Gå til innhold

Here we go again!!


Gjest Salia

Anbefalte innlegg

Det hørtes kjempegodt ute elise! :)

Tusen takk :)

 

I går hadde vi første prøving av draktene til bryllupet. Gubben kommer til å bli såååå kjekk i sin altså! Gleder meg til å se ham med den når den er helt ferdig.

Jeg derimot så ikke ut i det hele tatt! Det var så grusomt at jeg holdt på å kollapse fulstendig inne i butikken. Jeg så ut som jeg var 7 mndr gravid! Det var helt forferdelig! Og det verste er at jeg betaler 16000 kroner for "herligheten". Hun sydamen gjør jo en flott jobb altså. Hun fikk jo vesten til å sitte pent på meg, men likevel.

Jeg så helt grusom ut. Frem til nå har jeg gledet meg til bryllupet. Nå bare gruer jeg meg. Jeg gruer meg som en hund til å vise meg frem offentlig og se sånn ut.

Herregud: Folk vil jo komme til å ta bilder av oss. Da vil de vel at vi skal se dem også. For ikke å snakke om at deres venner igjen får se dem. Min flodhestkropp blir spredt utover til et ukjent antall mennesker! For en grusom tanke!!

 

Jeg får prøve å gjøre en innsats de to ukene som kommer nå fram til vi skal prøve dem igjen når de er ferdige. Forhåpentligvis må min sys inn litt, men jeg har ikke noe tro på det. Alle mine forsøk på å gå ned i vekt og se litt mer normal ut har gått i vasken så langt.

Jeg ender vel opp med å se helt jævelig ut i bryllupet mitt tenker jeg.

Herregud som jeg gruer meg!!!!!!!!! :)

 

Lykkeligste dagen i mitt liv.... Jo takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Så gikk vekta endelig i riktig retning igjen.

Ned 500 gram til. Det var deilig å se.

Problemet nå er at jeg ikke går nok ned i livet. Jeg må bare ta meg selv i nakken og begynne med mageøvelser tror jeg.... Det er bare såååå kjedelig at jeg finner 1000 unnskyldninger for ikke å gjøre det.

Å se ut som en fullrigger i bryllupet mitt burde jo definitivt være en inspirasjon da forsåvidt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Leeenge siden jeg har skrevet og nesten like lenge siden jeg har vært innom her. Fy-fy meg :P

 

Vekta er endelig på vei nedover igjen etter noen sure uker i sommer hvor alt gikk gale veien.

Jeg har vært hos ernæringsspesialist nemlig, og da skal jeg si det ble fart på sakene ja!

Hun satte meg på en spesialdiett som er hvetemel, bygg, rug osv-fri + at jeg ikke skal spise gjær eller sukker. Slik skal jeg holde på i 3 uker før vi begynner å introdusere en og en ting.

Det jeg har lært i den ene uken jeg har holdt på nå, er at det er sukker i så å si ALT. Det er ikke rare greiene av ferdigmat jeg kan spise som ikke inneholder sukker eller mel av en eller annen form. For ikke å snakke om gjær. Det inkluderer nemlig også buljong, eddik og alkohol.

Det tok noen dager å venne seg til, men nå er det like naturlig som alt annet.... Nesten da... Jeg kan jo ikke spise syltetøy eller honning eller noe annet som jeg pleide til frokost. Jeg begynner også å savne skikkelig brød. Det jeg har bakt er både himla dyrt og ikke bare nammenam....

Skal prøve å bake knekkebrød over helgen og se om det hjelper noe... Tross alt har jeg melet i hus og så mye som det kostet så bør jeg bruke det til noe!

 

Men i løpet av en uke har jeg gått ned litt over 1 kilo og bør være rimelig fornlyd med det altså. Det er bare det at de siste to dagene så har jeg gått opp 300-400 gram. Jeg håper bare at det ikke er noe som betyr videre oppgang. Jeg VIL ikke opp mer før bryllupet nå!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du er tilbake igjen, Salia. Spennende med ernæringsspesialist, men sikkert ikke bare lett å følge en diett når den skal være fri for det meste..... Hvorfor skal du følge denne fri-for-alt dietten? Er du allergisk mot noe av dette, eller er det mistanke om at du reagerer negativt på noe av dette?

Jeg tror nok mange av oss kunne hatt veldig godt av et besøk hos en ernæringsspesialist, men jeg vet ikke om jeg ville klart å følge en veldig spesiell diett som ikke inneholder noe jeg vanligvis spiser.

 

Er det lenge til dere skal gifte dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det tok sin tid å få skrevet igjen.

Jeg har nemlig blitt gift i mellomtiden! :P

Lørdag 23 (altså i forigårs) sto jeg brud. Mannen min er sååååå kjekk i sin drakt. Jeg så ikke ut, men får bare bite tenna sammen og godta at sånn ser jeg ut for tiden... Dagen var super vellykket og maten smakte himmelsk. Enda mer himmelsk smakte kakene som til da hadde vært fy-fy.

 

En uke til med streng diett og så får vi se hva damen sier.

Jeg skal gå på denne spesialdietten for å rense opp i systemet og se om jeg blir symptomfri. Hvis jeg blir det, betyr det at jeg reagerer på et eller annet av det jeg nå ikke spiser til vanlig.

I helgen spiste jeg brød og rundstykke for første gang på litt i overkant av 2 uker. Jeg drakk vin, og jeg spiste kaker så det tøt ut av ørene!

Så inderlig deilig å ha en "fridag" fra å tenke over alt jeg putter i meg!

Vi hadde restelag hos foreldrene mine i går, og i dag betaler jeg prisen for helgen. Formen er ikke god. Det er mye som tyder på at jeg reagerer på et eller annet av det jeg fikk i meg i helgen. Jeg må bare finne ut hva!

Tirsdag om en uke er det tilbake til damen, så får vi se hva hun sier.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Gratulerer, gratulerer!!!!!

 

Så flott at du har gifta deg, Salia! Og bra at du er tilbake i siget igjen, med slanking og vektklubb. Jeg har ikke vært her mye i sommer, og vekta er enten et utslag eller en årsak, vet ikke helt hvilken.... Men nå er vi i sving igjen, ikke sant? Lykke til med dietten og å finne ut hva du ikke tåler! Får du vondt i magen, eller hva er symptomene?

 

Klem og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi begynt å provosere med enkelte ting for å se hva jeg reagerer på.

Først ute var gjær og sukker.

Sukker gikk fint. Ingen reaksjon på det. Det hadde jeg heller ikke forventet.

Så bakte jeg glutenfritt brød med gjær. Jeg gjorde et eller annet rart med den deigen, så den hevet seg ikke ordentlig. Og gjett om den satt i magen! Oppblåst og fæl med masse gass i magen og rumling og i det hele tatt! Ikke bare moro.

Så dermed vet jeg at jeg reagerer på gjær. Nå er spørsmålet om jeg kan bruke litt eller om jeg må holde meg unna alt sammen.

Jeg bakte derfor en ny runde brød, og denne gangen klarte jeg å få det riktig så brødet hevet seg som det skulle. Dermed ble rumlingen i magen mindre, men ikke borte. Prosjektet neste gang er å bake med halv mengde gjær og se om oppskriften overlever det. Hvis den gjør det, og jeg ikke får noen reaksjon på det, kan jeg holde meg til det fram til jeg skal inn på evaluering om 2 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Nå skriver vi onsdag kveld, og jeg skulle hatt mens på lørdag. Jeg er av den utålmodise sorten, så jeg testet meg på mandag, men den var negativ.

Nå sitter jeg på hendene mine og håper jeg skal klare å holde ut til lørdag før jeg tester igjen. Er jeg negativ igjen da, hyler jeg tror jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja. Så slapp jeg å vente til lørdag da.

Mensen kom i dag, og jeg kjenner skuffelsen brenne i meg. Jeg er redd familien min fikk gjennomgå av mitt dårlige humør i dag morges, men det får de overleve. Det går over.

 

Jeg er ikke forundret over at jeg ikke er gravid, men jeg er utrolig skuffet. Det gir meg bare enda en bekreftlse på mistanken min om at alt tullet med p-sprøyter og kobber/hormonspiral og tilhørende blødninger har ødelagt noe i meg. Jeg er ganske overbevist om at grunnen til at jeg ikke blir gravid ligger hos meg og ikke hos mannen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekten går stadig nedover, og jeg begynner å merke at jeg ikke har fullt så mye å dra på lenger. Jeg har nå gått ned 9 kilo siden jeg var på mitt aller tyngste.

Jeg kommer inn i en bukse jeg ikke har brukt på flere år, og jeg føler endelig at jeg kan gå i bare t-skjorte.

Kroppen min ser langt fra bra ut, og når jeg ser på bryllupsbildene mine, ser jeg ikke ut i måneskinn, men jeg ser ihvertfall ikke fullt så ille ut som jeg gjorde før, og det er da noe ;)

 

Jeg vet nå at jeg ihvertfall reagerer på gjær. Dermed prøvde jeg å bake et brød med mindre gjær i dag. Det skal jeg spise til frokost i morgen tidlig og ta med meg på jobb i morgen. Det er glutenfritt, og har nå halvparten av den gjærmengden som står på pakken. Glutenfritt brød koster jo skjorta, så det lønner seg å bake selv.

Jeg skal tilbake til ernæringsfysiologen min om 2 uker, men jeg teller litt på knappene om jeg skal gjøre det eller ikke. Jeg trives godt som jeg gjør nå, og ser i grunnen ikke neo poeng i å skulle teste ut om jeg reagerer på noe mer.

Det blir litt en sånn "hvorfor tulle med en oppskrift som funker"-greie....

Vi får se.

Nå skal jeg først ut i praksis på Blåkors fra i morgen. Det er jeg litt nervøs for, men håper jo at jeg skal fungere sånn nogenlunde..... Det er jo litt skremmende å plutselig skulle stå ansikt til ansikt med dem du bare har sett så vidt sitte med koppen i veikanten i byen eller stående på et gatehjørne og selge =Oslo. Men jeg gleder meg jo litt også. Jeg håper jeg kan være med og være en liten del av dem som prøver å gjøre livet levlig for dem som har minst. Jeg har jo overhodet ingen ambisjoner om å utgjøre noen forskjell for noen av brukerne av kontaktsenteret, men håper ihvertfall at jeg skal klare å vise en innstilling som er normal om ikke annet....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen dager siden sist jeg var innom her nå.

Jeg trives godt på jobb, og brukerne våre er koselige karer stort sett. Ingen sure miner å se ihvertfall.

 

Vektmessig går det litt opp og ned, men heldigvis mest ned. Jeg har avbestilt timen min hos ernæringsdamen, og håper at jeg kan leve godt på den måten jeg gjør nå.

Heldigvis har jeg en mann som støtter meg 100% i alt jeg gjør og som faktisk også har en mor med hveteallergi, så han er vant til å måtte lese innholdsfortegnelser.

 

Det er deilig å se seg i speilet og se at jeg har begynt å få former igjen. Jeg kan se at jeg har en livlinje, og når jeg ser på meg selv fra siden er ikke valkene så fremtredende lenger. Det er oppmuntrende og veldig veldig godt å se ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Langhelg i London. Bryllupsreise og all ting!

 

Det var en helt fantstisk helg. Flott vær, og bare oss to å ta hensyn til. Vi storkoste oss sammen.

Desverre ble det jo en del snop og usunn mat da. Engeskmennene er helt ramme til å steke alt mulig i så mye fett at det renner av det når det kommer ut av panna. Og med meg som jo egentlig ikke skal ha hvetemel og mye gjær, ble det english breakfast med stekt sopp, speilegg, baked beans og stekt tomat. Veldig godt, men jeg blir liksom ikke veldig oppmuntret når jeg ser at egget omtrent er frityrstekt, og fettet bare renner av de stekte soppene (som forøvrig kom fra boks ;)).

Men jeg gikk ikke opp mer enn ca 500 gram. Og da er en treg mage innkludert. Det ble ikke mye fart over magen til mor med den maten der nei hehe.

Men det viser jo også at det ikke skal mye til før jeg går opp igjen også. Det var jo ikke mer enn 3 frokoster og to restaurantbesøk, og da er igrunnen 500 gram mye synes jeg...

Men forhåpentligvis vil jeg gå dem ned i løpet av uka. Nå er jeg jo i gang igjen med å gå tur med hund, og gå fram og tilbake til bussen. Det er jo litt bevegelse det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg kikket innom vektklubben til VG. Skravler litt på forumet der også fra tid til annen nemlig.

For moro skyld brukte jeg BMI-kalkulatoren for forsiden deres.

Den regner jo selvsagt ikke med muskelmasse osv, men sa at jeg var normalvektig først når jeg kommer ned i ca 70 kilo. Da har jeg nemlig en BMI som ligger under 25, og det er det de går etter der inne. Den skal jeg gå med på... Målet mitt er nemlig 68 kilo, men jeg tror nok ikke jeg kommer dit altså... Selv om det jo er lov å håpe.

I følge den kalkulatoren er jeg "normalvektig" hvis BMI er over 20. Altså vil jeg være regnet som "normalvektig" hvis jeg veier 60 kilo! Da er nemlig BMI på 20,76!!

Hvis jeg veier 60 kilo ville jeg være radmager og ville ikke se bra ut. Kragebeina mine står ut når jeg veier 65 kilo. Det gjorde jeg nemlig da jeg giftet meg første gang. Hadde jeg gått ned mer da hadde det ikke sett mye pent ut. Den kalkulatoren der kan ikke være mye sunn for jenter med lavt selvbilde!

 

Jeg er allergisk mot sånne regnemetoder som bare går ut i fra en standard som for mange er umulig å oppnå. Jeg har ganske tynn beinbygning, så jeg kan fint veie 68 kilo og se sunn ut. En jente med tyngre beinbygning enn meg ville ikke sett mye vakker ut hvis hun hadde gått ned til det samme. Hun ville kanskje sett ganske så mager ut. Likevel der det denne kalkulatoren de prøver å presse folk inn i.

 

Ikke bra!!

 

Forøvrig har jeg nå kommet meg såpass ned i vekt at jeg håper å se 80,et-eller-annet om ikke så mange ukene. Det skal bli en milepæl! Da skal jeg tillate meg å feire litt! Når jeg når 80,7 kilo har jeg offisielt gått ned 10 kilo fra mitt tyngste. Det gleder jeg meg noe sinnsykt til!

 

Jeg har ikke vært så flink til å unngå hvetemelsfella den siste tida, og har tatt straffen for det i form av vektøkning og magetrøbbel. Jeg må sette meg selv på streng diett framover! Ingen slingringer i valsen for meg nei!!!!

 

Forøvrig skal jeg nå ned og bake muffins til meg selv! Jeg baker av glutenfri blanding, så jeg kan ha noe kos å spise på bursdagsfeiring i morgen jeg også :)

Tenke seg til.... Eldste tantebarnet mitt blir tenåring! 13 år fyller hun. Hvor i all verden ble de årene av sier jeg bare!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fortsetter på prate med meg selv jeg :o

 

Jeg har vært ganske flink til å unngå hvetemel i det siste. Eneste unntaket fra den regelen var på søndag da vi feiret min storebror som fylte 40 år. Gamle mannen hihihi.

Da hadde mamma laget ferskenpai til dessert, og jeg KAN ikke la være å spise et stykke eller to av den. Det er det beste jeg vet... Det er favoritten til broren min også. Dermed fikk jeg jo i meg hvetemel likevel. Det har jeg slitt med i 2 dager. Først i går var magen i normal gjenge igjen.

Det er ikke lett å skulle venne seg til ny mat altså. Jeg har jo aldri reagert på noen ting, så å plutselig skulle bli allergisk mot mel er skikkelig rart og vanskelig å venne seg til.

Heldigvis har jeg en mann som er vant til å se etter hvetemelinnhold i maten. Moren hans er kjempe allergisk. Hun blir veldig syk hvis hun får i seg så mye som litt hvetestivelse. Så han passer godt på meg.

Vektnedgangen har begynt å stangnere nå. Det går super duper sakte. Jeg vet jo så godt at det er fordi jeg ikke trener noe i det hele tatt. Jeg går turer med Bella hver dag. Ellers er jeg ikke noe flink i det hele tatt.

Jeg har lyst til å svømme en gang i uka, men det koster jo penger det også. Og penger er ikke min sterkeste side for tiden........

 

Nå har bidragene fra faren til jentungen stoppet igjen også. Han byttet jobb og sa ikke fra til NAV, så de har ikke trukket bidrag fra lønna hans. Han klager over at han ikke tjener godt nok, og vil at vi skal lage en privat avtale på bidrag. Jeg orker ikke den runddansen en gang til! Jeg sa rett ut til han at jeg jo har temmelig dårlig erfaring med det... Sist endte det opp med nesten ett år uten bidrag før jeg gikk til bidragsfogden (NAV nå).

Hvis han mener at han ikke har råd til å betale så mye, så får han ta det opp med dem så de kan regulere bidraget da! Det er ikke min jobb å passe på at han har penger til å leve for! Jeg har penger til SFO denne måneden, men hva jeg skal gjøre neste måned aner jeg ikke enda.

Nei. Nå skal jeg slutte å klage og heller få støvsugt huset mitt. Det er litt pelsete her kan man si. Katta røyter som et uvær, og bikkja er ikke mye dårligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

satt og leste det siste innlegget om bidrag. Kjente meg igjen der. Er i samme situasjon når det gjelder det. Det er så irriterende!!

 

Faren har skifta jobb og betaler dermed ikke...det er ikke første gangen..

Ringte NAV for å spørre om det var noe som kunne gjøres, med de sier at de sender ut brev til faren om at han skal betale...det er alt de kan gjøre..

Skjønner ikke at det skal være så enkelt å sluntre unna...skjønner heller ikke hvor samvittigheten er hen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå må jeg bare ta meg sammen og begynne å mosjonere altså! Jeg har ikke engang fått ferdig ett eneste tre her inne. Ikke veldig imponert over meg selv må jeg si.

Jeg er i innspurten i praksis også nå. 2 uker igjen. Det har gått fort.

Den ene veilederen min klarte å smelle panna så hardt inn i en hylle da hun bøyde seg for å plukke opp noe fra gulvet at hun pådro seg hjernerystelse og avrevne muskefibre i nakken. Snakk om å gjøre ting ekstra grundig!

Jeg blir fryktelig sliten av å jobbe som jeg gjør. Det tar så mye ut av meg å klare å være oppmuntrende og hyggelig de 3.5 timene kafeen er åpen om dagen. Det er så mye tragedie rundt oss som de fleste av oss ikke tenker på.

 

Men så var det denne mosjonen da... Jeg må jo komme igjang og bevege meg litt mer. Jeg har ikke ork til det. Sliter veldig med å venne meg til cøliakien min, men må jo bare komme igang og få gått litt mer om dagen. Får bruke arbeidsdagen på å "psyke meg opp" til å gå en skikkelig tur når jeg kmmer hjem. Ta med meg Bella og gå i skauen tenker jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ææææææsj!

Nå står det helt stille her igjen! Vekta altså.

Går hverken opp eller ned.

 

At jeg ikke går opp skal jeg jo bare være glad for. Det er dette med at jeg ikke går ned som er noe dritt da serru....

 

Jaja. Jeg får bare stå på videre og ikke gi meg, så kanskje jeg kommer over dette platået også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vekta står stille den. Bokstavelig talt... Nå tror jeg nemlig at jeg må bytte batteri i vekta mi.

Det tar evigheter å skru den på nemlig. Når det endelig funker, lurer jeg på om den viser riktig siden den tuller så mye med meg...

 

Batterier må selvsagt kjøpes i en elektro forretning! Hipp hurra! Lefdal neste tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En stund siden jeg har skrevet dagbok nå.

Jeg er uhelbredelig sosial, så å skrive bare til meg selv er ikke det mest motiverende i verden.

Nåja.

En liten egenrapport til da:

Vekta står stille enda den. Det eneste jeg nå er glad for er at jeg ihvertfall ikke har gått noe opp. Kanskje noe sånt som 300 gram, men ikke mer enn det.

Jeg vet jo så inderlig godt at jeg må begynne å bevege meg mer, men jeg har så vanskelig for å finne motivasjon til å bevege meg mer enn å gå til og fra bussen hver dag (ca 10 min nedover til, og 10 min hesblesende oppover hjem) + turene jeg går med bikkja.

Jeg hater å trene. Har alltid gjort det. Vet ikke riktig hvorfor, men jeg tror det har noe med det at jeg ikke liker å svette å gjøre. I tillegg liker jeg ikke å vise andre hvor lite flink jeg er til ting. Det er en sånn irrasjonell greie som henger igjen fra barndommen. Da ble jeg mobbet for alt mellom himmel og jord. Var det ikke noe jeg sa, så var det noe jeg gjorde, og var det ikke noen av de tingene, så var det hva jeg hadde på meg av klær. Og fant de ikke på noe, så frøs de meg bare ut av leken og senere det sosiale i friminuttene. Joda. Barneskolen og første delen av ungdomsskolen var et sant helvete. Det henger igjen. Jeg gjør rare ting eller lar være å gjøre ting jeg er helt sikker på fordi det henger igjen i meg at jeg kommer til å bli plaget hvis jeg ikke får det til... Fullstendig på trynet tankegang for en som er godt over 30, men jeg har på et vis forsonet meg med at slik er jeg.

Selvsagt har je blitt adskillig bedre, men det henger fremdeles igjen inni hodet mitt og gjør meg usikker og da holder jeg meg heller hjemme.

Dessuten synes jeg jo ikke at jeg ser noe særlig bra ut heller. Nå er det jo forsåvidt bedre enn det har vært på lenge, men jeg hadde kunnet drepe for en flat mage f.eks. På den annen side kan jeg jo ikke klage når jeg ikke gjør noen mageøvelser heller.

Jeg gjorde det før. Helt til jeg var så dum at jeg fortalte det til pappa at jeg gjorde 45 situps hver kveld. "Du får ikke noen bedre mage av bare å gjøre situps. Du må trene i tillegg. Det er bortkastet" fikk jeg beskjed om. Hurra!! Dermed forsvant den lille selvtilliten jeg hadde med magen som var blitt bittelitt flatere, og jeg sluttet med situpsene, og nå er jeg minst like dvask som jeg var....

 

Det var dagens klagerunde. Lurer jaggu meg på om jeg ikke er aldri så lite premenstruell jeg gitt.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå mistenker jeg at jeg er i ferd med å stresse p meg magesår.

Magen min har det ikke bra for tiden, og jeg har begynt å få igjen psoreasis på hendene også. Ikke noe godt tegn.

I tillegg har magen begynt å vokse og vekten er på full fart oppover igjen.

Joda. Jeg er sååååå fornøyd for tiden. Ser ut som et helvete og med en mage som ser ut som den er 5 mndr gravid... Herlig!! NOT!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden sist jeg var på tråden din og har ikke lest alt.... Men jeg ser du har ditt å stri med... Kanskje du er gravid?? Ikke vet jeg , men nygift er du!! Du skrive at du må unngå hvetemel... må du holde deg unna alt gluten eller bare hvetemel? Uansett så blir det straks vanskeligere og tidkrevende..

 

Ønske rdeg en fortreffelig dag! Håper du får en god langtur med Bella!

 

klem fra XXL

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden sist jeg var på tråden din og har ikke lest alt.... Men jeg ser du har ditt å stri med... Kanskje du er gravid?? Ikke vet jeg ' date=' men nygift er du!! Du skrive at du må unngå hvetemel... må du holde deg unna alt gluten eller bare hvetemel? Uansett så blir det straks vanskeligere og tidkrevende..

 

Ønske rdeg en fortreffelig dag! Håper du får en god langtur med Bella!

 

klem fra XXL[/quote']

Hei!

Så godt å høre fra deg ;)

 

Jeg tror ikke jeg er gravid altså. Det hadde i så fall passet dårlig hehe.

Jeg tror nok jeg bør holde meg unna det meste av gluten ja. Jeg har spist mye Ryvita-knekkebrød i det siste, og det ser ikke ut til at magen min trives så altfor godt selv om de ikke inneholder hvetemel.

Jeg må sette meg ned og undersøke litt skikkelig tror jeg.

 

I dag regner det her oppe. Ikke rart folk blir syke sier jeg bare. I går var det -11 grader ute; i dag er det +1!! Jeg bare krysser fingrene for at snøen blir liggende jeg da. Jeg synes liksom det skal være hvitt ute til jul.

 

Jeg øsnker meg veldig et barn til, men det passer likosm ikke så godt nå. Men skulle jeg bli gravid, skal den ungen være mer enn velkommen!! Det er jo så lett å si at "det passer ikke så bra nå. Vi venter litt til." Også når man virklig ønsker å bli gravid, så får mand et ikke til.... Derfor vil jeg ønske et barn velkommen uansett hvor ubekvemt det måtte være med hensynt til jobb og skole osv.....

 

Nåja. Jeg foregriper begivenhetene litt her da. Jeg er jo ikke gravid. Jeg har bare vanvittig oppblåst mage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Så godt å høre fra deg ;)

 

Jeg tror ikke jeg er gravid altså. Det hadde i så fall passet dårlig hehe.

Jeg tror nok jeg bør holde meg unna det meste av gluten ja. Jeg har spist mye Ryvita-knekkebrød i det siste' date=' og det ser ikke ut til at magen min trives så altfor godt selv om de ikke inneholder hvetemel.

Jeg må sette meg ned og undersøke litt skikkelig tror jeg.

 

I dag regner det her oppe. Ikke rart folk blir syke sier jeg bare. I går var det -11 grader ute; i dag er det +1!! Jeg bare krysser fingrene for at snøen blir liggende jeg da. Jeg synes liksom det skal være hvitt ute til jul.

 

Jeg øsnker meg veldig et barn til, men det passer likosm ikke så godt nå. Men skulle jeg bli gravid, skal den ungen være mer enn velkommen!! Det er jo så lett å si at "det passer ikke så bra nå. Vi venter litt til." Også når man virklig ønsker å bli gravid, så får mand et ikke til.... Derfor vil jeg ønske et barn velkommen uansett hvor ubekvemt det måtte være med hensynt til jobb og skole osv.....

 

Nåja. Jeg foregriper begivenhetene litt her da. Jeg er jo ikke gravid. Jeg har bare vanvittig oppblåst mage.[/quote']

Hei på deg!! Ja jeg ønsker meg også hvit jul! Og i helga var det nydelig her med skikkelig vinterføre, nå er det is over alt... Jeg er ikke herre over været, desverre...

 

Så ryvita er uten mel?? Er de uten gluten også?? Vet du det? Håper du finne rut av hva som gjør at magen din ikke trives.

 

Ja barna de kommer ikke når vi vil, det er helt sikkert! Skjønner jo godt at du ønsker deg flere.... det gjør jeg også men kroppen stopper meg... Enebarn var ikke mitt ønske... men man gjør så godt man kan utav situasjonen. Du får sikkert en sjans litt senere!!

 

Ha en fin uke!

 

Klem fra XXL

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Joda. Jeg hadde tydeligvis ikke gjort nok undersøkelser rundt cøliaki, for rugmel og bygg inneholder jo også gluten da selvsagt. Så da er jeg like langt.

Så nå går det i en brødskive med glutenfritt brød om dagen, riskaker og hjemmebakt knekkebrød uten gluten og gjær. Melet til knekkebrødet koster skjorta og litt til, så det blir nok ikke bakt mange av dem... nesten 100 kroner for 1 kilo mel! Det er jo helt på trynet!

Ettersom jeg egentlig ikke kan spise gjær, må jeg holde meg til kun en brødskive til frokost og en til lunch. Hvis jeg spiser mer, reagerer magen med å slå seg helt vrang. Jeg baker brødet med halv mengde gjær jeg da. Bruker jeg full mengde, skjærer det seg. Ikke bare enkelt dette her...

 

Jeg har bestemt meg for å bare holde vekten i jula jeg også nå. Ser at det er flere her inne som har den samme innstillingen. Tror det er lurt altså.

Nå er det jo en fordel med cøliaki, og det er jo at man ikke kan spise så mye kaker og sånt. Dermed begrenser det seg jo selv...

 

Ellers har vi nesten helt sikkert bestemt oss for å omplassere Bella. Desverre :D

Hun krever så mye mer enn vi kan gi henne. Jeg har liksom ikke overskudd og lyst til å bruke all min ledige tid på å trene hund. Vi kommer nok til å skaffe en annen hund om ikke så lenge, men ikke før til sommeren når jeg er ferdig med skolen. Da tenker jeg det blir en blandingsvalp, og jeg kommer til å være helt klar på at jeg vil ha den svakesete og mest sjenerte valpen i kullet...

Jeg måtte velge Bella da hun var en uke gammel. Da var hun den minste og svakeste i kullet sitt, men i løpet av de neste 7 ukene endret det seg, og hun ble sjefen i kassa. Dermed ble hun også adskillig vanskeligere å oppdra enn hva jeg noen gang hadde tenkt. Hun skulle ikke innordne seg våre regler uten en fight nei! Sloss som en gal hele veien!

Nå viser hun økte tegn på frustrasjon som å jage halen sin (noe valper slutter med etter første puberteten vanligvis), spise senga si osv.

Jeg tror nok hun vil ha det bedre hos noen som vil bruke all sin fritid på å trene og jobbe.

Det er en trist avgjørelse å ta, men jeg tror den er riktig. Nå skal hun ha løpetid om ca 1 uke, så det blir ikke til at vi gjør noe før den er over i alle tilfelle. Dette skal vi bruke tid på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Da var løpetiden til Bella over, og hun har roet seg merkbart ned.

Vi hadde en fyr fra Sigdal innom for å rette opp noen greier på kjøkkenet vår for noen dager siden, og han hilste på Bella. Jeg lot henne være i buret sitt helt til hun hadde roet seg skikkelig ned før jeg slapp henne ut så hun fikk hilse på. Hun var helt utrolig rolig og snill. Jeg begynte å lure på om noen hadde sneket seg inn og byttet ut hunden min jeg! :)

Så nå er foreløbig alle omplasseringsplaner lagt på is, og vi krysser fingrene for at hun endelig har begynt å vokse opp skikkelig så vi kan ha henne i nærheten av folk. Hun får sine rapptusser enda selvsagt, men det ser ut til at hun generelt sett har roet seg ned litt.

Nå er det enda 3 mndr igjen til hun fyller 2 år. Innen da håper jeg at hun har roet seg ned skikkelig. Men... Det er mange rottiser som ikke er skikkelig voksne i hodet sitt før de er 3 år også. Krysser fingrene for at ikke Bella hører til i den kategorien der!

 

Ellers strever jeg veldig med både vekt og cøliaki og gjær.

Jeg får helt klart ikke i meg nok fiber altså. Ikke drikker jeg nok heller, men det har jeg jo aldri gjort egentlig. Jeg prøver så godt jeg kan å få i meg nok væske, men sliter jo en del med det også. Resultatet av alt dette er jo at magen er super treg, og vekta går ikke ned. Jeg har lagt på meg ca 1 kilo over jula, og den bare blånekter å bli borte.

Jeg tryna for snart to uker siden, og fikk et skikkelig skrubbsår på kneet. Jeg hadde helt glemt hvor lang tid det tar før noe sånt er borte! Jeg strever med det enda jeg. Først i går og i dag har det vært mulig å bøye benet uten at det gjør vondt. Forhåpentligvis kommer jeg meg i svømmehallen igjen til mandag. Da er det 2 mandager uten svømming, og det er IKKE kult! :D

Jeg skulle gjerne svømt 2 ganger i uka, mandag og torsdag, men jeg tror det kan bli vanskelig siden jentungen har begynt på kickboxingm, og har trening på torsdag kl 18-19. Ikke tale om at jeg rekker å svømme neo særlig i det tidsrommet der når det tar 20 min å kjøre fra treningen hennes til svømmehallen.

Jaja. Så får jeg holde meg til de overfylte mandagene da. Hvis jeg ikke klarer å overtale en av de andre mammaene til å ta med seg vesla til trening, og møte meg igjen etterpå... Hmm.. det var ingen dum ide faktisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...