Begynte i går...

[Gjest Magan]

Hei snuppelure, og velkommen tilbake

[Gjest queen]

Velkommen hematt, snuppa vår. Godt du er hos oss igjen.

 

 

 

Ta deg en oppstiver, det skal jeg!

[Gjest Snuppelure]

Grrr, jeg har krangla med gubben. Selvsagt om MAT!!!!

Her prøver jeg å kjempe for et sunt kosthold, hadde kjøpt inn grønnsaker og mye godt til salater, og hva gjør han? Jo, skal ha det diggeparty for oss to i kveld med haugevis av ekle fristelser. Og han vet hvor svak jeg er i karakteren når det gjelder wienerbrød, smultringer, marsipansjokolader, ja, jeg vet ikke alt han hadde dratt til huset til fjernsynskosen. Jeg føk i han, ble skikkelig sur.

Det er jo bare dumt, for jeg kan jo bare la være å spise det. Men hvorfor søren skal han sette det framfor meg. Her klager han på hvor feit jeg er, her kaller han meg karaktersvak og greier, men han kan da hjelpe ørlite til.

Etter krangelen er luften gått helt utav meg. Jeg kjenner neddrifta, og har visst allerede resignert. Det blir ikke noen slankedag i dag heller.

Jeg vet det er opp til meg, kjære Anto, og at jeg ikke skal skylde på noen andre. At det er min vilje og min standhaftighet det handler om.

Drit og dra, jeg ble sur. Dette blir en sur lørdagskveld, jeg trenger ikke være spådame for å vite det.

Håper dere har det bedre.

[Gjest hyfsan]

ønsker mannen din at du skal være overvektig? det virker jo sånn. det finnes faktisk noen som føler seg truet av at partneren går ned i vekt, angsten for å miste vedkommende.

 

du må ta et valg på hva du vil. det vil alltid finnes fristelser. du har handlet inn sunn mat. lag til salat og spis det da vel! lykke til

[Gjest Magan]

Det har jeg også sagt... det virker som han VIL ha deg tjukk snuppelure, hiv dritten i søpla..... (snacksen altså)Han skulle hatt ris på blanke messingen....

[Gjest hyfsan]

disse smileyene dine. de er bare supre. denne var særskilt midt i blinken. synes jeg ser mannen til snuppelure med rød stjert.

[Gjest Snuppelure]

He he, den smilyen var flott Magan!!!

Så langt alt vel. Jeg har holdt meg til min mat, og er så sur at jeg ikke er frista av noe av dritten som står på bordet.

Hilsen surkjerringa!!!!

[Gjest anto]

Grrr' date=' jeg har krangla med gubben. Selvsagt om MAT!!!!

Her prøver jeg å kjempe for et sunt kosthold, hadde kjøpt inn grønnsaker og mye godt til salater, og hva gjør han? Jo, skal ha det diggeparty for oss to i kveld med haugevis av ekle fristelser. Og han vet hvor svak jeg er i karakteren når det gjelder wienerbrød, smultringer, marsipansjokolader, ja, jeg vet ikke alt han hadde dratt til huset til fjernsynskosen. Jeg føk i han, ble skikkelig sur.

Det er jo bare dumt, for jeg kan jo bare la være å spise det. Men hvorfor søren skal han sette det framfor meg. Her klager han på hvor feit jeg er, her kaller han meg karaktersvak og greier, men han kan da hjelpe ørlite til.

Etter krangelen er luften gått helt utav meg. Jeg kjenner neddrifta, og har visst allerede resignert. Det blir ikke noen slankedag i dag heller.

Jeg vet det er opp til meg, kjære Anto, og at jeg ikke skal skylde på noen andre. At det er min vilje og min standhaftighet det handler om.

Drit og dra, jeg ble sur. Dette blir en sur lørdagskveld, jeg trenger ikke være spådame for å vite det.

Håper dere har det bedre.[/quote']

 

Nei, vet du hva! snuppelure. dette her handler ikke om DIN vilje, dette handler om ren og skjær sabotasje. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, men denne gangen skal jeg faktisk snakke rett fra levra. Mannen din er faktisk rett og slett slem. En skikkelig drittsekk, som saboterer alt du forsøker å bygge opp. DU er ordentlig FLINK! Og det mener jeg, jeg sier dessuten aldri noe jeg ikke mener, selv om det er temmelig ofte jeg IKKE sier det jeg faktisk mener, men nå er det nok altså. Han er med på å opprettholde sykdommen din og gjøre symptomene verre. Dersom du skal bruke viljestyrken din på noe som helst når det angår dette problemet akkurat nå, måtte det være å få ham til å fatte at han motarbeider deg, gjør deg sykere og saboterer alt det du bygger opp. Hver gang.

Ser du ikke mellom linjene til alle andre som skriver her også at de mener det jeg nå skriver?

 

Det eneste jeg absolutt ikke kan forstå, er HVORFOR??!

Og så er det et par andre ting jeg ikke skjønner, men det kan jeg godt la ligge i denne omgangen.

 

Jeg hadde heller ikke klart å stå imot en så systematisk nedbrytning av alt jeg bygger opp. Men jeg vet ikke om jeg ville funnet meg i det så veldig lenge.

 

snuppelure, dette er ikke kos for deg.

Kanskje du bare skulle stenge deg inn på kontoret og glemme at han finnes de dagene han gjør sånne ting mot deg. La ham sitte der og stappe trynet sitt og bli feit.

 

Sender deg en kjempeklem.

Og en hel mil med støtte.

 

KLEM

[Gjest Snuppelure]

Jeg har faktisk fulgt rådet ditt i kveld, Anto, før du gav meg det. Jeg har holdt meg på kontoret mitt og jobba, og har ikke sittet der med all godisen framfor meg. Jeg har faktisk greidd meg veldig godt, og det er nok fordi jeg ble forbanna.

Og da jeg kikka innom stua i sted, så var godisen fjerna og han lurte på om jeg ville se film.

OK, så må det demonstreres da, på den dumme måten, men må det så må det.

Jeg må greie kjempe for saken min, om det koster litt surhet. For nå er jeg DÅRLIG, og det går ikke å ha det slik.

Men altså, en null til meg i kveld. Selv om jeg ikke liker fotball.

Natta.

[Gjest anto]

Gratulerer så mye, snuppelure. Håper du er skikkelig stolt av deg selv, for det har du virkelig grunn til å være. :-)

 

Jeg tror ikke på kvinnelist, jeg. Jeg tror på å stå opp for seg selv og sette grenser. Det ser ut som om det funka bra i ditt tilfelle også.

 

Fy søren, du imponerte idag :-)

 

KLEM

[Gjest Snuppelure]

Ja, det føles all right.

Men hvor er det blitt av tråden din Anto? Ja ja, det er nå flott å ha deg her samme hvilken tråd jeg møter deg på.

Natta!

[Gjest SofaQueen]

Jeg er kjempeimponert over deg Snuppelure, men jeg fatter ikke hva gubben din tenker på. Han kan jo ikke være tankeløs, dette er jo ren galskap!

 

Men samme hvor surt det ble, så gjorde du riktig - viste at du ikke fant deg i dette. Hvis han ikke gir seg, og du fortsatt vil bo der, må du ta igjen med samme mynt. Finne noe han brenner for og sabotere.

En gang jeg var skikkelig forbannet på gubben min, rotet jeg i platesamlingen hans på en utspekulert måte. Platesamlingen er hellig og kjempestor, og er sortert etter land og kjønn og musikkform og alfabet og jeg vet ikke hva. Jeg flyttet rundt omkring på noen CD'er og laget litt kaos overalt, ikke mye, men nok til at han hadde mye jobb med å få system i sakene igjen. Det føltes godt å la min surhet ramme ham på et sted hvor det sved skikkelig!!

 

Stå på og ikke gi deg Snuppelure!

 

Klem Genialt

[Gjest Snuppelure]

He he, jeg må nok lære meg å være litt stri og sta.

I dag har jeg kontroll over matinntaket, skulle sjekke opp et treningsstudio i nærmeste by i dag også, men kom meg ikke så langt. Satt og jobba så intenst at tida føyk, og så orka jeg ikke annet enn å surre bort på butikken og kjøpe brød og pålegg.

Er veldig sliten for tida og har lite overskudd. Sykdommen min blomstrer. Men jeg prøver å gjøre det som er godt for meg og det som gjør meg friskest mulig.

Det tar tid å komme på rett kjøl igjen etter slurvetid. Og særlig støtte har jeg ikke på hjemmebane, nei.

Ha en fin kveld.

Hei då.

[Gjest SofaQueen]

Jeg føler også at det går litt trått for tiden...blir veldig påvirket av at det er mørkt ute - mørkt når jeg går på jobb og mørkt når jeg kommer hjem! Og det er flere uker til det snur!!!

Det er så utrolig fristende å bare være inne i varmen og lyset....men, jeg tenker at jeg kan jo ikke stoppe nå, tenkt så mye og jevnt jeg har trimmet og så flink jeg har vært!!! Nei, tar meg selv i nakken og prøver å få til litt ihvertfall. Idag har jeg gått til jobb, og da må jeg jo gå hjem igjen også for bilen er hjemme.

 

Imorgen skal jeg på julebord med gamle kolleger, og trenger trim på forhånd for å styrke moralen. Synes det er ekstra viktig nå at jeg prøver å holde fokus, for nå kommer julematen snikende....

Ha en fin dag!

 

Genialt

[Gjest Snuppelure]

Du er utrolig flink Genialt!!! Fantastisk.

Jeg har liksom ingen ting å fortelle. annet enn at jeg kjemper på, med maten.

Oppsøkte det treningssenteret jeg hadde funnet, og det var så dyrt og ekslusivt at jeg rygga ut igjen. Og så ble det med det. Sliter med helsa.

Men ellers jobber jeg med et prosjekt nå, og er veldig ivrig og opptatt av det.

Joda, det surrer og går her, men det går liksom sakte alt.

Hei då til dere.

[Gjest Snuppelure]

Jeg må visst skrive noen ord på tråden min så den ikke forsvinner helt ned i huttaheita.

Lite nytt å si, så det blir bare et hei hei.

[Gjest SofaQueen]

på tråden min. Alltid koselig med hilsner!

Her er det snø og drittvær også, måtte måke imorges for å komme opp bakkene med bilen. Det er jo trim!!

Idag har jeg tenkt å lage pizza av grovt speltmel etc. - så lenge siden jeg laget det nå. Det er skikkelig fredagsmat!

Ha en fin kveld!

 

Genialt

[Gjest Snuppelure]

Så koslig at du var innom hos meg !!!!

Jeg har akkurat tatt nybakt speltbrød av ovnen. Hae tent levende lys rundt meg og demper det andre lyset, for jeg har ikke fanga hybelkaninene for helga ennå :-)). Jeg var innom en butikk for å kjøpe meg et eller annet litt finere til jul, men det var en deprimerende ting å gjøre. Alt svulma under og ingen ting var fint over. Fant en jakke som var to nummer for stor, den følte jeg meg vel i. Kunne like gjerne vært en sekk, bare jeg kan gjemme meg.

Er inne i den fasen nå, igjen, der alt står stille og alt er bare håpløst.

Hver gang sykdommen slår meg ut og smertene tar over, da miste rjeg all guts på å kjempe for det jeg vet er godt for meg. jeg orker ingen ting og alt blir bare verre.

Jeg har sagt den samme klagesangen før, og det er jo "bare" å ta seg sammen.

Puh. Jeg blir helt utslått av å lese hvor flinke dere er til å trimme og passe dere med mat. Og dere vasser i fristelser. Jeg er bare her, kjenner ingen, treffer ingen. går ikke noe sted. Sitter på kontoret mitt og forbereder vårens jobber, setter opp timeplan og skriver kontrakter og avtaler.

Slik er det her, jeg henger med ørene og tør nesten ikke gå inn her og ikke greie mer.

[Gjest Magan]

Sveiv opp underleppa snuppelure.... på kontoret får du ihvertfall ingen nye venner.... det går seg nok til etterhvert skal du se. Er det ingen kurs eller noe du kan melde deg på da i nærheten?? Rosemaling eller kurs i melking av kyr (?) eller hva som helst, bare du kommer deg ut blant folk.....

 

Sitter du inne sammen med den desteruktive gubben din med alle fristelsene, kan jeg ikke tro at det blir noe bedre ihvertfall...

[Gjest Snuppelure]

He he, Magan, du kan få det sagt.

Underleppa henger nok mest fordi jeg er så forb... dårlig. Verker så det rister, og da blir jeg så initiativløs. Bare knirkinga og verkinga letter litt, så pleier jeg ikke var så passiv. Men har nok stått på i overkant av hva helsa tåler i flyttesjauen og så er det den maten da...

Jeg har vært på julemesse i nabolaget her, prøvd å snakke med folk, men bygdefolk ser deg nok an en gang og en gang til før de innlater seg med deg. Hun som bodde her før oss fortalte at det tok et år før hun snakka med første naboen.

Nå har nå jeg subba bort til gubben over veien jeg da, da jeg så han ute. Men han var over nitti og verken hørte eller så. Men han fyker avgårde til butikken på sparkstøttingen.

Og over jul er det ut på reising og jobber igjen. Så da ser jeg mer folk. Pluss at jeg skal være borte en liten uke om halvannen uke, så det er ikke helt svart.

Men du har rett, jeg subber nå. Har ikke ork til noen ting utover å holde ut smertene.

Slik har det vært i åresvis, så jeg vet om det, men er som lerka, tror på vår så snart jeg ser en ørliten solgløtt. Og glemmer alt så snart det snur, til neste gang.

Hei då.

[Gjest Magan]

Vi er vel like sære her i bygda vår.... vi har en tendens til å tro at byfolk ser ned på oss "bønder" og da overser vi dem glatt.....

 

Skjønner at kroppen din ikke fungerer for tiden, men er redd for at du kommer inn i en ond sirkel.... sitte inne og spise ting du ikke tåler, også blir det bare enda værre....

[Gjest anto]

He he' date=' Magan, du kan få det sagt.

Underleppa henger nok mest fordi jeg er så forb... dårlig. Verker så det rister, og da blir jeg så initiativløs. Bare knirkinga og verkinga letter litt, så pleier jeg ikke var så passiv. Men har nok stått på i overkant av hva helsa tåler i flyttesjauen og så er det den maten da...

Jeg har vært på julemesse i nabolaget her, prøvd å snakke med folk, men bygdefolk ser deg nok an en gang og en gang til før de innlater seg med deg. Hun som bodde her før oss fortalte at det tok et år før hun snakka med første naboen.

Nå har nå jeg subba bort til gubben over veien jeg da, da jeg så han ute. Men han var over nitti og verken hørte eller så. Men han fyker avgårde til butikken på sparkstøttingen.

Og over jul er det ut på reising og jobber igjen. Så da ser jeg mer folk. Pluss at jeg skal være borte en liten uke om halvannen uke, så det er ikke helt svart.

Men du har rett, jeg subber nå. Har ikke ork til noen ting utover å holde ut smertene.

Slik har det vært i åresvis, så jeg vet om det, men er som lerka, tror på vår så snart jeg ser en ørliten solgløtt. Og glemmer alt så snart det snur, til neste gang.

Hei då.[/quote']

 

Trodde du ble veldig mye bedre av glucosamine og kosthold? Gjorde du ikke?

:-) KLEM

[Gjest Snuppelure]

Hei Anto. Jeg ble veldig mye bedre, og var veldig mye bedre en lang periode. Så kom flyttinga, da alt var kaos, og kost og medisiner og alt gikk i surr for meg. Og det er det jeg betaler for nå. Å begynne på nytt er å begynne på nytt, og det tar tid å komme på banen igjen. Det må inn i systemet igjen, jeg må få gifta ut, - og sykdommen jeg har, den har jeg og må leve med, det er det som kjem attåt jeg kan gjøre noe med, og kanskje på sikt også minske betennelsen som er ute av styring. Og jeg er så utslått slik jeg er nå, at jeg har mer enn nok med å balansere meg gjennom dagene og prøve passe på.

Ja, slik tenker jeg nå. Kanskje vil disse periodene komme uansett mat og medsisiner og alt, men jeg prøver å finne ut av det igjen.

Og Magan har helt rett i at det er lett å subbe seg ned i hengemyra i slike perioder. Heldigvis blir jeg der ikke så altfor lenge før jeg haler meg opp igjen.

Nå er det litt ekstra tungt alt også fordi hele nettverket mitt er borte, familie venner kollegaer... Jeg må begynne på nytt der også. og her kommer jeg med mitt vestlandsspråk og gjør ikke som hundene her, og klart, det er et veldig lite samfunne dette og de fleste kjenner vel hveradnre og vi kommer nye og ukjente. De trenger se oss litt an. Rare er vi vel også.

Jaja, det går seg nok til.

[Gjest anto]

Jeg synes du er tøff, jeg, snuppelure. Jeg har vært fremmed fugl selv, fra et annet land, og jeg kan godt tenke meg det er noe av det samme du opplever nå. Men du må trøste deg med at du tross alt snakker et språk de fleste forstår, og at du i det minste forstår dem.

 

Når det gjelder å være nede i en hengemyr, så er jeg lei meg for at jeg ikke forstår de mekanismene som da trer i kraft. Det kan hende jeg havner i en sånn myr selv en gang, og da kommer jeg sikkert til å forstå det, men slik det er for meg, så er det sånn at hvis jeg vet HVA jeg kan gjøre med det, så er det bare å gjøre det. Ikke noe mer surr. Som Nike sier: Just do it!

 

Jeg begynte å svelle som besatt i begynnelsen av uka. Hadde spist havregrøt til frokost, og det trodde jeg virkelig at jeg tålte, men hjelpe meg...... I løpet av dagen kunne jeg ikke bøye knærne skikkelig, jeg følte meg oppblåst og hadde verkesmerter og influensasymtpomer i hele kroppen. Og hva skjer da? Jo.. jeg fyser på søtsaker så jeg nesten griner, vil bare spise loff med syltetøy og smør, rømme med sukker, vafler, snop, pasta, poteter, ris med ketchup... *sukk*. Det suger skikkelig, og oisann, der kommer den berømte hengemyra løpende og vil ete deg. NEI!!!

 

De siste tre dagene har jeg gått tilbake til den strenge dietten min. En smugmåling viser opptil 3 cm inn siden mandag kveld. Vekta viser helt sikkert minst en halv kilo ned, kanskje en hel. Det får jefg vite mandag morgen.

 

Det som er deilig med å dra seg selv inn igjen fort, er at skaden blir mindre, veien tilbake kortere, følelsen av å lykkes øker og følelsen av å tape en kamp elimineres. Det er rart det der med sykdommer, de aller aller fleste sykdommer som går på skjelett og bløtvev kan holdes i sjakk og til og med bedres dramatisk ved hjelp av kosthold.

 

Jeg håper du klarer å trekke deg opp igjen, snuppelure, før du har lidd altfor mye smerte. Det klarer du jo helt fint, selv om verden er ny og rar, og flyttelasset var en tøff affære.

 

Sender deg en ekstra klem og en god porsjon styrke til å gå opp den riktige veien. Har du nok medisin?

 

:-) KLEM

[Gjest Snuppelure]

Hei og takk for støtte. Joda, jeg skaffa meg ny ladning medisin før jeg flytta, så det mangler ikke på den. Og jeg er nå helt strikt nøye på å ta den. Og jeg kjemper min daglige kamp med maten (og gubben som fnyser av mine påfunn med at jeg ikke skal spise vanlig grei mat). Den hengemyra du ikke forstår, ja, det er faktisk å bli lamma av smerter og verk så du nesten ikke greier tenke, ikke greier konsentrerer deg, ikke greier følge en tanke, du er bak et tåketeppe og alt inititativ er borte. Du havner inn i en sløvhet der alt består av bare å holde ut. Kan ikke forklare det bedre. Det er en prestasjon bare å være oppe. Når det er slik på det verste, da virker ikke smertestillende heller. Men jeg venter på at det letter ørlite, for DA griper jeg fatt. Det gjør jeg alltid. Og jeg strever nå også, men har lite krefter til annet enn å overleve. Er glad jeg ikke har annet enn kontorjobber akkurat nå. Det tærer på hommøret også, og jeg savner venninnene mine. Det å bare møtes på en kafe og ha litt sort humor og le litt, fy søren så godt det er. Men slik er det nå. Og når jeg ser ut vinduet er det vakkert. En halvmeter snø kom i natt. Det er slik julekortstemning som jeg aldri har opplevd før, eller i alle fall sjelden der jeg kom fra. Det snøa det og så ble det slaps.

Ha en fin dag.