Min slankedagbok

[Gjest EliseV]

For en reaksjon du hadde på det massasjebåndet. Kanskje fordi det er en betennelse du har?

Men så flink du var som dro for å trene når bebisen var i barnehagen! Jeg er stolt av deg altså. Når får du vite noe av hva røntgenbildene viste? Jeg krysser fingre for at det kan behandles med medisiner og at du slipper operasjon og slikt. Husker jeg feil, eller hadde du en operasjon i hånda for en stund siden?

 

Høres ut som om bebisen din kommer til å trives i barnehagen. Det er godt for mor det, tenker jeg. Mye lettere å dra på jobb da. Min lille snupp gråt litt da jeg skulle gå de første ukene i barnehagen, men så ble alt bare bra og hun vinket og smilte da heg sa hadet. Nå har vi hatt lang ferie og jeg er veldig spent på hvordan det blir å begynne igjen. Tenkte å la henne begynne den 13. slik at hun

får to korte dager i b.hagen før jeg begynner å jobbe den 15.

 

Håper virkelig at du er blant de reductil fungerer på. Synes i grunnen du fortjener det altså. En gang må jo du være heldig også.

[Gjest rina]

Det hørtes ikke noe særlig bra ut Femilia. Håper det ga seg etterhvert da.

Vet jo ikke hvordan betennelsen din er, i forhold til det jeg hadde før jeg ble operert. Men for min del hjalp trening en lang stund. Fikk lagt opp et program av fysioterapaut, å det holdt det stablit i nesten to år. Men så kommer bedre tider å man glemmer hva som hjalp. Så fra i fjor høst klarte jeg ikke å trene meg noe bedre. Kanskje du skal høre med legen din om dette. Kan hende du også får beskjed om at du ikke skal trene. Så snakk med legen din.

[Gjest femalia]

Det måtte jo bare skje, av alle som var på studiesamlingen - gjett hvem som presterte å nesten knekke tåa..! På samme bein som jeg har plagene med hofta, naturligvis.

Så nå halter jeg først og fremst på grunn av tåa og dernest på grunn av hofta..

 

Det som skjedde var at vi satt inne i en forelesningssal, og jeg lente foten min (tærne) på stolryggen på rekka foran meg. Jeg hadde jo vondt i hofta og det hjalp å avlaste beinet litt ved å holde foten litt høyt.

Jeg satt nest fremst og ingen andre satt foran meg. Så kom det en ny foreleser og før jeg registrerer at han faktisk har tenkt å sette seg, tar han tak i setet hvor jeg hadde foten og trøkker seg ned med lynets hastighet. Tåa mi kommer i klem mellom enden på sete og benkekanten, i tre. Det var bare DRITvondt og jeg fikk trekt foten tilbake littegrann, men resten satt bom fast. Måtte be fyren flytte seg og forsøkte å late som ingenting, men jeg kjente bare blodet renne inne i skoa. Fytti katta så vondt!!

Jeg satt og bet meg i leppa for å unngå å grine og hyle høyt, og smertene gav seg litt etter en halvtimes tid. Da først turte jeg å se ned på foten, som jeg hadde tatt ut av skoen like etter uhellet. Tåneglen hadde blitt sprengt helt innmed neglebåndet og blodet bare rant ut, og tåa var kjempehoven. Au!

 

Nå sitter jeg hjemme igjen med foten høyt og tåa pent pakket inn i plaster. det banker og verker, og jeg greier ikke bøye tåa i det hele tatt.

FORDELEN derimot er at smertene i tåa gjør at hofta ikke kjennes vond ut i det hele tatt nå, så aldri så galt at det ikke er godt for noe..

 

Festlige greier, men som sagt helt typisk meg. Skal noe skje av slik art, så skjer det med meg. Men, jeg var ikke alene. På slutten av dagen var det pinadø ei til som fikk tåa i klem. Hun holdt IKKE kjeft, for å si det slik. Samtlige i klasserommet skvatt himmelhøyt av hylet hennes og jeg hadde omtrent hjerteklapp i et kvarter etter. Jøje meg. Håper imidlertid hun ikke skadet seg like ille som meg, hun fikk en nett dame på stolen foran seg mens jeg fikk en 100 kilos mann..

 

Matmessig har jeg greid meg bra inntil sjokoladen forledet meg i dag. Spiste litt sjokolade, men nå er jeg tilbake i sporet igjen. Skal veie meg i morgen, blir spennende å se utfallet..

 

Men nå tar jeg kvelden. Jeg har ikke sovet så mye i natt, det ble langt utpå natt med skravling og hysterisk latter. Veldig koselig og kjempemorsomt, men også veldig slitsomt! Natta :-)

[Gjest femalia]

Jeg gikk på vekta i morges med hjertet i halsen, for vi hadde jo spist godt på studiesamlingen..

Heldigvis viste den ikke "mer" enn 93,5 kilo altså 200 gram opp. Regner med at noe er vann, siden jeg har drukket utrolig lite på turen - altfor lite.

Så nå skal jeg være flink til å drikke vann, spise fornuftig og trene magen. Får ikke trent så mye annet pga tå og hofte, men heldigvis er tåa bedre i dag og sikkert bra igjen om et par dager. Takk og lov for det.

 

Så nå er det bare å se framover igjen. Kosen i kveld blir nachos med kjøttdeig, chilisaus og ost, men jeg skal være forsiktig med inntaket. Heller drikke et stort glass vann før hvert måltid, utrolig hvor mye det hjelper (og allikevel blir det nesten aldri gjort..)

 

Mandag skal vi bestille container, nå skal siste rommet pusset opp her i huset. Bebis skal flytte ned i første etg, hvor alle andre sover, slik at gjesterommet atter igjen kan benyttes av gjester. Skal bli deilig når det endelig er ferdig, men jeg tror det blir en forferdelig jobb. Mye gulv som må fikses, vegger må legges og males, samt at det er en hel svær støpt ovn som må fjernes. Juhu....!

 

Men, nå er det helg og bebis sover blunden sin. Det vil si at jeg må hive meg rundt og få vasket litt klær og ryddet litt. Ha en flott lørdag! :-)

[Gjest rina]

Det var da svært så uheldig du skulle være femilia. Håper du blir bra snart i tåa di.

Var det mandag du skulle få svar på røntgen av hofta?

Ha en fin helg:)

[Gjest Solskinnsbolla]

auuuu, det hørtes vondt ut med tåa di!!

God bedring med den og hofta.

 

Jeg er tilbake for fullt i morgen! :-)

[Gjest femalia]

Hello igjen.

I dag har jeg ikke veid meg, så jeg har ingen vektrapport å komme med.

Men, jeg koste meg litt i går siden det var lørdag og det medførte både litt sjokolade og litt is.

I dag har jeg imidlertid startet bra, det har blitt kornblanding med melk samt kaffe hittil i dag. Resten av dagen skal jeg være like flink, håper jeg...!

 

Jeg tror kanskje tåa mi er knekt, for når jeg forsøker å bøye den så er det helt forferdelig vondt. Men, jeg greier å gå sånn noenlunde uten å halte så altfor mye, og nå kjenner jeg hofta mer enn tåa igjen. I følge min far, som er lege, skal jeg derfor tape tåa sammen med nabotåa og ha det slik en stund framover. Det er uansett det eneste de gjør med knekte tær, så da gidder jeg ikke ta turen avgårde til sykehuset for å sjekke den.

Hofta er vond igjen, siden tåa er mindre vond, men det må da for pokker gi seg snart! Er drit lei av å ha vondt noe sted HELE tiden, for å si det mildt.

I morgen skal vi jo ha container her og da har jeg ikke anledning til å bli heftet på grunn av vondter her og der!

 

Siden det er søndag og dritvær i dag holder vi oss (dessverre) inne. Tar vel et besøk eller to i løpet av dagen, siden bebis blir altfor rastløs av bare å gå hjemme. Hun har forøvrig blitt forkjølet, nesa renner og hun hoster. Det tok 7 dager i barnehage før hun ble syk, ny rekord?

 

 

Ha en fin dag, alle sammen. Kommer tilbake med rapport 10 i morgen! :-)

[Gjest Tigris]

Høres ikke godt ut med både tåa og hofta. Men det er vel bare å ta tiden til hjelp.

God bedring!!

 

Og lykke til med veiingen.

Klem

[Gjest EliseV]

Håper tåa er bedre og at hofta blir bedre den også.

 

Spennende med rommet dere skal pusse opp da. Det høres ut som om dere har et veldig flott sted. Hvor gammelt er huset egentlig?og hvor mange etasjer? Jeg skulle ønske det var hos meg det skulle komme en container. Vi har fremdeles en kjeller som bare er halveis ferdig, og den burde absolutt blitt gjort noe med snart. Planene er der men det å få det gjort er litt verre. Min kjære er flink til å unngå ting han ikke har lyst til, men kommer han først i gang så kan han få unna endel. Jeg skulle ønske jeg selv var litt flinkere til å snekre og sånt.... Nå venter vi på å få skiftet et vindu i kjellerstua, og så snart det er gjort skal oppussingen begynne der. Må ha større vindu slik at det er lovlig å ha soverom der nede. Min sønn venter veldig på å flytte ned og få skikkelig stort rom.

 

Min eldste datter og jeg har tegnet opp hvordan vi vil ha det nede og jeg håper det er blitt en realitet innen to år.

 

Når begynner du å jobbe igjen?

[Gjest femalia]

Har mistet tellinga fullstendig når det gjelder tablettene, men det er ikke så viktig. Har heller ikke vært på vekta i dag, etter et forferdelig inntak av rips med vaniljesaus FLERE ganger i helga... I morgen skal jeg derimot ta tyren i hornene og innse at alt jeg gikk ned er på igjen, og gjerne litt til...

 

Tåa er bedre og veeeeldig blå, men jeg greier ennå ikke bøye den helt. Men, det kommer seg. Derimot har hofta blitt desto verre, sikkert fordi tåa nærmer seg bra... HUrra, liksom. Tar ikke Voltaren lenger, de fungerer overhodet ikke uansett. Ser ingen vits i å putte i seg mer tabletter en nødvendig, tar tross alt en pen dose hver morgen. Nevner i fleng: tyroxin, Reductil, tolv-b (noe i den dur), - ja, det er vel det. Holder i grunnen..

 

Jeg har faktisk vært tilbake på jobb i dag, måtte trå til litt på forskudd pga noen installasjonsgreier på noen skoler. Greit nok, fikk en laaang dagstur og mange timer til avspasering senere i høst. :-)

Lille bebis måtte tidlig opp i morges, vi var oppe før kl 07 og ungen lå helt urørlig og bare kikket på meg på stellebordet. Var litt sjokkskadd, tror jeg.

Deretter bar det rett i bilen og like til barnehagen, som knapt nok hadde åpnet. Slengte henne i fra meg, hev meg i bilen og kjørte som en gal for å rekke 0745-ferga. Heldigvis gikk det greit, men var sliten som en gammel vaskefille da vi var hjemme igjen i 18-tiden i kveld.

Huff, og dette skal bli en del av hverdagen min heretter? nei,nei og atter nei..! :-(

 

Begynner egentlig først på jobb igjen mandag 20 august, da er det ingen nåde lenger. Da er det aller beste året jeg noensinne har hatt, over og ut.

Skulle veldig gjerne hatt mer tid hjemme, men innser at bebis har vel så mye utbytte av å gå i barnehage enn å slenge hjemme i skjørtene mine. Dessuten blir jeg vel så sliten av å være hjemme med en ettåring som av å være på jobb, så det er egentlig hipp som happ, hehe. Kanskje er det faktisk mer avslappende å være på jobb innimellom, hahah!

 

Huset vårt er et gammelt våningshus, opprinnelig fra slutten av 1700-tallet. Det har blitt påbygd, flyttet og endret på siden den gang, og fremstår nå med to hovedetasjer, stort loft og kjeller. Boligarealet er omtrent 250 kvm, sånn ca. Stort og romslig, uten tvil. Men jaggu var det mye arbeid å pusse opp her. Alt er fikset, fra strømanlegg til bordkledning og isolasjon. Det har imidlertid gitt oss et hus med sjel, inkludert amerikansk kjøleskap og deilig, stort bad, heheh!

Huset var våningshus på en opprinnelig svær gård, og eide store deler av området rundt her. Nå er det bare 1 mål tomt igjen, resten har kommunen ekspropriert gjennom de siste 50 årene. (Tusen takk, duste-kommune!) Resultatet er mange hus i nærheten og tett innpå oss, som har kommet de siste årene, men til gjengjeld er det mindre plen å vedlikeholde for oss, hehe.

 

Nå er jeg tom for strøm på maskinen - må avslutt...

I morgen er det FULL PAKKE; det vil si sunn, mager og LITE mat og MASSE vann. Drømmekroppen, here I come! :-)

[Gjest femalia]

Da kom tilbakemeldingen fra røntgenundersøkelsen jeg var på, og det er foreløpig ikke gode nyheter.

Jeg er videreformidlet til MR siden røntgen viste "forandringer øverst på låret i bløtdelene på venstre side". Videre:" om det er betennelsestilstander eller andre tilstander er foreløpig umulig å si, men spesialisten anbefaler MR-undersøkelse."

Noen som vet hva det kan bety?

 

Jaja, håper bare ikke det er artrose eller noe slikt! Kan da ikke få det før man er 40 og omtrent ikke har trent i sitt liv?

Leste imidlertid at step-trening IKKE måtte gjennomføres av de med svake hofter...Jaha, liksom - det sier de NÅ, etter at jeg slet som en gal på de treningene i vinter. Blæh! Ikke gikk jeg ned i vekt og jaggu pådro jeg meg noen hofteskader samtidig. Tror pinadø jeg skal saksøke treningsstudio, gitt!

 

Ellers er jeg på dag 13 eller noe slikt, tror jeg. OG gjett om jeg fikk sjokk på vekta i morges. Hadde trodd at vaniljesaus og rips og andre usunne ting hadde gjort utslag, men vekta viste 92,9 kilo. Faktisk NED 0,6 kilo siden sist. Helt pussig.

Jeg går altså ned i vekt når jeg IKKE ofrer slanking en tanke, hmmmmm...? Kan nesten ikke tro helt på det, er nok en liten tilfeldighet. Kan hende er det tablettene som faktisk virker?!? Kan det virkelig være mulig?! Nei? Eller?!

Ja, hva vet jeg - jeg er bare kjempeglad for litt ned. Det gir pågangsmot for resten av året, hehe! I dag har jeg vært litt for flink, har nesten glemt å spise (!) og det hører jo til sjeldenhetene. Merker at mye vann hjelper kjempegodt, så det SKAL jeg forsette med, basta bom! :-)

 

Min lille bebis fikk gode skussmål i barnehagen i dag, også. Fikk høre det at hun var den snilleste ungen på avdelingen og at dersom alle ungene hadde vært som henne, ville de ansatte hatt en enkel jobb. Hun var bare blid og fornøyd hele dagen, smilte til alle og lo og sang. Artig å høre, håper hun ikke BARE er snill og glad uansett hva som skjer imidlertid, vil jo gjerne at hun kan å si fra dersom hun opplever negative ting...! (Når hun lærer å snakke, i hvertfall..)

Nå ligger hun i sengen sin og slapper av, babler og prater, vil ikke sove ettermiddagsblund i dag. Har ikke sovet mer enn en time i barnehagen, så hun trenger en halvtime til - men hun får vel heller legge seg tidligere i kveld.. Tidlig kveld på henne betyr lang kveld for meg, kjekt det innimellom :-)

 

Nei, nå må jeg røre på bakenden min. Har sittet planta i sofaen i dag og lest bok, siden resten av gjengen har vært på ulike ærender rundt omkring. Eneste fornuftige jeg har gjort er å klippe gresset, og det er i grunnen ikke store jobben.. Nå skal jeg ta meg sammen, fikse både bad og kjøkken før de andre ramler inn døra. Og kanskje overrasker jeg med ferdig middag óg, hvem vet?! :-D

[Gjest femalia]

Vekta er den samme i dag; 92,9 kilo. Altfor mye, selvsagt - men jeg får bare holde ut og satse på å gå ned. Nå har jeg fått enda en grunn til å ta meg sammen siden hofta er redusert for alvor. Har hele tiden lurt meg selv til å tenke at "neida, det gjør jo ikke SÅ vondt, så det er nok ikke noe galt med hofta mi", men det stemte jo ikke.. Blir spennende å se hva de finner ut, men uansett bør jeg redusere vekta med 20 kilo for å gjøre livet enklere for hofta!

 

Ungen min datt ned ned trappa i stad. Det er noe av det aller verste jeg har opplevd. Jeg så at hun var på veg ned, eldstejenta hadde glemt å lukke døra til gangen - noe som er PÅBUDT å huske! Men, lett å glemme for en opprømt tenåring...

Oppdaget ungen 4-5 trappetrinn ovenfra og det var først da hun så meg at hun mistet kontrollen, selvsagt. Raste bakover, landet heldigvis på siden og trillet sidelengs nedover resten av de 13 BRATTE trappetrinnene.. Det tok fem sekunder før hun begynte å gråte og da trodde jeg at jeg skulle dø av angst. Hun skrek og skrek, men heldigvis gikk alt utrolig bra og hun slapp unna skrekkopplevelsen med fire kuler i hodet. Stakkars unge!!!!! Nå må jeg følge med henne i kveld og i natt, hun må vekkes hver time for å være sikker på at det ikke er noen hoderystelse eller verre ting på gang. Herregud, det hadde jeg aldri kommet til å tilgi meg selv, om det skulle skje henne noe nå. Gud hjelpe meg!

For en forferdelig opplevelse for alle involverte, det var litt av et gråtekor her en stund. Ungen av smerte og skremsel, ungdommen pga angst av at noe skulle skje lillesøster pga noe hun hadde glemt, og jeg fordi jeg var sikker på at ungen hadde fått alvorlige skader. Bra ingen hørte oss...!

 

Så nå er jeg helt utslitt, sliten helt inn til margen-følelse. Vil egentlig bare legge meg ned i fosterstilling og sove, sove og sove. Men, kan jo ikke det siden kjøkkenet må ryddes, badet må vaskes og bebis må overvåkes... Tralalaaaa... *sukk*

[Gjest Solskinnsbolla]

Høres ikke god ut denne hofta di! Får håpe de finner ut hva det er så du vet hvordan du skal trene osv. uten å få vondt.

Huffameien med trappeulykken da! Det er vel den verste bulk og blåveis perioden nå, disse små barneføttene er overalt og skal prøve alt! Det har vært noen runder her og, og hevelsene er så store at man blir redd! Men det går heldigvis stort sett bra, de tåler mer enn vi tror :-) Men jeg skjønner at dere ble redde alle sammen, stakkars eldstejenta di, hun fikk sikkert kjempedårlig samvittighet.

 

Jeg har ikke tid til å skrive mer akkurat nå, ville bare si hei og god bedring! Kampen om kiloene er igang, har ikke slurvet enda :-)

[Gjest femalia]

Da har jeg hatt min siste dag med svangerskapspermisjon, noensinne. Aldri mer skal jeg ha fri et helt år, med lønn. Det er utrolig vemodig å tenke på at bebis nå er så stor at jeg må tilbake på jobb, og at hun er den siste bebisen jeg skal ha. Men, slik som situasjonen er nå så er det ikke andre alternativ..

 

For å ta en liten oppsummering av det siste året:

Året har vært preget av den fantatiske skapningen som ble født 28 juli i fjor. Etter et par ukers tid ble hverdagen veldig fokusert på kaloritelling og trening, og det har stort sett fortsatt med de opp- og nedturer det har medført. Antall kilo ned totalt: 11,5 kilo. Altfor lite i forhold til innsats, men tross alt ned i riktig retning...

Jeg har brukt året flittig i forhold til skole og videreutdannelse, og jeg ser for meg en helt ny karriere om noen få år. Heldigvis. Det er takket være friåret mitt, ellers hadde jeg aldri kommet meg i gang..

Det er godt å tenke på at jeg nå kan se for meg fremtiden på en helt annen måte, og jeg gleder meg til å ta fatt på resten av utdannelsen min.

 

Jeg har fått nye og gode venner i løpet av permisjonsåret mitt, og det er jeg veldig glad for. To gode venninner via skolen og en via barselsgruppa. Kjempehyggelige jenter som er en stor ressurs for meg, og som jeg alltid blir like glad for å kjenne. Det er ikke så ofte man får nye venninner i voksen alder, men her tror jeg at jeg har fått noen innetiere på en gang! :-)

 

Takket være gjengen her inne har jeg også greid meg gjennom både vektredusjon og mangel på sådann, sykdom og plager og andre generelle syterier.. Her inne har jeg fått fortalt ting slik jeg oppfatter dem, fått gode råd og tilbakemeldinger, og har funnet en støtte fra ukjente venner. Utrolig hyggelig, og jeg har satt utrolig pris på dere alle!

Dagboken min inneholder mange episoder og hendelser fra livene våre, dåp og konfirmasjon, store hendelser som har vært kjekt å kunne gjenfortelle her inne.

 

Sentralt i året, har som nevnt slankingen stått. Jeg har nesten ikke tall på alle de ulike kurene jeg har forsøkt siden i fjor sommer, det er alt fra GR til Noka-dietten til South-Beach til Atkins til Ketolyse. Herregud, stakkars kropp. Ikke rart den har reagert med å holde krampaktig på alle gram, jeg har jo vært utrolig utålmodig. I tillegg har jeg hatt problemene med stoffskiftet, men som jeg nå har mer eller mindre under kontroll, nå mangler bare vekttapet, hehe.

 

Men, konklusjonen min er at dette året ville jeg ikke vært foruten. Og det viktigste av alt, jeg har hatt det fantastisk flott sammen med min nydelige, lille datter. Vi har kost oss sammen, gått turer og hatt mye besøk - og har forsøkt å gjøre det beste ut av hver dag. Jeg har fulgt med på hver eneste utvikling hos henne og har frydet meg over hver minste ting. Det er en takknemlig (og litt sørgmodig) mamma som sitter her nå og innser at en svært viktig epoke er over. Aldri mer skal vi være foruten barnehage og (etterhvert) skole, vårt år i total frihet er nå slutt, heretter blir hverdag og ferie styrt av staten...

 

Så, tusen takk alle sammen for at dere har vært her sammen med meg, og for at dere har giddet å lese alle mine -til tider-uendelig lange innlegg. Hittil er innleggene lest over 6700 ganger, det er UTROLIG mye!

Men, jeg har ikke tenkt å gi meg med dette - men heretter blir rapporteringen mer sporadisk. Har jeg rolige dager på jobben skal jeg stikke innom her, ellers vil jeg forsøke å gi lyd fra meg på kveldstid innimellom.

 

Nå fortsetter kampen mot kiloene på en annen måte, midt i tidsklemma.. Men, bort skal de, koste hva det koste vil! Ha en fin fredagskveld, alle sammen! :-)

[Gjest Solskinnsbolla]

Det var en fin oppdatering på året som har gått :-)

 

Min siste permisjonsdag var også i går, så jeg vet hvordan det føles... Men jeg håper og tror at jeg kommer til å oppleve et "livsår" igjen litt senere, vi har jo lyst på et barn til. Men først skal jeg ned i idealvekt! Det er jo et år siden vi satte igang her, hvor mye har du gått ned i løpet av året? Jeg hadde gått ned over 10 kilo jeg, men nå er jeg tilbake på i underkant av 7 tror jeg. Det vil si at jeg skal klare det dobbelte innen jul. Jeg skal reise til vestlandet og feire jul i en julekjole som allerede er bestilt :-) Så en kjempefin i sparkjøp katalogen! Den er bestilt i str.40. Forhåpentligvis må jeg legge den inn...neida, jeg har ikke så store forhåpninger, såvidt jeg husker så var det str.40 som passet når jeg veide 61 kilo for noen år siden. I og med at min høyde er 160 så er det faktisk 55 kilo som er min idealvekt, men det blir ikke kamp om de siste 5 kiloene der, jeg skal være jublende fornøyd på 60 kilo. Resten får bli en bonus :-)

 

Min bakgrunn, tja, jeg har ingen annen utdannelse etter allmenn fag enn ettåring sekretærlinje på Treider. Lærte mye der, bed.øk., data, TOUCHMETODEN (hehe), regnskap osv. Jobbet noen år som resepsjonist/ordrebeh/it-ansvarlig/altmuligdame, og noen år i barneklesbutikk. Nå skal jeg utdanne meg til interiørkonsulent via NKI, skal på infomøte på tirsdag. Noe jeg alltid har interessert meg for, men dessverre er selvtilliten min noe jeg må jobbe med (det har jeg bestemt at jeg skal gjøre noe med nå når jeg nærmer meg 30), jeg har ikke hatt troen på at jeg kan skape noe selv om jeg er kreativ! Jobben på interiørbutikken hadde dermed vært en fin kombinasjon med utdanningen. Fin butikke i herlige lokaler, mye danske merker, både dyrt og billig. Ikke at pris er så viktig for meg, men det er jo litt gøy med litt eksklusivt design også, selv om jeg ikke har råd til å kjøpe så mye av det ;-)

 

Studiet starter i januar hvis jeg ikke har misforstått, derfor er planen at jeg innen da skal være helt ferdig med slanking, sånn at jeg kan konsentrere meg om studiet. Trening og kosthold må jeg jo fortsette med, men målet er å slippe å gå ned i vekt. Studiet går over halvannet år, kanskje jeg blir gravid igjen omtrent når jeg er ferdig, hadde jo passet greit det :-)

 

Det ble ingen utskeielser i går, og har ingen planer om det i kveld heller! Men jeg skal lage en god middag - kyllingfilet fylt med spekeskinke, med pasta carbonara, asparges og vårløk.

 

Hvordan går det med hofta di forresten??

 

Ha en god helg videre!

[Gjest rina]

Her var dert mange fine refleksjoner femilia:)

Vil bare ønske deg all mulig lykke til med neste epoke i livet:)

Klem fra Rina

[Gjest femalia]

Jaja, her går jammen dagene i ett.

Vi står tidlig opp og drar i barnehagen, slik at bebis rekker frokost der. Hun syns det er morsomt å spise sammen med de andre ungene og spiser mye mer der enn her hjemme.

Jeg har denne uken vært på to 10-timers turer og flere venter neste uke. Slik er det å være hovedansvarlig for et system som skal rulles ut til en haug med skoler... Men, greit å være ute fra kontoret innimellom, selv om jeg gjerne skulle hatt noen flere timer på kontoret også. Rekker ingenting, føler jeg - og det er allerede massevis av arbeid som venter. Vel, jeg slipper i det minste å tvinne tommeltotter i en stund fremover!

 

Vekten har jeg ikke rukket å tenke på, faktisk! Ikke har jeg rukket å veie meg og ikke har jeg hatt anledning til å tenke over matinntak og slikt, heller. Jeg har spist når jeg har kommet på det, men dessverre ikke så altfor sunt..

I tillegg hadde jeg bursdag på tirsdag og vi hadde både stor middag og kaker og slikt.. Spiste nok mye mer enn jeg skulle, men det som går lettest ned for tiden er DRUER. Saftige, søte, deilig grønne, STORE druer. Nammis!!! Men, det er jo så utrolig mye sukker i de greiene der, så det forklarer nok at buksene ikke blir mindre stramme for tiden..Jeg spiser nemlig massevis når jeg først er i gang.

 

Men, neste uke er det tid for noen Noka-barer igjen. Kjenner at jeg skal greie meg på dem nå, siden jeg ikke er særlig sulten takket være Reductilen. Først er det imidlertid storfest, i helga skal bebis sove borte for første gang! Hun skal sove hos mormor mens vi skal på 50-års dag.

Jeg skal forsøke en hel uke på bars fra og med mandag, og forhåpentligvis vil jeg gå litt drastisk ned i vekt. Skal følge suksess-oppskriften min fra i våres, hvor jeg spiste bar til frokost og lunch, deretter nudler med kjøtt og grønnsaker til middag. Skal holde ut inntil jeg er nede i før-gravid-vekten min, altså 9 kilo..!

Vel, det er i hvertfall målet! Så får vi se hvor lenge jeg holder ut..

Min mor reiser vekk i nesten tre uker, så det hadde jo vært moro å vise henne en betydelig mindre utgave av meg selv når hun er tilbake! :-)

 

Ha en fin kveld, nå skal jeg ta meg et bad :-)

[Gjest Tistelen]

Heihei! Syns det er like greit å svare deg på din egen side:-)

Jepp jeg er utrolig glad for at forloveroppgaven er over, og nå kan jeg bare tenke på eget bryllup, og det samme venneparet jeg og sambo var forlovere for skal være forloverene våre, dette er noe vi avtalte når vi startet å snakke om gifting for sånn 5-6 år siden:-) Nå har gubben og jeg vært sammen 10 år til februar, 7 år som samboere i januar, og forlovet i 6 år på nyttårsaften! I løpet av denne tida har vi fått 2 barn, så nå er det på tide med gifting!

 

Lille tuppa mi stortrives i barnehage og maser hver morgen før vi skal gå, sier : "mamma, barn" "mamma barn", dette gjentas omtrent fra ho står opp til vi er i barnehagen, kan bli litt slitsomt, men hovedsaken er at ho trives:-)

[Gjest femalia]

Det er sannelig ikke ofte jeg er her inne nå, i forhold til i permisjonen min!

Attpåtil jobber jeg bare 50% for tiden, så hvordan skal det gå når jeg skal over til 80%???? Angst!

 

Jeg veide meg i går, 93,2 kilo - opp 300 gram på en ukes tid. Men, jeg tror jeg går litt både opp og ned, og det er i grunnen litt deilig å ha "slankefri" i hodet mitt. Jeg tenker riktignok på at jeg MÅ ned i vekt, men har ikke kommet inn i Noka-dietten igjen. Venter noen dager til, så skal jeg sette igang (håper jeg...)

 

Hofta plager meg fortsatt, nå er det "bare" en mnd igjen til MR...! Juhu...

I dag gikk jeg til det drastiske skritt å levere tilbake mine lekre, sorte Vagabond-støvletter med snøring bak til fordel for fornuftige joggesko med demping. Støvlettene kostet 1600 kroner, så jeg fikk joggesko og en fin tilgodelapp til gjengjeld. Jeg hadde i grunnen ikke bruk for støvlettene, kjøpte dem litt overilt og hastig, og når jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg hadde nesten like støvletter (også Vagabond), som jeg omtrent ikke har brukt. Ergo - bortkastede penger..! Men, nå har jeg gode joggesko - og gurimalla som de lyyyyyser opp. Alle kan se at jeg har NYE, hvite joggesko, jah...! Vel, det viktigste er at det er behagelig for hofta, resten er ikke så nøye.

 

Bebis storkoser seg fortsatt i barnehagen, men i dag hadde hun vært sutrete for første gang. De hadde målt feber, men fant ingen - men hun hadde vært varm og svett innimellom. Når vi kom hjem kledde jeg av henne og fant ut at hun hadde på seg følgende: en ullbody, en bomullsbody (begge med lang arm), en t-skjorte utenpå, deretter en strikket jakke OG en tykk ytterjakke. Ikke rart ungen var VARM! Målte feberen igjen her hjemme, 37,6 - men nå i kveld er den nede i 37,0 igjen.

Også oppdaget jeg grunnen til sutringen, for det kommer en ny tann! Så da tror jeg hun kan gå i barnehagen i morgen allikevel, heldigvis. Jeg må på tur med jobben igjen, og har desperat behov for barnehagen akkurat i mrorgen.

 

Men, nå må jeg stikke. Her skal handles og ryddes, vaskes og ordens. Og aller først skal bebis få grøt og legge seg.

 

Ha en fin kveld, alle sammen. Håper dere har det bra!!! :-)

[Gjest Tistelen]

Heihei! Står til?? Er så lenge siden du har vært her inne nå! Savner å lese innleggene dine!

 

Klem!

[Gjest Solskinnsbolla]

Dææææåååh! Er du her, frue? Begynt å jobbe igjen skjønner jeg :-) Jeg begynner i ny jobb på tirsdag.

 

Jeg har konvertert - til vektklubben (vg). Tenkte å prøve noe nytt, litt ny inspirasjon. De evinnelige 10 kiloene skal ikke få kontrollere meg lenger, de skal bort! Hvordan går det med deg og slankingen din? Håper alt er bra ellers.

[Gjest femalia]

Her går dagene i ett, så jeg har ikke hatt tid til å skrive her inne på mange dager.

Vi har vært gjennom det meste den siste uka; bebis ble innelåst i bilen (takket være at jeg hadde kommet borti "lås-knappen" og dermed ble bilen hermetisk lukket når jeg smelte igjen døra inn til bebis. Nøklene hadde jeg kastet fram i forsetet, og dermed kom jeg meg ikke inn i bilen overhodet.. Poitiet måtte komme og hjelpe oss med å få henne ut...) Dagen etter hadde vi ambulansen på besøk her, da fikk bebis varm kaffe over seg. Hun dro til seg duken med kaffekoppen på, og fikk litt over seg da hun forsøkte å drikke (!) av den... Den dagen tilbrakte vi med nedkjøling, legevakt og på apotek, men heldigvis gikk det utrolig bra. Ingen merker overhodet og legevakten bare dro på smilebåndet av mitt hysteri.. Jaja, bedre et besøk for mye enn et for lite, spør du meg.

 

Så hadde vi noen rolige dager i barnehage og på jobb, men det er mye å gjøre på jobb og jeg har flere seine kvelder. Så, på torsdag forteller min eldste datter at hun har vondt i ene puppen. Den viser seg å være knallrød, så dermed ble dagen på nytt tilbragt på sykehuset, mellom røntgen og kir.pol. og fastlegen. Hun fikk antibiotika og er nå mye bedre, men det er en kul inne i ene brystet på 4-5 cm i diameter... Fredag skal vi inn på kontroll, da blir det operasjon dersom kulen ikke er borte.

 

Så i dag oppdaget jeg at min lille bebis er dekket med utslett og har feber på 39 grader. Antar at det er vannkopper, for enkelte prikker begynner å se ut som kviser. Ergo blir det hjemme fra barnehagen i dagesvis, regner jeg med.

Vi har nok smittet flere før sykdommen slo ut, for vi har vært flinke til å gå på besøk til andre med småunger både i går og på fredag... De blir sikkert kjempeglade når de får høre det her..

 

Som dere skjønner, her har det gått i ett! PÅ toppen av det hele er mannen i huset på langtur og min mor har reist til syden med en venninne i 14 dager... Så her sitter jeg med alle bekymringene helt på egen hånd, men foreløpig har vi tross alt overlevd (BANK I BORDET!!).

Men, nå syns jeg liksom det er nok, altså. Andre skjer det ingenting med, mens vi har fått vår del for en god stund framover, spør du meg.

Om et par uker skal jeg på MR med hofta også, håper de finner ut hva det er som er galt. Uansett må jeg vel begynne forsiktig med trening igjen, krysser fingrene for at jeg får lov til det.

 

Vekta har jeg ikke turt å sjekke de siste dagene. Jeg kjenner at jeg har lagt på meg, men NEKTER å se det i øynene. Men, det blir mye feil mat med slike dager som vi har hatt og jeg har dessverre funnet lit trøst i god sjokolade om kveldene...

Nå har jeg fått ny respekt på Reductil, 15 mg, og håper de virker godt. Jeg er jo ikke sulten, men spiser jo allikevel - så det er kanskje ikke så mye vits...

Blodtrykket mitt er utrolig bra 100/60, nesten som en ungfole! :-D

 

Nå våknet bebis, må stikke! Kommer innom igjen snart! :-)

[Gjest Tistelen]

Hei snuppa!!! Dette hørtes stritt ut, men en dårlig ting kommer sjelden alene.....

stakkars små og store troll...... Håper at lillesnuppa blir frisk av vannkoppene ganske fort da, det er bare å kline på med "hvitvask" da stilner ihvertfall den verdste kløen. Når de er så små er det ganske umulig å få dem til å forstå at de ikke skal klø....

(Dattera mi har litt atopisk eksem og det KLØR om jeg ikke smører med spesialsalve, ungen er helt oppskrapa og rød veldig fort.... )

 

På en annen side, da er ho ihvertfall ferdig med det..... Jeg hadde vannkopper når jeg var 12 år og det var et sant h..vete....... sier bare 52 stk inni ene hånda, (så ut som ei kjøttkake på resten av kroppen og).... satt og tella for å konsentrere på ikke å klø....

[Gjest HelleDudena]

Storesøster her er akkurat ferdig med den smittsomme perioden og er i barnehagen igjen. Skorpene faller av litt over alt, så man kan i grunn følge sporene etter henne. Hun er forresten 22 mnd.

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver når det gjelder stress og mat. Når jeg er sliten har jeg fryktelig lyst på noe hele tiden. Åpner og lukker kjøleskapet. Men denne gangen har jeg vært ganske bevisst på at det er derfor. Prøvd å tenke på at det den sjokoladen hjelper kanskje der og da, men den hindrer meg i å nå målet mitt om å bli en slankere utgave av meg selv. Men jeg har "bare" vært alene med storesøster og vannkoppene og lillesøster, og sluppet unna legevakt besøk.

 

Ikke sikkert vekta er så ille som du tror;-)

 

Lykke til!!

[Gjest femalia]

Det har sine positive sider å være hjemme med en syk bebis, for huset er fullstendig rensket for goterier og andre usunne greier. Nå må jeg greie meg meg vanlig sunn mat, og jeg kjenner sånn delvis at sukkersuget holder på å gi seg. Jeg har hatt vanvittig hodepine de siste to dagene og det må komme av sukkermangel, det er ellers ingenting som er forandret i forhold til kostholdet.

 

Bebis er litt bedre, men er dekket av prikker over hele kroppen. Det er ikke vannkopper hun har, legen kunne bare si at det verken var dét eller røde hunder hun har, han kunne ikke si hva som feiler henne.. Trygt, jah...

Men, så lenge hun er kvitt feberen og sakte blir bedre, så holder det for meg. Så får jeg heller være hjemme hele uka. Passer i grunnen bra, siden det er skikkelig tungt høstvær ute. Brrrr!!!

 

Ellers så tror jeg Reductil har en effekt som gjør at mat smaker annerledes. Jeg syns ting smaker litt "tungmetall" og det gir ikke direkte mersmak på enkelte ting. Veldig positivt, men slik var effekten i begynnelsen på 10 mg også... Regner ikke med at det varer, men krysser fingrene allikevel...

 

Vel, da skal jeg lage tomatsuppe med hardkokt egg og pøler til gjengen kommer hjem. Ha en fin kveld, håper det står bra til med alle mine medslankere!! :-)