Den siste nedturen

[Gjest Slippe]

Hei, Ninjastar!

 

Titter innom og ønsker lykke til med alle festligheter fremover.

 

Jeg sitter og lurer på om jeg skal skrive et slikt; Kom igjen, du klarer å tyne deg selv gjennom alle helgene-innlegg til deg, eller om jeg skal heller skal si; Kos deg med god samvittighet i helgene og hold heller kadaverdisiplin i hverdagen...

 

Jeg sier det siste...

 

Vi har holdt på så lenge og er praktisk talt i mål. Etter jul blir det garantert en vektjustering, da kan du ta med deg den siste kiloen eller to i samme slengen...

 

Jeg tenker at det å holde vekten vil bety stadige små justeringer, dvs. en uke eller tre med samme innhold som slankeukene våre er nå. Da er det viktig å ikke ha gått helt lei alt som har med slanking å gjøre, det er viktig å kjenne det positivt å skulle ta av en kilo eller to. Alternativet blir lett det samme vi har gjort så maaange ganger før....stikke hodet i sanden og ikke titte opp før

det har gått vel langt..

 

Så - gled deg til alle hyggelige sammenkomster og prøv å skyve den dårlige samvittigheten unna. Vi trenger ikke den så sterkt lenger!

[Gjest Ninjastar]

Hehe, Slippe, det er vel samme debatten jeg har med meg selv;) Samboer er enig med deg, han mener jeg kan ta de neste 2-5 kiloene neste år engang, når kroppen har fått gått seg litt til der den er nå.

Og du har et utrolig godt poeng: Vi har jo jammen kommet langt - og trenger da virkelig ikke å ha så mye dårlig samvittighet?!

Det er sannelig noe jeg skal ta til meg. Tusen takk:)

 

Ellers har jeg lagt helgen bak meg og begynt uken bra. Jeg er innstilt på tre bra dager før avreise til Bergen! Dagens treningsøkt ga 5 TP; det er på tide å få opp snittet fra den siste uka. Jeg er i gang! ...igjen, hehe;)

 

Nå skal jeg gi den nye serien Homeland på TV2 en sjanse - og så er det køya. Gleder meg til november er over, jeg er klar for å få opp piff-faktoren nå!

[Gjest Ninjastar]

Jada. Jeg fortsetter med snikveiing, nå som ting går trått.

Så mye for tankene om å hive hele vekta ut, hehe. Ren utopi:rolleyes:

 

Men i dag ser det jammen ut som om ting har snudd. 70 blank i dag, det er 0.8 mindre enn forrige uke. Yesss:D

 

Håper det holder frem til offisiell veiing, som denne uken blir på torsdag, én dag før tiden.

Fredag sitter jeg godt klistret hos svigermor med smør og H-melk opp etter ørene, så da blir det ikke veiing:p

 

Ha en fin dag, folkens - her er det tjukk tåke og yr, for tredje uke på rad, eller!? Puuuh! Jammen ikke rart jeg blir deppa! Men i dag har jeg pakket sekken og drar rett på trening etter jobb. Da er det mye vanskeligere å komme med unnskyldninger.

Just Do It;)

[Gjest Slippe]

Bra - det var det vi visste

 

Jeg har notert vekten min siden fredag, og det svinger vannvittig:

 

Fredag 63,8

Lørdag 63,2

Søndag 63,8

Mandag 64,8

Tirsdag 64,1

 

Det er helt skummelt - og egentlig en viktig påminner om at enkeltresultater ikke er til å stole på. Jeg hørte et innslag på radio forrige dagen; En reporter ringte en ernæringsekspert og spurte hva han skulle gjøre for å øke vekten mest mulig på 24 timer. Svaret var; Spis poteter (stivelse) og mye saltholdig mat, men ikke fett.

 

Reporteren veide seg, fulgte rådene og var tilbake på lufta 24 timer etter, hele TRE kilo tyngre!!!

[Nickii]

Ja. mageinnhold og væskeinnhold har mye å si... Selv om du veier litt mer den ene dagen enn den andre betyr det neppe at du har økt fettprosent. Svinger veldig hos meg også fra dag til dag, men ser jo at det over tid går nedover, og det er jo det som betyr noe

[Gjest Ninjastar]

Haha, unnskyld at jeg ler, Slippe, men den vektkurven var jo like ille som min:p

Og det reporter-stuntet var hysterisk. Tre kilo er jo vanvittig!

 

Det er mye fordi jeg vet at det svinger at jeg har vært nokså standhaftig når det gjelder å veie seg kun én gang pr uke. Jeg hadde ikke orket å ta en slik berg- og dalbane innover meg daglig. Det hadde blitt for slitsomt!

 

Samtidig har jeg vært syklusfri i mange år, og har sånn sett vært forskånet fra månedlige svingninger, som jeg ser mange andre her inne sliter med. Nå som syklusen er i gang igjen, er det sikkert effekten av den jeg har hatt "gleden" av å erfare for første gang disse to ukene. Ikke moro, men det må til;)

 

Så jeg håper virkelig at jeg snart er under 70 igjen. Jeg har fortsatt en lite håp om å klare normal BMI til jul!

[Gjest Ninjastar]

Helt enig, Nickii - jeg må bare grave frem den nesten ikke-eksisterende tålmodigheten min først!

 

Jeg med mine excel-ark har jo en selvfølgelig en omfattende vektkurve, også. (Really....)

Og jeg ser jo fra kurven at selv om jeg føler det som om jeg har stått på stedet hvil siden påske, så er det faktisk en nedadgående trend på den hoppende kurve min. En svak trend, men likevel en trend;)

 

Tålmoooodighet..... hvor er du?!

[Gjest ElisabethV]

Kjære deg !!

Så sunn og flink som du er !! Resultatene kommer !!

Det er jeg HELT sikker på.

Og viss ikke, kanskje er trivselsvekten din der du er nå ?

Jeg svinger også med vekten, og ser att mellom 72-73 visstnok er der jeg faller tilbake til.

Kunne gjerne tenke meg 70-72 som trivselsvekt, men er det virkelig verdt kampen ? Bare noen tanker rundt dette..

 

Her nærmer det seg Gran Canaria med stormskritt !! Jeg som skulle ta solarium osv...hm har ikke kommet så langt...

Har en vond hals som jeg sliter med, så vurderer treningsstopp ut uken :cool:

Liker ikke ! Men vil ikke på tur med vond hals, og lite smakssanser

 

Stå på videre Ninjastar ! Er sikker på den vektnålen er på vei NED !

[Gjest Slippe]

Jeg tror ElisabethV har et veldig godt poeng, kanskje kroppen finner trivselsvekten selv? Kanskje man i slutten av slankeprosessen må justere hodet til å akseptere kroppen fremfor at kroppen skal tilpasses et mål som ikke passer den?

 

Eh....er det snakket til en som er litt lei, skaper jeg en fluktdør, en way out of this?

Se det vet jeg ikke ;-) JEG synes det hørtes veldig fornuftig ut, he he ... ;-)

[Gjest Ninjastar]

Hm.. ham.. hm... Tenke.

Ja, det er veldig fornuftige tanker. Enig der. Og jeg skal heller ikke glemme at da jeg begynte på denne ferden i fjor høst, var 70 kg et mål som for meg virket fullstendig uoppnåelig. Jeg tippet jeg ville bli superfornøyd på 75:)

 

Så hva er det jeg jakter etter? Jeg klarer jo ikke heeelt å slå meg til ro på 70 - ennå.

Jeg tror det er den enda mer uoppnåelige drømmen (eller fantasien..) om å se "helt normalt slank" ut. Pr i dag er jeg fortsatt rund i nedre del av kroppen, og BMI er ikke normal før jeg er på 68 komma noe. Jeg har så lyst til å være "normal" for første gang i mitt voksne liv!

 

Men jeg er absolutt åpen for at 70 kanskje er stedet for meg. Jeg klager ikke over alt jeg har oppnådd, altså

Og det er utrolig fint å belyse alt dette med dere som skjønner hva jeg mener.. for alle andre rundt meg ser jo bare den relative forskjellen til slik jeg var, og synes jeg er meeeer enn tynn nok. Min mor har aldri sagt setningen 'Nå er du tynn nok' før i hele sitt (mitt!) liv, før hun var her i helgen.. hehe.

 

Dette må nok modnes i hodet mitt - og håper jeg er mentalt klar på nyåret for HV, uansett utfall de neste ukene:D

[Gjest Slippe]

Når jeg tenker meg om, så har jeg full forståelse for ønsket å komme ned på normal BMI, det er liksom en endelig bekreftelse på at en har nådd det o'store målet...

 

Husker forresten godt den første målsettingen din; 70 kilo og hotte jeans Det kan du jammen unne deg nå, normal BMI eller ei !!

[Gjest Ninjastar]

Mandag... skulle ønske jeg var full av piff og positivitet og pågangsmot, men det er jeg ikke...

 

Så til dere som trenger en oppkvikker på en grå mandag, finn en annen tråd akkurat i dag;)

 

Vet ikke om det er novembertåka som fortsatt trykker meg ned, eller hva det er.. Jeg er tilbake hjemme etter en egentlig veldig koselig familiehelg hvor svigerfars 80-års dag sto i sentrum.

Men i god stil har det blitt for mye mat, både på festen og hos svigers. Sikkert litt derfor at jeg er uten piff. Mye sukker og hvetemel gir ikke god og lang energi, snarere tvert i mot!

 

Og jeg har tenkt litt på dette her. Hvordan jeg fortsatt, etter å ha holdt på så lenge, spiser så alt, alt for mye når jeg først har gitt meg selv "lov". Enda jeg vet at jeg ikke trives med det dagen etter. Jeg får fortsatt ikke til begrensningens kunst, og steinaldermennesket inne i meg skjønner fortsatt ikke at dette ikke er siste gangen jeg får store mengder god mat. Tre dager i strekk har jeg nå ligget på inntak 2500 - 3000 kcal, noe jeg vet at jeg kommer til å måtte jobbe med de neste to ukene før det blir noe ytterligere nedgang.

Og én ting er at dette selvfølgelig ikke funker for meg nå som jeg tross alt prøver å gå ned litt til i vekt. Men en viktigere ting: Jeg kan da ikke gå sånn resten av livet, uten balanse, med ok kosthold bare når jeg setter opp regler og er streng?

Jeg blir litt frustrert av dette her:o

 

På toppen av dette her, klarte idioten meg å miste den fineste tingen jeg har eid i helga; en nydelig diamantring (min eneste) jeg fikk av kjæresten min den første julen vi var sammen. Jeg la den fra meg noen minutter der vi hadde 80-års middagen, men glemte å ta den på igjen. Da jeg kom tilbake noen få minutter etterpå, hadde noen tatt den. Jeg ble så lei meg at resten av helgen var ødelagt for meg. Rart hvordan en ting kan få en slik affeksjonsverdi? Jeg er fortsatt utrolig trist, og skjønner ikke hvordan det er mulig å være så til de grader dum og korttenkt.

 

Så sum i sum har jeg ikke verdens beste ukestart, men håper jeg kommer litt mer ovanpå etterhvert.

 

Om ikke annet er det bare tre dager til desember. Håper alt blir bedre da:)

[Nickii]

Huff da!

 

Kjempetrist at du mistet ringen din. Men du får etterlyse den og utlyse finnerlønn, så kanskje den dukker opp... Hvis noen har tatt den med vilje, så kan det jo hende de angrer seg og velger å sende den til deg i posten anonymt eller noe. Håper i alle fall den kommer til rette igjen!

 

Begrensning er fryktelig vanskelig. Har det akkurat sånn som deg. Når jeg gir meg selv lov til å kose meg ekstra, blir det nesten overspising og jeg blir rett og slett dårlig. Særlig dagen derpå. Skulle ønske jeg var i stand til å spise passelig, men det er vel derfor jeg sliter med vekta... Jeg vet at den virkelige utfordringen for meg kommer når jeg skal holde vekten. Jeg er litt redd jeg må være nazi alltid... Men jeg vet jo det finnes en rekke metoder og teknikker man kan benytte for å lære seg å spise med måte, så det er vel egentlig bare å finne seg en bok som omhandler emnet og sette i gang å lese. Verd et forsøk sikkert :-)

[Gjest Ninjastar]

Det var et godt tips! Nå har jeg bestilt rubrikkannonse i avisen, under tapt/funnet-seksjonen.

I tillegg til alle andre tiltak jeg har gjort (politi, hittegods, hotellresepsjonen, følge med på finn.no..), har jeg vel nå gjort alt jeg kan. Jeg vet at jeg aldri ser den ringen igjen, men jeg må jo prøve likevel.

 

Tilbake til temaet vi er her for... Det er det der med å måtte være nazi "for alltid" jeg også frykter. Det er helt greit å være streng en periode, men på sikt har jeg virkelig ikke lyst til å ha et slikt fokus på maten jeg spiser. Jeg ønsker å komme dit at det regulerer seg selv. Jeg har ikke lyst til å ha disse enorme utskeielsene uten kontroll!

 

Men. Kanskje er det en utopi? Kanskje må jeg se på dette som en slags avhengighet for resten av livet? Det er jo betenkelig at jeg i enkelte settinger virkelig ikke klarer å begrense meg, selv om jeg vil. Kanskje må jeg innse at prisen for å forbli tynn er et livslangt fokus?

 

Ikke vet jeg. En god bok hadde kanskje vært noe. Gi meg gjør jeg i hvert fall ikke, så en eller annen måte å takle dette på må jeg jo finne:)

[Gjest Slippe]

Så leit med ringen......

 

Du beskriver en virkelighet som er skremmende lik min egen, Ninjastar, jeg har IKKE begrensning når jeg slipper opp, ikke for 5 flate øre - og det bekymrer meg veldig!

 

Denne uka er jeg på salgstur på Vestlandet noen dager, og jeg slapp opp på registreringen allerede lørdag - selv om flyet strengt tatt ikke gikk før i dag tidlig.

 

I dag gikk jeg mesteparten av dagen uten skikkelig mat, hastende fra møte til møte, og når ettermiddagen kom så dro jeg rett inn på Peppes, tok (selvsagt) buffet, spiste (selvsagt) for mye, gikk innom Deli DeLuca og kjøpte med 3 rosinboller "til kvelds" på hotellet, og en liten sjokolade til dessert.

 

Spiste sjokoladen sporenstreks. Var hos en venninne, spiste mer sjokolade. Tilbake til hotellet så begynte det å bli en del timer siden Peppes, og inn for de tre rosinbollene....

 

Og jeg kjenner meg så skamfull mens jeg spiser! Hadde jeg i det minste kost meg litt....

 

Nei, jeg må nok innse at det blir stramt opplegg i laaang tid fremover. Faktisk begynner jeg å lure på om jeg skal fortsette her inne i dette forumet også etter jul, og sette et mål om å veie 61 innen sommerferien starter - bare for å ha slankefokus. Kanskje, om jeg holder slankefokus lenge nok, vil kroppen venne seg til og akseptere sin nye "skjebne", og kanskje jeg klarer å la være å fråtse så veldig.... Det å holde slankefokus fremover tror jeg i det minste jeg skal mestre, jeg er neimen ikke sikker på at jeg vil mestre å holde vekten...

[Gjest Ninjastar]

Tirsdag... Og jeg har krabbet et par små hakk opp på piff- og humørskalaen. Ikke voldsomt langt opp, men langt nok til at jeg har pakket treningssekken og er klar for første reale treningsøkt på en hel uke. Jeg er ikke så langt oppe at jeg gleder meg til trening, men jeg SKAL dit etter jobb. Så får jeg se hva jeg orker når jeg er på plass!

 

Slippe, 3 rosinboller på Deli DeLuca vet jeg alt om, for å si det sånn...:cool: Jeg skjønner bare så altfor godt hvorfor du vil bli her inne lenger, og å fortsette slankefokuset en stund til. Jeg er innom tanken selv, rett som det er. Jeg har jo heller aldri før klart å holde vekten, og er i perioder veldig redd for å prøve. I andre perioder er jeg helt ovanpå og mener dette bør gå som smurt, så mye vi har lært her inne mens vi har holdt på.

 

En av grunnene til at jeg er redd, er nettopp dette med mangel på begrensning. Og den vonde følelsen av ikke å ha kontroll de dagene jeg spiser som det var siste gang. Jeg har fortsatt ikke noe svar på hvordan jeg skal få til dette, på lang sikt. Pr i dag klarer jeg meg greit nok, fordi jeg er i slankemodus. Og i dette moduset, er jeg veldig innstilt på at jeg kommer meg inn på den smale stien igjen relativt raskt. Jeg er aldri "utpå" mer enn en helg, max en uke, om gangen. Tidligere tiders vektoppgang har mye skyldtes at når jeg først har falt av lasset, har jeg brukt måneder og år på å finne igjen stien.

 

Det jeg håper, er at jeg på lang sikt i hold vekten-fasen vil klare å opprettholde denne nye, gode vanen med å hente meg raskt inn igjen. I så fall vil det bli lettere å leve med det at jeg innimellom faller av lasset så det virkelig synger.

 

Men aller helst vil jeg jo dit at jeg ikke faller av lasset så til de grader når jeg først gjør det! Jeg vil ha en innarbeidet begrensning, noe som gjør at jeg ikke trenger å spise 500 g smågodt eller fire kakestykker (eller begge deler... ) i slengen når jeg "har lov" til det.

 

Jeg har ikke svarene ennå. Men jeg håper at det å være bevisst på alt dette, er et skritt i riktig retning. Jeg har aldri vært så bevisst på den prosessen jeg er inne i noen gang før. Jeg har tidligere heller aldri hatt fokus på tiden etterpå, og hvordan takle den. Og før har jeg heller aldri vært så ærlig mot meg selv i forhold til å innrømme hvor problemet faktisk ligger, som nå.

 

Kanskje noen svar kommer når man begynner å prøve? Kanskje vi bare må tørre å prøve?

 

Uansett vil vel jula bringe med seg litt vektoppgang, og januar går sikkert med til å kvitte seg med juletillegget. Så litt tid til mentalt å forberede oss på hv-fasen har vi jo:) Uansett om sluttstrek blir jul eller sommer!

[Gjest Slippe]

 

Jeg har ikke svarene ennå. Men jeg håper at det å være bevisst på alt dette' date=' er et skritt i riktig retning. Jeg har aldri vært så bevisst på den prosessen jeg er inne i noen gang før. Jeg har tidligere heller aldri hatt fokus på tiden etterpå, og hvordan takle den. Og før har jeg heller aldri vært så ærlig mot meg selv i forhold til å innrømme hvor problemet faktisk ligger, som nå.

 

Kanskje noen svar kommer når man begynner å prøve? Kanskje vi bare må tørre å prøve?

 

[/quote']

 

Bra poenger, Ninjastar. Jeg var nok i et litt labert lune i går kveld, litt motløs og litt redd.

 

I dag er jeg kommet til den konklusjonen at jeg snart (om drøye to uker, faktisk!) er ferdig slanket. Heretter er det vektjustering og korrigering og små - men raske og lette - skritt som gjelder. Jeg føler meg nok temmelig moden for å traske videre inn på HV-forumet - dvs, livredd, men allikevel klar. Jeg tror tiden er inne for å assosiere seg selv mer med de som er ferdig SLANKET, og det gjør man kanskje ikke inne på dette forumet?

 

Når det er sagt, så tar jeg med meg noen nye målsettinger på flyttelasset (trur eg...): Først blir det helt sikkert litt justering etter jula, og deretter blir det å krype meeeget sakte videre nedover mot 61-62 kilo. Slik kan jeg fortsette med litt strengt fokus, samtidig som det ikke kan karakteriseres som "slanking", og jeg kan slippe forsiktig opp i helgene. Ikke ble det så skummelt heller.... Synes selv det var en genial ide

[Gjest Svirre]

Hei igjen dere,

 

det er ei stund siden jeg har vært her inne nå, men jeg må inn og fiske etter litt oppmuntring og motivasjon, før det rakner helt for meg.

 

Jeg har blitt sjuk, og har vært ganske stillesittende i seks uker nå. Siden jeg ikke får til å trene, har jeg tenkt å ta en pause, men nå blir det visst langvarig. Så nå skal jeg heller justere målene og satse på litt saktere nedgang og fokus på mat, fram til jeg er i treningsform igjen.

 

Så spennende med p-pilleslutt, Ninja! Vi har også så vidt begynt å snakke litt forsiktig om å tenke på det.

[Gjest Slippe]

Huff, syk?? Håper det ikke er alvorlig....

Trøsteklem fra meg!

[Gjest Svirre]

Huff' date=' syk?? Håper det ikke er alvorlig....

Trøsteklem fra meg![/quote']

 

Jeg har vært til veldig mange undersøkelser, så det er ikke noe alvorlig, men det tar tid å bli frisk likevel. Det er en skade på nerven som regulerer balansen (den er i øret), etter en forkjølelse. Så jeg må bli frisk fra denne skaden, og enn så lenge sliter jeg med å bevege meg mye, på grunn av svimmelhet og kvalme. Det blir bra av seg selv, men det kan ta flere måneder eller opp mot et år.

[Gjest Slippe]

Oj, sånn uflaks....:- men godt det ikke mer alvorlig, tross alt, du har sikkert være bekymret!?

 

Da er det nok bare å ta dag for dag, og akseptere at langsiktig planlegging mtp trening og aktivitet blir vanskelig en periode.

 

Ønsker deg lykke til, Svirre!

[Gjest Ninjastar]

Svirre, godt å ha deg her igjen - vi krysser fingre for at du blir frisk igjen så fort som mulig! Veldig bra at det ikke er noe mer alvorlig enn det du beskriver. Det viktigste er jo å bli frisk til slutt:)

Og med eller uten trening: adventstida blir tøff nok uansett, så vi får dytte & dra hverandre gjennom, vi som holder ut her inne i ukene fremover:)

(Mener å huske fra i fjor at det var omtrent på denne tida at forumaktiviteten dalte kraftig... for så å nå nye høyder etter nyttår, hehe!)

 

P-pilleslutt, ja... Det har vært en merkelig opplevelse så langt, det skal sies! Her har man hardnakket prøvd å unngå og bli gravid de siste 20 årene.. Og så plutselig skal man vippe i motsatt retning over natta. Selv om vi også snakket lenge om det. Skal/skal ikke, bør/bør ikke - begynner jo å bli gammel, huff! Kroppen min skjønner nok fortsatt ikke så mye. Vondt og ømt både her og der og 2 kg opp før syklus - er det slik det er å ikke tygge hormoner hver dag?!? Trenger nok litt tilvenning, gitt. Men bare moro, altså! ..og så får vi se hvor moro jeg synes det er hvis jeg om et år fortsatt er like ugravid;)

[Gjest Ninjastar]

Når det er sagt' date=' så tar jeg med meg noen nye målsettinger på flyttelasset (trur eg...): Først blir det helt sikkert litt justering etter jula, og deretter blir det å krype meeeget sakte videre nedover mot 61-62 kilo. Slik kan jeg fortsette med litt strengt fokus, samtidig som det ikke kan karakteriseres som "slanking", og jeg kan slippe forsiktig opp i helgene. Ikke ble det så skummelt heller.... Synes selv det var en genial ide [/quote']

Veldig genial idé Jeg er med på den! Hvis jeg en gang i fremtiden kan klare å siiige laaangsomt ned mot ca 65, tror jeg det blir perfekt.

[Gjest Slippe]

Veldig genial idé Jeg er med på den! Hvis jeg en gang i fremtiden kan klare å siiige laaangsomt ned mot ca 65' date=' tror jeg det blir perfekt.[/quote']

 

Toppen, så får vi se om du helt plutselig har helt annet hensyn å ta (ref p-pilleslutt), men i mellomtiden er jeg VELDIG glad for at vi slår følge Jeg blir forøvrig igjen her når du går ut i svangerskapspermisjon, min minste er 10 år i dag (hurra!) og mor nyter det privilegium å ha barn som blir stadig mer selvgående

[Gjest Ninjastar]

I morgen er det veiedag, men jeg har ingen illusjoner om at det blir oppløftende. Snikveiinger i forrige uke før Bergen viste nedadgående trend - men så kom helgen. Og helgens kortslutning har nok heller sørget for stillstand eller oppgang. Men jeg håper at de siste relativt flinke dagene har gitt meg en dytt mot å få et ok resultat neste fredag!

 

I morgen er det heldagssamling med jobben, etterfulgt av julebord. Det er foreløpig den eneste utskeielsen som står på programmet den neste uka. Jeg vet det blir mye mat i morgen, og sikkert mye god pausemat. De har veldig god lunsjbuffet på det hotellet vi skal på, nam! Dessuten blir det jo vin til middagen. Men jeg har en plan om å skvise inn en liten treningsøkt innimellom slagene - og håper det vil kompenserer noe. Om ikke for annet, så for samvittigheten sin skyld:p

 

Dere her inne er forresten de eneste som vet at jeg har sluttet med p-piller. Ja, utenom samboer, da såklart;) Jeg tror ikke jeg kommer til å si det til så mange, mest fordi jeg er redd for at det aldri kommer til å skje noe. Høy alder, mange år på pillen, osv. Så enn så lenge tar jeg ikke innover meg at jeg er i den prosessen, jeg prøver ikke å tenke så mye på det. Morsom, du Slippe - det føles utrolig fjernt å skulle se for seg svangerskapspermisjon:) Jeg lo da jeg leste det! Jeg som aldri har vært sykmeldt, engang..

Derfor fortsetter jeg her inne som før, selv om mange sikkert ville ment at det ikke er noe poeng i å kjempe i månedsvis med to-tre kilo til, når jeg kanskje skal opp igjen 10-15 om en stund. Men det VET jeg jo ikke. Og da planlegger jeg ikke for det. Det eneste jeg har lurt litt på, er om jeg kanskje skulle trent litt færre hardøkter. Så jeg vurdere et besøk til legen, for å spørre om det og for å sjekke om jeg etter 1.5 år på energiunderskudd har noen mangler av noe slag.

Men utover det... så er det altså "business as usual" fra denne fronten:)