Gå til innhold

Jannes skriblerier i dagboka si


Gjest Janne1

Anbefalte innlegg

  • 3 weeks later...
  • Svar 792
  • Created
  • Siste svar

Jeg skal holde en ting hemmelig for dere, for jeg vet ikke om jeg greier det på sikt. Men jeg kommer tilbake til det senere. Før jeg anbefaler noe som helst.

 

Men jeg har lært, og jeg lever etter denne regel nå.

 

Fokus bort fra vekt, få frem vannflasken, spis mer proteiner(masse fisk, og magre oster), ..det meste som dere lærer her på GR er helt vanlig mat, og det er det jeg spiser, *men mindre, og oftere* (6-7 måltider pr dag, men ikke mer enn GR anbefaler pr dag, fordel dette) Samt en liten trimtur hver bidige dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei Jannemor! Her var det endelig en jeg kjenner fra tidligere! ;) Så flott at du har klart å gå ned så masse! Gratulerer. Jeg begynner på nytt her inne. Vurderer å begynne på GR kurs, men er i tenkeboksen for øyeblikket. Synes det er veldig dyrt og egentlig har jeg ikke råd til det. Men, man kan jo også følge rådene her inne. Spise mange små måltider sier du? Og trim. Trimmer du hver dag? Tar gjerne imot noen gode råd fra deg. :)

 

Lykke til videre. Heier på deg.

 

Klem fra Trude (tsj)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å treffe deg igjen her ;) Klem.

 

Det går nedover, men saktere, og det føles helt greit.

 

Det jeg har gjort, er nærmest å banne i kirken, men det hjelper.

Jeg tok en gastrik baypas operasjon i september, men før jeg vil anbefale den til andre, så vil jeg kjenne litt på virkingen selv.

Dere som kjenner meg, vet at det var en lang vei å gå før jeg tok avgjørelsen om å søke. Gikk noen runder for meg selv, og svelget det nederlaget det er, å ikke greie dette på egenhånd. Jeg tok imot hjelp. Jeg kaller det nådestøtet mot kiloene.

Jeg er nå nede i 127,5. Da dem ringte å foreslo dato i august, så var jeg 150. Så det hjelper, men til hvilken pris, det vet jeg ikke enda.

Men jeg tåler det meste, og spiser lite, men ofte. Det går på vanlig mat, og en knapp på mye protein.

 

Jeg vil ikke på det nåværende tidspunkt anbefale denne, og det er konsekvenser, og det er samme kampen du må kjempe, men litt lettere å bli forsynt.

Bare det å kunne ta en romantisk måltid i lag med sin kjære, er blitt noe som man må planlegge. Du blir nemlig mett av forretten, og spiser man mer, blir man dårlig. Dermed må man innfinne seg med at dette er noe man må kjenne etter om man greier. Det blir noe amputrert over det hele. Din bedre halvdel , eller famile ellers, blir sittende å kose seg med måltid, mens du på en måte, må greie deg med smulene. Så galt er det ikke, men det kan føles slik.

 

Så stå på med det dere gjør her inne, og kjemp for å komme til trivelsesvekt uten kirurgi.

Stor klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var forrige uke til vurdering og kurs på Voss vedr operasjon. Jeg må innrømme at jeg ble skremt og har ombestemt meg. Eller jeg har bedt om å få tenke meg om et halvt år til, slik at jeg ikke faller ut av køen. Men jeg tviler på at jeg kommer til å ta operasjonen. Men jeg er veldig glad på dine vegne at det har gått så bra med deg. Lykke til videre!

 

Klem fra Trude

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra du tar deg tid å tenke.

Jeg var på aleris, og jeg må si jeg var skeptisk i utgangspunket, og gikk mange runder med meg selv og familien før jeg satte meg på flyet nedover.

 

Men jeg angrer ikke, det føler ejg meg trygg på. De var så flinke, legene der, og en slik måte å bli ivaretatt på, den finner man skjelden, når man kommer for å få hjelp for overvekt.

God innfo hele veien, og de ringte ofte i etterkant når man var kommet hjem, og det viktigste av allt, man skal ikke ha ubehag av noe slag.

 

Var ei som var så plaget da jeg var der nede, og legen tok henne inn, blokket ut litt, og vips, så kunne hun spise litt mer.( Hun hadde vært så uvel og kvalm etter operasjon)

Hvis jeg spiser for fort, eller for mye, så er det en konsekvens, og ikke en bivirkning.

Det er jo poenget, man skal ikke gå tilbake til utgangspunktet. Da er vitsen borte.

Hovedmålet mitt, er å komme meg ned i vekt, og å bli der.

Mange mange ganger har man gått ned mye, for så å gå fort opp igjen. Derfor tok jeg den avgjørelsen.

Men jeg må si, greier man dette, ilag med, og ved hjelp av GR. så er det best, og mest naturlig ;)

Skal ikke misjonere for det jeg har gjort, men jeg vet mange som går med disse tankene. Svarer gjerne på spørsmål, og jeg skal svare så ærlig og godt som jeg kan. Noen har jeg svart på privat, det er godt å kunne klare opp litt.

Jess, nå må dere ha en fin dag alle , ut å trim i finværet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Janne

 

Hver og en må gjøre sine valg og ingen er like. Jeg tror det viktigste de som tar operasjon kan gjøre er å arbeide med det mentale. Operasjonen blir en hjelp til å legge om livsstilen og ikke en mulighet til å fortsette som før....

 

Selv har jeg valgt å ta den tunge veien uten operasjon, men jeg hadde mulighet til å ta mer fri til meg selv fra hverdagens plikter. Det har ikke alle og dermed vil jeg ikke dømme noen. Man må vurdere hele sin totale livssituasjon for å finne ut hva man klarer, fordi det krever tid og overskudd å gå ned uten operasjon.

 

Ønsker deg lykke til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett i det du skriver ;)

 

De som har tatt skrittet, slik jeg har gjort, har jobbet,jobbet, og jobbet, både med det mentale, matveien, og prøvd på alle vis.

Men å tape mot kiloene, gang etter gang, gjør noe med selvtillitten, og det kom til ett punkt hos meg, hvor jeg nektet å gå i flere nederlag. Derfor kaller jeg det nådestøtet mot kiloene.

Det er slett ingen lettvindt løsning. Men det er ett hjelpemiddel.

 

Kroppen har sin egen måte å reparere seg selv, så uansett vil den etterhvert prøve å ta opp mer kalorier, for å kompensere det den taper selv om man er operert.

 

Jeg stiller meg ikke frem for å bli dømt av noen her inne, men for å dele mine erfaringer, på godt og vondt.

Koridorene på aleris, blant annet, er fulle av folk som har gått runde på runde med seg selv, før de tok steget dit.

 

Jeg velger å skrive om dette her, fordi GR har vært en del av mine daglige steder å kjempe mot kiloene, i mange, mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

29 kg ned, og snart ett jumileum :) Om ett halvt kg er jeg nede på delmålet jeg satte meg :) Det føles veldig veldig godt.

 

Da er det bare 25 kg til, så er jeg i mål :)

 

Vekta ble stående i ro noen uker her, og det var ikke med i min bergning. Men jeg kuttet ut knekkebrød, og spiser bare proteiner,grønnsaker. Men det er det viktigste å få i seg, ifølge ernæringsfysiologen. Proteiner skal bygge muskler, og grønnsaker sørger for fiber og vitaminer.

knekkebrød og brød kan man fint unnvære, for det er bare fyllmasse, egentlig. Strør litt solsikkefrø,linfrø og sesamfrø på salaten, ett lite dryss bare. Det gjør godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Spiser bare proteiner,grønnsaker. Men det er det viktigste å få i seg, ifølge ernæringsfysiologen. Proteiner skal bygge muskler, og grønnsaker sørger for fiber og vitaminer.

knekkebrød og brød kan man fint unnvære, for det er bare fyllmasse, egentlig. Strør litt solsikkefrø,linfrø og sesamfrø på salaten.

 

Dette har jeg holdt fast ved, og det virker. Tar også calium og noe vitaminer ;) Vann er også viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

48 kg ned på ett år. Det har egentlig gått ned i passe fart. Trimmer med skogrydding, og spiser sunt. Kluet er å bygge opp muskler, som erstatter for fettet som blir borte :P

 

Har ikke vært så flink å backe opp dere andre her inne, men jeg tenker på dere. Vær flinke og trimme masse..tenk proteiner og karbo...kalorier trenger man egentlig ikke henge seg så mye opp i, mener jeg.

 

Stå på og trim uansett vær. Gå turer, det greier alle uansett vekt, hvis føttene er ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...