Ned 15 kg innen 2010!

[Gjest Innen]

Skjønner at du er i kjelleren- vil så gjerne draaaa deg opp i lyset- snart vår!!!!!!

Stå på jenta mi. Du kan klare dette.

 

Klem

 

Jamen du er fantastisk god! Det er bare så utrolig teit at jeg er sånn en jojo på disse kiloene rundt 8-10 kilo ned fra startvekten min, og at kroppen jobber så innmari hardt for at det aldri skal bli noe mer ned. Hmm..

 

Nei, vi tar det en dag av gangen, det blir lysere ute og jeg kjenner at det hjelper på humøret. Så får jeg ta de samme kiloene en gang til + resten inn til mål. Noe i den duren.

 

Klem

[Gjest Innen]

Det er sent lørdag kveld. Her i stua har vi markert earth hour med stearinlys og kos. Nå sitter jeg litt for meg selv med pcen og tenker.

 

De siste månedene har jeg igjen gått på en kraftig smell (er vel fra jul omtrent), og jeg ser jo at jeg ikke klarer å hente meg inn igjen. Det går noen dager også vil jeg ikke tenke på vekt, og vektklubben og "alt det der". Jeg prøver å blokke ut. Få lov til å ikke måtte tenke på det. Det fungerer ikke. Jeg vet at det ikke fungerer, men det handler dessverre ikke om logikken. Jeg kan gi alle de riktige svarene. Jeg ville vunnet millionen hvis dette var et tv-spill som handlet om kunnskap. Problemet mitt er at kunnskapen alene er så langt fra nok.

 

Jeg har forsøkt de siste månedene å grave et hakk dypere istedet. Jeg tror ikke jeg kommer til å nå målvekten min, og beholde målvekten min, før jeg vet HVORFOR jeg sliter så utrolig mye med mat. Mat er en besettelse i mitt liv. Jeg tenker på mat nesten hele tiden mens jeg er våken. Jeg fantaserer om mat. Jeg har urealistiske tanker om meg selv og inntak av mat.

 

Jeg har derfor skaffet meg et par nye bøker, og forsøkt å begynne en prosess som egentlig ikke handler direkte om slanking akkurat. Jeg skal forsøke å finne ut hvorfor jeg har et så utrolig anstrengt forhold til mat. Mat handler om alt for mange følelser for meg som egentlig ikke mat bør handle om.

 

Jeg må også ta i bruk vektklubben igjen samtidig. Og jeg MÅ gå ned i kalorier igjen. Uansett hva den andre prosessen forteller meg. Hvis ikke er det mer sannsynlig at jeg går tilbake til startvekt enn til målvekt.

 

-Innen

[Gjest soleia]

....der var du jo! Gjett om jeg har savna deg! Har ikke villet mase på deg, jeg vet jo at du ikke bare forsvinner for alltid.....

 

Jaa, du kjære Innen. Dette skal ikke være lett. At hodet må være med oss i denne prosessen er soleklart. Ellers vil vi ikke klare å holde vekten etterpå. Hver gang jeg får lyst til å "kaste alt på båten", og bare spise og spise, så har jeg begynt med noe nytt. Jeg "stopper opp", setter meg ned, og prøver å kjenne etter hvordan jeg har det. Hvorfor vil jeg spise nå? Er jeg sliten? Lei meg? Stressa? Sint? Alle disse følelsene får meg til å ville åpne alle sluser. Jeg prøver å tenke at det ikke er verdt det. Er jeg villig til å gå ned 23 kg på nytt? Nei. Vil jeg bli feit igjen? Nei. Vil jeg holde meg slank og sunn? Ja. Vel, da er alternativet helt enkelt. Jeg kan ikke spise alt jeg har lyst på. Ferdig med den saken. Tøft og kjipt? Ja. Kjedelig? Ja. Men det er verdt det. Så prøver jeg å finne på andre ting, gå ut en tur, bade, lese bok....

 

Det er slitsomt å tenke mat 24/7. Jeg av alle vet hvordan det er. Noen ganger lurer jeg på om jeg skulle hatt hjelp av noen profesjonelle. Men så tenker jeg: herregud, kjerring, ta deg sammen. Det er folk som har det verre. Mye verre. Og så går det over for en periode.

 

Håper at du klarer å ta tak i årsakene til over/feilspisingen din. Først da vil du vel lykkes med et varig vekttap tror jeg. Håper du finner noe klokt i bøkene.

 

Jeg har troen på deg.

 

Klem

 

[Gjest Innen]

....der var du jo! Gjett om jeg har savna deg! Har ikke villet mase på deg' date=' jeg vet jo at du ikke bare forsvinner for alltid.....

 

Jaa, du kjære Innen. Dette skal ikke være lett. At hodet må være med oss i denne prosessen er soleklart. Ellers vil vi ikke klare å holde vekten etterpå. Hver gang jeg får lyst til å "kaste alt på båten", og bare spise og spise, så har jeg begynt med noe nytt. Jeg "stopper opp", setter meg ned, og prøver å kjenne etter hvordan jeg har det. Hvorfor vil jeg spise nå? Er jeg sliten? Lei meg? Stressa? Sint? Alle disse følelsene får meg til å ville åpne alle sluser. Jeg prøver å tenke at det ikke er verdt det. Er jeg villig til å gå ned 23 kg på nytt? Nei. Vil jeg bli feit igjen? Nei. Vil jeg holde meg slank og sunn? Ja. Vel, da er alternativet helt enkelt. Jeg kan ikke spise alt jeg har lyst på. Ferdig med den saken. Tøft og kjipt? Ja. Kjedelig? Ja. Men det er verdt det. Så prøver jeg å finne på andre ting, gå ut en tur, bade, lese bok....

 

Det er slitsomt å tenke mat 24/7. Jeg av alle vet hvordan det er. Noen ganger lurer jeg på om jeg skulle hatt hjelp av noen profesjonelle. Men så tenker jeg: herregud, kjerring, ta deg sammen. Det er folk som har det verre. Mye verre. Og så går det over for en periode.

 

Håper at du klarer å ta tak i årsakene til over/feilspisingen din. Først da vil du vel lykkes med et varig vekttap tror jeg. Håper du finner noe klokt i bøkene.

 

Jeg har troen på deg.

 

Klem

 

[/quote']

 

Jeg har savnet deg også, men jeg har blokket ut vektklubben helt. Så da forsvant jo du og, selv om jeg egentlig ikke ville blokke ut deg da. Det er godt at du har troa på meg uansett om jeg går opp eller ned. Det gjør jo at jeg aldri forsvinner herfra, fordi det er ikke noe farlig å komme hit selv om det ikke går så bra. Jeg gir meg aldri!

 

Jeg ser jo når du skriver ned alle kontrollspørsmålene at det er dette jeg har gitt helt slipp på. Jeg har latt hodet forsvinne helt ut, og dermed godtatt at mat er løsningen på ALT! Stressa, sliten, hodepine, trøtt, kjeder meg = mat. Dessuten har jeg hatt flere episoder med overspising. Det er så grusomt, for jeg føler meg så utrolig ekkel etterpå.

 

Stikkordene jeg skal huske på er;

Kjedelig? JA!

Verdt det? JA JA JA JA JA!!!

 

Og:

"Herregud kjerring! Ta deg sammen! Det er folk som har det verre!"

 

Du er jo helt fantastisk!

 

Jeg fant dessuten et sitat jeg likte veldig godt;

 

Supposing you have tried and failed again and again.

You may have a fresh start any moment you choose,

for this thing that we call failure is not the falling down,

but the staying down.

 

-- Mary Pickford

 

Jeg ser solen skinner på himmelen om dagen. Det hjelper alltid. Jeg skal som alltid ta det en dag av gangen. Jeg har to mål for året 2011 da altså:

1) Komme til målvekten min

2) Finne årsakene til mine spiseproblemer, og metoder for å bekjempe disse

 

Jeg skal komme tilbake innimellom nå! Jeg må bruke vektklubben.

 

Stoor klem