre.

 

Hvordan går det med deg? :-)

 

Hyggelig å høre fra deg, Settem :)

Kjekt å høre om sønnen din, og trist å høre om ulykken. Håper alt går bra med deg.

 

Forstår at du er lite aktiv, spesielt dersom du er litt hemmet etter ulykken. Så klarer vi jo alltid å finne på gode unnskyldninger for hvorfor vi IKKE skal trene og hvorfor vi SKAL spise en sjokolade eller hva nå enn det måtte være. Men så lenge du klarer å registrere all maten og holder deg til 1300 kcal så skal du gå ned uansett, selv om det beste hadde vært om du var mer aktiv. Men er du mindre aktiv pga ulykken eller bare fordi du ikke orker?

 

Det går greit med meg, takk som spør :) Jeg var på hyttetur i helgen, så ble det veldig mye alkohol, noe jeg fint kunne klart meg uten. Men i dag er det ny uke, så denne uken skal jeg være veldig flink å registrere alt jeg spise, og prøve å bevege meg mer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hyggelig å høre fra deg, Settem :)/>

Kjekt å høre om sønnen din, og trist å høre om ulykken. Håper alt går bra med deg.

 

Forstår at du er lite aktiv, spesielt dersom du er litt hemmet etter ulykken. Så klarer vi jo alltid å finne på gode unnskyldninger for hvorfor vi IKKE skal trene og hvorfor vi SKAL spise en sjokolade eller hva nå enn det måtte være. Men så lenge du klarer å registrere all maten og holder deg til 1300 kcal så skal du gå ned uansett, selv om det beste hadde vært om du var mer aktiv. Men er du mindre aktiv pga ulykken eller bare fordi du ikke orker?

 

Det går greit med meg, takk som spør :)/> Jeg var på hyttetur i helgen, så ble det veldig mye alkohol, noe jeg fint kunne klart meg uten. Men i dag er det ny uke, så denne uken skal jeg være veldig flink å registrere alt jeg spise, og prøve å bevege meg mer.

 

Har skade i rygg, hånd og kne, så det er veldig begrenset hva jeg får til. Men det har nok også litt med motivasjon å gjøre. Jeg synes ikke det er noe gøy å trene, spesielt ikke hjemme på stuagulvet. Og ettersom at jeg er alene med en seksåring, så har jeg ikke mulighet til å dra å trene på ettermiddagene og kveld. Jeg startet dette prosjektet på onsdag og har gått to lange turer til nå, skal på tur i dag og i morgen også.

 

Maten funker greit for min del, enn så lenge. Problemet kan være å klare å få 1300 kcal. Har vært et par dager der jeg ikke har kommet meg opp 1300, men tror det der kommer seg litt etter hvert som man lærer.

Kjenner jeg er spent på hvordan det kommer til å gå når vi reiser på ferie. Vi skal kjøre 12-ish timer, og jeg vet det er lett å kjøpe seg ei pølse på bensinstasjonen. Kommer nok til å miste litt kontroll når vi blir borte i fem uker...

 

Hyttetur hørtes koselig ut! Må være lov å skjeie litt ekstra ut en gang i blant, men når hverdagen kommer så er det tilbake til rutiner.

 

Lykke til med ny uke! :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har skade i rygg, hånd og kne, så det er veldig begrenset hva jeg får til. Men det har nok også litt med motivasjon å gjøre. Jeg synes ikke det er noe gøy å trene, spesielt ikke hjemme på stuagulvet. Og ettersom at jeg er alene med en seksåring, så har jeg ikke mulighet til å dra å trene på ettermiddagene og kveld. Jeg startet dette prosjektet på onsdag og har gått to lange turer til nå, skal på tur i dag og i morgen også.

 

Maten funker greit for min del, enn så lenge. Problemet kan være å klare å få 1300 kcal. Har vært et par dager der jeg ikke har kommet meg opp 1300, men tror det der kommer seg litt etter hvert som man lærer.

Kjenner jeg er spent på hvordan det kommer til å gå når vi reiser på ferie. Vi skal kjøre 12-ish timer, og jeg vet det er lett å kjøpe seg ei pølse på bensinstasjonen. Kommer nok til å miste litt kontroll når vi blir borte i fem uker...

 

Hyttetur hørtes koselig ut! Må være lov å skjeie litt ekstra ut en gang i blant, men når hverdagen kommer så er det tilbake til rutiner.

 

Lykke til med ny uke! :D/>

 

Kanskje prøve med litt annerledes trening? som f. eks svømming? Vet ikke hvordan det er med ryggen, men jeg synes svømming er veldig god trening :)

Når jeg sleit med å få i meg kcal før, så pleide jeg å spise litt frukt på kvelden, f. eks en banan eller noe :)

På biltur er det lett å stoppe innom å kjøpe pølse eller burger, men prøv å ikke bli for sulten for da er det letter å ta dårligere valg. Ha masse frukt med deg i bilen :)

 

Tusen takk for det, lykke til til deg også :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kanskje prøve med litt annerledes trening? som f. eks svømming? Vet ikke hvordan det er med ryggen, men jeg synes svømming er veldig god trening :)/>

Når jeg sleit med å få i meg kcal før, så pleide jeg å spise litt frukt på kvelden, f. eks en banan eller noe :)/>

På biltur er det lett å stoppe innom å kjøpe pølse eller burger, men prøv å ikke bli for sulten for da er det letter å ta dårligere valg. Ha masse frukt med deg i bilen :)/>

 

Tusen takk for det, lykke til til deg også :D/>

 

 

Svømming var en god idè. Men jeg bor på landet og her er bassenget åpent 4-5 timer i uka. Jeg må naturligvis ta med meg sønnen (som ikke kan svømme) når jeg er der, så jeg må følge med han. Da blir det ikke mye mulighet til å svømme for å trene. Også er det jo det med å vise seg i bikini da... :unsure:

 

Jeg er fryktelig kresen, liker igrunn ikke hverken frukt, bær eller grønnsaker. Men har lært å presse det i meg, så det hender seg at jeg tar meg ei eple og en gulerot til kvelden. Må smøre matpakke å ha i bilen, også får det går som det går. :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Svømming var en god idè. Men jeg bor på landet og her er bassenget åpent 4-5 timer i uka. Jeg må naturligvis ta med meg sønnen (som ikke kan svømme) når jeg er der, så jeg må følge med han. Da blir det ikke mye mulighet til å svømme for å trene. Også er det jo det med å vise seg i bikini da... :unsure:/>

 

Jeg er fryktelig kresen, liker igrunn ikke hverken frukt, bær eller grønnsaker. Men har lært å presse det i meg, så det hender seg at jeg tar meg ei eple og en gulerot til kvelden. Må smøre matpakke å ha i bilen, også får det går som det går. :-)

 

skjønner.. Det beste hadde jo vært om du hadde fått litt hjelp av venner eller familie til barnepass så har du fri noen timer til å f. eks svømme :)

 

Prøv deg frem med det du like av frukt og grønt, spis mye av det du faktisk liker. Bilturen kommer til å gå kjempebra, hvis du klarer å holde deg motivert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

idag er jeg motivert. Igår var jeg ikke motivert. Jeg tenker på hvordan jeg kan prøve å holde motivasjonen oppe lenge.

 

Når jeg har vært flink noen dager med registrering, kan jeg plutselig begynne å tenke andre baner:

- "men jeg vil gå ned RASKT! Jeg spiser ikke kveldsmat idag."

eller så kan det være mer som:

- "jeg trenger jo egentlig ikke å gå ned i vekt akkurat nå. Jeg har jo sommerferie! Nå nyter jeg ferien så tar jeg en livsstilendring til høsten heller"

eller hvis jeg har trent masse styrke:

- "jeg må slutte å telle kalorier. Jeg klarer meg bra på trening nå, og da gidder jeg ikke å stresse med kalorier. Jeg spiser bare sunt! " (emh for det klarer du? tror ikke det..)

 

Jeg klarer alltid å finne unnskyldninger for meg selv for å IKKE telle kalorier, hvorfor er det slikt? Og iallefall hvis jeg får servert noe mat "ja, dette kan jeg jo aaaldri registrere". Ja så slutt å spis junkfood da!

 

Jeg vet ikke om jeg er mentalt klar til å starte å gå ned i vekt, akkurat som jeg har en slags sperre. Akkurat som jeg tenker at det ikke er vits å starte nå for jeg kommer bare til å faile uansett.

 

Idag er jeg motivert. Men vil jeg være det imorgen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Prøv å sette deg ned og finne ut hva dine topp tre motivasjoner for å gå ned i vekt er. Hver morgen når du våkner kan du si til deg selv, noe sånn som; I dag skal jeg leve sunt og jeg er kjempemotivert fordi.....(dine tre hovedgrunner). Mister du motivasjonen i løpet av dagen er det bare å si det samme til seg selv.

 

Hvis du begynner å finne på unnskyldninger, bare si til deg selv. Se der ja, nå begynner jeg å lage unnskyldninger igjen, jaja, sånn er det, jeg skal nå uansett være like flink for jeg VIL nå målet mitt. Det at du klarer å liste opp alle de unnskyldningene, viser bare at du klarer å se at det bare er dårlige unnskyldninger, og at du vet hva som er riktig å gjøre.

 

Dessuten, det ER lov å snuble innimellom, det viktigste er at man bare fortsetter der man slapp. Det er også lov å kose seg innimellom, og ikke kun fokuserer på slankingen Så lenge det er snakk om enkelt hendelser.

Jeg har holdt på siden februar nå og innimellom er det ikke alltid jeg gidder å registrere. Blir kjedelig i lengden å alltid måtte sitte på dataen og skrive inn alt som spises. Somregel går det greit, og jeg går ned i vekt, hvis vektnedgangen derimot stopper opp, så må jeg ta meg i nakken og bli flink å registrere igjen.

 

Selvfølgelig kan man alltids utsette vektnedgangen, men jo yngre man er jo lettere er det å gå ned i vekt. Det er også mye lettere å gå ned i vekt når man kun har seg selv å tenke på. Hvis du etterhvert får deg en familie, så krever alt plutselig mye mer planlegging, kan ikke trene når man vil, kan ikke alltid spise når man vil. Og man har gjerne en million ting som må gjøres og man er mye mer sliten.

 

Hva var det motiverte deg sist du gikk ned i vekt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Prøv å sette deg ned og finne ut hva dine topp tre motivasjoner for å gå ned i vekt er. Hver morgen når du våkner kan du si til deg selv, noe sånn som; I dag skal jeg leve sunt og jeg er kjempemotivert fordi.....(dine tre hovedgrunner). Mister du motivasjonen i løpet av dagen er det bare å si det samme til seg selv.

 

Hvis du begynner å finne på unnskyldninger, bare si til deg selv. Se der ja, nå begynner jeg å lage unnskyldninger igjen, jaja, sånn er det, jeg skal nå uansett være like flink for jeg VIL nå målet mitt. Det at du klarer å liste opp alle de unnskyldningene, viser bare at du klarer å se at det bare er dårlige unnskyldninger, og at du vet hva som er riktig å gjøre.

 

Dessuten, det ER lov å snuble innimellom, det viktigste er at man bare fortsetter der man slapp. Det er også lov å kose seg innimellom, og ikke kun fokuserer på slankingen Så lenge det er snakk om enkelt hendelser.

Jeg har holdt på siden februar nå og innimellom er det ikke alltid jeg gidder å registrere. Blir kjedelig i lengden å alltid måtte sitte på dataen og skrive inn alt som spises. Somregel går det greit, og jeg går ned i vekt, hvis vektnedgangen derimot stopper opp, så må jeg ta meg i nakken og bli flink å registrere igjen.

 

Selvfølgelig kan man alltids utsette vektnedgangen, men jo yngre man er jo lettere er det å gå ned i vekt. Det er også mye lettere å gå ned i vekt når man kun har seg selv å tenke på. Hvis du etterhvert får deg en familie, så krever alt plutselig mye mer planlegging, kan ikke trene når man vil, kan ikke alltid spise når man vil. Og man har gjerne en million ting som må gjøres og man er mye mer sliten.

 

Hva var det motiverte deg sist du gikk ned i vekt?

 

 

Kjempegode tips, tusen takk for det ! :)

 

Du har helt rett i at det er lettere når en kun har seg selv og tenke på, men det vil ikke automatisk si at det derfor er LETT.

 

Forrige gang jeg gikk ned i vekt var jo første gang i mitt liv at jeg gikk ned i vekt. Det var en helt ny verden som åpnet seg. Og komme på kurs å få vita at jeg har gått ned, var min motivasjon da. Mens nå sliter jeg skikkelig med å komme i gang. MEN jeg har sagt til meg selv at jeg skal melde meg på et kurs til høsten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I går var en flott dag. Jeg var motivert gjennom hele dagen, og følte meg super når jeg våknet i morges.

 

I går spiste jeg en go' sommer yoghurt til frokost, 4 knekkebrød til lunsj, 2 knekkebrød og et eple til mellommåltid og to kalkunpølser til middag. Ellers spiste jeg masse jordbær og moreller som er så innmari godt i disse tider.

 

Etter jobb var jeg på besøk hos søsteren min som jeg ofte er. Når jeg tenker på besøk hos søsteren min tenker jeg automatisk at hun sikkert har noe godt til meg å spise der, men i går klarte jeg å takke nei til fristelsene hun hadde å tilby. Vi spilte litt brettspill i solskinnet og så klarte jeg faktisk å forlate en deilig terrasse med sol og søsteren min for å gå å svømme.

 

Jeg endte opp med å svømme 3000 m, det er jeg ganske fornøyd med.

 

Dagen i dag er enda åpen for gode opplevelser og jeg håper å holde meg motivert. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gårsdagen gikk overraskende bra! Jeg hadde yoghurt til frokost, 4 knekkebrød til lunsj, jordbær og et eple, og til middag hadde vi svenske kjøttboller i brun saus med potetstappe (jeg eeelsker hjemmelaget potetstappe), men jeg overspiste IKKE! *klapp på skulderen* B)

 

Til "trening" gikk jeg en tur med søsteren min i ca 1 time. Helt ok.

 

Så får vi se hvordan denne dagen blir! Er som regel de første 3 dagen som er verst for meg og i dag skal vi ha noe så snadder som maxboller til middag. Og da pleier jeg å overspise. Men jeg skal prøve, og jeg skal klare det! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Måtte bare innom for å heie litt på deg :)/>

 

Synes du er tøff jeg som tross sommer og ferie starter et nedivekt-prosjekt helt for deg selv.

 

Og tenk om du i slutten av sommeren kan sjekke vekta og se at du har klart noen kilo ned - eller at du i alle fall ikke har gått opp!!

 

Spis alle måltidene - legg inn rom for litt kos - og ikke sett deg for høye mål, men ta tiden til hjelp. Og ikke gi opp om føler du har ødelagt hele opplegget. En stor utskeielse trenger ikke ødelegge hele opplegget. Spist er spist - så sett et punktum og fortsett på den sunne sti.

Dette gjelder i høyeste grad for meg også - og helt sikkert mange andre slankere. Når vi klarer å knekke den koden - med enten/eller - da har vi vunnet krigen :lol:/>

 

Masse lykke til :D/>

 

Klem fra mia

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Måtte bare innom for å heie litt på deg :)/>/>

 

Synes du er tøff jeg som tross sommer og ferie starter et nedivekt-prosjekt helt for deg selv.

 

Og tenk om du i slutten av sommeren kan sjekke vekta og se at du har klart noen kilo ned - eller at du i alle fall ikke har gått opp!!

 

Spis alle måltidene - legg inn rom for litt kos - og ikke sett deg for høye mål, men ta tiden til hjelp. Og ikke gi opp om føler du har ødelagt hele opplegget. En stor utskeielse trenger ikke ødelegge hele opplegget. Spist er spist - så sett et punktum og fortsett på den sunne sti.

Dette gjelder i høyeste grad for meg også - og helt sikkert mange andre slankere. Når vi klarer å knekke den koden - med enten/eller - da har vi vunnet krigen :lol:/>/>

 

Masse lykke til :D/>/>

 

Klem fra mia

 

 

Hei Mia, og tusen takk for herlige ord ^_^

 

Kjempegode tips, jeg er helt enig med deg! Klarer ikke selv å sette ord på det, men det gjorde du akkurat for meg ^_^

 

I går tok jeg et stort steg og meldte meg på et kurs i slutten av august. men det betyr ikke at jeg skal hive i meg drittmat ila sommeren, men som du sier; hvis jeg klarer å gå ned noen kg eller at jeg klarer å holde vekta så skal jeg være fornøyd :) Sommeren er den verste tiden med så mye fri, og lite rutiner. MEN jeg elsker sommmeren så jeg skal nok klare meg fint :D

 

Ønsker deg en fin sommer, og lykke til på din vei ^_^

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Som jeg skrev rett ovenfor dette innlegget så tok jeg et stort valg i går.

 

Jeg meldte meg på et kurs i slutten av August.

 

Harregud som jeg gleder meg, kjenner konkurranseinstinktet kicker skikkelig inn. En konkurranse mot meg selv selvfølgelig.

 

ELLERS skrev jeg i går at vi skulle ha maxboller til middag, som jeg pleier å kaste i meg. Men i går spiste denne lille frøkna kun en porsjon, som jeg er veldig fornøyd med. Jeg spiste en god lunsj slik at jeg ikke var kjempesulten når jeg kom hjem og det fungerte.

 

Etter middagen klarte jeg faktisk å komme meg til svømmehallen og svømte 3000 m. Og jeg forbedret tiden min med 10 min!

 

I dag har jeg ikke store treningsplaner men jeg skal være hundepasser for min søster så regner med å få gått meg noen turer ila helga.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...