Overvektig

[Gjest froeken frue]

Syke barn tar helt nuven av meg og kostholdet, men er i live og lever med troen på en sunn framtid...

[lenapena]

Hei

Godt å livstegn fra deg - skjønner det er en tøff og hektisk tid.

 

Utrolig gode poeng du har i det forrige innlegget ditt! Det er stor forskjell på å sette seg mål for framtiden og jobbe for å komme dit, i forhold til å sette livet på hold og vente til man kommer dit...

Det er derfor min signatur er " Veien er målet - inntil videre"

 

Nyt treningstidene dine og ikke stress

[Gjest froeken frue]

Ok, jeg innser det. Jeg er en ekstrem person. Det finnes ingen gylden middelvei slik jeg lever livet mitt. Jeg er enten ekstremt flink eller ekstrem i motsatt retning. Jeg har enten stålkontroll på inntaket av mat og godis, eller jeg har null kontroll og spiser grenseløst mye og usunt. Jeg er drittlei av å være ekstrem. Det jeg har innsett de siste ukene mens jeg har vært ute på trilleturer er at jeg ikke aner hvordan det er å følge den gyldne middelveg. Jeg kan ikke det for jeg har ikke lært det.

 

Vi hadde navnedagsfeiring her i huset i helga. Jeg lagde tapas, 40 personer kom og gikk og vi hadde masse kaker til kaffen. Jeg var smart og sendte avgårde kakene med gjestene og satt kun igjen med kransekaken og sjokkis, samt litt saltsnacks. På de tre dagene siden helga har jeg tømt rubbel og bit. JEg har spist nesten en halv tårnkake, to poser sjokolade og to store poser potetgull og cheeze doodles. I tillegg til usunn mat og mye brus. På tre dager!!!

 

OG jeg kjenner magen vokse og haka henge. Klærne jeg kjøpte etter fødselen har begynt å stramme og jeg føler meg ikke fresh lengre. Er snart tilbake til fødselsvekt. HVORFOR?????

 

JEg har mang en gang luftet tanker her inne på hva det er som feiler meg, og kommet fram til løsninger for å få bukt med problemene, men jeg klarer da faen meg aldri å holde meg til planen. Hvorfor i herrens navn klarer jeg ikke det, når jeg vet så veldig godt at det funker??? Jeg tenker at jeg trenger noen til å bestemme for meg, stake ut veien for meg og ta bort alle vanskelige valg, men jeg er da et voksent oppegående menneske og kan ikke fordra at noen forteller meg hva og hvordan jeg skal gjøre ting.

 

Så akkurat på Luksusfellen her og tar meg selv i å humre i skjegget over folks manglende evne til å ha ansvar for egen økonomi, blir flau og frustrert på deres vegne og himler med øynene over at de handler klær for en formue når de ikke jhar penger på konto. OG så akkurat i dag så gikk det opp et lys for meg. Jeg er akkurat likedan! Det handler om kontroll, eller mangel på sådan, og å skyve bort problemer eller dekke over det som er vanskelig ved å gjøre noe som føles godt, for så å få vondt i magen over at det gikk så langt denne gangen også.

 

Lyset gikk opp for meg da hun i kveldens program fikk en coach som ga henne en utfordring eller mantra om dere vil: Jeg er 100% ansvarlig for eget liv. Det er ingen som kan styre livet mitt andre enn meg selv.

 

Farsken, det er jo akkurat det jeg må gjøre. Jeg må styre, ta de vanskelige valgene, kjenne på at det er tungt og glede meg over alt som er godt. Som snuppelure ville sagt, jeg må plukke gleder der de finnes og så får jeg ta i mot utfordringene heller enn å snu ryggen til de og håpe de går bort av seg selv. FOr det vet vi jenter at det gjør de ikke.

 

Dere som kjenner meg godt og har fulgt meg en stund vet at jeg har selvironi og kanskje også at jeg kjenner meg godt. Dere vet at jeg har hatt lyspærer svenvende over hodet mange ganger og tatt tak like mange med håp om et nytt og bedre liv. Dere vet at jeg liker å føle meg sexy og at jeg mesteparten av tiden slett ikke gjør det. Dere vet at jeg trenger dere og deres innspill og at det betyr mye å være her. Dere vet at jeg blir borte lange stunder av gangen og dere mistenker at det er slik når ting blir vanskelige. Dere har rett.

 

Det er de gangene jeg burde vært her inne og skrevet og høstet ris og ros, trøst og applaus som jeg ikke har turt, for jeg legger alltid lista så jævlig høyt for meg selv, fallhøyden er så stor og jeg har alltid vært så høylytt og delt av meg selv at jeg har hatt behiv for å gjemme meg for å ikke skitne til fasaden. Jeg har vært feig og lat. JEg ER feig og lat. Det er rart men jeg klarte å gå gjennom to fødsler uten smertelindring, men jeg klarer ikke å gå gjennom en smertefri hverdag uten å døyve "fantomsmertene" det er å ha lyst på noe, trøste seg pga noe eller bare trosse egne regler. Jeg elsker å trosse mine egne regler. Det er noe syndig og fandenivoldsk over det føler jeg. MEn i dag vet jeg at jeg bare ikke tar ansvar og at jeg sitter her og venter på at det livet jeg ønsker meg skal starte, i stedet for å leve det slik jeg skrev her tidligere.

 

Hva gjør jeg nå da? Nå når lyset skinner grelt ned på meg og jeg er frustrert og lei meg? Fortsetter jeg å spise av sjokkisskåla? Fantaserer jeg videre om hva jeg har lyst til å stappe inni gapet? Elller stopper jeg opp nå og tar en time out. Føler på det som er vondt (hva det er vet jeg ikke, men kanskje finner jeg det ut om jeg gir meg selv en sjanse?) og vite at det som kommer opp i dagen bare kan bli bedre om jeg lar det bli det?

 

Det eneste jeg kan si er at jeg har fryktelig lyst til å finne den gyldne middelvei. Noen finner den gjennom meditasjon, noe jeg endelig har skjønt er hardt arbeid i en annen betydning, fordi den krever disiplin over tid. Jeg må tåle å ta tak over tid. Jeg må forplikte meg til meg selv og møte meg selv hver dag. Det tar tid å møte seg selv hver dag, og det kan man ikke gjøre foran TV eller PC eller under barnestell eller måltider. Jeg må enten stoppe opp på kvelden eller på dagen og sørge for litt tenketid. OG så vurdere å skrive her inne fordi det gir meg så mye å få deres feedback på tankene mine, samt å kunne bla tilbake på hva jeg har skrevet og tenkt og reflektere over det.

 

LEg lever fortsatt som overvektig, 3,5 år siden jeg først startet her inne. Nå må jeg bryte ut av den sirkelen og leve slik jeg ønsker, ikke slik jeg lar meg leve. Jeg skal finne min gyldne middelvei.

[Gjest kveita]

Wow. Jeg måtte dra litt på smilebåndet, for vi er så like, frøken frue. Jeg kunne faktisk skrevet innlegget selv. Jeg har vært her lenge, jeg også. Mesteren av jojo-slankere. Har tatt meg nytt navn, før hadde jeg Tone32, men plutselig var jeg ikke 32 lenger, gitt. (Hei og takk for sist, forresten!)

 

Jeg skulle gjerne visst hvorfor noen er ekstreme, som oss, mens andre spaserer den gyldne middelvei uten å tenke så mye over saken. Og jeg har brukt utrolig mye energi på akkurat det - å irritere meg over at det er så innmari URETTFERDIG! Fokuset mitt har i realiteten alltid har vært der, og jeg har vært frustrert og sint over at "vanlige folk" har det så lett. Med litt hjelp innså jeg til slutt at det faktisk ikke hjelper meg i det hele tatt!

 

Jeg føler at å komme til denne innsikten (akkurat slik som du), det er starten på en veldig positiv prosess. Fokuset mitt nå blir å godta at dette faktisk koster meg mer enn mange andre, i stedet for å synes at ting er urettferdig (og bruke det som begrunnelse til å fortsette som før).

 

Det blir en utfordring, helt klart. Og jeg skal på ingen måte late som om jeg har knekt koden en gang for alle, og at alt nå kommer til å gå av seg selv. Men jeg går på en sti som er litt annerledes enn de jeg har gått på tidligere, og jeg går den alene!

 

Lykke til, frøken frue.

[Gjest froeken frue]

Hei Kveita, og takk for sist.

 

Ja det er noe med den urettferdigheten. Alt i verden er urettferdig om man er negativ nok i tankegangen, men det som begynner å gå opp for meg er at det ikke tar vekk mitt eget ansvar, både hva kroppen min angår og det som skjer rundt meg forøvrig.

 

Det som er så innmari typisk for meg er at jeg på en måte må starte helt på nytt med noe nytt for å oppnå det samme. JEg finner liksom hele tiden opp hjulet, men glemmer at hjulet triller begge veier, og uten kraft som triller det riktig vei i motbakker, triller hjulet bakover og ender til slutt opp i grøfta. ER lei av grøftekanten nå. Jeg skal opp den bakken, men vet det tar tid. Og når kneika blir for tøff får jeg heller stoppe opp og puste litt i bakken og tenke litt på hva som skal til for å komme meg helt opp. Kanskje er det såpass langt til toppen at jeg må finne meg noen lyktestolper som delmål på vei opp. KAnskje må jeg sette meg ned litt og bli der en lengre stund før jeg klarer å mobilisere det som skal til for å komme meg opp. Det er ihvertfall bedre enn å slippe trykket på hjulet og la det trille i stor fart mot grøfta i bunn...

 

Det som er sikkert er at når jeg kommer på bakketoppen og ser ned, så skal jeg ta meg tid til å tenke på hvor mye slit som ligger bak den oppturen, beundre utsikten og vende nesa mot resten av livet som er en slak oppoverbakke. Det å opprettholde livsstilen som funker.

[Gjest Ellie76]

...og èn ting du har klart Frøken, er å dra meg med inn på vektklubben igjen!

Jeg har mye av de samme "symptomene", alltid sulten, tenker mye på mat, stapper masse i kjeften, og angrer etterpå. Tenker "i dag skal jeg ikke spise noe godteri eller kake". Hver kveld gjør jeg opp regnskap og like slukøret blir jeg - hvorfor bare måtte jeg ta den sjokoladen? Hvorfor, hvorfor? Jeg rettferdiggjør spising fordi andre rundt meg gjør det - eks. jeg hadde bare tenkt å ta èn bolle, men HUN tok jo to boller, så da kan jeg også gjøre det. Ja, så hjernedød kan man være.

 

Vet at det hjelper masse å være her inne, så jeg henger meg på. Har lurt meg unna vektklubben en stund jeg også, fordi jeg ikke følte for å være her. Men jeg vet det hjelper så veldig. Og jeg har fått dere gode vennene her inne også, som jeg kan dele ting jeg ikke kan snakke med andre om (vekt/problemer med å spise sunt, problemer med å styre inntaket, osv).

 

Mitt mål er å gå ned 11 kilo til. Jeg har også vært gjennom en fødsel og veier mindre nå enn før jeg ble gravid - men istedet for å bruke det som en "drahjelp" har jeg brukt det som en sovepute; "jeg har jo litt å gå på så jeg tåler en vaffel til". Nå skal jeg derimot ikke gå opp mer, men heller jobbe meg nedover. Ikke for fort, ikke for sakte.

 

Delmål underveis er viktig, så det skal jeg sette meg ned og lage.

 

Gleder meg til å finne ut av dette sammen med dere! Kjempekoselig å høre fra deg også, Kveita/Tone32!

 

god helg alle sammen!

 

Klem Ellie

[Gjest froeken frue]

Godt at du er her Ellie! Kan du ikke bli med meg på den gyldne middelvei? En ny tråd jeg har startet?

 

Klem

[Gjest kveita]

Hyggelig å se deg også, Ellie, og gratulerer så mye med en liten-Ellie siden sist! Så koselig, da. Angående det du skriver med gode intensjoner og rettferdiggjøring - jeg havner i kategorien "hjernedød", jeg også. Og jeg tror vi er MANGE som er der.

 

Jeg har forresten vært ute av vektklubben ganske lenge selv. Tror det var greit for meg med en liten pause for min del, i alle fall. Selv om det på mange måter ikke er så positivt at vi møtes igjen (og igjen) her inne, så er det i alle fall hyggelig!

 

Jeg henger meg på frøken frues nye tråd, jeg også. Koselig om du stikker innom der.

[Gjest Ellie76]

Jepp, jeg oppdaga den nye tråden din etterpå, Frøken Frue, så da høres vi der!

:-)

[Gjest froeken frue]

Kjenner jeg har vondt for å gi slipp på denne tråden for den har gitt meg så mye glede i over 3 år. TEnk det. Og så gode venner som jeg har fått her!! Nei denne tråden skal vi ta vare på og bla tilbake i når vi er blitt slanke og enda flottere OG så skal vi le av egne minner og fordi vi kjenner igjen mønstrene. Er og kommer til å forbli overvektig (i hodet) så denne kampen kommer nok til å vare livet ut. MEN jeg er klar for å få kroppen sunn og frisk og i en rutine som funker, slik at vekta kan bli lavere og ikke minst stabil over tid...

[stbs]

Heisann, du er jo ramlt ut av førstesiden. Det skal vi ikke ha noe av;)

[Gjest froeken frue]

Heisann' date=' du er jo ramlt ut av førstesiden. Det skal vi ikke ha noe av;)[/quote']

 

STBS!!!!!!! Så DEILIG å se deg!!

 

Bli med på Den gyldne middelvei, den nye tråden

 

God klem!

[Gjest froeken frue]

Og jeg er fortsatt overvektig... Men veier 5 kg mindre enn 4. desember 2006 Det kaller jeg rolig fremgang

[Gjest froeken frue]

Hei damer,

 

Jeg skriver dette her inne for jeg har jo utlevert meg selv gjennom flere år i denne tråden på alle mulige måter, og fått super støtte og tilbakemelding. Oppussingsprosjektet av frøken frue går faktisk så bra nå at gubben fikk seg en beta for første gang på dere klarer ikke å gjette hvior lenge. Jeg skrev en del før om det å gjøre seg og føle seg attraktiv, og siden rett før jeg ble gravid med nr to, så føler jeg at jeg har sett greit ut (siden jeg ble slankere og slankere gjennom svangerskapet) men har liksom ikke følt meg sexy. Ikke før nå. Det er nesten et under at nr to ble laga for å si det rett ut. Og mannen min er verdens beste. Han har holdt ut og støttet meg så godt at jeg nesten begynte å tro at han ikke hadde lyst lengre han heller, men det har han og det har han hatt hele veien, men har tatt hensyn til meg. DET kaller jeg kjærlighet!! (burde kanskje tatt hintet da han ga meg tidenes lekreste undertøy til jul... ble brukt første gang i går

 

Og i går hadde vi endelig barnefri (tror min mor har lukta lusa på gangen, huff hehe...) og jeg stod opp med putesveis i dag for første gang på....

 

Livet er herlig, og selv om det snør sidelengs her nå, så skinner sola både ute og inne :)Det er fantastisk å gå våren i møte... Hilsen en litt lettere frøken frue:)

[Gjest froeken frue]

Phu, fant endelig igjen tråden! Takk moderator for hjelpa! Kjenner jeg trenger å bla meg lt bakover for å se hvordan jeg har hatt det de siste 4 årene. Det er rart å tenke på hvor mange som har vært en utrolig viktig del av denne tråden og som har bidratt til at jeg i det miste har bevart forstanden. Savner veldig snuppelure her inne, men vet at hun har det veldig bra i en slankere ny kropp. Antonia er også borte og den saklige måten hun angrep vektreduksjon på er noe jeg tar med meg. Fjellgeita savner jeg, spreke dama. Magan, minimeinme og stbs ble plutselig borte for meg også. stbs som er den største treningsmotivatoren her inne... Ellie er heldigvis femdeles med.

 

 

Veier i dag 76 kg. Det er hele 16 kg mindre enn da jeg bestemte meg for å ta tak for 3,5 år siden. Det har vært en usannsynlig lang og kronglete veg, men man har da lært litt om seg selv og sitt...

 

Tenker jeg vil bruke tråden til å registrere en gang i uka til jeg ikke er overvektig lengre. Det ligger en del av oss her som jeg ikke er klar for å slippe enda, men so jeg kanskje klarer når tiden er inne

 

ha en strålende dag søte slankevenninner! Jeg setter stoooor pris på dere!

[Gjest froeken frue]

Vekt i dag 75,7 Kryyyyper nedover i et herlig tempo. Når jegkommer meg under 70 vil jeg ha BMI som en normalvektig. Tenk det da

[Gjest soleia]

Fy fader, du er helt rå, frøkenfrue!

 

Klem

[stbs]

Gratulerer Frøken Frue.

Kjempebra jobbet. Nå er det bare å stå på videre:-)

Jeg visste du ville klare det.

[Gjest froeken frue]

Tuuusen takk begge to!! Er du virkelig her stbs? Var redd du var forsvunnet helt jeg! Dere vet at dere to er mine største inspiratorer her inne? Så at dere begge stikker innom tråden i dag må være et tegn på at her er det bare å stå på!

[stbs]

Jeg er inne og leser, men med to aktive gutter er det ikke mye tid til skriving her inne. Har heller ikke mye tid til trening for tiden så dessverre har jeg gått opp to kilo. Er ganske flau over å berette det. Jeg burde jo vite bedre etter så lang tid her inne. Så nå er det bare å stå på for å bli kvitt fettet igjen. To kilo høres ikke mye ut men når alt legger seg i livet så er det ikke særlig pent:(

 

Jeg er imponert over deg Frøken Frue selv om jeg visste du hadde viljen til å klare det. Jeg skal følge deg videre selv om jeg ikke skriver så mye her så er jeg med deg:-)

 

Ha en strålende dag.

 

Klem

[Gjest froeken frue]

To kilo opp er noe dritt! Men er det noen som klarer å mobilisere, så er det deg. Du trenger ikke et treningsregime for å klare det!! Bare den vanlige mosjonen du får dtil hver dag, samt et fornuftig inntak. Stress og greier kan også utløse litt vektoppgang, men det vet du jo. Kanskje det er væske og ikke fett? *håpe*

 

Stikk innom så ofte du har tid, så bakker vi hverandre

[Gjest froeken frue]

Kurset på torsdag viste 76,5 kg og ned 800 gr siden forrige kursdag. Første delmål er å nå 75 kg til neste uke, noe som er mulig om jeg tar skikkelig tak. Det er herlig at det går min vei, sakte men sikkert! Jeg kunne vært mye "flinkere" men da hadde det nok ikke vart. Slik jeg holder på nå føler jeg at jeg lever et helt normalt liv, men at det fortsatt krever MYE konsentrasjon å holde seg på den smale sti. Det er uvant å gå kurs på ettermiddagen, for da veier man jo mer enn på morgenen, så jeg opplever det nesten som at jeg må ta igjen kilo jeg allerede har gått ned, men prøver å skyve vekk den tanken. Vekten er jo bare et tall, kroppen har krympet MYE!

 

Det er rart, men første gang jeg gikk kurs og var nede i den vekten jeg er nå, så var kroppen min ufattelig mye strammere. Da var jeg jo singel og uten barn, så jeg hadde mye tid til trening, bare meg selv å tenke på, og kroppen hadde ikke vært gjennom så mange runder opp og ned i vekt samt to barnefødsler. Det er STOR forskjell... Men jeg får støtt kommentarer på at jeg tydelig har blitt slankere, så jeg flyter på de en stund til. Må nok komme mer i gang med styrke og oppstramming, men det er ikke det jeg er motivert for akkurat nå...

 

Hvor dere hen mine slanke flotte venninner?

[Gjest Korsa]

Så utrolig bra jobbet froeken frue!

 

Ja, veiene kan være temmelig kronglete. Jeg befinner meg igjen her inne og må ta et oppgjør med og et fokus på kost og aktivitet. Nå har jeg startet egen ny tråd. Kanskje jeg bør finne frem en av de gamle?

 

Ble veldig inspirert når jeg leste innlegget ditt - du skriver så utrolig bra

 

Nei, vi kan ikke tillate oss selv å falle tilbake til gamle mønstre, jeg gjorde det - med resultat der etter - Vi vet hva som må til, ikke sant

[Gjest froeken frue]

Hei Korsa,

 

 

kronglete er jammen en underdrivelse Jeg kjenner meg så igjen i den hjulet opp bakken-analogien i den gyldnemiddelvegtråden. Kommer man til ei kneik så er det så ufattelig mye lettere å slippe bremsen helt og rase i full fart utfor bakken igjen enn å legge inn et litt lettere gir for å komme seg over kneika.

 

Dette skal vi nok klare! Hent fram gammeltråden du, og hent inspirasjon fra deg selv

[Gjest froeken frue]

Hihi, jeg har krympa jeg har krympa. MASSE