skrulleloggen

[Joda]

Skrulle, jeg ble litt flirfull da jeg så at jeg hadde skrevet release-party:p

Jeg mente selvsagt reunion.

 

Jeg tenker også masse på mine gamle venner fra NED-året. Jeg hadde nok aldri klart det uten alle her inne! NÅ kjenner jeg også jammen at jeg ble litt vemodig...

Det er godt å lese at du føler omsorg for våre gamle venner her inne. Det er ikke sikkert vekt skal være tema i det hele tatt- kanskje bare hilse på:-)

 

Det herlige er jo at det er dukket opp så mange nye, flotte mennesker her inne:D

Livet byr stadig på nye bekjentskapet og det er utrolig hyggelig. Hvor mange mennesker blir vi kjent med i løpet av ett liv, mon tro?Håper jammen jeg får leve lenge i landet! Eller i utlandet for den saks skyld. Tenk så mange jeg har igjen å møte:D

Det fine er jo at de aller fleste gir meg noe i form av erfaringer, kunnskaper, nye tanker, ideer osv. Det skjer jo fra innimellom at jeg møter noen som virker nedbrytende på meg, men det er heldigvis sjelden... og sånt fjernarkiveres eller makuleres!

 

Matmessig går det så det suser. De siste 2 ukene har jeg spist lettbrød,- jeg som vanligvis er lite gira på kjøpingsbrød. Det fine med disse brødene er at jeg kan spise inntil 3 skiver i ett måltid og at de inneholder hele 17% fiber! Så da dealer jeg litt på smaken...som en avveksling iallefall.

Til middag hadde vi kyllingkjøttboller og mais varmet i mild taco-saus (spedd med litt vann) med byggris og salat som tilbehør. Skikkelig godt!

 

Jeg er straks klar for ei treningsøkt

 

JESS

[Gjest gladjegerigang]

Takk for sist og for den hyggelige meldingen jeg fant på tråden min;) Har lest meg litt opp på tråden din Skrulle, og jeg ser at du er still going strong. Det imponerer meg skikkelig, du er flink, men det er jo samtidig helt klart at dette er ett evigvarig livsstilsprosjekt. Om å gjøre å finne den sunne balansen, hvor vi automatisk velger mat og mengder som gjør oss godt. Tror jo vi er der allerede, mens jeg ihvertfall tenker litt for mye på hva jeg ikke kan spise, selv om mesteparten av det uansett ikke tilhørte mitt tidligere kosthold eller er noe jeg egentlig savner. Rart med disse "syndene" i livet som har en slags magnet i seg for å få oss til å teste ut. Blir akkurat som med ungene som helst skal prøve alt de ikke får lov til!!

 

Jeg er inne i min 6 uke med ketolysekur, og er smålei, men holder ut. Legen hadde sagt minst 6 uker, men jeg tror jeg skal klare 9 uker, og så bruke 3-4 uker til å sakte men sikkert tilføre noen gode karbohydrater. Det som har vært bra med dette siste prosjektet er at mannen min endelig har innsett hvor mye karbo han putter i seg i løpet av dagen, og virkelig har tatt grep rundt sin egen kost:) Nå er mannen min både slank og veltrent, men har ikke bestandig gjort de beste valgene når det gjelder kost, men ett eller annet har skjedd med han, for nå er han virkelig interessert og blitt veldig flink til å lage sunne middager! I tillegg har jeg endelig fått time til en stoffskifte ekspert 18.nov, så jeg håper at det kan gi noen utslag på mitt ustabile stoffskifte! Alt i alt så går det mye bedre:)

 

Ønsker deg en flott høst og vinter.

 

Superklem

[Gjest kess]

Hei jenter! Jeg er her fortsatt altså, men det har vært bare sykdom her i huset og til slutt måtte vi på antibiotika. Det tar fullstendig knekken på helsa mi, og fordøyelsen slår seg helt vrang, men jeg hadde ikke noe valg denne gangen. Nå begynner det imidlertid å gå seg til igjen, og jeg er klar for kamp. Velger å ta en rensekur nå for å komme i gang igjen, for vekta har gått opp selv om jeg har vært nøye med maten. Totalsvikt i systemet..............:eek:

 

Har ikke fått lest så mye tilbake, men håper det er bra med dere!

 

Go girls!!

[Gjest skrulle]

Release eller reunion, jess, det kommer vel på det samme . Nuvel, nuvel. Joda, det er mange trivelige nyinger her også, er bare litt lei meg for at jeg ikke har overskudd til å bli særlig kjent. Leser på alle trådene innimellom og tenker at jeg skal legge igjen noen ord *en dag*. Tror jeg begynner og bli gammal og treg, gitt.

 

Av og til blir jeg nesten matt av å tenke på alle menneskene som jeg treffer i løpet av livet. Tenker på hvordan enkelte mennesker betyr mye i en kort periode av livet, og så forsvinner de og jeg skjønner plutselig at det ikke var mer mellom oss enn akkurat den lille fine tida vi hadde sammen. Og så tenker jeg på alle de jeg er glad i og som, til tross for at jeg ser dem for sjelden, fortsetter å være så viktige i livet mitt. Og på de jeg såvidt krysser vei med, som jeg kanskje ikke en gang har møtt som feks mennesker her inne, og som jeg tenker at jeg skulle ha kjent i det virkelige livet. Og samtidig kjenner jeg at det kanskje er vel så fint å ikke bringe den dimensjonen inn i bekjentskapet. Tenk at vi mimra om gamledager, og så plutselig var gladjegerigang på tråden. Rart og fint å kjenne at det var herlig å ha henne her igjen! Og så tenker jeg på alle de herlige menneskene som jeg aldri får sjansen til å bli kjent med en gang! Og så tenker jeg på hvor utrolig deilig det er å være helt alene . I alle fall innimellom.

 

Så fint at det går bra om dagen, jess! Det gjør det minsanten her også. Jeg har vært på den smale sti i 8 dager. Var på galeien på lørdag, men det var nøye planlagt. Det vil si at jeg spise superlurt torsdag, fredag halve lørdag samt søndag. Jeg trente jevnt og trutt hver dag. Kjente endelig på det gode gamle Ned-i-Vekt-fokuset igjen, der jeg var på galeien stadig vekk men samtidig hadde et tydelig fokus på hva som var greit eller ikke. Det er det jeg har mista litt de siste månedene. Jeg kikka på vekta mi og det var fra juli det bar utfor, gitt. I alle fall spiste jeg uhorvelige mengder solid kost på libanesisk restaurant på lørdag. Mine tyrkisk-kypriotiske venner har vokst opp med mat av midt-Østen-karakter og sørger for at de herligste retter kommer på bordet. Og det var mengder med røvvin. Og en whisky på puben til slutt (...men heldigvis ikke en whisky i sofaen rett før leggetid...). Jeg tror dette etegildet ikke har kosta så dyrt med alle denne superlure tankevirksomheten i forkant samt utføring av planen. I morgen er det offisiell veiedag og da får vi se om det faktisk har virka!

 

Og til deg, gladjegerigang, så utrolig herlig å se deg igjen her inne ! Jeg er virkelig glad for at det går bedre med deg. Takk for gode ord - du er ei god jente du! Men, hahaha, 'still going strong', var vel litt drøyt kanskje! I alle fall etter disse tullete månedene. Men jeg prøver meg på 'going strongish again' og jeg har faktisk fått igjen troen på at jeg skal kunne klare å finne fram igjen. Det tok lang tid og det handlet vel delvis om disse rare grensesettingsgreiene du nevnte. Når Prinsesse Vilikke er på besøk blir det trått! Ketolysekur, du. Jeg skjønner at det kan være stritt, men det virker jo. Og det ser ut til at dette er noe du gjør med hodet på riktig plass og med legen på laget, og da tenker jeg at det skal gå fint. Leste et sted (hos jess??) at du planlegger lavkarbo framover og det er vel verdt å prøve ut. Herlig at mannen din har fått litt mer bevissthet rundt innhold i mat. Slanke mennesker har også godt av å leve sunt. Og ikke minst gjør det sikkert mathverdagen din utrolig mye greiere. Ønsker deg lykke til hos kostholdsekspert! Ønsker deg en riktig fin høst og vinter, og så kanskje snakkes vi igjen...på RELEASE-party...eller helst før!

 

Halloen, kess. Koselig å ha deg innom også! Fint at du melder deg til strid, for nå skal jammen grammingene få svi! Kjipt med sykdom, jeg håper virkelig at du er på bedringens vei?? Blir jo ikke noe greier på noe når man går rundt og er mye pjusk. Så nå skal det renses? Pass på at du tar det litt pent når kroppen er i ulage, da! Lykke til

 

Riktig god kveld til alle som er innom! - skrulle

[Gjest kess]

Takk for gode ord, og så var det et skikkelig herlig og inspirerende innlegg. Som jeg har sagt før: jeg elsker "skrulling" og det er akkurat sånn det skal være, alvor også, og mye positivitet!!

 

Og ja, nå er jeg på tredje rensedagen og føler meg helt fortreffelig, blir jo så fornøyd med seg selv også vet du................

[Gjest IC242]

Dette høres veldig bra ut Skrulle. Jeg satt og tenkte på her en dag hvordan jeg gjorde det i våres, når jeg "byttet" kos og utskeielser mot trening. Det fungerte jo utmerket, vekta holdt seg lav i flere måneder med den taktikken. Og det hele smaker jo bedre uten den bismaken av dårlig samvittighet, ikke sant? Jeg ligger og vaker i ufornuften foreløpig, men jeg skal nok komme sterkere tilbake

[Gjest skrulle]

Hahah, joda, skrulling må til det, kess. Bare det blir passe balanse mellom fjas og alvor, i alle fall sånn i snitt. Spennende med rensing, altså. Ikke noe for skrulla, men . Prøvde en rensekur en gang som skulle vare ei uke. Det var slik med ferdigjuica frukt og grønnsaker kjøpt på helsekosten. Ikke så billig, men når man tenker på at det ikke skal handles mat eller spises 250 grams sjokolader hver dag så var det vel ikke så galt likevel. Gikk super et par dager, men så ble jeg så inderlig lei av disse smakene og spesielt en slags grønnsaks-tomatsuppe-sak brekker jeg meg nesten av bare jeg tenker på det nå. Men jeg husker jeg følte meg veldig lett i kroppen. Dessverre gikk intensjonene om å la det være startskuddet til en slankekur opp i røyk - jeg hvana på kosekjøret igjen rimelig raskt.

 

Veldig koselig med en liten epistel fra deg igjen, IC...du er jo liksom en slik ny-gammal du, siden vi har kjent hverandre ei stund nå . Jeg ser at det fortsatt er litt stritt for deg å finne motivasjonen og har vel ikke så mange kloke ord i den forbindelse. Men jeg har virkelig tro på at det er bedre å ta den tida det tar til du har lyst igjen i steden for å gjøre halvhjerta forsøk. Det blir det bare frustrasjon av. Leste inne hos deg og må bare si at jeg ikke kan se noe i veien for at det går an å ha en høstform og en vårform . Det viktigste er at man er fornøyd og har det godt. Og selvfølgelig at man ikke etterhvert blir så komfortable at enda to ekstra kilo ikke spiller så stor rolle heller.

 

I går kveld så jeg på et program som heter 'How to look good naked'. Det er et realityprogram hvor en stylist-kar tar for seg jenter som hater kroppen sin. Høres litt klæddent ut, men er egentlig ganske fint. Hans formål er å finne en måte til å få disse jentene til å skjønne at de ser bra ut og at det handler om å fremkalle en indre følelse og tro på at dette faktisk er sant. Disse jentene kommer i forskjellige former og han viser dem hvilket potensiale de har uten at det skal tys til operasjoner eller slanking eller trening. Selvfølgelig handler det om å finne kulere/finere/bedre klær og andre visuelle effekter. Men det ser faktisk ut til å virke - på alle programmene ser jentene ut til å blomstre. Jeg håper det varer for dem. I går var det ei som hadde gått ned tre klesstørrelser etter å ha fått 3 barn og hun hata kroppen sin fordi hun savna pupper og andre kurver. Hun oppfatta seg selv som mindre sexy og klarte ikke å være det samme utadvente mennesket som før. Hun så jo selvfølgelig kjempefin ut i figuren, bare litt stusslig fordi hun sto som en potetsekk og generelt så ulykkelig ut. På slutten av programmet hadde hun forandret personlighet og så mye gladere og avslappa ut! ...jaja, jeg vet at det er teve og at det går an å klippe og sånt...men i alle fall blir jeg berørt av hvilke hangups forskjellige mennesker har og hvor viktig det er å huske at vi er fine bare vi tror på det sjøl.

 

Er fortsatt flink! Spiser sunt, men må innrømme at jeg i dag har spist veldig lite fordi jeg skal på indisk restaurant med venninner. Det er jo ikke slik jeg hadde tenkt at ting skulle gjøres, men nå er jeg bare helt sjuik etter å holde koken. Lover å spise normalt igjen i morra! Ellers har jeg fryst HV-kurset mitt til over jul. Nå skal jeg ned en kilo eller to, og så skal jeg stabilisere på vettugt vis slik jeg gjorde så fint i vår. Det kan hende at jeg innfinner meg med at jeg skal ha 'vinterformen' framover og godta at jeg veier mer enn jeg opprinnelig hadde tenkt. Vi får se. Jeg skal ta status på denne tanken når jula er over!

 

klem fra skrulla

[Joda]

Jeg har hørt om det der TVprogrammet, men aldri sett det selv. Jeg er helt overbevist om at skjønnhet kommer innenifra!!!

 

Javisst finnes det mennesker som er vakre fra naturens side, vi har jo noen forestillinger om hva som er pent.

Jeg kan godt se at en mann er smellvakker og det er jo greit å ha noe å hvile øynene på...likevel er VAKKERT noe mye mer for meg enn et riktig avpasset ansikt og en veldreid, fast kropp.

 

Sjarme og personlig utstråling er vakkert det!

 

Jeg synes det er vakkert med mennesker som har glimt i øyet, som smiler, er glade, som er oppmerksomme og viser interesse for andre. Som har en trygg kroppsholdning, gjerne kombinert med passelig dose selvtillit & selvironi. De må gjerne ha noe "å fare med", ...så spiller det ikke så stor rolle om hodet titter opp gjennom håret eller det er noen kg for mye eller lite på kroppen.

 

Så her gjelder det å finne TROEN! Takk Skrulle, for at du fikk meg til å tenke på dette! Jeg skal ta meg ei indre treningsøkt også.

 

JESS (halleluja...)

[Gjest steg]

Hei på deg!

Titter såvidt innom gamle kjente i kveld. Har liksom blitt en livsstil å rable litt på min"hv" tråd;) og avrunde med det. Tok meg litt mer tid i kveld, og kjenner jo at jeg savner litt de lange refleksjonene med deg. Og her inne finnes de faktisk enda:) .

 

Utrolig mye i det dere skriver om selvtillit som kommer innenfra. Jeg har i alle fall blitt "omvendt" i løpet av en 20års tid. Før trodde jeg at jeg ikke hadde draget på en gutt, må vel være noe med hue når jeg føler meg mer attraktiv nå m +20 år, et par grå hår og flere kilo. Men alle de tilbakemeldingene jeg har fått i løpet av disse åra har jeg rettet ryggen, lurt fram glimtet og begynt å rikke på troen. Derfor har det vel nærmest blitt min fanesak å si noen pene ord til unge jenter om at de ser bra ut på et eller annet område. (ikke klær, smykker osv) For selv de en tror at oser av selvtillit bør ikke gjøre det.

 

Men, all verdens sjarm, glimt i øyet, og pene ord kan ikke gjøre enhver mann til Rob Love eller Hugh Grant! Sorry!

[Gjest skrulle]

Måtte innom på forumet, stappmet i magen og en tanke rødvinsglad! Ja, jess - det er klart at skjønnhet kommer innenfra! Vi ser det jo igjen og igjen - hvordan mennesker med et sterkt og lysende indre er vakre...og hvordan billedskjønne mennesker kan miste glansen bare fordi vi ble litt bedre kjent. Og så kommer det evige dilemmaet inn igjen da: Hvorfor klarer jeg ikke å se forbi mitt eget ytre og godta at jeg kan være flott med 30 kilo mer? Jeg hadde masse sjarm, jeg, på den tida, i alle fall når motet og humøret var på topp. Men fornøyd med meg sjøl var jeg ikke. Betyr det da at jeg ikke var vakker? - altså fordi jeg ikke innerst inne syntes det? Hvorfor kan jeg ikke godta at jeg kan være flott med 2 (!) kilo mer? Joda, jeg er like flott med 2 kilo mer jeg. Pupper har jeg og greier. Men nå handler det mer om redselen for å miste kontrollen, ikke så mye hvordan jeg ser ut. 2 kilo mer enn jeg liker er 2 kilo nærmere avgrunnen!

 

Hahaha, nei nå føler jeg meg navlebeskuende fjollete. Nei, jeg ER navlebeskuende fjollete. Og det er helt greit det, synes jeg. De små tingene i livet er akkurat det - små! Men vi kan ikke alltid sammenlikne oss med det verste som er/kan skje, for det er ikke en del av det dagligdagse livet - i alle fall ikke til daglig . Til daglig er det de små tingene som teller. Hvis bare de store tingene teller så kan vi bare glemme å kjempe for friske epler i nærbutikken eller 0.5 km ekstra sykkelsti. Så må vi heller løfte hodet og sette alt i perspektiv innimellom.

 

Ta deg ei indre treningsøkt, jess. For det er viktig å tenke på den verdien vi hver og en besitter i kraft av å eksistere. Jeg tenker på deg og VET at du er vakker. Hvordan jeg vet det? Nå kan jeg jo si at det er fordi du har tatt kontroll over eget liv og helse og redusert kroppsvekten din med en kvart, noe som i dagens samfunn kvalifiserer for gullmedalje. I den setningen var det opptil flere 'buzzwords' som 'kontroll', 'helse' og 'redusert (kroppsvekt)'. Nei, det gjør deg ikke vakker - men det hjelper til å fyller inn det andre bildet du skaper. Det er den sterke, kloke, rare, sårbare jess. Og om ikke det gjør deg vakker - da vet ikke jeg?

 

steg - herlige gode gamle venn! Jada, jeg er i gamlis-mimre-modus om dagen . Jeg leser på tråden din og er ikke noe flink til å legge igjen spor. Her reflekteres det litt i hytt og pine - det redigeres ikke - og tillater meg å skrive ut fra hva som tilfeldigvis kommer fremst i pappen. Nei, det er rart hvordan selvtilliten kan snike seg innpå, den bryr seg neimen ikke om hverken år eller grå hår! Eller, kanskje det er akkurat det den gjør? Min har hvertfall sneket seg på med åra. Jeg lurer på om jeg begynner å bli 'moden' jeg gitt. Jeg ser på unge damer og menn og synes de er så fine og har lyst til at de skal skjønne at de er fine helt i seg sjøl. Fint at du spanderer god-ord, steg. Det er viktig og spesielt når det blir gitt med sjarme og overbevisning! Heldigvis kommer ikke vi damene så lett inn i gammal-gris-stempelet så vi kan tillate oss mye mer. Jeg har alltid satt stor pris på gode komplimenter, og spesielt fra folk som ikke er på sjekker'n. Forøvrig er jeg helt overbevist om at du har sjarme i bøtter og spann, steg! Hvordan jeg vet det? ...tja, det er vel fordi jeg har blitt kjent på tråden din!

 

Nei, damer. Nå er det visst natta? Nå skal jeg legge meg og i morgen er det atter en superstram dag der jeg ikke skal skofte noen tidlig-på-dagen-kalorier slik som i dag. I dag var det unntakstilstand pga ymse namme-retter og rødvin. Og var det verdt det? Så absolutt

[Gjest kess]

Det er egentlig fælt å tenke på hvor mange år man har "somla bort" ved å gå rundt å tro man var stygg og håpløs. Jeg har fått høre i ettertid at jeg var avvisende og overlegen i ungdommen, og at det ble oppfattet som at jeg ikke var interessert.

 

Til og med et par stykker som har sagt de var forelska i meg, og det var gutter jeg også likte godt vel å merke, men de våget seg jo ikke bortpå. At det går an! Hadde nok en aura av ugjennomtrengelighet for å kompensere for mitt dårlige selvbilde da. Og så trodde jeg at jeg var kjempetjukk, men når jeg ser på bilder nå var jeg faktisk slank. (så det var nok med det vektproblemene mine begynnte)

 

Ja, ja ............ med et åpent sinn blir man heldigvis stadig klokere med årene og får bedre selvinnsikt. Ikke at selvtilliten min er helt på topp nå med alle disse kiloene altså, men man oppdager jo at det faktisk er sånn at de aller fleste voksne mennesker forstår at "skjønnhet kommer innenfra" som det heter.

 

Jeg kan huske jeg allerede i ungdommen røk oppi mange diskusjoner angående dette, hvor folk påsto at; jammen førsteinntrykket har veldig mye å si og da kan du ikke nekte for at utseendet er viktig, og jeg sa at jo da det er viktig, men ikke "penhets-utseendet", derimot kroppspråk, holdning, sjarm, utstråling, varme osv.

 

Så brukte jeg alltid dette eksemplet, noe som i grunn alltid fikk folk til å holde kjeft: hvis jeg kom inn på en pub og det satt to menn i baren, den ene var en smellvakker, velstelt og (riktignok) høflig kjekking, og borti et hjørne satt en ikke akkurat slank og lekker Vreeswijk med gitaren sin, så hadde jeg aldri vært i tvil et øyeblikk!!!

 

Vi snakker om carisma, dere, og den har absolutt ingenting med det billedlige utseendet å gjøre. (Nå skal det i sannhet innrømmes at jeg alltid har vært skrekkelig svak for menn med gitar. Min kjære spilte for meg på første daten og jeg var fortapt. (he, he))

 

Jeg har fortsatt mine 5 egenskaper som jeg setter høyest hos andre mennesker: MOT, SINNSRO og VISDOM (fra "sinnsrobønnen") og så må jeg legge til OMSORG og LIDENSKAP (og da mener jeg ikke bare seksuell altså, men at man brenner for noe). Har man litt av disse eller jobber mot det, har man det som skal til, men fullt ut av alt er nok helt uoppnåelig, til det er det en alt for vanskelig verden vi lever i dessverre.

 

Ble visst litt i det filosofiske hjørnet her på morgenkvisten jeg også. Interessant tema og fint å høre andres betraktninger.

 

Ha en strålende dag, jenter,

nå kommer visst sola her!

[Gjest skrulle]

Tusen takk for at du deler betraktningene dine, kess . Det setter jeg virkelig stor pris på! Jeg likte veldig godt de fem egenskapene dine. Du har så rett, så rett.

 

Ja, det er nesten til å grine av når jeg tenker på så mye stygt jeg har tenkt om meg sjøl oppigjennom tida - helt unødvendig nedbrytende. Jeg har hatt noen få lengre og en haug med mer kortvarige forhold oppigjennom. I den siste lange singelperioden min var jeg helt overbevist om at jeg aldri kom til å finne noen som syntes at jeg var nydelig. For hvordan kunne det være mulig å bli glad i ei jente som meg, som ikke bare var feit, men også ulykkelig og med dårlig selvfølelse. Inne i hodet balla det jo på seg slik at jeg i tillegg var akkurat litt mindre intelligent, opplyst, samfunnsbevisst, artikulert...etc enn det man burde kunne forvente av ei dame på min alder. Og så ble det sånn til slutt at jeg saboterte tilløp til forhold ved å være kjølig og litt utilnærmelig og bestemte at jeg ikke gadd å være sammen med noen hvis ikke jeg fikk være prinsesse i hans øyne. Og det mener jeg vel fortsatt - hvis den jeg er sammen med ikke synes at jeg i bunn og grunn er best - da vil jeg ikke at vi skal være sammen. Men man kan jo ikke forvente å likne på prinsesse hvis man ikke satser litt da... . Kald og utilnærmelig er vel ikke akkurat prinsesseforkledning . Jeg innser at det på alle områder vil finnes noen som er penere, slankere, sprekere, smartere, hyggeligere etc enn meg, men det gjør jo egentlig ingenting så lenge den totale skrulle-pakka er perfekt i helten min sine øyne!

 

Det er helt klart at man blir mer åpen og klokere med årene, i alle fall hvis man åpner for at det skal skje. Jeg har også heller pleid å like 'han med gitaren i hjørnet' bedre enn kjekkasen i baren! Nå har det aldri blitt noen gitarmann for meg... de var alltid så himla poppis, så jeg fikk ikke sjansen . Jeg gikk vel heller for han i hjørnet uten gitar!

 

Her går det egentlig bra. Vekta mi sukka i dag morges da jeg trampa på...'Trodde vi var ferdig med disse tallene nå, skrulle - du tar livet av meg! Se å få de grammingene til å svi!'. Så sant så sant, men økning på 1.2 kilo fra i går morges tilskriver jeg uvettig omgang av røvvin og salt mat. At det nok er noe av det som faktisk legger seg på utsiden av lillemagen er sannsynlig, men ikke fullt så mye, vel? Så jeg tar det foreløpig med ro og rir videre på smale sti soom om ingenting har hendt. NEMLIG! Oi, jeg har blitt moden, altså. I dag har jeg spist sunt og passelig samt sykla vekk over 600 kcal, så er godt fornøyd.

 

Men, har litt sår hals, hodevondt og føler meg litt pjusk. Det er jeg ikke spesielt begeistra for. Jeg vil være frisk! Det får bli en tidlig kveld og så krysser jeg fingrene for at det ikke blir noe av det denne gangen heller. Har faktisk ikke vært syk siden jeg begynte på GR-livet for 2 år siden.

 

Ønsker alle en riktig god kveld! - skrulle

[Gjest steg]

he, he så dere faller for gitarister! Jeg har igrunnen alltid hatt et problem, for jeg ville så gjerne falle for pianister og jeg elsker pianomusikk, men de er jo ofte så langfingra og... så inntil jeg fant min kjære så håpet jeg nok på å finne en barsk, kjekk og herlig pianist. Men, jeg har blitt lykkelig med en umusikalsk

[Gjest skrulle]

Tja, steg, vet ikke om jeg akkurat har pleid å falle for gitarister...de var liksom i en av tre kategorier. Den ene kategorien var de ordentlig søte som jeg nok kunne falt for, hvis de hadde hatt øyne for slike som meg. Den andre var de som var så utrolig bevisst på at de hadde draget...og de var aldri helt min greie. Den tredje kategorien var de som spilte gitar *for* å dra dame...og tja da... Problemet med den siste kategorien er at de ikke var så lette å gjenkjenne for de unge blåøyde. Men altså, jeg aldri vært sammen med en gitarist, tror kanskje ikke jeg så mye som kyssa på en faktisk! Men det har vel blitt en og annen musikant oppigjennom . Må si jeg er sjarmert av de som kan spille fint, uansett instrument. Men nå har jeg en som ikke klarer å høre hvilken tone som er høyest, og det fungerer det også!

 

Helga har gått bra med *null* utskeielser og litt passelig med trim. Har trimma mindre enn jeg pleier og jobber med tanken på at det er greit at ikke all trim er ei treningsøkt. I snitt ble det bra denne uka uansett. I kveld er det regnskapsført pizza på gang. Gleder meg!

 

Ønsker alle en riktig god søndagskveld! - skrulle

[Gjest camillok]

Jeg måtte bare slenge meg med her, jeg tror jeg er den eneste jenta i verden som IKKE vil ha en gitarist! Jeg liker ikke gitarklimpring (og de må være ganske så bra for å snike seg gjennom mitt trange nåleøye)! Men tror du jeg kan finne en som ikke spiller gitar??? vel, det lengste forholdet mitt var faktisk med en pianist... Har nettopp møtt en kar jeg tror kan være litt interessant, men jeg har faktisk ikke turt å driste meg til å spør det spørsmålet - spiller du gitar? Ikke at det er avgjørende altså, tenker nok at jeg ender opp en gitarist jeg :-)

 

Hadde ikke så mye med slanking/holde vekta å gjøre det her, men forfriskende med en latter innimellom alt alvoret :-) Holder stadig øye med dere her inne på HV, kommer etter snart jeg og - og ser meg om etter tomt til nyårets byggeprosjekt

[Gjest IC242]

Jeg er både pianist og gitarist, og var da jeg var yngre kun interessert i musikk-gutter. Jeg og jentebandet var kjærester med gutta i guttebandet på ungdomsskolen, og det ble til slutt årsaken til at bandet måtte bryte opp - vi begynte å krangle om gutta! Så vi ble jo aldri verdensstjerner Men nå har vært sammen med en som hverken spiller eller synger i mange år, og har vel bestemt meg for å holde meg til han!

[Gjest steg]

Dette ble en herlig dialog;) Må bare le.

Trøst dere med det at dama til Leif Ove Andenes liker ikke pianospilling. Jeg ble nesten litt forb. Han kunne vel i det minste funnet ei som likte spillinga. Alle den fantastiske øvinga går liksom til spille .

Men IC242, tror at du har valgt rett da. Når en er musiker selv, som meg, så er det litt deilig å ha det "rommet" helt for seg selv. Godt å komme hjem å fortelle om noe. Men jeg savner det å spille sammen med noen hjemme. Men tre små arvinger har etterhvert rettet på det.

 

Flott du har vært så skjerpet i helgen Skrulle! I Norge er det nå regn og tåke! Ha en fin uke!

[Joda]

Morsom lesning:D

 

Med mamma og 2 døtre i huset som skulle på øvelser, konserter med band, kor og orkester...og jeg vet ikke hva- så har det vært veldig greit med pappa som sjåfør og logistikk-sjef:-)

 

IC, du beskriver litt av livet rundt mine døtre, jammen kan det bli mye drama:p

Det kan det helt sikkert være i fotball- og andre miljø også.

 

Det er vel noe med folk som blir småkjendis/eksponert. Tenk bare på hva penger og berømmelse kan gjøre med folk. Alle har vel hørt om "gamle griser" som finner seg småjenter.

Nei nå bar det visst helt avgårde...

 

Jeg stemmer for gitarister! Og logistikk-sjefer:D

 

JESS

 

 

OG så kom jeg på at jeg VET! at mannen min ikke falt for meg pga. musikken, tror nok har syns det er rimelig plagsomt når vi øver. Han har iallefall kjøpt seg trådløse øretelefoner som gjør at han kan høre på det han vil selv om det er "kattejammer" og mye rabalder i heimen vår.

[Gjest skrulle]

Hehe, tydelig at det er mange som har tanker om gitarister! Hyggelig at du tar deg en tur innom Camillok. Har jo sett nikket ditt men ikke vært inne på tråden din - dvs før nå - ble jo nysgjerrig på hvem du er ! Nei, det er vel ikke alltid det verken slankes eller snakkes om slanking her inne på tråden min. Jeg synes det er litt deilig at det er rom for å skravle i vei etter innfallsmetoden innimellom også. Du ser jo ut til å være i full fart inn hit så vidt jeg kan skjønne? Det er nok lurt å fortsette å holde tak i trådene når vekta er nådd. Det er virkelig en annen greie å holde vekta enn å gå ned. Alle sier det jo, men jeg trodde det vel ikke helt før jeg, bokstavelig talt, merka det på kroppen! Velkommen inn skal du i alle fall være den dagen du er klar.

 

Ja du IC! Stadig dukker det opp nye og interessante sider ved deg. Så guttetrøbbel er hovedgrunnen til at du ikke er i et verdenledende jenteband . Skulle en sett! Jeg er forøvrig *så* misunnelig på at du kan spille både gitar og piano. Jeg er forøvrig enig med steg i at det er noe ved pianister, altså...når de bare setter seg ned og komper etter omgivelsenes ønsker hender det nok at skrulla blir en tanke mo i kne .

 

Så du mener at det er perler for svin at LOA har dame som ikke liker piano *ler høyt*! Kanskje han synes det er deilig med ei jente som gir rom for andre interesser og tanker enn pianoklimpring? Akkurat som fysioterapeuter/leger etc som stadig blir bedt om å ha en mening om knær eller hofter utenfor jobben, så kanskje han blir lei av at jenter kommer med stjerner i øyet og ønsker pianospill. Hmmm....ikke for det, det hørtes vel i grunnen ganske fint ut?

 

Jepp, jess. Det er kjempefint å ha sjåfør og logistikksjef i hus når det er mange som skal hit og dit. Blir ikke tid til at far skal spille da! Da kan heller *mor* få utfolde seg. Det kan nok til tider være ganske plagsomt å være uspillende når det skal øves mye i heimen. Vi bor stadig hos noen venner når vi er i Norge og mens helten min, som aldri har spilt, synes det er ulidelig med trombone- og pianospill klokka seks (!) om morgenen, synes skrulla at vel er det nok litt tidlig på dagen, men likevel ganske koselig. Persepsjon er som kjent høyst individuell! Det du forøvrig sier om at kjendisstatus, berømmelse og makt har stor dragning ser vi jo hele tiden, fra å være småforelska i han som synger og spiller så fint gitar på fest til å ville ha en bit av kaka til styrtrike gamlinger. Hahah, jeg lar meg gjerne bære ut på viddene jeg, jess. Dette er noe som fascinerer meg og som jeg tenker på stadig, ser du. Det har vel blitt noen slike småkjendis-forelskelser på meg oppigjennom også, og innimellom hadde jeg visst småkjangs også...og det var vel ikke alltid det svarte helt til forventningene .

 

- skrulle

[Gjest skrulle]

Skal det snakkes litt om livsstil og vekt nå, kanskje? Her kryper vekta nedover og det er deilig å få uttelling for at jeg er veldig påpasselig på det jevne. Jeg treller nå hver minste kalori og det gjør meg jo veldig skjerpet. Jeg er nå på det vektnivået jeg var etter jeg kom hjem fra USA i sommer. Da hadde jeg lagt på meg og var ikke fornøyd. Rart hvor forskjellig den samme vekta kjennes på opptur og på nedtur. Jeg er enda 2.5 kilo over trivselsvekta jeg satte i mars (70 kilo), men jeg er ikke så sikker på om det er helt dit jeg skal. Nå tror jeg kanskje at 71 kilo er greit.

 

Men det som er greia nå er at selv om det går bra er det mange utfordringer framover. Jeg blir 40 år denne måneden og helten min har mange planer for meg og oss. Det er jo veldig koselig, men jeg kjenner at det bekymrer meg at det sikkert blir så mye godt i matfatet. Til helga skal vi på kjærestetur til Wales. Det var meningen at det skulle være en overraskelse, men så fikk helten kalde føtter siden han tenkte vi skulle gå opp Snowdon, som er det høyeste fjellet i UK. Jeg er veldig glad han fortalte det for i november kan forholdene være veldig dårlige og siden jeg er mer fjellvant enn han har jeg nok større forståelse for hvordan vi skal forholde oss. I alle fall, det er heldigvis potensiale for å få beveget oss litt skikkelig og det gjør meg litt roligere. Så er det ei uke hvor jeg skal ut og spise i alle fall to kvelder, en gang med studentkolleger og en gang på 40-års-middag. Påfølgende helg reiser vi til Paris (oui! Det skal bli fiiiint!) og da skal vi mest være kjærester men det er også en dag med jobbing i etterkant. Og så har vi 1.5 uke før vi skal til Norge i 14 dager. Og Norge i førjulstid med venner på alle kanter er en kjempeutfordring! Og så er det jo jul!

 

Så det er jo mye å se fram til, men hardt med tanke på at jeg har lyst til å komme meg vektmessig berga igjennom til 1. januar. Hovedmålet er å holde vekta så noen lunde og ikke veie mer enn 73 kilo, selv om jeg håper på at det skal være noe mindre. Jeg jobber med tanken om at jeg klarte jo perioder med mye utskeielser i ned-i-vekt-fasen og at det gjelder å hente fram den oppskriften igjen. Planen er å leve så strikt og regelmessig som mulig i hverdagslivet. Jeg har ikke lyst til å leve asketisk hverken i Wales eller Paris og jeg har ikke lyst til å gnåle om kalorier hele tida. Helten min er veldig forståelsesfull, men det er litt nedtur med folk som ikke kan holde kjeft om kalorier. Så jeg belager meg på midlertidig vektoppgang etter alle turer og middager. For hver utfordring som kommer må jeg sette meg ned å tenke på hva som er lov og hva som ikke er lov og hvor mye trim jeg skal satse på å få til slik at skadeomfanget kan begrenses. Målet er bare å være tilbake i hverdagslivet igjen med en gang.

 

Jeg kjenner i alle fall at jeg er glad jeg har funnet fokuset igjen. Hvis ikke tror jeg denne høsten kunne blitt slik sommer og tidlig høst har vært dette året med å stadig leve i sus og dus og ikke orke å ta tak skikkelig. Det virker åpenbart ikke å skjerpe seg 'sånn passelig' i denne fasen for meg. Nå må jeg gjøre jobben skikkelig! Komme meg på et akseptabelt vektnivå og så gjøre gradvis opptrapping igjen. Jeg innser nå at kroppen min er veldig sårbar for vektøkning inntil jeg har stabilisert meg på et jevnt høyere kaloriinntak.

 

Dette ble mye tanker som var godt å få skrevet ned. Det er ikke helt det samme å bare tenke dem inne i hodet. IC utfordret meg tidligere i høst å tenke på hvilke mål jeg hadde for høsten. Da var jeg ikke helt klar, sikkert fordi jeg bare ville spise boller og brus. Men nå er jeg klar! De to månedene som kommer er målene mine:

Fokusere på at det er et skille mellom hverdagsliv og fest

Forberede meg til fest og turer slik at jeg kan nyte opplevelsen ved at jeg på forhånd har tenkt gjennom hva som er realistisk mengde trim og hva som skal i matfatet

Bevege meg litt (eller mye) hver dag

Kjenne på følelsen hver dag av at jeg er frisk, spiser sunn og god mat, er i passe form og kan bruke de klærne jeg liker - og kose meg over at jeg har det godt og er heldig som kan velge dette livet

 

Ønsker alle en riktig god dag! - skrulla

[Gjest kess]

Ja det var en artig kjæreste/musiker-diskusjon!

 

Gratulerer med de førti Skrulle! ja vi blir voksne etter hvert dere .......... (godt vi ser så unge og spreke ut da!.....(he, he))

 

Både Wales og Paris og middager ute, herlig!

 

Enig i det du sier om å "gnåle" om kalorier på kjærestetur, det er ikke noe koselig! og så komme tilbake til hverdagen med ÈN gang etterpå, det er jo trixet (men ikke helt lett.....)

 

Ja jula er helt klart en utfordring, og dessuten blir den så alt for lang. Blir liksom veldig vanskelig hvis den skal vare fra oktober til langt uti januar ............:eek:

 

Bra de fire punktene dine, for min del tror jeg planleggingen er det aller viktigste, bestemme seg i god tid for hva man skal ha i huset, hvor, når og hvor mye man får "skeie ut", og det samme med trening. Jeg tar også noen "grønnsak-og-suppe-dager" innimellom, for å kompensere litt.

 

Som du sier Skrulle: godt å både få tenkt gjennom, skrevet ned, og hørt hva andre tenker om dette, JO MER JO BEDRE! (så må det vel være noe som fester seg...........)

 

Heia oss!!!!!

[Gjest skrulle]

Ja, du kess, en drar visst på åra . Heldigvis er jeg sunnere og sprekere og føler meg bedre enn jeg har gjort så lenge jeg kan huske, så får vel bare smile og nikke og tenke på det! Føles helt greit å bli 40. Men må innrømme at jeg synes det høres voksent ut å være i 40-åra .

 

Jeg er helt enig i at å planlegge er essensielt i livsstilsomlegging. Jeg må ha klare tanker om hva som er greit å spise og hva som ikke er greit. Ikke minst passer jeg på at det alltid er nok sunne alternativer i kjøleskapet. Sepsielt i disse tider hvor jula har starta... plagsomt hvor lang den jula kan være. Vi må nok bare være tålmodige og holde fokus, kess. Her skal det ikke på førjulskilo i alle fall! Har fortsatt godt fokus. I helga ble det nok både burger, litt pommes frites og kjeks samt noen øl. Hadde jo på forhånd bestemt at jeg skulle slappe litt av i matveien og synes sjøl at jeg hadde en fin balanse.

 

Vi hadde en herlig tur til Wales. Det er et fantastisk landskap som minner bittelitt om fjellheimen hjemme. Vi bodde på et bittelite og sjarmerende B&B der vi ble tatt vare på som gamle venner. Vi hadde et forrykende vær første dagen og kom ikke opp på Snowdon slik vi hadde planlagt siden det var sterke vind og altfor dårlig sikt. Det hadde nok kunne gått, men ingen av oss kjente løypa og vi klarte ikke å se skikkelig hvor stien gikk og da ble jeg faktisk litt redd. Vi snudde etter å ha gått omtrent 80% av turen. Dagen etter gikk vi opp på andre sida av fjellet og kom til toppen. Resultat ! Vi hadde skiftende vær på turen, med litt sol til og med, og selv om det var vind og ingen sikt på toppen så var det herlig. To dager med bratte bakker kjentes godt i gamlemorbeina. Søndag klarte vi nesten ikke å gå, så da ble det bare en liten rekonvalesensrunde i løvskogen.

 

Jeg betaler jo alltid for å være i matsynden og veide, som forventet, 1 drøy kilo mer på mandag enn på torsdag før vi dro. Mye var nok væske og etter to superflinke dager er jeg tilbake til den vekta jeg hadde i forrige uke. Dette er kjent stoff fra Ned-i-Vekt-fasen og noe jeg bare må minne meg på igjen. Det går an å skeie ut *litt* et par dager så lenge jeg kan hente meg inn igjen. Nå er det flere utfordringer på gang. Skal ut med venner i kveld, men det er ikke bursdagsmiddag og jeg har tenkt å holde meg uten alkohol. I morgen skal helten min og jeg spise ute...og på lørdag drar vi til Paris!

 

Huske huske huske huske at det hjelper å holde stramme tøyler i hverdagen. Jeg planlegger å spise lurt slik at totalen kommer innenfor det akseptable, i alle fall i dag og på fredag. Men i morgen skal jeg kose meg litt ekstra!

 

Ønsker alle en riktig god dag! Jeg skal til frisøren og bli fin - skrulle

[Gjest smg]

Det høres helt herlig ut. Kos dere på videre tur også - og ha fine hverdager i mellom.

[Gjest skrulle]

Da er jeg tilbake fra Paris som var kjempebra! Det ble nok litt mye godsaker men også masse gåing. Stoler ikke helt på det innveide i dag morges så ser an til i morgen. Håper at det ikke blir altfor mye oppgang .

 

Takk, smg, jeg prøver å kose meg i hverdagen også. Kjennes godt ut å skulle leve litt på den smale sti igjen. Jeg jobber veldig med at jeg skal klare å holde fokuset den neste måneden! Framover nå blir det veldig mye jobbing så jeg har bestemt meg for å begrense forumlivet en periode. Så hvor mye kos det blir akkurat den nærmeste tida spørs vel... .

 

Riktig god dag alle dere som er innom! - skrulle

[Joda]

Herlig å lese at du har funnet en slags balanse i livet ditt, selv om jeg VET at det koster å ta seg på tak. Det er flott å lese at dette begynner å sitte i ryggmargen:)

 

Hørtes skikkelig deilig ut med en Paris-tur.

 

Jeg er også inne i en liten løslivringsfase fra forumet her inne. Jeg skal ikke forlate, bare bruke mindre tid. Så vi sees innimellom.

 

stor klem fra JESS