Ikke noe problem det her...

[Gjest Sommerbrud]

Så lenge du er klar på at det er DIN opplevelse' date=' og ikke en sannhet for alle, er det helt greit.[/quote']

 

Det jeg har prøvd å få frem hele tiden er at det har mye med innstilling å gjøre. Jeg kunne godt sittet hver kveld og vært sur og bitter fordi samboeren min kan spise godteri, men jeg velger å fokusere på det positive. Det er det som gjør at slankingen går mye enklere for meg!

[Gjest Strikkeline]

Sånn gjør du det.

 

Mange klarer ikke det, og det er de (vi) som blir provosert av at det framstilles som enkelt å slanke seg.

 

Jeg tror forresten jeg hadde blitt mektig irritabel hvis jeg skulle levd på din diett, så jeg får heller ta tida til hjelp. Det ser ikke ut som du får i deg særlig mange kalorier, så det kan bli interessant å høre hva som skjer når du skal normalisere kostholdet igjen.

 

Ferdig igjen.

[Gjest Sommerbrud]

Sånn gjør du det.

 

Mange klarer ikke det' date=' og det er de (vi) som blir provosert av at det framstilles som enkelt å slanke seg.

 

Jeg tror forresten jeg hadde blitt mektig irritabel hvis jeg skulle levd på din diett, så jeg får heller ta tida til hjelp. Det ser ikke ut som du får i deg særlig mange kalorier, så det kan bli interessant å høre hva som skjer når du skal normalisere kostholdet igjen.

 

Ferdig igjen.[/quote']

 

Jeg blir alt annet enn irritabel av dietten min ihvertfall. Jeg teller ikke kalorier og veier ikke maten, men følger som sagt opplegget til ernæringsfysiologen. Jeg har også fått et opplegg jeg skal bruker når "slankeperioden" er over. Så jeg er ikke bekymret for at jeg skal gå opp igjen!

 

Og budskapet mitt er fortsatt at slankingen blir ikke vanskeligere enn man gjør det til selv!

[Gjest Milva]

...er du som er i forkant ! Er nok kjempelurt ; la selv på meg 17 kilo da jeg var gravid for 16 år siden !! DA var jeg RUND !! Fordelt på 156 cm ; du ser det for deg ' date='ja ?![/quote']

 

Haha,ja da skulle du sett meg sist Gudsjelov er mye av det jeg har gått opp nå vann,så da blir de nok borte igjen får jeg håpe...Håper det ikke blir så mye heller....

[Gjest Milva]

...er du som er i forkant ! Er nok kjempelurt ; la selv på meg 17 kilo da jeg var gravid for 16 år siden !! DA var jeg RUND !! Fordelt på 156 cm ; du ser det for deg ' date='ja ?![/quote']

 

Haha,ja da skulle du sett meg sist Gudsjelov er mye av det jeg har gått opp nå vann,så da blir de nok borte igjen får jeg håpe...Håper det ikke blir så mye heller....

[Gjest Milva]

En typisk dag for meg kan se slik ut:

 

Frokost: 1 knekkebrød (Wasa multigrain) m/ magert pålegg (ikke noe noe smør)

Spiser ofte rent kalkunkjøtt. Til frokost passer jeg på å krydre med

sterkt krydder for å få igang forbrenningen.

3 kapsler tran (for kvinner' date=' inneholder flere næringstoffer og vitaminer)

 

Mellommåltid: 1 banan (evt. 1 neve peanøtter naturell)

 

Lunsj: Det samme som frokost hvis jeg har mulighet. Jeg er ofte på farten i

jobben, så jeg bruker ofte en måltidserstatter til lunsj. Jeg liker Nutrilett

sitt alternativ.

 

Mellommåltid: 1 eple

 

Middag: Grillet kjøtt (svin, kylling og kalkun), 1 gang i uken spiser jeg oksekjøtt

(indrefilé). Som tilbehør spiser jeg salat (varierer ingrediensene) og

villris (ca. 1/4 porsjon). Jeg veier ikke kjøttet, men spiser den mengden

som skal til for at jeg blir mett (ikke stappmett). Som smakstilsetning

bruker jeg å marinere kjøttet og gjerne ha litt tsatziki ved siden av.

 

Mellommåltid: Frukt av noe slag (ikke banan som inneholder for mye kcal så sent

på dagen)

 

Kveldsmat: Knekkebrød m/magert pålegg

 

Jeg spiser veldig lite meieriprodukter og har kuttet ut smør helt.

 

Jeg drikker ca. 2 liter vann i løpet av dagen og dersom jeg ønsker drikke med litt smak er mitt alternativ Pepsi Max.

 

I tillegg må det litt trening til for meg i løpet av uka for at kiloene skal renne av!

 

For meg fungerer det å spise jevnt og aldri gå sulten...[/quote']

Er det ikke litt for lite mat?Kan ikke være mye over 1000 kcal dette da,eller?Ikke ta dette som kritikk,bare et spørsmål...

[Gjest babymamma]

Det var da skrekkelig lite mat du spiste i løpet av dagen? Kan ikke forstå at en ernæringsfysiolog faktisk har anbefalt dette? Hva med de viktige fettstoffene?

Men hva vet vel jeg?

[Gjest Sommerbrud]

Er det ikke litt for lite mat?Kan ikke være mye over 1000 kcal dette da' date='eller?Ikke ta dette som kritikk,bare et spørsmål...[/quote']

 

Det var da skrekkelig lite mat du spiste i løpet av dagen? Kan ikke forstå at en ernæringsfysiolog faktisk har anbefalt dette? Hva med de viktige fettstoffene?

Men hva vet vel jeg?

 

Nei, det er mye mer enn 1000 kcal. Selv om jeg spiser 1 knekkebrød, har jeg veldig mye pålegg på. Det her var jo bare et eksempel på hva jeg spiser i løpet av en dag. Spiser f.eks. havregrøt, fiberrik frokostblanding, wok-retter, sushi, grillet scampi og kamskjell, diverse salater (kylling, tunfisk), grønnsaker o.l. også.

 

Vanligvis skal kosten min bestå av 20% proteiner, 20% fett og 60% karbohydrater. Nå i disse 8 ukene spiser jeg noe mindre karbohydrater og mer proteiner. Jeg passer på å få i meg nok omega-3, kalsium, c- d- og e-vitaminer.

[Gjest Karo79]

Jeg leste denne tråden i går, og fikk noe å tenke på.

Jeg er litt enig med alle her: Særlig på det punktet om at alle er forskjellige, og at alle som vil ned i vekt må finne "sin måte" å gjøre det på.

 

Sommerbrud: Så flott at du har funnet et opplegg som passer for deg :-) Og lykke til med forestående bryllup. Du kommer til å få en super dag!

 

For min egen del: Slanking for meg er vanskelig. Jeg vet at det ikke er sunt å spise sukker, junk food og annet av samme sort, men jeg sliter likevel med å kutte det ut. Det er jo også på grunn av det at jeg er overvektig. Jeg drømmer om å ha et naturlig forhold til mat. Et forhold der jeg ikke trenger å tenke på hva jeg spiser, når jeg spiser, og hvorfor jeg spiser. Jeg har gått ned 15 kilo ved hjelp av GR, men jeg har fortsatt 7-8 kilo igjen før jeg er fornøyd. Jeg har kanskje feil fokus? Jeg vet ikke. Jeg må ta en dag av gangen, legge vekt på å spise nok og trene masse. Jeg vet iallefall at det kun er jeg som kan gjøre noe med vekta, og det er bare jeg som kan ta de valgene som er riktig for meg. Jeg kan ikke spise alt jeg vil, og jeg kan ikke slutte å telle kalorier...

 

Et sunt kosthold er etter min mening viktigere enn hva man veier. Og den mentale innstillingen har alt å si. Tror det var Katla som hadde en fin tråd om mental innstilling tidligere :-) Det hjelper iallefall meg å komme inn hit på forumet å se at det finnes andre som har det sånn som meg.

 

Lykke til med kosthold og kilo alle sammen... enten man skal ned 3 eller 40 kilo, om det går fort eller sakte, om det går lett som en lek eller slitsomt som tour de france :-)

 

K.

[Gjest schnuppers]

Jeg hadde ikke egentlig tenkt å engasjere meg i denne diskusjonstråden.. håpet vel egentlig at den første påstanden skulle forbigå i stillhet.. men nå som jeg ser at den ikke har gjort det så skal jeg prøve å si noe uten å være usaklig.

 

Jeg ville bare at sommerbrud skal vite at jeg ble veldig lei meg da jeg leste påstanden din. At en som veier "no`n og femti" kg skal fortelle meg hvor enkelt det er å slanke seg og at jeg er dum som nå sitter her, veier ca det dobbelte og gråter av glede over hver halvkilo som jeg klarer å slite av... det syns jeg ikke bare er frekt, men det er nesten sånn at jeg lurer på hva denne personen gjør inne på denne siden i det hele tatt. Men nå skulle jeg ikke være usaklig så derfor skal jeg ikke undres over det.

 

Jeg vil bare stadfeste en ting: Du vet INGENTING om hvorfor jeg ikke har gått ned mer eller hvorfor jeg i dag er overvektig. Du vet INGENTING om hva jeg spiser eller hvor mye jeg trener. Du vet INGENTING om mitt liv. Og jeg tror jeg kan stadfeste at du vet INGENTING om resten av de mange tusen som sliter med samme problemet heller.

 

Hva får deg til å forenkle dette problemet for alle oss? Du bagatelliserte påstandene dine etterpå, men det var rett og slett ikke til å misforstå. Det var utrolig sårende og utrolig nedlatende. Faktisk noe av det verste jeg har lest inne på denne siden. Og jeg er ikke veldig hårsår til vanlig.

 

 

Hvis det var så j#%/&( enkelt så hadde jeg vel ikke brukt flere tusen på det heller, hadde jeg vel????

 

Og når det er sagt, så tror jeg ikke det kostholdet ditt harmonerer så veldig med GR filosofien heller.

[Gjest Ilene]

du engasjerte deg, Schnuppers! Mange kloke ord du kommer med her! Vel og merke når tråden først har fått "lov" til å rulle og gå!! (jeg tenkte også at denne bør/må vi bare overse.)

Du satte ord på mange av mine tanker, så jeg nøyer meg med å si at jeg støtter innlegget du kommer med! Håper ingen, ikke en eneste en som leser her inne mister motet når de merker at det ikke er så enkelt som trådstarter innleder med. (Ser da bort fra at trådstarter selv syns det er enkelt, den bestrider jeg selvfølgelig ikke)

 

Jeg har selv slanket bort nesten 60 kilo. Ingen kilo forsvant av seg selv, det har vært hardt arbeid fra dag en og gjennom flere år.

Men gjett om man har igjen for alt slitet den dagen man ser målstripen!!

 

LYKKE TIL og God 17.mai til dere alle :-)

[Gjest Sommerbrud]

Jeg hadde ikke egentlig tenkt å engasjere meg i denne diskusjonstråden.. håpet vel egentlig at den første påstanden skulle forbigå i stillhet.. men nå som jeg ser at den ikke har gjort det så skal jeg prøve å si noe uten å være usaklig.

 

Jeg ville bare at sommerbrud skal vite at jeg ble veldig lei meg da jeg leste påstanden din. At en som veier "no`n og femti" kg skal fortelle meg hvor enkelt det er å slanke seg og at jeg er dum som nå sitter her' date=' veier ca det dobbelte og gråter av glede over hver halvkilo som jeg klarer å slite av... det syns jeg ikke bare er frekt, men det er nesten sånn at jeg lurer på hva denne personen gjør inne på denne siden i det hele tatt. Men nå skulle jeg ikke være usaklig så derfor skal jeg ikke undres over det.

[/quote']

Jeg har da aldri påstått at noen er dumme?!

 

Mine påstander er som følger:

1. Det hjelper å fokusere på noe annet enn selve slankingen.

2. Det er en sammenheng mellom aktivitetsnivå, kosthold og vekt.

3. Det hjelper å jobbe med det mentale.

4. Kroppen har ikke et medfødt behov for sjokolade, junkfood og potetgull.

 

Jeg vil bare stadfeste en ting: Du vet INGENTING om hvorfor jeg ikke har gått ned mer eller hvorfor jeg i dag er overvektig. Du vet INGENTING om hva jeg spiser eller hvor mye jeg trener. Du vet INGENTING om mitt liv. Og jeg tror jeg kan stadfeste at du vet INGENTING om resten av de mange tusen som sliter med samme problemet heller.

Hvor har jeg påstått at jeg vet noe om dere eller hva dere andre gjør for å gå ned i vekt?! Det har sagt er at jeg har lest her i innleggene at mange unner seg søtsaker og fet mat i løpet av uka og jeg at mener det har en effekt på hvor mye en går ned per uke.

 

Hva får deg til å forenkle dette problemet for alle oss? Du bagatelliserte påstandene dine etterpå, men det var rett og slett ikke til å misforstå. Det var utrolig sårende og utrolig nedlatende. Faktisk noe av det verste jeg har lest inne på denne siden. Og jeg er ikke veldig hårsår til vanlig.

Jeg forenkler ikke problemet, men våger å påstå at det blir enklere å slanke seg hvis man ikke fokuserer så mye på selve slankingen og heller fokuserer på alt det positive et sunt kosthold og økt aktivitet bidrar med!

 

Hvis det var så j#%/&( enkelt så hadde jeg vel ikke brukt flere tusen på det heller, hadde jeg vel????

Dette er enkelt for meg og jeg har delt min filosofi og tankegang med andre her i denne tråden. Uansett hva dere måtte mene, så mener jeg slankingen blir mye enklere med en positiv innstilling og mindre fokusering på selve slankingen!

 

Og når det er sagt, så tror jeg ikke det kostholdet ditt harmonerer så veldig med GR filosofien heller.

Som jeg har sagt tidligere så følger jeg ikke GR opplegget!

[Gjest petit]

Haha' date='ja da skulle du sett meg sist Gudsjelov er mye av det jeg har gått opp nå vann,så da blir de nok borte igjen får jeg håpe...Håper det ikke blir så mye heller....[/quote']

 

 

kkjempefint ! Må være flott å få ungen på tidlig sommer - især hvis sommeren blir mild og fin . Kan være mye ute da , vet du . Lykke til !!

[Gjest Strikkeline]

Jeg har da aldri påstått at noen er dumme?!

 

Mine påstander er som følger:

1. Det hjelper å fokusere på noe annet enn selve slankingen.

2. Det er en sammenheng mellom aktivitetsnivå' date=' kosthold og vekt.

3. Det hjelper å jobbe med det mentale.

4. Kroppen har ikke et medfødt behov for sjokolade, junkfood og potetgull.

 

 

Hvor har jeg påstått at jeg vet noe om dere eller hva dere andre gjør for å gå ned i vekt?! Det har sagt er at jeg har lest her i innleggene at mange unner seg søtsaker og fet mat i løpet av uka og jeg at mener det har en effekt på hvor mye en går ned per uke.

 

 

Jeg forenkler ikke problemet, men våger å påstå at det blir enklere å slanke seg hvis man ikke fokuserer så mye på selve slankingen og heller fokuserer på alt det positive et sunt kosthold og økt aktivitet bidrar med!

 

 

Dette er enkelt for meg og jeg har delt min filosofi og tankegang med andre her i denne tråden. Uansett hva dere måtte mene, så mener jeg slankingen blir mye enklere med en positiv innstilling og mindre fokusering på selve slankingen!

 

 

Som jeg har sagt tidligere så følger jeg ikke GR opplegget! [/quote']

 

Hvis du ikke følger GR, hvorfor kommer du innom her for å belære oss som gjør det da, da?

 

Alle som er her og som gjør en innsats for kroppen sin, har allerede flyttet fokuset sitt på matfronten. Men det du nok ikke skjønner, bekymret som du er for dine noenog femti kilo, er at når du veier 110 og vet at du har måneder og kanskje år foran deg med omlegging og omtanke i forhold til kosthold og livsstil, holder det ikke med litt positiv tankegang. Det holder ikke å tenke kosthold i åtte uker, som du hadde bestemt deg for. Det er faktisk en annen måte man må gjøre det på da, hvis man skal finne en strategi som holder så lenge.

 

Du har et åtteukers prosjekt, som jeg fra mitt ståsted egentlig oppfatter mer som forfengelighet enn som en helsemessig greie.

 

Jeg har et årsprosjekt som er helsemessig nødvendig, og jeg kan ikke tillate meg å være forfengelig.

 

Det er to totalt forskjellige utgangspunkt, og kanskje derfor ser vi så forskjellig på det. Men det forbauser meg at du har så lite forståelse for andres virkelighet hvis det stemmer at du har vært døden nær flere ganger på grunn av alvorlig sykdom. Min erfaring med mennesker som har vært i den situasjonen, er at de gjerne er ydmyke og rause i forhold til andre menneskers liv og historie.

 

Du har nå flere ganger redusert din egen skråsikkerhet fra de første innleggene, jeg regner med at det er fordi du har fått ett og annet å tenke på. Livet er ikke like enkelt for alle, selv om du oppfatter dette området av livet som en liten tankemessig utfordring som lett lar seg ordne.

[Gjest Strikkeline]

du engasjerte deg' date=' Schnuppers! Mange kloke ord du kommer med her! Vel og merke når tråden først har fått "lov" til å rulle og gå!! (jeg tenkte også at denne bør/må vi bare overse.)

[/quote']

 

Beklager at jeg ikke klarte å overse den - det hadde vel vært greit, men når en nordlending blir sint, så blir hun sint.

 

Og jeg synes det var såpass utrolige påstander at jeg ikke klarte å la dem stå uimotsagt.

 

Nå er jeg snart blid igjen. Syttemai og greier, jo! Hurra!!

[Gjest Sommerbrud]

Hvis du ikke følger GR' date=' hvorfor kommer du innom her for å belære oss som gjør det da, da?

 

Alle som er her og som gjør en innsats for kroppen sin, har allerede flyttet fokuset sitt på matfronten. Men det du nok ikke skjønner, bekymret som du er for dine noenog femti kilo, er at når du veier 110 og vet at du har måneder og kanskje år foran deg med omlegging og omtanke i forhold til kosthold og livsstil, holder det ikke med litt positiv tankegang. Det holder ikke å tenke kosthold i åtte uker, som du hadde bestemt deg for. Det er faktisk en annen måte man må gjøre det på da, hvis man skal finne en strategi som holder så lenge.

 

Du har et åtteukers prosjekt, som jeg fra mitt ståsted egentlig oppfatter mer som forfengelighet enn som en helsemessig greie.

 

Jeg har et årsprosjekt som er helsemessig nødvendig, og jeg kan ikke tillate meg å være forfengelig.

 

Det er to totalt forskjellige utgangspunkt, og kanskje derfor ser vi så forskjellig på det. Men det forbauser meg at du har så lite forståelse for andres virkelighet hvis det stemmer at du har vært døden nær flere ganger på grunn av alvorlig sykdom. Min erfaring med mennesker som har vært i den situasjonen, er at de gjerne er ydmyke og rause i forhold til andre menneskers liv og historie.

 

Du har nå flere ganger redusert din egen skråsikkerhet fra de første innleggene, jeg regner med at det er fordi du har fått ett og annet å tenke på. Livet er ikke like enkelt for alle, selv om du oppfatter dette området av livet som en liten tankemessig utfordring som lett lar seg ordne.[/quote']

 

Dette var innlegget mitt:

Jeg endret kosthold for ca. 4 uker siden. Målet mitt var å gå ned ca. 1 kilo i uken frem til trivselsvekten min på 55 kg.

 

Jeg la inn et innlegg her om planen min og fikk noen tilbakemeldinger på at 1 kilo i uken ikke var et realistisk mål. Siden jeg er 168 og veide 63 kilo' date=' mente noen at jeg ikke hadde så mye å ta av og at slankeprosessen derfor ville gå saktere.

 

Men til alle dere tvilere: Jeg veier nå 58,5 kilo og har altså gått ned 4,5 kilo på under 4 uker.

 

Jeg teller ikke kalorier og veier ikke maten min, men jeg spiser når jeg er sulten. Jeg har tatt vekk sukker og de fleste meieriprodukter fra kostholdet. I tillegg trener jeg 30-40 min. 4 ganger i uken.

 

Fikk et opplegg fra en bekjent angående hva jeg burde spise til de ulike måltidene og "vidunderkuren" har ihvertfall fungert for meg!

 

Det virker som det er mange her som gjør en "bigdeal" ut av det å slanke seg og at de hele tiden tenker på alt de ikke lenger kan unne seg av fet mat og godteri. Jeg tror det er viktig å tenke på noe helt annet enn selve slankingen og heller på hva et endret kosthold bidrar til! Hvis du tenker "Huff, jeg er på slanker'n så jeg kan ikke spise hverken sjokolade eller potetgull", så blir det selvfølgelig et slit å slanke seg. Tenker du heller "Det er så deilig å vite at jeg kun har spist sunne matvarer i dag! Jeg har mye mer energi enn før til å gjøre artige ting sammen med venner og familie", blir innstillingen til slankingen en helt annen.

[/quote']

 

Som du ser så har jeg ikke endret poeng eller mening gjennom noen av innleggene mine.

 

En trenger ikke følge et GR opplegg for å kunne legge inn innlegg i dette forumet! Jeg forventer egentlig en unnskyldning fra enkelte av dere etter alle de personangrep dere har klart å rett mot meg i denne tråden! Jeg har ikke gjort noe annet enn å ytre mine meninger om trening og kosthold. Og den ytringsfriheten vil jeg fortsette og benytte meg av!

 

Jeg er ikke på et 8 ukers opplegg, men en endring av kostholdet som vil vare livet ut. Jeg er på en strengere diett i 8 uker for å ta av noen kilo, men kommer ikke til å endre på sammensetningen av kosten etter den perioden er over!

 

Jeg har aldri uttalt meg om andres virkelighet, men kun påpekt at mange fokuserer på alt det negative slankingen byr på og ikke det positive! Jeg mener det er mye mer positivt med et sunt kosthold og aktivitet enn negativt! Jeg har ikke tatt alle over en kam, men jeg har sagt at mange gjør dette med slanking vanskeligere enn det bør være!

 

Men det forbauser meg at du har så lite forståelse for andres virkelighet hvis det stemmer at du har vært døden nær flere ganger på grunn av alvorlig sykdom. Min erfaring med mennesker som har vært i den situasjonen' date=' er at de gjerne er ydmyke og rause i forhold til andre menneskers liv og historie.

[/quote']

Denne kommentaren finner jeg meget usmakelig og velger å ikke kommentere den ytterligere annet enn at det sier veldig mye om deg som person!

[Gjest Strikkeline]

Beklager hvis den sårer deg. Det var ikke min mening å så tvil om hvorvidt du har vært syk (jeg ser du kan lese det slik hvis du vil), men å si at jeg synes din innstilling er ulik den jeg har opplevd hos andre i samme situasjon.

 

Det er jo dessuten klart du har lov til å være på GR selv om du ikke følger kurset. Men jeg og andre oppfattet en kritikk av vår måte å gjøre dette på (som jo for de fleste av oss er GR-opplegget), og det synes jeg nok ikke du bør gjøre på noe som vel i denne sammenhengen kan sees på som vår "hjemmebane".

 

Mine påstander er som følger:

1. Det hjelper å fokusere på noe annet enn selve slankingen.

2. Det er en sammenheng mellom aktivitetsnivå, kosthold og vekt.

3. Det hjelper å jobbe med det mentale.

4. Kroppen har ikke et medfødt behov for sjokolade, junkfood og potetgull.

 

Hvorfor jeg mener dine påstander ikke stemmer:

1. Enkelte er nødt til å fokusere på kosthold og aktivitetsnivå for å klare å holde oppe dampen. Ellers er det nemlig lett å skli tilbake i eventuelle uvaner.

2. For de fleste er det det. For blant annet landets 140 000 stoffskiftepasienter har det INGEN sammenheng. Man kan spise som en hest og likevel være undervektig (høyt stoffskifte) eller spise omtrent ingenting og likevel se ut som en flodhest (lavt stoffskifte).

3. Ja, og det må hver enkelt finne ut hvordan de gjør. For meg er det viktig å fokusere på det som skal forandres, ellers skjer ingen forandring. For deg er det viktig å fokusere på andre ting enn det som skal forandres, noe som ikke ville fungert for meg.

4. Nei, og det har ingen påstått heller. Men jeg har klart å bli 110 kg uten disse ingrediensene, og det er faktisk mange som både spiser sunt og trener bra som likevel er overvektige. Det gjør at denne påstanden ikke nødvendigvis har noe med saken å gjøre. At mange overvektige faktisk er overvektige fordi de har et nært forhold til sjokolade, junkfood og potetgull, faktisk også et opparbeidet avhengighetsforhold, er riktig. For dem vil det nok hjelpe stort om de klarer å kutte ut disse. Men for alle de som omtrent aldri unner seg noen av delene fordi de er store nok uten, har dette ikke noe med saken å gjøre.

 

Ha en fin 17. mai! Jeg skal spise is og rømmegrøt, kose meg med det og tenke på at det er de andre dagene som er viktige sånn rent kostholdsmessig - hadde nemlig en liten fest da jeg hadde veiedag i dag, med stor avsetning på både kilo og cm denne uka!

[Gjest Milva]

kkjempefint ! Må være flott å få ungen på tidlig sommer - især hvis sommeren blir mild og fin . Kan være mye ute da ' date=' vet du . Lykke til !![/quote']

 

Takk for det,gleder meg masse!

[Gjest petit]

.... på tampen av denne tråden : JEG gikk opp i vekt på grunn av at kroppen fikk mere energi enn den brukte !! Ikke nødvendigvis i form av godterier og fet met , men rett og slett FOR MYE MAT !!! Det tror jeg egentlig er den mest vanlige årsaken til at folk går OPP i vekt !!!! God helg !!

[Gjest FatNoMore]

Den vanligste årsaken til overvekt er helt klart at inntaket er større enn forbruket. Over halvparten av den voksne befolkning i Norge har en BMI på mer enn 25 og er altså overvektig etter denne definisjonen. Det er individuelle forskjeller i forhold til hvor fort man legger på seg, men et sunt kosthold og aktivitet skader ingen.

 

Noen sliter med lavt stoffskifte og legger på seg uten at de lever usunt. Men hormonelle forstyrrelser kan behandles og er derfor ingen permanent tilstand som gjør at en ikke kan gå ned i vekt vha økt aktivitet.

[Gjest mezzina]

Jeg har lavt stoffskifte. Er i startfasen med medisiner etter å ha lagt på meg 13 kg siste fem måneder, og da var jeg allerede bra overvektig.

 

Lever kjernesundt og beveger meg, går turer og trener styrke. Jeg har kommet så lavt at nå trengte jeg medisiner. MEN - i følge legen vil ikke kosthold og økt aktivitet øke stoffskifteverdiene, det er det kun medisiner som kan. I hvert fall imitt tilfelle der det er arvelig.

 

Arrester meg gjerne på dette, mener ikke det skal være noen sovepute. Jeg hadde håpet egeninnsats skulle hjelpe på, og ble svært skuffet da legen sa det motsatte...

[Gjest FatNoMore]

Jeg har lavt stoffskifte. Er i startfasen med medisiner etter å ha lagt på meg 13 kg siste fem måneder' date=' og da var jeg allerede bra overvektig.

 

Lever kjernesundt og beveger meg, går turer og trener styrke. Jeg har kommet så lavt at nå trengte jeg medisiner. MEN - i følge legen vil ikke kosthold og økt aktivitet øke stoffskifteverdiene, det er det kun medisiner som kan. I hvert fall imitt tilfelle der det er arvelig.

 

Arrester meg gjerne på dette, mener ikke det skal være noen sovepute. Jeg hadde håpet egeninnsats skulle hjelpe på, og ble svært skuffet da legen sa det motsatte...[/quote']

 

Mente ikke at de med lavt stoffskifte går ned ved økt aktivitet, men at de vil gjøre det etter at medisinene har gjort jobben sin.

[Gjest Looser]

Jeg forstår at du mener det ikke er noen big deal å slanke seg når du gjør det på den måten du gjør det på. Jeg vet selv at det ikke er noe problem å sulte seg i noen uker, det kan hvem som helst klare. Jeg har selv tatt av 16 kilo på 9 uker, og jeg spiste 1100 kcal til dagen. Det var mer enn det menyen din viste. Problemet er jo at dette ikke er en mulighet når man skal gjøre varige endringer. Vi som er inne på denne tråden er ikke ute etter noen kjappe og lettvinte løsninger. Vi er her for å få til en varig forandring for oss selv, noe som tar en god del lenger tid enn 8 uker. Vi er ikke ute etter en " strengere diett" i noen få uker, vi er ute etter en livstilsendring.

 

Jeg har en venninne som gikk ned 56 kilo på egenhånd i løpet av 15 måneder. Hun spiste Mc.Donals hver lørdag, og koste seg med godteri på lørdagskvelden. Den ufattelige selvkontrollen hun har er noe jeg misunner. Hun klarte å holde seg til junkfood en dag i uken, og hun oppnådde fantastiske resultater. Jeg vil absolutt påstå at det å klare å oppnå et resultat som det på egenhånd er en BIG DEAL. Og det at hun nå i dag, to år etter, fortsatt holder vekten er helt utrolig.

 

Jeg jobber hardt for å holde meg unna ting jeg ikke skal ha, nå går jeg inn i den femte måneden med kurs og det blir ikke lettere. Jeg føler meg til tider inne i en sorgprosess, der jeg kjenner at det hadde vært så lett å bare gi seg. Jeg jobber med mine tanker hver dag, og de er som oftest positive, men det er begrensninger for hvor positiv man klarer å være hele tiden. Jeg for min del trenger å kunne vite at andre har det som meg, og at andre er med og støtter opp når ting blir vanskelige. Har du lest andre tråder her inne? Da vil du se at folk her inne er positive, og hjelper hverandre med gode innspill.

 

Jeg har ikke stor tro på en ernæringsfysiolog som deler ut en 8 ukers streng diett til noen for at de skal se bra ut i en brudekjole. Det er vel det jeg har størst problemer med å ta seriøst.

 

Som sagt tidligere forstår jeg at det ikke var vanskelig for deg å ta av 8 kilo, det hadde flere av oss klart. Selv om du har funnet din vidunderkur, så trenger du ikke bagatalisere det hele ved å ta det for god fisk at det skal være like lett for alle andre.

[Gjest Looser]

du engasjerte deg' date=' Schnuppers! Mange kloke ord du kommer med her! Vel og merke når tråden først har fått "lov" til å rulle og gå!! (jeg tenkte også at denne bør/må vi bare overse.)

Du satte ord på mange av mine tanker, så jeg nøyer meg med å si at jeg støtter innlegget du kommer med! Håper ingen, ikke en eneste en som leser her inne mister motet når de merker at det ikke er så enkelt som trådstarter innleder med. (Ser da bort fra at trådstarter selv syns det er enkelt, den bestrider jeg selvfølgelig ikke)

 

Jeg har selv slanket bort nesten 60 kilo. Ingen kilo forsvant av seg selv, det har vært hardt arbeid fra dag en og gjennom flere år.

Men gjett om man har igjen for alt slitet den dagen man ser målstripen!!

 

LYKKE TIL og God 17.mai til dere alle :-)[/quote']

 

Applaus til deg Ilene!! Helt fantastisk!!

[Gjest Strikkeline]

Mente ikke at de med lavt stoffskifte går ned ved økt aktivitet' date=' men at de vil gjøre det etter at medisinene har gjort jobben sin. [/quote']

 

Dette er heldigvis riktig!

 

Problemet er at de medisinene ofte er nokså vanskelig tilgjengelige, ettersom mange leger ikke skjønner problemet helt. Selv var jeg, som tidligere fortalt, kommet opp i 110 kg og så langt ned i kjelleren psykisk som man kan være uten at man har møtt store påkjenninger fra omverdenen, før jeg traff en lege som bestemte seg for å la symptomene tale mer enn blodprøvene. Når jeg er på kontroller nå, er vi begge like lykkelige for resultatet og like irriterte for at det tok så lang tid før jeg fikk hjelp.

 

Mange leger vil at man skal spise sunnere og trimme mer før man blir vurdert for hjelp med medisiner. Og når du først blir satt på medisiner, kan det være en nokså omstendelig prosess å finne riktig dosering. Selv gikk jeg i 12 uker før jeg var stabilisert etter operasjonen, og det var visstnok en ganske kort periode, sier noen.

 

Men, som sagt, nå har jeg fått hjelp, og nå er jeg i stand til å gå ned i vekt ved hjelp av sunn mat og nok aktivitet. På tide, synes jeg, å få uttelling for en sunn livsstil, etter at jeg ble syk som 18-åring og nå nærmer meg 40.