Steg for steg

[Gjest Snuppelure]

Hei Mini, takk for solskinnet du sender :-))

Det gjør så godt med gleden din.

Nyt dagen og livet og kvelden!!!!

[Gjest minimeinme]

Jaja, det ble 79,7 i dag, med mensen, da. Det ligger vel en ekstra kilo eller tre der, ikke sant?! Hehe... Jeg har ramla av lasset, men skal back on track igjen! I dag har jeg i hvert fall spist sunt så langt. Nå venter straks middag hos foreldrene, det blir ørret, men antagelig også iskrem eller noe til dessert, kjenner jeg dem rett - jeg skal IKKE ha. Basta!

 

Drømmen om bunad på 17. mai brast nok, men jeg fortviler ikke. Det er lenge til november og en smashing 30-årsdag ennå! DET er det store målet. Men det hadde ikke skadet å gå ned noen kilo til før Kreta-turen om noen få uker, så nå legger jeg meg i sælen!!! SKAL få trent denne uka, SKAL SKAL SKAL. Sånn er det med den saken!

[Gjest Snuppelure]

Nyt gledene du Mini!!!! Og ha kaloritellinga og treninga i bakhodet så blir det toppis.

Sender deg alle gode tanker.

Snuppa

[Gjest minimeinme]

Ok, dette er det som skjer når jeg mister fokus på vektnedgang/trening + +: Jeg har så lyst å få det til, trene, spise sunt, holde meg unna søtsaker og usunn fy-mat, men uten fullt fokus går det to sekunder, så er jeg tilbake på gamle uvaner. I går var jeg altså hos foreldrene, og hva skjedde? De hadde Daim-is til dessert, den er jo så god!! Slukte en uten å foretrekke en mine engang, tenkte ikke over det før jeg kom hjem. Og i dag morges? Var tom for brød, så spise knekkebrød - 4 stk med - stålsett dere - peanøttsmør OG nugatti!!!! (Verdens beste kombinasjon) HVA tenker jeg med?? Det er helt tydelig at jeg trenger å rekalibrere siktet mitt her...jeg MÅ FÅ FOKUS TILBAKE - hvis alt jeg tenker på er journalisten min går både jobben og vekta til helsike! Noen som kan hjelpe med en clever masterplan for å få det til?! Angst, trenger visst litt hjelp her, før jeg sklir fullstendig ut...

[Gjest Tone32]

Haha... Mini, kjenner meg igjen. Så lett å koble ut hodet! Jeg spiste skive med peanuttsmør og bringebærsyltetøy i tre uker i Canada. Og fikk ikke trent en dritt!! Resultatet lot ikke vente på seg, nei. Opp tre kilo siden jeg dro for syv uker siden. Sukk...

 

Men hjemme igjen er det ikke noe stort problem å finne tilbake til gode vaner. Da klarer jeg å styre unna fristelsene. Rart det der.

 

Men jeg bretter opp armene og starter igjen. Ikke noe annet å gjøre. En vakker dag skal jeg nok klare det!

 

:-)

[Gjest rina]

kjære deg mini. De fleste av oss har jo vært der du er nå-flere ganger. Vet ikke om dette funker for deg, men det funker for meg. Begynn å tenke over hvorfor du begynte med dette. Men vær positiv. Ikke tenk på alt du føler du må forsake, men vær glad for at du faktisk kan legge om livsstilen din. Prøv å la være å kjøpe inn alt dette som frister men som du ikke skal spise. Neste gang du står ovenfor en fristelse. Lukk øynene el la ihvertfall tanken . "Er det verdt det," sneie innom hue, før du spiser det. Ønsker jeg virkelig å gå ned i vekt? Vil jeg fortsette å leve som jeg gjør nå? Er jeg egentlig fornøyd med meg selv? Er det derfor det er så vanskelig å finne fokus?

Disse spørsmålene pluss noen til har ihvertfall hjulpet meg, men den største forskjellen fra de andre gangene er at jeg er glad og fornøyd. Føler ikke at jeg forsaker noe. Finner bedre alternativ enn det usunne, men koser meg litt alikevel. Men det med å klare å ta lite, det har tatt en tid før jeg klarte. Men nå er jeg så inn i dette at jeg egentlig ikke tenker noe særlig over at jeg tar lite potetgull f.eks. Tenkte faktisk på en ting i går. Er sinnsykt lenge til meg å være at jeg har spise sjokolade. Å det beste er at jeg ikke savner det heller:) Håper du klarer å finne fokus igjen. Lykke til:)

[Gjest Magan]

Har du ikke et grufullt "tjukkbilde"av deg som du kan ta en gløtt på? Jeg grov fram ett bilde av meg selv i går der jeg er....grufull. Det hjalp på meg ihvertfall...kasta all remulade, bløtkake og snacks i boss. (Hadde igjen etter konfen på søndag) Jeg kom på rett kjøl igjen i en viss fart. Sikkert ikke psykologisk riktig, men det funka så da...

[Gjest Snuppelure]

Hei Mini!!! Har det visst litt som deg. Har mista grepet litt. Du er forelska, jeg har vært syk. Fokus er et annet sted, og vips vaps, opp to kilo. De to jeg møysommelig hadde fått av, og jeg er tilbake der jeg starta.

Slåss mot missmotet nå. Har bare lyst å spise spise spise alt mulig godt (godt er i denne sammenheng sjokkis, kaker, det er like før jeg drar en tur på byn etter en ostekake, med mye godt syltetøy på). jeg er farlig nå, i etehumør. Er så lei av å være syk, er så lei av å være tjukk, er så lei av å være flink.

Jeg tror jeg gjør som var det du Rina som foreslo eller Magan, finner et tjukkasbilde av meg sjøl... Henger det på kjøkkenet ved kjøleskapet.

Jeg VIL ikke være slik. Fikk brosjyre i posten med sommerkjoler... Den som kunne svinse rundt i en slik.

Puh. Ja, Mini, vi er flere som trenger finne fokus tilbake. Av ulike grunner.

Hei då.

[Gjest Tone32]

Jeg hørte Rinas kloke ord i hodet i flere ganger i ettermiddag. Først etter middag da jeg egentlig var SÅ snopesyk. Deretter da jeg var på møte hos ei venninne og det ble servert rågod sjokoladekake. Ba pent om litt brød og smurte meg halvanna skive med godt pålegg, og tillot meg selv to flisetynne stykker kake etterpå. Og så ble det en håndfull nøtter, men ikke mer.

 

Jeg har bestemt meg for å finne fokuset igjen!! Håper dere også klarer det, Mini og Snuppa.

 

Tone

[Gjest minimeinme]

Jeg har fundert litt på dette de siste par dagene, og tror jeg har kommet frem til løsningen - for MEG (absolutt ikke sikkert det er det samme for andre). Jeg må være MYE strengere når det gjelder treninga. Der begynte jeg superbra, men så kom påska, og det jeg fryktet, skjedde - når jeg først hadde "skulket" en gang, fikk jeg en unnskyldning neste gang - nå har jeg jo "sprukket" likevel, liksom, så da trenger jeg ikke gå. Hvis jeg begynner å trene fast igjen, kommer kostholdet nærmest av seg selv, fordi det er en mental funksjon som slår inn - jeg kan ikke "ødelegge" det gode resultatet fra treninga med å spise usunt! Huff, er litt enten-eller-menneske, jeg.

 

Så konklusjonen er at jeg må tilbake på treningsstudioet. Det skal skje i kveld - jeg har satt av tid og fortalt det til minst to personer at jeg skal avgårde, slik at det blir litt forpliktende for meg selv.

 

Journalisten min er flink, han går tur på fjellet to ganger i uka med en kompis, men sånn er ikke jeg, asså. Jeg foretrekker å være innendørs, i varmen :-) Du får ikke meg ut for å gå tur i høljeregn og stiv kuling, haha

 

Nå har han forresten fått hilse på min sønn, og det gikk kjempebra. Gikk ikke lange tiden før sønn (og kjæreste) tødde opp og var bestevenner

[Gjest Ellie76]

Skrev nettopp på tråden til Snuppelure at jeg også har begynt å miste fokus. Så det var faktisk litt trøst i å lese at jeg ikke er alene. La oss ikke fortsette med dette, la oss dvele litt ved at vi har mistet fokus, kjenne på det, slippe det og ikke gråte over de små sprekkene. De varer ikke evig. Får ikke lov til å vare evig!

 

Kjenner jeg er på oppadgående bare ved å skrive dette - og håper det varer :-)

 

PS: Mini, det er bare så kjempekoselig å lese om forelskelsen din. Smiler med deg.

[Gjest minimeinme]

Har du ikke et grufullt "tjukkbilde"av deg som du kan ta en gløtt på?

 

Hehe, jeg har MANGE Men er ikke sikker på om jeg vil utsette meg selv for den mentale belastningen det er å ta dem frem

 

Argh - nå står fristelsene i kø her...i dag er visst ikke journalisten og kompisen så flink som de hadde tenkt å være - de skal ut og drikke vin i stedet. Og jeg har egentlig sagt at jeg skal trene, så se Lost nede hos ham, og SÅ vie ham min fulle oppmerksomhet - men nå...uff, uff, uff...har mye mer lyst å drikke vin i lystig lag enn å trene...varför, varför??? Usj. Det er jo litt stas å bli invitert ut sammen med bestekameraten hans også, få treffe hans nærmeste omgangskrets...hm. Nei, vi får se. Å, jeg merker hva jeg har mest lyst til!!! Har ingen selvdisiplin

[Gjest monarit]

i dag har jeg kost meg skikkelig med alle innleggene dine "mini" humret for meg selv i stolen min, det er god underholdning og gir humør og glede. Jeg har gått 2 kurs selv om det nå er en stund siden. Sliter litt nå om dagen, sitter med brukket ben og det har jeg gjort i 5 uker, da er det ikke lett å gå ned i vekt nei. Håper du og kjæresten for det er han jo nå, får en koselig tid fremover, lykke til

[Gjest Magan]

Leste på begynnelsen av tråden din mini. Målet du har satt deg er 68 kg i august.

Kan den påminnelsen motivere deg kanskje?(mener bare å hjelpe, ikke være ekkel eller noe)

 

Vennlig hilsen Magan

[Gjest Snuppelure]

Hm, Magan, du minna meg på min begynnelse også. De gode intensjonene. Og det verste er at jeg synes jeg har prøvd også, men ikke nok.

Jeg gikk ned to kilo og opp igjen de samme to.

Puh, tungt å begynne på nytt. Og i morgen er det 17. mai.

Leste på frøken sin tråd at Antonia skrev om motivasjon. Vet ikke om min motivasjon er helt på topp, det er den sta viljen, men motivasjonen....

Aller helst ville jeg gasse meg i godsaker. Men prisen er så forbaska høy.

Jeg var i butikk i dag og i et prøverom. Det var nedtur. jeg vil ikke kjøpe noe nytt før jeg kan se meg i speilet uten å deppe.

Jeg skjønner så godt den følelsen du skriver om Anto, om å svelle ut over buksa. Jeg sveller nå. Sveller og bulker og kjenner meg ulysten på å gå ut i morgen.

Liker ikke kroppen min nå.

Vil så gjerne være sexy og flott. Da MÅ jeg greie å ta meg inn.

Ja, det var mine 16. mai tanker.

Og så skal jeg ha rømmegrøt til middag og kake til kaffien i morgen. Tradisjon hos a mor.

Jøssja, riktig slankekur det :-))

Men det kjem en dag i mårrå.

Og i overimårro.

Nå vil jeg ikke helt miste perspektivet på gledene i livet da, at alt blir ork. For eksempel så håper jeg Mini valgte journalisten og kameraten framfor treninga, fordi jeg tror det vil gi mest glede og treninga kan hun ta igjen.

Hvorfor kan ikke slankinga bli ren glede for meg, hvorfor er det bare ork og pyyyy.

Jeg vil ha GLEDE. Ikke bare et sted framme i en slank fjern framtid, men NÅ mens jeg slanker meg.

Hm, best jeg gir meg nå og tar en god bok siden jeg ikke bør gå ut i vinden med min uferdige lungebetennelse :-))

Jeg surrer visst bare i dag

Hei då

[Gjest Magan]

For at slankinga skal bli en glede, må man være motivert (har du lest hva Anto skriver om det?)Tror du skeier ut litt vel mye Snuppelure. Det går ikke an og leve som i "gamle dager" og bli tynn....det nytter bare ikke. Det var dagens skjennepreken........Ha en hyggelig dag videre.......håper du ikke er sur på meg, mener det bare godt......

[Gjest Snuppelure]

Hei Magan, jeg blir da ikke sur. Men jeg har faktisk ikke skeia ut i det hele tatt, untatt helt spesielle bursdager og slikt siden jeg begynte på disse greiene, bortsett fra disse to siste ukene når jeg har vært syk. Jeg har vært overflink, har telt og telt kalorier, har passa på og passa på. Jeg har lest her inne på tråden om noen som har tatt sjokkis, noen som har tatt kaker, noen som har såist pizza osv osv. Jeg har nesten ikke smakt noe slikt. Derfor er det så forbanna trist at det ikke har funka. Men, jeg har ikke trimma og trent. Jeg har en sykdom som gjør at jeg verker bare jeg rører på meg.

Så viss jeg hadde skeia mye ut, da skulle jeg forstått at ingen ting skjer. Men jeg har ikke det.

Men i dag skal jeg altså spise rømmegrøt og ha kake til kaffien. Så i dag skal jeg skeie ut, med åpne øyne og deilig syndig vilje. I dag er jeg ikke det minste flink, i dag er jeg livsnyter :-))

Hei då og hurra for dagen.

PS. jeg har promenert i byen i min røde hatt.

[Gjest Magan]

Ok Snuppelure, men du gikk jo ned i begynnelsen. Leste på starten på tråden din også, hva gjorde du da?? Vet du sliter med sykdom men synes det er merkelig at du ikke går ned alikevel.

 

Tok vel en smule feil sorry. Nå skal jeg holde klokelig kjeft en stund, siden det bare kommer ut tullpreik allikevel.

 

 

Magan

[Gjest Snuppelure]

Neida Magan, det kommer ikke ut tullprat fra deg. Du prøver å hjelpe, og det er jeg kjempeglad for. Jeg er nemlig kommet til et stadie der jeg er drittlei hele slankinga og alt i hop. Der jeg har lyst til å drite i alt, for akkurat som deg så skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har gått ned. Tvert om, to uker uten å telle kalorier og spise gress, så er jeg opp igjen de to kilo jeg sleit meg ned. Jeg har telt kalorier, jeg har drukket vann, jeg har vært nøye med hver dag å legge opp plan over hva jeg kan spise. Bortsett fra at jeg ikke alltid har greidd spise ofte nok pga jobben. Jeg har spist grønnsaker og salater, jeg som HATER gress. Jeg har holdt meg borte fra pizza og kaker og vafler og kakao og alt slikt som jeg elsker. Tror hele kroppen og systemet mitt streiker på min uvillige slanking. Den tar signala fra hjernen om at dette er pyton og klorer seg fast til kaloreiene som er der.

Hvorfor kjenner jeg aldri glede over å spise grønnsaker og salater og alt slikt som er sunt? Hvorfor fryder jeg meg aldri over et sunt måltid? Hvorfor drikker jeg vannet mitt med ulyst og motvillig og av plikt, ikke glede.

Hadde jeg bare ikke est slik ut og blitt større og større, så hadde jeg aldri i verden gjort dette. Men jeg hater også å se slik ut. og så velger jeg det minste av de to ondene. jeg tvinger meg inn i noe jeg hater i håpet om å oppnå noe som jeg tror skal være OK.

Må nok ta en sjekk på psyken min tror jeg. Det ligger noe der og stopper hele greia.

Jeg har villet villet villet bli slank og har ikke lytta til motviljen inni meg som har ropt at dette er faen steiki meg et helvete hele greia.

Det eneste positive har vært kontakten med dere, så det hjelper jo.

Jeg tror alt sinne alt opprør all trass og all styggeskap som har ligget innekapsla i meg har sprunget ut i denne sykdomsperioden her. Jeg føler klørne vokser ut og horna og alt mulig.

Det går vel over :-)).

Men magan, jeg er veldig glad for at du prøver å finne ut av ting for meg. Jeg setter utrolig pris på alle som prøver hjelpe meg.

Nå må jeg visst finne en måte å hjelpe meg selv på.

Hei då.

Magan, du god snille Magan, du våger ikke holde munn altså!!!

[Gjest anto]

Meldingen er flyttet :-)

[Gjest Snuppelure]

Kjære Anto. Takk for innspillene dine. jeg er skikkelig i dritthumør i dag. Joda, har sett barnetoget og promenert i rød hatt. Men noe har låst seg invortes.

Jeg ble plassert av kurslederen på 1600 kalorier, og tror det er fordi jeg er såpass overvektig som jeg er. Men jeg har selv gått ned til 1400. Men du har rett i en ting, jeg har ikke unt meg kosemerker, ikke unt meg ting jeg liker, fordi jeg har vært så livredd for å glippe taket da og skeie helt ut. Har grudd meg til alle situasjoner (bursdager mm) der gode ting blir servert. Har vært så flink at det er til å spy av. Så har jeg sprukket, vært livredd for å skli ut og har tatt meg krampaktig sammen igjen.

Jeg vet at jeg må gjøre noe helt anderledes nå. jeg må finne tak i gleden, for uten glede, da går det ikke. Jeg har hatt såpass drittliv med såpass mye slitasje, at når jeg går inn på trasig liv, da stritter alt i meg.

Jeg spiser bare grovt hjemmebakt brød, unner meg bare magert pålegg. Har grønt og grønt og grønt og grønt til middag, krydra så det ikke er for ille.

Disse to siste ukene når jeg har vært dårlig har jeg ikke spist usunne ting, bare ikke telt kalorier, bare hevet ned mat. Da, to kilo opp.

Kroppen min har slått seg til med denne overvekta.

Jeg gjorde akkurat detter samme som jeg gjør nå for fire år siden og tok da av 14 kilo. Det gikk helt greitt. Så hvorfor ikke nå?

Eneste forskjellen var at da dansa jeg to ganger i uka, var ikke dårlig på samme måte som nå. Altså betyr trimmen mye.

Jeg skulle ønske jeg hadde lyst til noe, lyst til å danse, lyst til å gå, men er så sliten at jeg ikke har lyst til noen annen ting enn å legge meg ned og sture. Og når jeg legger meg ned, så verker jeg så jeg ikke greier ligge. Vond sirkel, rett og slett.

Deilig å få klage litt. Gubben er drittlei meg og alt sammen for tida. Han er ikke skapt for redusert kapasitet :-)). Jeg går rundt litt på tå hev hjemme også, for ikke å slite ut forholdet med sykdommen min.

Jeg tror jeg trenger hvile nå. Rett og slett hvile. Ta friminutt fra alt jeg må, finne tilbake lysten og gleden.

Skal tilbake til legen i morgen, kjenner meg så skikkelig dårlig, må få sjekka om lungebetenneslen har gitt seg. Det piper i brystet hver gang jeg puster, jeg hoster og hoster, blir helt utslitt. Kroppen er tung som bly (ikke bare av kiloer :-)).

Alt er rett og slett dritt i dag :-)).

Huff huff, nå får jeg gi meg.

Heldigvis må dere ikke lese det jeg skriver, dere kan hoppe over. og jeg får en følelse av at jeg ikke er aleine i verden.

Buhu, at jeg skal være så dum!

[Gjest anto]

Du er ikke dum. Er det en ting du ihvertfall IKKE er, så er det dum.

Men at du har kjørt deg fast, det tror jeg at jeg kan være enig med deg i.

 

Du sier du går til legen, og det er fint, det. Men har legen sendt deg til en spesialist i revmatiske sykdommer?

Jeg synes det er VELDIG rart at han f eks sier at glucosamine ikke er noe for deg, når det beviselig er veldig bra for de aller aller fleste med leddgikt. Skulle gjerne hørt begrynnelsen for den, gitt...

Synes det er rart at du ikke få medisiner som kan bremse utviklingen av sykdommen din. Synes det er rart at du ikke får opplagte medisiner for det du lider av. Veldig veldig merkelig. Hvorfor ber du ikke om en 2nd opinion, eller time hos spesialist? Eller time hos en annen spesialist dersom du allerede har vært til en? Det finnes en lang lang liste med medisiner som kan bremse utviklingen og lindre plager.

 

Moren min har stygg, gallopperende leddgikt (som er stoppet av medisiner) selv har jeg en revmatisk sykdom (psoriasis arthritt) som jeg stopper med kosthold takket være allergireaksjonene mine. Men vi har da begge vært henvist til spesialist veldig fort. Vi har begge vært til utredning på Martina Hansen og Norges Idrettshøyskole.

 

Lungebetennelsen er jo EN ting. En helt annen ting er leddgikten.

 

Jeg skjønner at du tar friminutt, men det friminuttet burde jo ikke ta fra deg muligheten til å bli bedre av leddsykdommen.

 

Sender deg en kjempeklem.

Det er hardt å kjempe slik.

 

Unn deg noe, da. Og ikke ha dårlig samvittighet.

[Gjest Snuppelure]

Hei Anto, må bare si at når det gjelder sykdommen min, så er jeg utreda hos spesialist, og jeg har medisiner. Har prøvd ut ulike sorter og funnet endelig noe som funker. Det har vært en lang slitsom vei.

Legen min er nok svært restriktiv på medisiner, så jeg har måttet finne litt ut og spurt meg for. Har vel landa så bra jeg har greidd å komme nå.

Jeg vet at rett mat og et avslappa godt liv ville være et stort pluss for sykdommen min. Jeg vet at jeg jobber mer enn jeg burde, og at jeg må betale for det. Men jeg elsker jobben min, og orker ikke tanken på å måtte kaste hansken der. Jeg vil heller jobbe så lenge og så mye jeg kan. Sikkert ikke lurt, men det er livskvalitet for meg.

Når det gjelder mat har jeg prøvd ut ulike ting, men har nok skjønt etter dine innlegg at jeg har prøvd for kort tid og for lite. Der er det nok noe å erobre.

Det er så mange felt å kjempe på. Jeg har en venninne som alltid sier når jeg står der med for mange baller i lufta: First we take Manhatten, then we take Berlin.

Men i dag inntar jeg ingen byer, i dag har jeg fri.

Hei då flotte jente. Fra snuppa.

[Gjest Magan]

Og dum er du ihvertfall ikke snuppelure. Jeg har skrevet det tidligere, men du spiser ikke for mager mat da?? Når jeg sto stille, fulgte jeg Anto`s råd om ha olje på f.eks. salat og wokblandinger. Da løsna det igjen.....akkurat som om maskineriet trengte smurning. Jeg var "overflink" på en måte. Ingenting fett er vist ikke bra det heller. Dessuten gikk do-besøkene tregere, men det rettet på seg også.

 

Vi er også leddgikt-slekt. Mutter`n og noen av søskenbarna mine hadde det. Så jo hvordan de sleit med smerter og dèformerte fingre. Sikkert ikke så mye medisiner å få heller den gangen, for 30 år siden. Hørte ikke mutter`n sa noe om det ihvertfall.

 

Magan

 

Nå skinner sola fra en skyfri himmel å gitt. Ble flott 17-mai vær.

[Gjest Snuppelure]

God god tanke til deg Magan.

Ja, det ble soldag, selv om jeg visst ikke har sett så mye sol i dag:-)).

Men gøy for alle ungene som har fått ropt hurra i finever.

Ha en fin kveld.