2012 - mitt år :)

[villelille]

Så godt å høre fra deg igjen, Bolledama Deilig at det er noen som heier på meg!

Nå har jeg akkurat kommet inn fra løpetur. Har funnet noen gode - (og knallbillige!) tights som holder slasket på mage/lår på plass. Det gjør det mye mer behagelig å løpe

[Gjest Krusmynte]

Slaskholdende tights er supert! Er et lov å spørre hvilket merke de er? Selv har jeg hatt griseflaks og funnet både Rönisch sine antishake og 2XU på veldig salg og da går det jo an. For de er dyyyyre... Men samtidig synes jeg det er verd det for å føle seg hakket bedre under trening. For ingen ting er så kjipt som å føle flesket, den løse huden og cellulittene flagre i vinden! *ler*

 

Her står ting greit til, vekten er lagt til side for en stund også her. Så får vi se hvordan det går...

[villelille]

Flagreflesk er oppskrytt Jeg kjøper tights på nett - 123friluft.no Har kjøpt den som heter Delta - og er kjempefornøyd. Høyt liv - lomme med plass til mobil, godt hold i stoffet - ikke gjennomsiktig. Også koster det jo omtrent ingenting i forhold til de kjente merkene

[Gjest Krusmynte]

De var jo grisebillige! Kjenner jeg blir skeptisk med en gang - rart det der... Har heldigvis nok foreløpig, men greit å ha i bakhodet når man trenger en ny.

[villelille]

Skjønner godt at du er skeptisk, Krusmynte - det var jeg også... men så er det så inmari billig at det er liksom verdt et forsøk.. Nå har jeg hatt min i et par måneder - og den holder seg godt

 

Jeg strever i vei med livet. Har vært hos legen og blitt sykemeldt. Jeg har fått en moderat depresjon - ikke rart jeg ikke har vært på høyden... Nå skal jeg være borte fra jobb en måned - og forsøke å samle krefter. Kjennes ganske mye ut som et nederlag...

 

Vært på løpetur (luntetur..) i dag - og brent 750 kalorier. Lurer på om jeg må spise noe særlig mer for å kompensere for det? Føler at jeg ikke har knekt koden på det der...

 

Har laget sjokoladekrem av avokado/kako/honning/havsalt som jeg planlegger å glefse i meg i kveld Har selvsagt prøvesmakt - og gleder meg

[Gjest Krusmynte]

Hvis du har lagt inn tilstrekkelig med trimpoeng når du beregnet kaloriene dine skal det ikke være nødvendig å kompensere - det gjøres egentlig da over hele linjen. Det kan derfor være greit å justere trimpoengene i perioder hvor det blir mye. 750 kalorier på en luntetur er kjempebra - da vil jeg tro du har hatt deg en ganske lang luntetur! Og plutselig en dag er det ikke lunting lengre...

 

Og du - det er ikke noe nederlag å bli sykemeldt med depresjon. Been there, done that og sov vel i 3 mnd i strekk omtrent! Det er fint at man har vett til å innrømme sine begrensninger før det går fra en moderat til en dyp depresjon. Vet du hva som gjør deg deprimert? For det er ikke alltid like lett å finne ut av synes jeg, og da er det jo vanskelig å jobbe med sakene. Jeg begynte hos psykolog og da jeg fortalte om all sovingen min fikk jeg hjemmelekse i form av å komme meg ut hver dag. Om det var kafe med en venninne, en spasertur i nabolaget - det spilte ingen rolle, men jeg skulle ikke mure meg inne selv om jeg var sykemeldt. Og trøtt. Så det gjorde jeg. Dette var om vinteren, og det var første vinteren på mange år jeg ikke lot meg affisere av mørket fordi jeg kom meg ut på dagtid når det var dagslys. *ler* Så en negativ greie førte til noe positivt, og den dag i dag tar jeg meg bryet med å komme meg ut i dagslys (aller helst sol) på vinterstid. Tar et kvarter mens jeg er på jobb og går ut og bare ser på solen. Men uansett - det var en liten digresjon, du kommer det jo tydeligvis ut uten hjemmelekse og det er superbra. Men jobb med sakene, og ikke vær redd for å sykemelde deg lengre hvis du ikke føler deg klar til jobb igjen.

 

Og for å snakke litt om meg selv som jeg jo tilsynelatende liker, så blir jeg også sykemeldt snart. Jeg skal nemlig operere hallux valgus - altså knoken ved stortåen for de som måtte lure på det. Den har plaget meg lenge, og nå har jeg endelig fått fingeren ut. Har fått time til operasjon allered 7. oktober så det er ikke lenge til. Selve operasjonen i seg selv gruer jeg meg ikke til, men kjenner jeg er litt overbevist om at jeg ikke kommer til å overleve narkosen... Men skulle nå det også gå bra er jeg litt bekymret for at jeg blir gående på krykker i ukesvis og ikke kan trene. Har jobbet hardt for å få den kondisen jeg har nå, selv bare en stakkarslig forkjølelse som slet med å slippe taket har gjort sitt for at jeg blir fortere tungpustet når jeg lunter. Og det tar tid å komme tilbake igjen der jeg var. Styrken er jeg ikke like bekymret for, jeg vil etter noen uker kunne f.eks. sykle litt på ergometersykkel og gjøre beinøvelser på apparater. Så lenge jeg ikke belaster forfoten. Jeg vil jo også kunne trene overkropp. Men det kommer til å bli en enorm test av viljestyrke og motivasjon hva mat angår, for å sitte hjemme er kjedelig og når jeg kjeder meg blir jeg fysen... Akkja.

 

Tilbake til deg - jeg håper det hjelper med en liten sykemelding og litt pause fra jobbrutinene og at ting blir bedre for deg etterhvert! Klem herfra!

[Bolledama74]

Håper dagene dine er bedre, villelille! Gode tanker sendes deg! :)

Det er mye bedre å ta en pause når depresjon er moderat før den eventuelt utvikler seg til mer alvorlig. Been there- done that.

[villelille]

Nå tror jeg at jeg har nådd bunnen. Har brutt med mannen min. Det er helt grusomt. Har lest meg gjennom tråden min her på forumet - og blitt oppmerksom på hvor lenge det er siden at jeg har hatt det bra. Vi har ikke gjort hverandre godt. Det er en skrekkelig erkjennelse. Jeg er deprimert - og det er sikkert forårsaket av de vanskelige årene vi har hatt. I tillegg sørger jeg over det som er over - eller egentlig sørger jeg vel mest over det jeg hele tiden håpet at det skulle bli.

Jeg er så nedkjørt at jeg ikke er i jobb. Bor på hybel - og venter på å flyttet tilbake til huset mitt, når han og barna hans har flyttet ut. Helt uvirkelig.

De næreste menneskene mine sier at dette er bra for meg - og at det er godt at det er slutt. Slik kjenner ikke jeg det. Men de er kloke folk, og jeg velger å stole på at de har rett.

Nå forsøker jeg å forsiktig orientere meg mot et nytt liv som blir totalt anderledes fra det jeg har levd de siste årene. Jeg kan ta hensyn til meg selv og det jeg har lyst. Kanskje det blir spennende å finne ut hva det egentlig er. Jeg er samtidig skikkelig redd for å bli ensom. Foreløpig består dagene av mat, hvile, tur, strikking. Nettene består litt for lite av soving - men jeg håper det kommer.

 

Håper operasjonen din gikk godt, Krusmynte - og at du er på beina igjen! Også håper jeg du holder motet oppe, Bolledama!

[villelille]

Så har det gått nesten en uke. Trent godt. Ikke overspist. Begynt å sove. Har ikke vekt. Den flytter med eksen.... kanskje jeg må kjøpe en? Foreløpig er livet vektløst.

Rart hvor fysisk sorg er... kjenner det så veldig på kroppen. Energinivået er veldig lavt. Må ta meg veldig sammen for å løpe.. Kroppen vil heller gå - og den vil gå skikkelig sakte..

Skal bevege meg bittelitt ut i verden denne uken - først på en samling på jobb, så på besøk til datteren min. Ikke store greiene - men det kjennes stort ut.

[Gjest Krusmynte]

Huff, dette var trist å lese.... Begynner med å sende deg en stor, virtuell KLEM!!! For det tror jeg du trenger.

 

Du har jo som du sier selv ikke hatt det noe særlig godt på lenge, lenge. Det er kanskje lettere å se nå i ettertid enn da det pågikk. Man må gi seg selv tid til å sørge litt over det som er slutt, men kanskje dette samtidig kan bli tiden der ting snur seg og alt blir bedre? Et skikkelig vendepunkt.

Det er bra at du oppi det hele klarer å komme deg ut på trening. Har vært deprimert selv, jeg bare sov og spiste lenge. Så begynte jeg hos psykolog og fikk i hjemmelekse å gå ut en tur hver dag. Om det var en tur rundt i den lokale parken, en tur på kafe med en venninne - det spilte ingen rolle - jeg skulle opp av sengen/sofaen, kle på meg for å møte verden og UT. Og der er jo du, og det er kjempebra! At du skal på samling på jobben er også bra - jeg tror man har godt av det også, spesielt hvis det kommer til å vare en stund. Så kan man synes synd på seg selv litt innimellom også.

Og du - det er godt du har noen kloke hoder rundt deg. De må du ta godt vare på! Og du skal nok se at de har rett, selv om det kan ta litt tid før det går helt opp for deg. Pass på at du ikke isolerer deg selv, da unngår du ensomheten. Å være alene når man vil er bra, men når man er alene så mye at det blir til ensomhet er det IKKE bra. Der er jeg og har jeg vært lenge, og det er ingen god følelse. Lang historie, som faktisk ikke involverer et eneste mannfolk! *ler* Kanskje singellivet gir deg mer frihet til å dyrke gamle vennskap? Eller få deg nye? Jeg oppdaget i går at det er en internasjonal kvinnegruppe(!) som har møte rett nedi gaten hver mandag, og lurte på å ta turen, rett og slett for å utvide horisontene mine og bli kjent med noen nye mennesker. Uansett - har du noen ønsker og drømmer om ting du har lyst til å gjøre men ikke har fått gjort? Dra på husmorferie til Las Vegas? Hoppe i fallskjerm? Lære å ri? Hva som helst... Skriv det opp! Så kan du vurdere sannsynligheten for det, eventuelt sette opp en liten tidslinje med ønsker om hvor og når du har lyst til å gjennomføre. Noe krever jo mer planlegging enn annet, gjerne litt sparing, men det er SÅ verd det etterpå. Selv kastet jeg meg jo avgårde ut i gruppereise med andre alenereisende i sommer. Kjempeskummelt, men så utrolig gøy og ikke minst tilfredsstillende etterpå! Vel verd all reisefeberen.

Nei, nå prater jeg mye tull. Men vit at du har min støtte og at jeg håper det ordner seg for deg. For du fortjener å ha det bra!

 

Og for å snakke litt mer om meg selv - jeg sitter nå her med beinet i gips. 4 uker siden operasjonen i morgen, og i dag er det 2 uker til gipsen skal av. Det har gått forholdsvis greit, men det er kjedelig å være sykemeldt. Har bedt om 50% friskmelding og reisetilskudd fra NAV så jeg kan ta taxi til/fra jobb, så får vi se hva de sier til det. Hvis ikke blir det vanskelig grunnet reisevei (flere busser og gåing til/fra og mellom inkludert bratte bakker og mye trapper). Dagene blir lange og stusselige når man tusler hjemme og ikke egentlig er syk, men samtidig så har jeg sovet mer enn normalt. Tror nok at kroppen jobber på høygir for å helbrede seg, og følgelig blir man sliten på en helt annen måte. Skulderen har ikke vært veldig fornøyd med krykkegåingen heller, så det spørs om jeg ikke må komme meg avgårde til behandling for den etterhvert. Nå høres ting veldig negativ ut, men alt i alt er jeg ved godt mot! Gleder meg til å jobbe litt igjen selv om jeg gruer meg litt til å se hvilket kaos vikarene har stelt istand, men skal nok få ting tilbake på stell etterhvert. Blir godt å få gipsen av så jeg kan vifte med tærne igjen! *ler*

[Gjest Kristepine]

Hei du,

Jeg kjenner deg ikke, men jeg fikk et behov for å fortelle deg at livet blir bedre. Samlivsbrudd er tungt. Skikkelig tungt. Og ja, sorgreaksjonen kan være veldig fysisk. Det er viktig å erkjenne og jobbe med. Men nesten enda viktigere er det å vite at det blir bedre. Man overlever og kommer gjennom det. Og plutselig er man lykkelig igjen, og noen erfaringer rikere.

 

Jeg heier på deg! (Og kanskje det er lurt å vente med å kjøpe vekt?)

 

Hilsen skilt to ganger, nå gift for tredje gang og har det bra!

Klem

[villelille]

Kjære Kristepine! Tusen takk for oppmuntringen - det er godt å vite at det blir bedre! Selv etter to samlivsbrudd - dette er nemlig mitt andre... føler meg ikke spesielt vellykket på den fronten.. Godt å høre at du våget å satse en tredje gang På mine svarteste dager ser jeg liksom for meg at den delen av livet er over... Men - alt til sin tid, er det noe som heter

 

Kjære Krusmynte! Nå håper jeg gipsen er av - og at du får trent slik du vil Og at du har fått ryddet opp det verste etter vikaren Etter å ha lest det du skrev - sjekket jeg ut flere singelreiser. Ser skikkelig spennende ut - og skikkelig skummelt... Jeg er så pysete på så mye. Tror jeg må trene på å si ja til alt jeg egentlig ikke tør... Synes du er modig som faktisk gjør slikt!

Er seriøst redd for ensomhet - selv om jeg har både familie og noen få gode venner.. Det er noe med helger og ferier osv..

Men - akkurat nå kjennes det litt godt ut også, å skulle bo alene med pelsklingen

 

Jeg er heldig og har fått plass på et tre-måneders opphold på et sykehus der jeg skal få hjelp til å pusle livet mitt sammen igjen. Får komme dit i vårsemesteret en gang. På en måte gleder jeg meg Det skal bli godt å bli seg selv igjen. Inntil det er livet ganske lite og består av helt nære ting. Sove, spise og gå tur med hunden - også lunsj med en venninne en gang i blant. Helt nok.

 

Jeg tror jeg har gått ned en del i vekt - og det er selvsagt godt. Med min historie, kunne jeg liksom likegodt ha havnet i seriøs overspising. Det har jo vært løsningen på mye som har vært vondt før. Takk og lov for at det ikke er sånn nå.

[Gjest Krusmynte]

Gipsen er av! Den kom av for ca. 2 uker siden. Det er fortsatt litt stivhet i leddet og halter litt, samt at jeg er hoven så får ikke på meg alt av sko. Men det er stadig fremgang! Så jeg er fornøyd. Ingen jogging enda, imidlertid, men har fått trent på ergometersykkel og en del overkropp og sånt, så har ikke ligget på latsiden akkurat.

 

Hjelp til å få livet tilbake på plass høres jo egentlig ganske spennende ut synes jeg! Det er sikkert litt skummelt og - man må sikkert konfrontere en del indre "demoner" underveis som nok kan være ubehagelig, men du kommer garantert styrket ut på andre siden!

Selv er jeg egentlig ganske pysete. Er også ganske sjenert, dog veldig situasjonsbetinget. Det at jeg kjenner en annen person kan gjerne være nok til at jeg tør litt opp i sosiale happenings. Ikke vil jeg være til bry heller, så jeg sliter litt med å ta initiativet selv overfor venner og kjente fordi jeg ikke vil "mase" - de har jo familier og er opptatt med sitt. Men så plutselig glimter jeg til! Og det så til de grader. Som å dra utenlands for å studere. Reise alene på sydentur (riktignok til et sted jeg har vært før så jeg visste hva jeg gikk til). Reise alene på konserter og festivaler. Og så plutselig - reise på singeltur... Folk blir jo helt månebedotten som det heter her (kan bety ting som overrasket, sjokkert, imponert) når de hører hva jeg skal og de fleste uttaler at "det hadde jeg ALDRI turd!". Vel, det skal innrømmes at sjeldent har jeg hatt så mye reisefeber som da jeg reiste på gruppereise nå, men been there, done that, neste gang kommer jeg til å bevare roen fullstendig! For ja - det BLIR en neste gang. For det er en ypperlig måte å reise på når en ikke har noen andre å reise med. Og hva er det de sier - at det er når du går utenfor komfortsonen du kjenner at du lever. Eller noe sånt. De har jo et poeng sånn egentlig...

 

Uansett - sender over en klem, jeg! Bare sånn fordi jeg synes du fortjener det!

[villelille]

Så er jeg tilbake til en slags hverdag. Ikke i jobb - men i hvert fall tilbake i huset mitt. Det er godt! Har egentlig hatt gode juledager med nær familie. Spist altfor mye. Sittet altfor mye... men, men - ja,ja

Nå er jeg igang med det kostholdet som passer for meg - og det vet jeg at er godt. For meg er det jammen en god erfaring å ha med - dette er kostholdet jeg trives med

En helt ny og rar situasjon er at jeg nå for første gang etter jeg ble voksen skal ta vare på bare meg selv. Utfordringen i første omgang er å komme seg ut - istedet for å synke ned i tv eller netflix.. det er nemlig veldig fristende. Har blitt utfordret av en kompis til å begynne på spinning... og jeg kjenner akutt at angsten kommer krypende.. den kommer bare jeg skriver om det her.. Urk! Bare tanken på å skulle gjøre en helt ny fysisk aktivitet sammen med mange andre er skummel. Men - jeg lurer jammen på om jeg skal gjøre det likevel. Det er jo skikkelig hyggelig av ham å ta meg med - og det er jo digg å få bedre kondis... og det er absolutt mer sosialt enn å gå alene på skitur med hunden...

Prøver å si jatakk til det jeg blir invitert på - selv om jeg i utgangspunktet er redd. Det er jo veldig flott at noen vil være sammen med meg - og jeg trenger flere venner.

 

Har tittet på singelreiser, Krusmynte - og det er masse som ser spennende ut:) Jeg har ikke råd til ferie de neste hundre årene - men når jeg får råd igjen, skal jeg jammen sjekke ut hva som finnes!

Kjenner meg egentlig igjen i det du skriver om å være både tøff og pingle.. men i det siste er det pingla som har fått overtaket her

 

Vekta flyttet ut av huset sammen med eksen - og tror jeg skal bevilge meg et vektløst halvår.. Ikke helt sikker, men jeg tror det. Det viktigste nå er å få krefter til livet

[villelille]

I overkant av en mil på ski - Runkeeper sier at jeg har forbrent over 1000 kcalorier Det er jo helt fantastisk!

Som nyskilt har jeg ikke råd til Friskis & Svettis en gang - men skitur er ganske gratis

Spist passe masse og sunt.

Flink jente

[villelille]

Planlagt, handlet og registrert neste ukes meny Fornøyd

[villelille]

Ski er jo helt supert! Litt innsats - masse kalorier brent

Veldig rart å bare skulle lage mat til meg selv... Fort gjort, liksom.

 

Tror jeg må kjøpe vekt om ikke så lenge. Trenger egentlig det. Ikke så lett å følge med på klærne - de er litt store. Og erfaringsmessig så er det ikke helt samsvar med hvor lett/tung jeg føler meg - og det som er sant.

Tipper jeg skal ned ca 5kg til - så er jeg ferdig med slankingen. Året som hat gått har vekten vært ganske stabil - så nå bør jeg være klar for de siste kiloene.

Da har det faktisk tatt flere år

Men både gode spisevaner - og gode aktivitetsvaner er etablert.

Jeg er ikke spsielt tjukk lengre - og jeg er i god form. Det er jeg jammen glad for

Jeg har gått fra størrelse 50/52 til 38/40. Klesskapet er ikke akkurat fullt for tiden

[villelille]

Spist sunt, trent masse. God uke. Deppa likevel... Æsj!

[Gjest Krusmynte]

Fy søren du har vært flink! Bøyer meg i hatten for det du har fått til med den vekten, altså! Så mange størrelser ned er jo fantastisk! Håper du har benyttet salget til å kjøpe litt nytt til klesskapet - nå når det synger på siste verset og det er 70% på alle varer enkelte steder er det jo mange kupp å gjøre. Selv dingler jeg rundt i de samme klærne jeg har hatt en stund nå, og de passer (heldigvis!) fortsatt. Har fryktelig lyst på ny bukse, men det er så tiltak å prøve - vanskelig å finne noe som passer min dvaske kropp. For jeg sliter nemlig med strekkmerker og løs hud etter vektnedgangen min, og det blir jeg ikke kvitt enn hvor mye jeg trener. Men klager ikke - vet om mange som har gått ned i vekt som har det verre enn meg, og med de riktige klærne ser det ikke så ille ut sånn egentlig.

 

Og så håper jeg du har tatt mot til deg og blitt med på spinning. Det er ikke helt min greie, men det å gå sammen med noen er jo med på å dra en ut av sofaen. Jeg gikk litt på sånne korte timer i en periode i et forsøk på å like det, men det gikk ikke så bra for min del. *ler* Men det er jo ikke å stikke under en stol at jeg foretrekker absolutt styrketrening fremfor kardiotrening, selv om jeg nå om dagene er ganske lei det også. Det jeg egentlig er lei av er å trene alene - den PT-timen jeg fortsatt holder på med annenhver uke er det virkelig behov for om dagene for at jeg ikke skal falle helt av. Men - selv om det er grusomt og dørstokkmilen er lang og hard kommer jeg meg avgårde når jeg skal. Og det er jo en seier i seg selv.

 

Håper du fortsatt har gode uker i forhold til mat og trening, og at tingenes tilstand ellers er litt bedre enn sist du tittet innom!

 

Klem!

[villelille]

Vanskelige tider. Fortsatt deppa. Eller egentlig ikke bare deppa - jeg er traumatisert etter et voldelig forhold. Ikke rart livet er litt vanskelig.

 

Trener ganske masse - begynt så vidt å trene litt styrke. Ikke så gøy - håper det blir gøyere.

Har overspist - flere dager den siste måneden. Ikke fornøyd med det. Derfor må jeg begynne å planlegge og registrere. Igjen.... Ser ut til at det virker. Har lagt inn for de neste dagene nå - og vet at da greier jeg å holde meg til planen.

Har også planer om å skrive litt mer her - for å holde meg selv i ørene.

 

Lurer på om den tendensen til å ville overspise kommer til å følge meg for bestandig? Som en type alkoholisme.. eller annen avhengighet.. Det virker i hvert fall som det kommer tilbake så fort jeg slapper litt av.. Ikke bra!

 

Veldig koselig å høre fra deg, Krusmynte - selv om det har tatt meg nesten en måned å svare Dvask kropp høres sørgelig kjent ut - men det er utrolig hva de riktige klærne kan fikse.. Det er bare det at akkurat nå gidder jeg liksom ikke.. Jeg er sykemeldt - og det aller meste av tiden går jeg rundt i litt slaskete treningstøy.. Skal skjerpe meg snart - men ikke enda.

Det ble forresten ikke spinning på meg - jeg hadde såå lite lyst - og lot meg selv slippe. Treningen nå er skigåing - og det liker jeg kjempegodt

[villelille]

Har holdt meg til det jeg hadde planlagt å spise. Gått i underkant av en mil på ski i strålende sol. Fint! Følt meg ensom - men ikke trøstespist. Bra jobba!

[villelille]

Har handlet for en uke uten å la meg friste av nesten gratis smågodt i butikken Stolt!

Planlagt og registrert måltider. Bra!

Gått skitur. Bra!

[villelille]

Først lang skitur - så rusletur med venninne

Fulgt planen for hva jeg skal spise.

Fornøyd!

[villelille]

Ny rekord på skituren min i dag Strålende sol også.

Spiser det som står på planen. Ikke gått i smågodtfella enda

Føler at jeg har kontroll. Godt!

Når det blir sommer er jeg ferdigslanket. Blir deilig å bli kvitt de siste kiloene før løpesesongen begynner Må holde det målet frem for meg selv når vi er på vei inn i påsken med masse fristelser.

[villelille]

19,8 trimpoeng denne uken. Det er bra!

Holdt meg til det jeg hadde planlagt å spise i dag. Også bra!

Klar for en utfordrende uke. Jo mer utfordrende ting er - jo mer får jeg lyst til å overspise. Denne uken skal jeg ha kontroll. Ikke overspise selv om det blir stress rundt meg. Jeg vet hvor godt det er når jeg greier å la være. Heia meg