Flytter inn hit fra gravid/ammende

[Koalamamma]

Da var tiden inne for å bytte forum. Har vært det siste 1,5 år på gravid/ammende men nå er permisjonen over, begynt på jobb og Tulla har ikke lenger tid til å kose seg med puppen. Så da kan arbeidet med å komme i matchvekt for alvor begynne. Jeg var i utgangspunktet 70kg før første svangerskap, gikk opp 26kg og brukte drøyt 2år på å gå ned 20kg før jeg ble gravid igjen. Andre svangerskap gikk jeg opp 24kg og brukte 2-3år på å gå ned 20kg. Så når tredjesvangerskap begynte var jeg 10kg "i pluss" og gikk opp 21kg. Har gått ned 10kg og vil ned 23kg til så jeg igjen kan være på 70kg. Heldigvis er det lettere å holde meg unna mat og godis når jeg ikke ammer, blir liksom mindre sulten.

23.08.10 Startvekt i dag 92,8kg

06.10.10 91,6kg -1,2kg

12.10.10 92kg +400g

19.10.10 91,5kg -500g

26.10.10 92,2kg +700g

01.11.10 91,5kg -700g

08.11.10 92,3kg +800g

16.11.10 91,1kg -1200g

24.11.10 90,7kg -400g

30.11.10 90,8kg +100g

09.12.10 90,7kg -100g

14.12.10 91,6kg +900g

15.12.10 90,6kg -1kg

16.12.10 89,8kg -800g HURRA,under 90!

23.12.10 90,2kg +400g

29.12.10 90,5kg +200

14.01.11 92,3kg +1,8kg...Akkja, den jula!

19.01.11 91,4kg -900g

26.01.11 91,2kg -200g

04.02.11 91,6kg +400g

09.02.11 90,1kg -1,5kg

24.02.11 90,3kg +200g

09.03.11 90,5kg +200g

16.03.11 90,4kg -100g

13.04.11 91,4kg +1kg

20.04.11 92,7kg +1,7kg

27.04.11 92,1kg -600g

04.05.11 91,7kg -400g

11.05.11 92.3kg +600g

10.06.11 91,6kg -700g

22.06.11 Midje:77cm Rumpe:115cm 92,6kg Lår: 67,5cm +1kg

01.08.11 91,1kg -1,5kg

09.08.11 90,9kg -200g

17.08.11 91kg +100g

+500g

23.08.11 91,5kg

30.08.11 90,9kg -600g

05.09.11 Midje:77,5cm Lår: 67,5cm 90,3kg -600g

11.09.11 90kg -300g

20.09.11 Midje:76cm Lår:66cm 90kg 0 g men -3cm

27.09.11 89,7kg -300g

Midje:75,5cm Lår:66cm Rumpe:111cm

05.10.11 90,2 +500g

11.10.11 Midje:76cm Lår: 66cm 90,2 0

20.10.11 90,3 +100g

01.11.11 89,5 -800g

Midje:76 Lår:65 Rumpe 110 Arm 31 Minus 2cm!

09.11.11 90,5 +1kg PMS og mye vann

16.11.11 90,6 +100g

23.11.11 88,7kg -1,9kg!!!

Midje:73, Lår:66 Rumpe:108 Minus 4cm

29.11.11 88,9 +200g

06.12.11 89,7 +800g Julebord...

14.12.11 89 -700g

21.12.11 89,9 +900g

28.12.11 89,9 0

12.01.12 90,6 +700g

25.01.12 92,2kg +1,6kg

01.02.12 90,7kg -1,5kg

Midje:77, Lår:66, Rumpe: 113

08.02.12 91,5kg +800g

Midje:76, Lår:69, Rumpe: 113, Bryst:85, Hals:32, Hofte:101, Legg:

16.02.12 91,2kg -300g

Midje:75 Lår:65 Rumpe: 111 Bryst:84.5 Hals:30 Hofte:101 Legg:38,5 Kne:43 minus 9,5cm

27.02.12 90,4kg -800g

29.02.12 90,3kg -100g

Midje:75,5 Lår:65 Rumpe: 113 Bryst:84.5 Hals:32,5 Hofte:100 Legg:38,5 Kne:43 +4cm

07.03.12 90,8kg +500g

12.03.12 91,2kg +400g

20.03.12 90,7 -500g

Midje:74,5 Lår:66,5 Rumpe:112 Bryst:83 Hals:32 Hofte:99 Legg:39 Kne:46 0cm

04.04.12 89,7kg -500g

Midje:74,5 Lår:63,5 Rumpe:109 Bryst:84,5 Hals:32,5 Hofte:98,5 Legg:39 Kne:43,5 minus 7cm

11.04.12 90,6kg +900g

Midje:75,5 Lår:63,5 Rumpe:110,5 Bryst:84,5 Hals:31,5 Hofte:97,5 Legg:38,5 Kne:43,5 0cm

 

Totalt ned siden august 2010 -1,9kg

(Totalt ned siden siste fødsel -12,7kg)

[Koalamamma]

Glemte å veie meg idag... og har vært skikkelig premenstruell i helgen, alene hjemme med ungene så har langet innpå med sjokolade og ostepop! Men i dag har jeg syklet til jobben Er vel 12-13km med mange tunge, lange bakker så er skikkelig fornøyd! For to år siden (før jeg ble gravid) brukte jeg 40-45min mens jeg nå brukte 55-60min så formen må opp. Men så utrolig god samvittighet en får Tror jeg skal ta bussen hjem og sykle hjem på onsdag igjen så får jeg en rolig start. I morgen må jeg ha bilen på service så da blir det kjøring siden verkstedet ligger ved siden av jobben.

Her er oversikten fra gravid-siden:

Høyde: 171 cm Trivselsvekt: 70 kg

Vekt før graviditet 28/11: 80,5 kg Midjemål: 63cm

Vekt ved positiv test uke 5: 82,8 kg (etter julefeiring...)

 

Litt historikk:

Koala's vektoversikt

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Min veiedag er onsdag, begynte på gravid-kurs i uke10, kurset ferdig uke 18.

 

Høyde: 171 cm

Trivselsvekt: 70 kg

 

Vekt før graviditet 28/11: 80,5 kg

Vekt ved positiv test uke 5: 82,8 kg (etter julefeiring...)

Uke 8 Vekt 22/1: 84,9 kg +2,1kg

Uke 9 Vekt 28/1: 84,7 kg -0,2kg

Uke 10 Vekt 03/02: 85,3 kg +0,6kg

Uke 11 Vekt 11/02: 85,1 kg -0,2kg

Uke 12 Vekt 18/02: 85,3 kg +0,2kg

Uke 13 Vekt 25/02: 86,1 kg +0,8kg

Uke 14 Vekt 4/03: 86,3 kg +0,2kg

Uke 15 Vekt 11/03: 85,5 kg -0,8kg

Uke 16 Vekt 18/03: 86,3 kg +0,8kg !

Uke 17 Vekt 25/03: Syden-ferie, ingen veiing!

Uke 18 Vekt 1/04: 87,3 kg +1kg...

Uke 19 Vekt 8/04: 88 kg +0,7kg

Uke 20 Vekt 16/04: 89,3 kg +1,3kg ! Effekten av påsken er tydelig...

Uke 21 Vekt 22/04: 89,9 kg +0,6kg

Uke 22 Vekt 29/04: 90,9 kg +1,0kg

Uke 23 Vekt 6/05: 91,5 kg +0,6kg

Uke 24 Vekt 13/05: 92,4 kg +0,9kg

Uke 25 Vekt 20/05: 92,6 kg +0,2kg

Uke 26 Vekt 27/05: 94,2 kg +1,6kg

Uke 27 Vekt 3/06: 94,6 kg +0,4kg

Uke 28 Vekt 10/06: 94,9 kg +0,3kg (etter en uke uten snop)

Uke 29 Vekt 17/06: 95,6 kg +0,7kg

Uke 30 Vekt 27/06: 96,2 kg +0,6kg

Uke 31 Vekt 01/07: Ferie

Uke 32 Vekt 08/07: 96,4 kg +0,2kg

Uke 33 Vekt 16/07: 97 kg +0,6kg

Uke 34 Vekt 22/07: 97,9kg +0,9kg

Uke 35 Vekt 29/07: 98,3kg +0,4kg (mye vann i kroppen nå)

Uke 36 Vekt 4/08: 98,8kg +0,5kg

Uke 37 Vekt 11/08: 100,8kg +2kg (på en uke...)

Uke 38 Vekt 19/08: 100,8kg

Uke 39 Vekt 26/08: 102,7kg +2,4kg (på en uke!)

Uke 40 Vekt 1/09: 101,7kg -1kg (Var oppe i 103,2 i helgen)

Uke 41 Vekt 7/09: 103,6kg +1,9

1. uke etter fødsel 7.09.09:

10.09.09 96,6kg -7kg

20.09.09 93kg -3,6kg

 

Total vekt oppgang fra laveste vekt i høst: 23,1kg

Vektoppgang i svangerskapet, etter testet positivt: 21kg

Termin: 01.09.09

Fødsel: 07.09.09

 

Uke 41 Vekt 7/09: 103,6kg +1,9

10.09.09 96,6kg -7kg

20.09.09 93kg -3,6kg

29.09.09 91,7kg -1,3kg Midjemål: 74cm

07.10.09 92,3kg +0,6kg

12.10.09 93,3kg +1kg

21.10.09 92,6kg -0,7kg Midje: 73cm, lår 66cm

28.10.09 92,1kg -0,5kg Midje: 72cm

04.11.09 91,5kg -0,6kg Midje: 71cm, FP: 41,2

11.11.09 91,5kg 0 Midje:72cm

18.11.09 91,5kg 0 Midje:72cm

27.11.09 91,1kg -0,4kg

02.12.09 91,5kg +0,4kg Midje:71cm

13.12.09 90,7kg -0,8kg Midje:71cm, FP: 39

16.12.09 91,4kg +0,7kg

03.01.10 90,8kg -0,6kg

13.01.10 91,3kg +0,5kg

21.01.10 89,9kg -1,4kg Midje:71cm

28.01.10 91kg +1,1kg

09.03.10 92kg +1kg Midje:70cm

16.03.10 91,3kg -0,7kg

23.03.10 91,3kg 0

05.04.10 92,8kg +1,5kg Midje:73cm, FP:38,4

12.04.10 91,6kg -1,2kg etter omgangssyke...

 

Vektoppgang i svangerskapet, etter testet positivt: 20,8kg

Termin: 01.09.09 Fødsel: 07.09.09

[Gjest Majanne]

Kjempefin trening med sykling. Tiden går fort ned det er jeg sikker på.

Smart å sykle en vei av gangen. Lykek til (PSSS hjemme alene med unger og PMS - kjenner meg godt igjen i godtedykket ja, jobber med saken..

 

Stikk innom tråden min davel, jeg skal ned litt mer enn deg men utfordringene er mye det samme!

[Koalamamma]

Takk Ser at målene er nokså like, selv om utgangspunktet kanskje er ulikt. Du heter det samme som mitt yngste barn

Ut fordringen min er nok at selv når jeg har vært "flink" og holdt meg til planen så skjer det liksom ikke noe. Kroppen tviholder på 92kg+/- 1kg og har gjort det i over ett år nå. Er tilbake i full jobb nå og har veldig god salatbar i kantinen så jeg velger som regel salat med litt av hvert i (nøtter, tørket frukt, osv) og dropper heller brødet. Smaker deilig, blir god og mett og får i meg det grønne jeg trenger.

Glemte veiiing i dag også men tenker jeg ligger på det vanlige...

[Nickii]

Havnet på hvert sitt forum vi nå, men det kan vel ikke være så farlig om vi er innom og hilser litt på hverandre? Har jo fulgt hverandre en stund, og jeg kunne godt tenke meg å holde kontakten videre selv om vi ikke er på samme "sted"...

 

Håper alt står bra til ellers med deg og dine!

[Koalamamma]

Ja, var inne på forumet ditt og "spurte etter" deg i forrige uke men så ikke noe til deg. Jeg har ikke greid å rikke meg under 90 ennå, men ligger og veksler mellom 91-93kg som vanlig det siste året. Nå har jeg ikke ammet de siste par månedene og merker at apetitten er mer normalisert men forbrenningen har sikkert gått ned den også så det veier hverandre opp. Enig i at det er koselig med "gamle kjente"

I neste uke begynner jeg å sette sprøyter med interferon mot MSen og er litt spent på hvordan kroppen reagerer på det. Mange får bivirkninger i starten som likner influensa men tror ikke det gir økt apetitt slik f.eks. kortisol gjør. Kanskje jeg er så "heldig" at jeg mister apetitten litt slik at jeg kan gå lettere nedover

[Koalamamma]

Fikk meg en fin tur i går kveld på 50min, deilig å trave om kvelden i høstmørket synes jeg. Kan kikke på andres hus og hager og bli litt inspirert. Og mandag gikk jeg til bussen om morgenen og hjem fra byen om ettermiddagen sammen med eldstejenta som hadde vært på balletten, tilsammen 45min så det er bra. Kom fram til at å gå får være min "lavterskel" trim, lett å finne tid til og ikke noe pes med skifting og dusjing osv. så får annen trim komme etterhvert.

[Nickii]

Nå skjønner jeg ingenting! Skrev jo et svar til deg her inne i går, men det er borte nå...

 

Får prøve å gjenskape svaret mitt littegranne:

Jeg kom på forumet først i går (som betyr forleden dag), så fikk ikke med meg at jeg var "etterspurt" :-)

 

Jeg ammer fortsatt, men apetitten har heldigvis gått litt ned etter at jeg begynte å jobbe. Har vel noe med at man kommer inn i nye rutiner og får litt mer regelmessige måltider.

 

Høres ikke trivelig ut med bivirkninger, men er jo flott hvis det får hyggelige konsekvenser som vektnedgang. Men håper nå uansett at du kommer til å føle deg i fin form. Hva gjør de sprøytene? Er det for å bremse sykdommen eller lindre symptomer eller noe sånt? Hvor ofte skal du ta dem? Håper det går greit at jeg spør.

 

Det var vel noe sånt jeg skrev i går.

 

Synes det høres fornuftig ut å starte med "lavterskel" trim. Jeg har treningsforbud nå pga problemer med bekkenet. Håper det gir seg snart. Er veldig motivert til å sette i gang med trening, så det er helt forferdelig å ikke få lov! Men kroppen må jo bli god først. Ellers kan det jo bli verre...

[Koalamamma]

Uff ja, bekkenet er ikke å kødde med! Pass på å bli bra der før du trør til for fullt. Jeg har heldigvis ikke merket noe særlig til det etter svangerskapene men jeg velger å ikke løpe da det er en stor belastning på bekkenet. Svømming kan gå fint men ikke mens du har vondt, da må du velge "havfrue"-benspark istedet for klassisk beintak. Low-impact aerobic og spinning har vært mine favoritt kondistreninger tidligere i tillegg til styrke. Som gravid fikk jeg et treningsprogram tilrettelagt på treningssenteret spesielt for bekkenplager og det kunne jeg holde på med helt fram mot fødselen uten problemer. Det gikk på armer, rygg og mage samt litt "ja-og nei" øvelser for lårene. Men viktig at noen med peiling lager opplegget. Nå sist svangerskap gikk jeg på gravid-trening hos fysioterapeut som også var bergnet på de med bekkenplager, kanskje du kan få henvisning hos legen til noe slikt? Lykke til!

Helt i orden at du spør Medisinene er interferoner som bremser antall atakker og kraftigheten på evt. atakker ved å hemme kroppens immunforsvar. MS er en autoimmun sykdom, dvs. immunforsvaret kaster seg over kroppens egne celler og ødelegger dem istedetfor fremmede virus/bakterier o.l. Finnes flere autoimmune sykdommer (ms,bechterews, revmatisme, diabetes, parkinson, alzheimer, lupus osv.) Ved MS er det isolasjonen rundt nervecellene som ødelegges slik at nervesignalene går saktere, dermed får man vanskelig for å kontrollere muskler, kan snuble, bli lam (korttid eller permanent) inkontinent osv. Men ikke alle fåe alle symptomer og ikke alle merker så mye. Og om man får et anfall kan man bli fin etterpå igjen. Jeg merker lite nå, bare litt nummen og prikking i huden iblant, svimmel og ustø og iblant veldig trøtt. Men medisinene er for å hemme utviklingen så jeg holder meg fin lengst mulig. Det er ulike typer interferoner men alle tas som sprøyter og min type skal tas annehver dag. Bivirkningene er influensasymptomer og hevelse/rød/øm der man setter sprøytene.

[Koalamamma]

PS hold på ammingen lengst mulig:) er kjempebra for småen og veldig koselig, spesielt når en er mye borte fra hverandre om dagen... Den eldste ammet jeg til 15mnd og angrer litt på at jeg sluttet for det var jo bare kos. De to neste sluttet av seg selv rundt 9 og 10mnd, de hadde ikke tid til det mer, men jeg skulle gjerne holdt på lenger!

[Nickii]

Jeg gikk jo til fysioterapaut jeg også under graviditeten. Men jeg synes ikke det var så mye til hjelp. Jeg gå til manuellterapaut nå, så jeg har fått noe behandling. Men om det virker har jeg mine tvil om... Han skal nå gi meg noen øvelser og sånt. Men jeg har ingen tro på at dette er noe jeg kan "trene" bort. Tror jeg skal gå videre til en annen behandler hvis det ikke blir bedring snart.

 

MS høres ut som en helt forferdelig sykdom. Godt at det finnes medisiner som bremser utviklingen! Vet du noe om hvordan det vil utvikle seg over tid? Hvordan vil det f.eks være om 10-20-30 år? Vil du kunne ha det omtrent sånn som nå?

 

Kommer nok til å amme en liten stund til. Men skal reise en del i forbindelse med jobben, og da blir det vanskelig å opprettholde ammingen. Får nå ta det som det kommer.

 

Ha en god helg :-)

[Koalamamma]

Nei jeg tenkte ikke at treningen skal ta bort bekkenplagene, mer at alternativ trening man kan holde på med mens man sliter med bekkenet. Trenger ikke la være å trene og bli inaktiv, må bare ta hensyn til bekkenet så det ikke blir verre eller kronisk.

Ja det er ingen fillesykdom men det er jo sjelden at en får alle de symptomene man leser om. Og det er ikke en livsforkortende sykdom (som kreft og til en viss grad diabetes). Ingen kan si hvordan min prognose er men generellt på 20 år vil en tredel merke lite til sykdommen, en tredel vil ha varierende grad av funksjon men kunne jobbe (ihvertfall deltid) og en tredel vil være rullestolbruker og/eller 100% ufør. Men ingen vet hva framtiden bringer... Alle kan jo komme ut for ulykker eller sykdom som gjør en funksjonshemmet eller mister livet brått. Jeg vet at det er en reell sjanse for å bli ufør men oddsene for å holde seg pigg er jo tross alt 2-1 og det er jo ikke så verst. Og det forskes mye på nye medisiner som sikkert gjør oddsene enda bedre. Jeg er utrolig glad for at det finnes medisiner og at jeg bor i Norge som dekker disse medisinene for det koster vel rundt 100-300 000 i året at etter hvilket merke man bruker.

Det går selvfølgelig i bølgedaler men vi prøver å holde humøret oppe og mannen min er flink til å få meg til å le heldigvis

[Nickii]

Jeg skjønte hva du mente. At man godt kan trene selv om man har en del bekkenplager. Men det virket nesten som denne manuellterapauten mente at det var noe som kunne trenes opp. Håper nå uansett det er noe som går seg til etter hvert. Får smøre meg med litt tålmodighet.

 

Synes det høres ut som du tar sykdommen med godt mot. Det er nok viktig for å holde seg stabil så lenge som mulig. Og ikke minst for å ha en god livskvalitet. Godt at du har en mann som er så flink til å støtte deg!

[Koalamamma]

Sjekket med ms-sykepleieren og medisinen gir ikke økt sult eller kludrer til forbrenningen så slipper å mer opp i vekt Og aldri så galt at det ikke er godt for noe, det er bra med mye underhudsfett når en skal sette sprøyter jevnlig! For da har men flere steder å stikke og unngår problemer med å stikke feil o.l. Ja,ja blir vel som å pusse tennene etterhvert tenker jeg.

Og GR kosthold med fisk, grønt, frukt, magert, tran og trim er det som er anbefalt så da er det jo bare å sette igang!

Lykke til med bekkenet, har hørt av fysioterapeuten at "manuellterapeuter kan være bra men de sier mye rart..."

[Gjest Majanne]

tenkte bare at jeg måtte stikke innom og si hei. Leser tråden din og får bare positive følelser her - selv om du vel har ditt å stri med!

 

Ser du har platå på samme sted som meg.. her har det låst seg litt - selv om veingen på kurs viser litt nedgang kretser vekten om det samme. vel vel det kunne vært mye værre. tenk om jeg ikke hadde satt igang dette prosjektet!!

 

Veldig godt at medisinen ikke ødelegger for resten av deg!!

[Koalamamma]

Takk

Og med tanke på platå så selv om jeg har vært her leeenge så har det i alle fall ikke gått oppover! Og før eller siden slipper det og da raser vi vel nedover begge to

[Koalamamma]

Formen ha vært litt dårlig de siste par ukene, tror nok et lite atack har vært igang. Merket nummenhet i armene, tyngdefølelse, svimmelhet og lett for å snuble. Tror jeg har tynt meg litt for mye i forbindelse med oppstart i jobb etter permisjonen og vært helt flatt batteri om ettermiddagen/kveld. Snakket med sjefen om det og har fått go for at jeg kan komme og gå som jeg vil en periode. Så nå har jeg planlagt å trene 2-3 ganger i uken FØR middag og det funker veldig bra. Da går jeg 1-2timer før arbeidsslutt hver dag og de andre dagene skal jeg slappe av. Trening er bra for ms syke og kostholdet til GR likeså. Har mistet suget etter sjokolade og etter et sjokladekakastykke igår var jeg faktisk litt kvalm, så det er bra!

[Gjest Majanne]

Der 99% av alle andre hadde bare tatt det med ro og ventet på å få energien tilbake tar du saken i egen hender! Jeg bøyer meg i støvet. Det kaller jeg å ta tilbake kontrollen!

Det er bra du merker at kostholdet og treningen virker! Det tror jeg vi alle merker på energinivået vårt om vi er aldri så friske.

 

Det er ikke meningen å 'sykeliggjøre' deg men jeg ser så mange såkalt friske mennesker som bare ikke gidder eller har alle verdens unnskyldninger for bare å sitte på rumpa..

 

Jeg har enn sånn - "vil bare hjem under dyna dag" i dag - men fikk ikke trent i går så får tenke på deg og ta meg selv i nakken.. Har nemlig ingen verdens ting som tilsier at jeg trenger ta det med ro i dag. Må bare finne på noe middag som drar opp energinivået og koste meg selv ut!

[Koalamamma]

Takk! Jeg er nok ikke like motivert og positiv hele tiden, det blir litt for "Polyanna"-aktig (for de som er gamle nok til å huske Polyanna-pike-bøkene) Men et generelt positivt syn på livet er også viktig for å holde seg friskest mulig, det gjelder vel for alle tenker jeg. Håper du kom deg avgårde for en føler seg utrolig bra etterpå Men iblant er det deilig å bare sløve litt også da!

Heldigvis har plagene gitt seg litt for denne gang så nå er jeg mer som alle andre igjen. Det er det rare med denne sykdommen at den kommer og går og er veldig uforutsigelig. Må bare ta en dag av gangen

[Gjest Majanne]

Nei skjønner godt at dine tøffe dager kan være tøffere enn mine tøffe dager. men det er som du sier det - det har veldig mye med livsinstilling å gjøre.

 

Mammaen min har fibromyalgi eller en form for revmatisme - doktorene blir aldri enige - . hadde hun satt seg ned så har hun sittet i rullestol nå. Prosessen med å få en diagnose og å bli erklært ufør har nok vært veldig tøff - men jeg tror hun er tøffere til å gå ut i naturen enn de fleste 65 åringer jeg kjenner - og antakelig har hun gått fra de fleste av eks-kollegaene sine også.

Det andre ikke ser er jo et liv på medisiner så hun føler nok litt på at andre synes hun ser frisk ut.

 

Joda, kom meg avgårde. :-) Siden jeg begynte denne prosessen har det vært veldig veldig lite TV/sofasløve tid - det er jo bra - men kjenner at jeg kanskje skal sette av litt sofatid også etterhvert.

Det er snart høstferie - antar jeg får en sløvedag eller to da hehehe. jeg er verdens minst effektive når det gjelder hus og heim - så trimturene mine har blitt avkopling.

 

Jeg ser faktisk på min kamp mot vekten som en slags lett kronisk sykdom - på den måten kan jeg behandle den på en måte. Høres det dumt ut?

[Koalamamma]

Nei det høres veldig sant ut! Jeg har funnet ut at de tynne, som sier de kan spise det de vil, de gjør nok det men det er bare det at de vil ikke spise det samme som meg... Så når de spiser så mye de vil av det de vil, så er det mye mindre enn oss og mye sunnere varianter. Og det er nok der trikset ligger, å prøve å snu hva man liker og har lyst på. I tillegg til aktiviteter da.

Søsteren til ei jeg kjenner har Bekhterew (en variant av revmatisme) og for ikke å stivne MÅ hun bevege seg/trene daglig. (Statsministeren har forresten også det) Så var hun en periode sykemeldt og følte det var så ekkelt å ut og løpe da, for hva ville ikke folk tro! Da sa mannen hennes at treningen var hennes medisin så det skulle hun ikke bry seg med. Fint sagt synes jeg.

Folk flest har vel alle sitt å slite med selv om det ikke synes utenpå...

[Koseklumpen]

 

Jeg ser faktisk på min kamp mot vekten som en slags lett kronisk sykdom - på den måten kan jeg behandle den på en måte. Høres det dumt ut?

 

 

Jeg synes du har rett i å sammenlikne kampen mot vekten som en kronisk sykdom, men jeg vil prøve å endre litt på tankemønsteret mitt og velger å tenke at jeg har en "sykdom" som kan kureres og at maten er min "medisin". For den dagen jeg blir fornøyd (noe jeg har bestemt meg for å bli), så skal livsstilsendringene har pågått over så lang tid at det har blitt et handlingsmønster som er helt vanlig for meg og det vil ikke være spor av gamle uvaner som gjør at jeg skal falle tilbake igjen. I min prosess så er det kun tre svangerskap som har gjort at vekten har gått opp igjen.

 

Men det er faktisk sånn at fettcellene vokser og krymper alt etter som man går opp eller ned i vekt, og antallet vil alltid være det samme. Derfor vil det være mye lettere for en som har gått ned 20 kg og gå opp 20 kg igjen også fordi kroppen "gjenkjenner" 20 kg+. Men har man holdt vekten stabilt nede over en lang stund (ett år eller mer) så vil kroppen etterhvert venne seg mer og mer til den nye vekten og den gamle blir mer og mer borte. Derfor tror jeg på sen vektreduksjon for et langvarig resultat.

[Gjest Majanne]

Men jeg blir nok aldri helt frisk, såpass har jeg lært på mine mange dietter fra før - men med rett behandlign så kan den holdes i sjakk - og den vil bli mindre og mindre merkbar!

[Koalamamma]

Hei kloseklumpen

Hos meg er det også tre svangerskap som er hovedårsaken, gikk ned mesteparten etter hvert av de to første minus 5kg så nå sitter jeg igjen med 10+12kg fra sistemann. Jeg blir så grassat sulten som gravid og ammende, spiser sunn normal mat men altfor mye. Nå har jeg ikke så veldig matlyst og det gjør det mye lettere Passer mer på å spise det jeg må. Så selv om det er endel ubehag med medisinen så er det ikke bare negativt.

[Nickii]

Heihei!

 

Hvordan går det med deg?

 

Her går det veldig bra nå. Har fått et avslappet forhold til mat nå. Veier ikke så mye maten lenger. Men begrenser inntaket, og velger de sunneste alternativene. Det er helt utrolig for en endring jeg kjenner på kroppen. Energinivået er mye høyere. Jeg begynner å trives med livsstilen. Søthungeren er helt borte. Selv om jeg godt kunne ta meg en vaffel på fredagskvelden, så ble det med den ene, og hadde ikke lyst på mer. Begynner også å trappe litt opp på treningen. Må bare være litt forsiktig og ikke presse mer enn til smertepunkt. Kjenner meg litt mertålmodig nå. Har fått beskjed om at det vil nok ta 2-3 måneder før jeg er helt bra. Og det er jo litt lettere å leve med det når man vet hva man har å forholde seg til.

 

Det er godt å være motivert og håper jeg klarer å holde på motivasjonen fremover nå :-)