Overvektig

[Gjest tuxi]

Så moro dette var da!For en romantisk mann du har!

Lykke til med bryllupsplanlegging.

 

Stor klem fra Tuxi

[Gjest froeken frue]

Det må jeg si at jeg blir rørt av denne omtanken dere viser meg! Det kjennes langt inne, både fordi jeg har lest det dere har utlevert av dere selv, og ikke minst fordi jeg har fått lov til å utlevere meg til dere. Det blir trygghet og tillit av sånt!

 

I dag har vi byttet ringene våre (de var for store hihihiiiiii) og jeg er veldig utålmodig for de neste 8 dagene jeg må gå uten den fine hvittgullringen min som er prikk lik sambo, eh jeg mener min forlovede sin

 

Dere er knall!!

 

Overveldet klem fra frøken!!

[Gjest Snuppelure]

Det er så deilig med gleder!!!! Og så flott at du deler gledene dine med oss.

Kjenner langt inn fryden din, over ringen, over frieriet, over livet!

Jeg har ikke fått dansa ennå i dag, vet ikke om jeg greier få gjort det. Jobba så seint i kveld og var dritt-trøtt da jeg kom hjem. Nå har jeg spist middag, kyllingfilet og grønnsaker, og skal velte meg på sofaen med kaffikoppen.

Får se kvelden litt an med den trimmen.

Men i morgen er jeg med, tidlig på dag og skal la musikken fylle meg.

Er optimist i dag :-)). Veldig. På livet!

Hei då!

[Gjest froeken frue]

Ja i dag har det passert en uke siden "sammenbruddet" eller jeg tror jeg vil kalle det GJENNOMBRUDDET mitt. Det har vært en uke med merkelige sinnstemninger, tårer og varierende kosthold. Det har vært en uke med brukbart med mosjon, men ikke nok kjenner jeg. De innedagene tok litt nuven... Men nå er jeg i lykkerus og alt er rosenrødt... hehe, ja da jeg tyr til ekstremene i humørregisteret på kort tid...

 

Startet dagen tidlig da lillegutt er blitt forkjøla og ikke klarte sove lengre. Tidlig betyr halv åtte (huff og huff, om tre uker må jeg begynne å stå opp kl seks for å gå på jobb igjen) og det var etter en natt da jeg måtte opp mangen gang for å pusse nesa til lillegutt og trøste litt. Det tok ikke lange stunden fra vi hadde stått opp og stelt oss før han ble trøtt igjen og det var akkurat i tide til at vi skulle til byen. Vi skulle egentlig gå til byen i dag, men da gradestokken nok en gang viste -14 så tok jeg buss i stedet. Det var litt godt det også. Å ta buss når det ikke er rush og trangt om plassen er slett ikke værst, spesielt når det er skikkelig solskinnsdag ute!

 

Vel, lillegutt ble altså trøtt og da la jeg han i vognen litt før vi skulle dra så han sovnet der fullt påkledd og nedpakket (stakkar og, varmt ja...) mens jeg tok turen innom badet og det digre deilige speiler vårt og fortalte meg selv noen sannhetsord. Jeg hadde jo ikke sminket meg eller fikset håret eller noe. Stod der i superundertøy med den sedvanlige hestehalen i et tjafsete hårstrikk. "Frøken," sa jeg til meg selv... "Du gjør dæ itj akkurat nå tjenest med å gå ruindt sånn å sjå ut som ei gammel ugle. Fiks dæ litt no for du ska jo møt FORLOVEDEN din etterpå!" hehe det er helt sant! Jeg tenkte akkurat det der! Så resultatet ble utslått hår, snæksie øredobber pen og litt solbrun hverdagssminke og........

superundertøy... hehe Jaja, skal man være sporty og la være å fryse så må man ty til superundertøy! Så på med ytterklærne (buksa er litt slakkere i livet nå...) og sko, og så kronen på verket... de nye snasne "Prada"-solbrillene mamma kjøpte til meg for 2,50 i Thailand. (Ja men dæm e fin sjø!!) Trippet avgårde til bussholdeplassen og kikket smilende mot alle bilene som kjørte forbi. Kan jo hende de som så meg trodde jeg hadde fått meg ett og annet.... hehe, men det hadde jeg jo også! Ringringring!!! hihihi

 

 

Vel i byen leverte jeg inn ringene og gikk så for å treffe svigermor. Hun hadde så lyst å spandere på lillegutt noen klær til 17. mai (jada, vi e tidli ut...) og det hadde jo ikke jeg noe i mot (skal jo tross alt bruke alle pengene våre på bryllup vi... hehe, Har jeg sagt at jeg er forlovet? ) Etter å handlet full pakke så dro vi på kafé der min svigermor påpekte at det syntes at jeg har ehm tapt litt kroppsvekt (eller som svigerfar sa i går på sitt egne vis "Sjer at du har tyintes ja, halve ræva e jo bort!!!" Og da lo vi og jeg tok i mot komplimentet). Jeg svarte litt beskjedent at joda det stemmer nok. "E no itj så rart det da så mytji som du træne," sa hun med et snev av misunnelse i stemmen. Er ikke helt begeistra for å bli svett hun skjønner dere, men mener alt så godt så godt. Sp jeg tok i mot det komplimentet også jeg og smilte enda bredere enn da jeg hadde mine nye "Prada"-solbriller på.

 

Spiste lunsj på restaurant i dag, kyllingwrap med masse masse salat og bittelitt hvitløksdressing. Kjempegodt. VI var på Tyholttårnet for dere som vet hvor det er. Og mens vi satt der (restauranten har en fantastisk utsikt og gulvet roterer hele tiden slik at man utsikten forandrer seg hele tiden) snakket vi litt om bryllup og kikket utover byen og pekte ut potensielle lokaler (ja jeg vet jeg snakker mye om bryllup akkurat nå, men vet dere hva? Jeg skal gifte meg!! hehe, neida skal roe ned litt..... når bryllupet er over ja

 

Etter lunsjen handlet vi. Hver 14. dag handler vi stort. Vi fylte vognen med bare sunn mat og andre nødvendigheter (GRete Roede ville vært stolt) og bannet litt over at alt det sunne er så ufyselig mye dyrere enn det usunne. Ikke rart at skoleungdommen ender opp med skolebrød og cola i friminuttene... Så nå er skap og skuffer og frysere fylt til randen med masse ja- og littmat. Tror vel egentlig ikke vi har noe nei-mat her lengre nå (bortsett fra en diger eske kong håkon som skal få stå i fred) og det hjelper på motivasjonen. Vi dro til Lidl og handet en hel kurv med frukt og grønt (tenk at det er 10 kr forskjell på en isbergsalat på Lidl og Rema 1000!! I hvertfall i dag!) og betalte under 300 kr for det!

 

Nå er sambo på trening, spinning mens jeg sitter og leser i mine to nyinnkjøpte bryllupsblader (nevnte jeg forresten at jegskal gifte meg?). Hihiihi

 

I morgen skal jeg trene masse, så da kommer sikkert nok en skryterapport fra meg! Nå skal jeg drikke opp juleteen min (fikk sånn diger pose te jul sjø, å det tar ei stuin å drikk deinn opp!) og se ferdig (haha, blir da vel ikke ferdig med det da) i brudemagasinet fra England før jeg tar fram steppen og sørger for å runde 10 000 skritt i dag også

 

Ha en superduper kveld!!

 

Klem fra frøken

 

PS hehe, med fare for å slite dere helt ut med det faktum at jeg ble fridd til i går, så må jeg bare nevne at mens jeg stod på ministepperen nede på badet foran det digre deilige speilet vårt og danset og veivet med armene tok jeg bilde av meg selv og sendte til sambo, eh mener min forlovede selvfølgelig, på mms hvor jeg skrev "Må forbrenne mange kalorier som inn i nydelig brudekjole skal!!!" og tilbake fikk jeg "Utrolig stolt av dæ min kommende fru!" Hehe, så nå vet dere det også

[Gjest froeken frue]

Det er så deilig med gleder!!!! Og så flott at du deler gledene dine med oss.

Kjenner langt inn fryden din' date=' over ringen, over frieriet, over livet!

Jeg har ikke fått dansa ennå i dag, vet ikke om jeg greier få gjort det. Jobba så seint i kveld og var dritt-trøtt da jeg kom hjem. Nå har jeg spist middag, kyllingfilet og grønnsaker, og skal velte meg på sofaen med kaffikoppen.

Får se kvelden litt an med den trimmen.

Men i morgen er jeg med, tidlig på dag og skal la musikken fylle meg.

Er optimist i dag :-)). Veldig. På livet!

Hei då![/quote']

 

Heia snuppelure!

 

Du, utfordrer deg! 5 minutter med dansing før kl ti! Da legger du deg med god samvittighet og et par ekstra forbrente kalorier. Jeg skal gjøre det selv også!

 

Klem fra dansefrøken

[Gjest Snuppelure]

Jammen dansa jeg. Kan jo ikke stå imot en utfordring.

Og så deilig følelse.

Satte på skikkelig rockemusikk og virkelig tok meg ut.

Gleder meg til å danse videre i morgen.

Takk for dytten, frøken. Dette var BRA!

Hei då!

[Gjest tuxi]

Må være litt av en motivasjon da å vite at du skal inn i en nydelig brudekjole!

 

Må bare si igjen at det er utrolig moro å følge deg dag for dag.Du skriver skikkelig bra,og jeg syns du virker så positiv og glad.Har et inntrykk av at du er ei skikkelig stå på jente med knall humør og utrolig god humor!

 

Vekta skal ned og det skal du klare,det skal vi alle klare!

[Gjest rina]

Hei froeken. Denne tråden både gleder meg å gjør meg ganske så rørt. Dette er jo helt supert at du skriver sånn som de fleste føler det;) Å for en fin mann du har. har han en bror??? Selv om jeg egentlig holder til på ned over 40 skriver du masse som angår meg også, å helt sikkert en del andre. Må jo bare begynne med å jobbe med egen selvtillit og selvinnsikt nå, Så tusen takk skal du ha.

Stå på videre:) Stor klemz fra rina

[Gjest froeken frue]

Må være litt av en motivasjon da å vite at du skal inn i en nydelig brudekjole!

 

Må bare si igjen at det er utrolig moro å følge deg dag for dag.Du skriver skikkelig bra' date='og jeg syns du virker så positiv og glad.Har et inntrykk av at du er ei skikkelig stå på jente med knall humør og utrolig god humor!

 

Vekta skal ned og det skal du klare,det skal vi alle klare![/quote']

 

Ja det er motiverende, men jeg har bestemt meg for at det ikke skal være grunnen til at jeg slanker meg. Du vet, jeg holder på med en livsstilsomlegging som ikke skal sprekke etter bryllupet, så selv om jeg har ekstra energi i forhol til prosjekt "aldri mer overvektig" så prøver jeg å fokusere minst mulig på bryllupsplaner i hverdagen (hehe høres ut som at jeg har vært forlovet et år, ikke to dager...)

 

Tusen takk tuxi for super oppbakking!! Jeg setter ufattelig stor pris på det!

 

God klem fra

 

frøken!

[Gjest froeken frue]

Hei froeken. Denne tråden både gleder meg å gjør meg ganske så rørt. Dette er jo helt supert at du skriver sånn som de fleste føler det;) Å for en fin mann du har. har han en bror??? Selv om jeg egentlig holder til på ned over 40 skriver du masse som angår meg også' date=' å helt sikkert en del andre. Må jo bare begynne med å jobbe med egen selvtillit og selvinnsikt nå, Så tusen takk skal du ha.

Stå på videre Stor klemz fra rina[/quote']

 

Må nok skuffe deg kjære Rina, han er enebarn MEn det finnes fler som han der ute, bare akkurat DENNE mannen som er min( ja han er superfin!!)

 

Når det gjelder at du skal ned over 40 så har jeg bare en ting å si:

 

Det spiller ingen rolle hvor mange kilo overvekt vi har her inne, fordi vi er her av samme grunn: Å bli kvitt den Og det skal vi klare sammen, ikke sant?

 

God klem fra frøken!

[Gjest nanny]

... må bare fortelle deg at jeg aldri har blitt så grepet av noe noen gang tidligere. Det å lese alle dine innlegg på en kveld ble utrolig sterkt. Har som mange andre har skrevet til deg tatt til tårene flere ganger, både av tristhet og glede! Lykke til videre både med livsstilsomleggingen og livet som nyforlovet frøken!

[Gjest froeken frue]

... alle forutsetninger for en god dag på alle mulige måter. Allikevel møtte jeg min dårlig selvtillit i dag. Sjelden jeg møter den for jeg er ganske så selvsikker, men i dag møtte jeg meg selv sånn som jeg gjør når jeg er sårbar. Skal fortelle om det, men først kort om dagen min...

 

GIkk på vekta i morges og den viste mer enn på leeeenge, men jeg bestemte meg for at det ikke skulle styre humøret mitt i dag. Sola skinte og veiedag er ikke føri morgen så det så! Lillegutt har blitt veldig forkjøla og vi pusser nese hele tiden. Han har vært utrolig klengete i dag. Bare jeg går inn på kjøkkenet hyler han. Tok likevel sjansen på å levere han på barnepassen for å få trimmet litt. Sambo jobber fra 06-22 på tirsdager, med bare 1,5 t hjemme så det er null sjans for å få trimmet ellers.

 

Jeg hadde langkjøring på spinningsykkel i dag. 1t 10 min og det var faktisk ganske tungt til tross for at jeg syklet med relativt lav puls (mellom 60 og 70% av makspuls). Kjenner stadig nye plasser på kroppen som blir belastet når jeg sykler. Vært plaget lenge med nakke og skuldre, og nå er det også småvondt i albueledd og håndledd. I dag fikk jeg tom. vondt i halebenet og det var første gang... Skal passe på litt framover så jeg fortsatt kan sykle uten å overdrive...

Fikk forbrent 889 kcal på den treningen og kjørte glad og fornøyd hjem igjen.

 

Sambo kom hjem litt før tiden så jeg kom meg avgårde på volleyballtrening med kollegiet og full av energi hvisket jeg et par av dem i øret de gode nyhetene. Jeg formelig strålte de første minuttene av treningen. Men så, så kom nedturen og usikkerheten. JEg har vært med på denne trimmen (som vi tar ganske så seriøst med serie og NM for vår yrkesgruppe) siden 2001 og synes det er helt utrolig morsomt. Jeg har blitt så myyyye flinkere enn da jeg startet, men enda er det langt igjen før jeg er i nærheten av de andre og da spesielt mannfolka uansett alder... Men nå er det snart NM altså, og jeg gleder meg selv om jeg stiller på B-laget (vi har nemlig toppet det ene laget vårt for å ha sjans til å vinne.) Jeg stiller på disse treningene selv om jeg har permisjon fordi jeg synes det er GØY men også for å bli BEDRE. Og selv om jeg skal spille på B-laget så ønsker jeg jo at vi skal vinne (usannsynlig som det enn er...) så jeg tar treningen på alvor og har bedt de som virkelig kan sporten på laget om å hjelpe meg litt med tips og sånn.

 

Ihvertfall, da vi hadde spilt ca 15 minutter så begynte jeg å merke meg at jeg ALDRI fikk ballen med unntak av når jeg skulle serve og når jeg gjorde mottak fra det andre laget. SElv om jeg stod på midten foran (tommelfingerregelen i volley ball er at personen på midten foran skal ha andreslaget for å gi opplegg til en av sidene) så spilte mannfolka ballen over meg og til hverandre. Dette skjedde for en tid tilbake også, men da sa vi i fra og det bedret seg. Jeg tuppet meg selv i baken og sa til meg selv at det bare var innbilning. Etter å ha sirkulert banen to runder så hadde jeg enda ikke rørt ballen med unntak av servene mine og til og med mottakene som egentlig var mine ble hentet opp av en av mannfolka. Kjente at jeg begynte å bli forbanna og jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at når jeg er sånn så er det bedre å vente med å ta opp ting. Jeg blir så nemlig så forbanna av og til at tårene ligger på lur, og er det en ting jeg virkelig hater, så er det å bli sett på som sutrekjerring, for det er jeg ikke.

 

Uansett, humøret mitt sank og jeg holdt på å gå igjennom gulvet. Klarte ikke en gang å glede meg over at vi vant et par sett over "superlaget". Prøvde nok en gang å ta meg sammen og heller vise at jeg "fortjente" å få ballen, men enda gikk det trått. Så var det en nykommer i kollegiet som merket forandringen i meg, han ropte oppmuntrende ord og gjorde sitt beste for å dra meg inn igjen. Jeg prøvde å vise han at jeg var takknemlig, men følte meg samtidig så sårbar at det bare var pyton. Og så helt på slutten av kampen begynte ballene å komme til meg, men da dreit jeg meg bare ut hele tiden og ga dårlige opplegg og bommet masse. Huff, snakk om overload av følelser altså.

 

Kjørte hjem forbanna (måtte kaste meg selv ut av gymsalen før kampen var ferdig kl kvart over fire fordi jeg i fullt sinne helt hadde glemt at sambo skulle på jobb halv fem). Rakk ikke si hadet til de andre eller noe. Har litt vondt i magen for det... Skal ta det igjen neste tirsdag

 

Den treninga fikk meg til å føle meg som om jeg var skolejente i gymmen igjen. Så utrolig redd for ikke å bli valgt til ett av lagene,og så ivrig etter å tilfredsstille de andre at jeg helt mistet retningen. Så redd for å vise meg å være den personen som drar ned laget. Vekta mi er ikke den største hindringen på disse treningene selv om jeg godt kunne vært litt mer spretten og kjappere i bevegelsene, i dag var det selvfølelsen min som lurte meg og jeg gikk rett i fella.

Det kjennes godt å bearbeide det her nå, for jeg ser at dette kun dreier seg om meg og tankene jeg har om meg selv. Den litt vonde følelsen som legger seg i magen når man føler at man ikke er like god som de andre.

 

Høydepunktet på treningen var han der nykommeren som virkelig så meg!

Han så MEG, ikke bare hun som løp som en tulling etter ballen og unnskyldte seg hver gang hun tapte den. Han så hun som hadde resignert fordi hun følte at hun bare var statist på eget lag. Det føles godt, samtidig som at det er litt ekkelt fordi han har sett meg sårbar allerede før vi har blitt kjent og fått jobbet sammen. Men det går greit.

 

Menmen. Det jeg fryktet da sambo fløy avgårde for å rekke jobben var at jeg skulle drukne mine selvpålagte sorger i mat og godis. Det har jeg for en gangs skyld klart å unngå. Et glass trøstepepsi max ble det, men ellers har jeg spist som jeg burde. Til kvelds blir det smoothies, så det er nam i seg selv.

 

Håper dere også har hatt en super tirsdag og at dere har vært flink med både kost og aktivitet! Jeg glemte forresten å si at totalt i dag har jeg klart å samle inn 9,3 trimpoeng. Det er jeg fornøyd med! (inkludert dansingen vår i morges snuppelure!!)

 

Ha en fin kveld (mon tro hva som skjer i Grey's Anatomi på sesongfinalen i dag...)

 

Klem fra tidligere frustrert, men nå avslappet frøken

[Gjest Snuppelure]

Bare igjen, du er toppis. Du er så ærlig, og så flott og så inspirerende til å være den en er, og å sta krumme nakken. Yess, sårbarhet og styrke sammen.

Takk igjen, jenta.

PS. Jeg spiste tre boller i kveld, hadde bare tenkt å ta to.

Men på an igjen.

Fy søren, så flotte som vi allerede er, woow verden når vi kommer den i møte slanke også!!!!!

Ha en nydelig kveld. You have friends!!!!

[Gjest froeken frue]

Bare igjen' date=' du er toppis. Du er så ærlig, og så flott og så inspirerende til å være den en er, og å sta krumme nakken. Yess, sårbarhet og styrke sammen.

Takk igjen, jenta.

PS. Jeg spiste tre boller i kveld, hadde bare tenkt å ta to.

Men på an igjen.

Fy søren, så flotte som vi allerede er, woow verden når vi kommer den i møte slanke også!!!!!

Ha en nydelig kveld. You have friends!!!![/quote']

 

Hei snuppelurevennen!

 

Det er så koselig med sånne hilsener! Og du, den bollen ekstra kan du enten legge bort den dårlige samvittigheten for ELLER danse den bort Hehe,. gir meg ikke...

 

I morgen skal jeg ikke på trening hvis ikke timeplanen til sambo endrer seg litt, så jeg skal DEFINITIVT danse, mest sannsynlig på ministepperen

 

Klem

[Gjest froeken frue]

... må bare fortelle deg at jeg aldri har blitt så grepet av noe noen gang tidligere. Det å lese alle dine innlegg på en kveld ble utrolig sterkt. Har som mange andre har skrevet til deg tatt til tårene flere ganger' date=' både av tristhet og glede! Lykke til videre både med livsstilsomleggingen og livet som nyforlovet frøken![/quote']

 

Tusen takk for koselig melding. Ja det er godt at vi har såpass mye empati i oss at vi klarer ta innover oss det andre sier, og også at vi kjenner oss selv godt nok til å kjenne oss igjen...

 

Håper det går bra med ditt vektprosjekt også!

 

Klem fra frøken!

[Gjest tuxi]

Er imponert over hvor fort du klarte å gå fra total frustrasjon til å bli rolig og tenke at det er greit.Det beundrer jeg.Det så viktig å finne fort tilbake til den positive tankegangen.Og vi er alle sårbare,personelig så syns jeg det er fint at folk tør vise det.

Men er det ikke underlig at selv som voksne så kan vi føle oss skole unger?

 

Stor klem til deg fra meg!

[Gjest anto]

Frøken, du skriver veldig veldig godt.

 

Jeg er virkelig imponert over skrivekunnskapene dine, og enten så ER du allerede forfatter, ellers så burde du absolutt vært det!

 

Rent bortsett fra du skriver godt, skriver du godt OM, og det er der det ligger.. du skriver på en nerve i oss alle sammen, og vi ler og gråter med deg.

 

Jeg er heldig som kom med i dette forumet akkurat nå.

På den måten får jeg med meg hele spekteret av følelser og tanker og det er virkelig en veldig god hjelp i ordene dine.

 

Tusen takk :-)

 

Klem

[Gjest Melkorka]

Var det noen av dere som så Oprah i kveld? At de som (ikke alle selvfølgelig) tar en operasjon og svisj så er de slanke, ikke vet HVORFOR de er overvektige og får gjerne helt andre alvorlige problemer etterpå. De som hun snakket med hadde jo blitt alkoholikere.

 

Så begynner jeg å tenke da.. Er det en GRUNN til at jeg spiser så innmari mye? At det faktisk er en annen grunn til at jeg spiser så mye annet en at jeg synes det er godt (på smaken)?? Jeg tror ikke det... jeg føler at de problemene jeg har nå kommer av at jeg ER overvektig.

Når jeg tenker etter har jeg et par ting i livet som jeg.. ikke akkurat angrer på, men noe som plager meg får jeg vel heller si. Forholdet til mannen min funker ikke. Orker ikke gå inn på det her, men han er ikke alltid så "grei" og vi har vokst fra hverandre. En annen ting er at jeg har angret veldig noen ganger på utdannelsen jeg har tatt. Jeg er liksom på helt feil hylle her i livet og langt fra det jeg drømte om å bli. Jeg har en god utdannelse og en flott jobb jeg trives og gjør det godt i, så det er jo ikke det. Men skulle liksom helst ha gjort noe heeeelt annet om dere skjønner. Men er dette GRUNNEN til min overvekt? Skulle hatt dr phil her sant? hehe. Jeg lurer litt skjønner dere, for jeg føler ikke at det er noen GRUNN, annen en at jeg liker mat og godis. Jeg LIKER å spise. Men han dr Phil og andre amerikanske tvguruer sier alltid at det er NOE... Hva tror dere?? Er det alltid en GRUNN til at man blir overvektig (tenker da på noe annet en akkurat det at man spiser for mye. Må man ha en GRUNN for å spise for mye?) ??

[Gjest Reid]

Først må jeg få gratulere med forlovelsen. For en dame du er og for en mann du har!!!!! Er litt seint ute med gratulasjonen, da jeg ikke har hatt anledning til å lese meldingene de siste dagene. Jeg gråt en skvett da jeg leste dagsrapporten fra morsdagen din. For en dag. Lykke til med bryllupsforberedelsene. Med ett sånn indre blir du uansett en vakker brud selv om badevekten ikke skulle vise det du ønsker. JEG HAR TRUA PÅ AT DEN KOMMER TIL Å GJØRE DET!!

 

Så gråt jeg en skvett til da jeg leste om din dårlige selvfølelse og overømfintlighet for alt som blir sagt og gjort (eller som vi tror blir sagt og gjort). Mange av oss kjenner oss igjen i det du skriver. Derfor så føles det så nært og godt. (og vondt). Fortsett å dele med oss du fantastiske menneske. Det er til stor glede, trøst og inspirasjon. En tåre her og der er også greit. Vi skal da ha ut "gørra" på et vis. Lykke til videre og nyt kjærligheten for den er stor.

 

Stooooor klem fra Reid

[Gjest todster]

Ja, for jeg er blitt det, nemlig. Må inn her en tur hver dag for å se innleggene dine og hvordan det går med deg. Lover å dele litt mer av meg selv også når jeg får tid (litt mye på jobb for tiden), ikke bare sniklese og nyte godt av inspirasjonen jeg får fra deg. Du skriver fantastisk bra og som andre har sagt før meg - vi kjenner oss så inderlig godt igjen. Jeg følger spent med videre

[Gjest Snuppelure]

Kjære Melkorka!!!! Jeg har tenkt som deg! Er det en grunn til at jeg er overvektig, utover det at jeg er glad i mat. Egentlig glupsk på alt.

Ja, jeg har også hatt mye strevsomt. Helt fra jeg var barn. Har trengt hemmelig trøst. Jeg mener, jeg satte meg aldri til å hyle om oppmerksomhet, det turde jeg ikke. Jeg bad aldri om noe, og måtte bli veldig voksen før jeg skjønte at jeg måtte forsyne meg for å få.

Men spist har jeg gjort. Har kost meg med godt i munnen.

Nå har jeg det endelig godt, men vaner er vanskelig å snu. Det henger så i.

Blir jeg stressa, eller blir jeg lei meg eller skjer noe som trigger ting i meg, så blir jeg sulten. Ikke først og fremst fysisk sult tror jeg, men det kjennes like sterkt.

Så ja, jeg tror det er en sammenheng for meg.

Jeg valgte om. Hadde god utdannelse og god jobb, god økonomi og alt det der, og kasta meg ut på det veldig usikre. Det var nifst, men fantastisk.

Nå har jeg det trengre økonomisk, jeg har det mer usikkert men jeg stortrives med det jeg gjør. Så ta sjansen du også, viss du kjenner det slik.

Med en god utdannelse i ryggen så er det retrettmulighet om alt skulle gå skeis. (Ellers også) Det går utrolig godt an å snu om på mye som en tror en må ha.

Det går an å selge hus og få seg en liten leilighet, om det er det som må til. Jeg flytta først til en liten loftshybel, men fy søren så flott det var når jeg hadde grenet fra meg og hevet meg utpå det nye. (Savna litt de dyre fine klærne og shoppinga i starten. Nå er det helt andre ting jeg ønsker meg. Bortsett fra høye brune støvler da :-))

Nå er jeg over kneika. Og jeg er så glad jeg turde. Turde satse på noe nytt.

Men en kjenner sjøl når tida er der. Ingen andre kan velge for en det.

Uansett grunn for overvekt, arvelige anlegg, udekka behov som fører til en sult, usikkerhet, stress, angst eller hva som helst som gjør maten til et anker, vi kan snu på det.

Og det er det som er så flott her inne, på denne sida med så mange andre i samme båt. Vi kan støtte hverandre og sammen gå den veien som kan gjøre livet bedre. For det er ikke godt å gå omkring med altfor mange kiloer å bære på. En blir tungpusten, det er ork å knyte skoene, en blir litt lat også. Og det er ikke gøy å se seg i speilet. I alle fall ikke naken, når en vil være vakker for sin kjære) Det er så mye spennende som ligger der i dagene og venter på oss, og jeg vil så gjerne gå ut og leve det alt. Ha mot til å forsyne meg med det som varer mye lengre enn maten!

[Gjest rina]

Var det noen av dere som så Oprah i kveld? At de som (ikke alle selvfølgelig) tar en operasjon og svisj så er de slanke, ikke vet HVORFOR de er overvektige og får gjerne helt andre alvorlige problemer etterpå. De som hun snakket med hadde jo blitt alkoholikere.

 

Når jeg tenker etter har jeg et par ting i livet som jeg.. ikke akkurat angrer på, men noe som plager meg får jeg vel heller si. Forholdet til mannen min funker ikke. Orker ikke gå inn på det her, men han er ikke alltid så "grei" og vi har vokst fra hverandre.

 

 

Tror det henger veldig sammen med hvordan vi har det i hjemmet, Foe en periode mens ting er som værst spiser jeg nesten ikke, men trøste røyker istede. Når ting da har roet seg, ja da skal man jo kose seg litt ekstra...Å dett kan jo da gå over flere dager, så hae man kommet i den fallgruven igjen at man spiser. Å det kan ta tid å komme seg ut av det moduset. Er synd du skal ha det sånn i ekteskapet ditt melorka. har også ett forhold som til tider har vært veldig turbulent. Vi har alikevel ett ønske om å redde det, så nå står vi på venteliste hos familievern kontoret. Vi må prøve å komme oss over påsken før vi får hjelp, men vi prøver ihvertfall. har bestilt ev cd fra samlivssenteret på Modum bad idag. Det går på kommunikasjons metode. Er veldig spent på den.

Sorry froeken var vel kanskje ikke sånne innlegg du hadde tenkt deg på tråden din, men håper du tilgir meg:)

[Gjest froeken frue]

Det er så utrolig bra at dere åpner dere her! Jeg takker for tilliten dere viser meg og hverandre. Dere har åpnet dere her inne nå, på samme måte som jeg har gjort det den siste uka, og det er kjempefint!! Ikke våg å beklage det Rina

 

Jeg har lest og lest de innleggene fra det siste døgnet, og det slår meg at vi alle har en ting til felles (i tillegg til at vi er ehm omfangsrike.. Det er et eller annet i livet som vi enten er misfornøyd med, eller i beste fall ikke helt fornøyd/fortrolig med. Flere sliter i forholdene sine, andre med selvbildet, jobb, familieforhold eller sykdom. Med andre ord er det trøstespising det er snakk om. Jeg er ingen psykolog så det jeg skriver nå er bare tanker fra min side, ikke ta de for god fisk... Og vit at jeg ikke mener å tråkke noen som helst på tærne, tvert i mot!!

 

Jeg tror at det er helt essensielt å komme til bunns i hvorfor vi er overvektige. Jeg har begynt å skjønne for mitt egne vedkommende at sprudlende og høyst selvsikre dog litt ferme frøken har et lite selvtillitsproblem. Jeg elsker å gjøre folk til lags. Når jeg ikke gjør det eller har gjort noe ufølsomt som har såret noen eller bare trådd over noens grenser, så får jeg det helt utrolig vondt med meg selv. Og den "smerten" (det er ikke ment så dramatisk som det høres ut) har jeg døyvet med snop og godterier. Jeg har alltid tatt innover meg de rundt meg sine problemer og hadde allerede som jentungen mange våkenetter der jeg lå og bekymret meg for det ene eller det andre, hadde dårlig samvittighet og vondt i magen. Det vondte i magen forsvant når jeg spiste en sjokkis eller ti. Og så kom den sterkere tilbake etter sjokkisrusen ga seg.

 

Som tenåring (jeg var en veltilpasset jente som stilte opp for de som slet litt og hadde mange gode venner, spesielt guttevenner fordi jeg kommuniserte bedre med dem), da jeg begynte å tjene egne penger på sommerjobber og barnevakter og sånt så begynte jeg å smugspise sjokkis. VI hadde en kjellerstue der jeg bodde og hver dag rundt sekstiden på kvelden (da alle de typiske seriene begynte sånn som "Beverly hills 90210", "Sunset Beach" og all den andre møkka jeg fulgte intenst med på,) stakk jeg en tur på butikken. Jeg hadde på meg en jakke der jeg fikk plass til sjokkiser og noe snacks uten at det vistes, og snek meg ned i kjellerstuen og satte meg foran Tvn. Godisen gjømte jeg under sofaen og snek fram bit for bit. Mine foreldre trodde jeg gjorde lekser... Jeg var også mye og fartet ute med venner, så selv om jeg nok var bittelitt kraftigere enn de andre var det ikke da jeg først var overvektig, kiloene kom snikende på. NÅr jeg så senere begynte på videregående skole stod fristelsene i kø. Det var fempakninger med boller i butikkene og cola light (mye billigere enn noe som var sunnere og ikke smakte like godt) og det gikk minst en sjokkis a la snickers hver dag. Det var en gledens dag da snickersen kom ut i king sizeutgave...

 

Når jeg ukritisk ser tilbake på ungdomstiden var jeg en superlykkelig jente med ben i nesa, flink på skolen og hadde masse venner. Tenker jeg nøye etter var jeg alltid bevisst på kroppen min og den oppmerksomheten den fikk. Jeg var tidlig utviklet og hadde rett og slett former da jeg var 13, noe som ga meg mye oppmerksomhet fra de eldre guttene, skjønt de søte små jevnaldrende guttene syntes det var mer morsomt og /eller pinlig å omgås akkurat i den perioden. Så da ble det slik at jeg tidlig ble bevisst på hva jeg likte og ikke likte med kroppen min. Det har liksom alltid vært et eller annet jeg har mislikt med den, og de dagene jeg var ekstra fokusert på de kroppsdelene (les puppene) deppet jeg og trøstet meg med sjokkis. Det pussige er at ALDRI NOENSINNE har noen hatt noen anelse om hvordan jeg hadde det for, som jeg sa i mitt allerførste innlegg på denne tråden, jeg var en god skuespiller og gikk med hodet høyt hevet, svarte godt og fornuftig for meg og gikk med rak rygg. Jeg husker min mor sa til meg en gang at jeg skulle rette meg i ryggen, fram med brystet, holde magen og rumpa inn, og det har jeg alltid gjort. JEg har god kroppsholdning som resultat av det, men er også veldig bevisst på hvordan jeg ser ut...

 

De gamle i familien vår har også så langt tilbake som jeg kan huske kommentert utseendet mitt. Det gikk som regel i: "Jeg synes Frøken har tyntes litt jeg", "Jøss, nå begynner valpefettet til Frøken å forsvinne", "Nå begynner Frøken å bli dame ja, ser det begynner å bli hofter og lår på den jenta." Sånne kommentarer stod det aldri på og selv om de ble sagt om meg og ikke direkte til meg tok jeg i mot de med hevet hode og et smil, mens inni meg bearbeidet jeg det som ble sagt. Hvis jeg tolket en kommentar positivt så kunne jeg leve på den kommentaren i flere dager, men dersom den såret meg var ikke turen til butikken lang... Og så ville jeg ligge våken om natten med dårlig samvittighet fordi jeg hadde spist sjokkis som ville gjøre meg enda rundere... Og dermed ville de gamle i familien bli skuffet over at jeg ikke hadde tyntes neste gang vi møttes...

 

Kiloene kom snikende på de, det var først da jeg var 25 år at jeg fikk nok og meldte meg på Grete Roedekurs. Ikke en gang da følte jeg meg overvektig( veide 87,3 kg...), men bildene viste noe annet. JEg har alltid vært fotogen, men når jeg begynte å sensurere bort omtrent alle bildene av meg selv fra de som skulle inn i albumene, skjønte jeg etterhvert at problemet ikke lå i at fotografen var elendig som ikke fikk til bedre bilder, men at jeg ikke likte hvordan jeg så ut. Ikke engang da jeg hadde gått kurs i tre runder ville jeg innrømme for meg selv at grunnen til at jeg hadde begynt på kurset var at jeg ikke likte hvordan jeg så ut, for så så overfladisk ville jeg ikke tillate meg å være... I stedet fortalte jeg de rundt meg at jeg hadde mye hjerte- og karsykdommer i familien som gjorde at jeg måtte legge om kosten litt og trene mer (dette er forsåvidt også sant, men ikke grunnen til at jeg begynte kurs...)

 

Hadde jeg vært så bevisst på helseaspektet ved livsstilen min, hadde jeg ikke tillatt meg selv å gå opp i vekt igjen etter endt kurs og -14 kg... Altså handler det om andre ting. Ting som jeg holder på å nøste opp i nå.

 

Jeg er omgitt av folk som tenker på kropp og slanking, kropp og trening, trening og slanking. Og som jeg har skrevet før har jeg lovt meg selv å legge akkurat det fokuset unna (bortsett fra her inne) og prøve å leve normalt. Jeg skal behandle HELE frøken, ikke bare kroppen...

 

Jeg leter etter hva det er som gjør meg misfonøyd de gangene jeg er det, for å finne ut hva det er som ville gjort det bedre. Det som var problemet før trenger ikke nødvendigvis være det tilsynelatende opplagte problemet nå. Altså, jeg går nå rundt og depper fordi jeg er feit, mens det det hele startet med (altså grunnen til at jeg ble feit) var ikke at jeg var overvektig som liten, men det er noe annet der. Noe på det psykologiske plan.

 

Etter å ha gått hjemme i svangerskapspermisjon ett år nå og etter å ha sett det som er av DR Phil... så har jeg lært et par ting:

 

1) Jeg spiser når jeg kjeder meg (altså spiser snop og godis)

2) Jeg spiser når jeg er lei meg

3) Jeg spiser når jeg er glad og vil feire noe

4) Jeg spiser i det skjulte

5) Jeg rettferdiggjør det at jeg spiser overfor meg selv og de rundt meg

6) Det at jeg spiser av de grunnene nevnt ovenfor gir meg dårlig samvittighet og derfor spiser jeg enda litt til.

 

 

Den aller viktigste tingen jeg har lært er at jeg IKKE SKAL GIDDE Å BEKYMRE MEG ELLER HA DÅRLIG SAMVITTIGHET OVERFOR TING JEG IKKE RÅR OVER. Jeg skal heller bruke energien min og humøret mitt på ting JEG KAN GJØRE NOE MED!!!

 

Og de siste linjene her har blitt et slags "mantra" for meg de siste ukene. Prøv å ta til deg akkurat det der og se selv, det utgjør en forskjell i dagliglivet...

 

For å være skikkelig hard nå så vil jeg si at på samme måte som at jeg synes at de som ikke gidder å dra seg til valglokalet på valgdagen bare kan bite i seg kritikken av hvordan landet drives, så mener jeg at de som sitter på sofaen og stapper mat inn i gapet (slik jeg gjorde ved et par anledninger så sent som sist uke...) ikke skal synes synd på seg selv og drukne seg i det. De ting man ikke rår over, de rår man ikke over, så ta heller tak i deg selv og ta et bittelite skritt i rett retning! Ta kontroll over livet i stedet for å la livet ta kontroll over deg (hmm ikke værst). Og dette gjelder meg såvel som en del av dere

 

 

Med de siste linjene i bakhodet vil jeg si til Melkorka (uten å være noen besserwisser) at hvis du ikke er fornøyd i forholdet ditt så må du gjøre noe med det på ett eller annet nivå. Hvorfor er du ikke fornøyd? På hvilket nivå? Hvordan vil livet ditt være uten denne mannen? Hvor skal du sette inn den positive energien din? Og når det gjelder jobben din, kanskje kan du starte der? Finne noe du virkelig ånder for og kan hente masse energi og guts fra?

 

Rina- jeg synes det er suverent at dere jobber for å få deres forhold til å funke! Og hvis det skulle vise seg at etter at dere virkelig virkelig har prøvd at forholdet ikke har noen framtid, så skal du klare å stå over den føyka også (mener ikke å være kynisk, men heller oppmuntrende).

 

Snuppelure - dansejenta mi, du er ei tøff ei du! Det tok guts det der med å endre retning, og selv om jeg vet at du har tunge dager innimellom så er det herlig å høre at du har kommet over kneika. Det er tøft sagt akkurat det!

 

Toadster - gleder meg til å bli bedre kjent med deg og takk for at du leser MEG!

 

Reid - tusen tusen takk for nydelige ord og omtanke! Det setter jeg utrolig stor pris på!

 

Antonia - takk for at du følger med og gir tilbake til meg. Det er godt å vite at fler har det likedan!

 

Tuxi - hehe, jo der fikk du sagt det. VI kan virkelig føle oss som skoleunger på kort tid, sånn som når vi ser en kjekk mann for eksempel hehe, neida tulla. Det er litt nifst så fort det kan skje og så lite kontroll vi har på sånne reaksjoner.

[Gjest ElisabethV]

Jammen er du flink å formulere deg frøken !

Skulle ønske at jeg var like flink som deg, men akk

 

Var på kurs i går kveld, og der hadde vi en diskusjon om akkurat det du skriver om nå. Vanene våres kommer fra vi er unge av, og selv om man tar et valg om hva man vil putte i munnen, så henger også vanene fra barndoms og ungdomstiden med. Har man foreldre som er flink til å spise sunt, liker å trimme, være ute i naturen og i aktivitet, så har man allerede der dannet et godt grunnlag. Jeg tror det er mye lettere å fortsette med dette, når du har det inne med "morsmelka". Ikke at det er noen unnskyldning for oss som har foreldre som ikke var så flinke med kosthold etc...

Jeg har en liten gutt på 2 år, og mitt mål, er at han skal få med seg de gode vanene som jeg beskrev litt tideligere. Er vi flinke til å bruke naturen, være ute, være i aktivitet, og spise mye grønnsaker og sunn mat, så kommer han til å ta med seg det videre som "ballast". Da må dette her bli en livsstilsendring og ikke bare enda... en slankekur..

Jeg skal gifte meg til sommeren, og som deg er også jeg forfengelig. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skrev ang å ta bilder,og ikke finne noen som man er fornøyd med... Jeg har alltid også vært fotogen, og "litt søt" som mange sier.. Men det hjelper ikke når man ikke lenger er fornøyd med kroppen sin, og gruer seg til hver gang man skal ta av klærne og være intim med den man elsker...

Men dette er selvsagt noe jeg ikke nevner noe om til min samboer... Han tror vel bare at lysten er borte etter å ha fått barn... Lett er det ikke å sette ord på dette til samboer synest jeg, da du blir veldig sårbar..

 

Huff... Ble en del rot dette her...

 

Men ville bare si at jeg kjenner meg igjen i alt det du skriver, i egentlig alle innleggene dine.. Måtte le når jeg tenkte på hvordan jeg også satt og smugspiste gotteri på romet mitt

 

Keep up the good work !

 

Vi skal bli fantastisk flotte bruder etterhvert ..

 

Klem...

[Gjest Irene24]

.. noen som snakker rett fra hjertet. Har no hatt en skikkelig maraton-lesning av alle frøken-innleggene og må si at de hos meg, som hos mange andre her, traff skikkelig.. Hadde sjøl et slags "jubileum" i forgårs, da var det nøyaktig 1 år siden eg startet på det her "save-myself" prosjektet..

 

Har kjent meg igjen i mangen av innleggene, og synes det er både tøft og modig av deg som tør å sette ord på det så utrolig mange av oss føler. Like viktig synes eg at det blir satt ord på alt det psykologiske og følelsesmessige som skjer rundt oss som gjør at det blir som det blir. Blir litt som å stille spørsmålet om "hvorfor jeppe drikker...?"...

 

Har klart å gå ned 26 kg og gudene skal vite at det trengtes (sier seg jo kanskje sjøl med det tallet) men hadde håpet å nå 30 innen det her året var omme. Men har opplevd en skikkelig stagnasjon i både innsatsvilje og motivasjon det siste halve året. Mange unnskyldinger har vært fremlagt både for andre og ikkje minst for meg sjøl, men sannheten er at det er bare meg som kan ta meg sammen igjen og fortsette - og det vet eg godt.

 

Ble litt langt innlegg det her, på din tråd men ville egentlig bare si at det står utrolig stor respekt av både deg og alle andre som faktisk gjør noe aktivt for å gå ned i vekt og bli sunnere. Det ligger likevel en fare i det at man blir for vektfokusert (hos meg hvertfall) noe som kan sørge for en skikkelig "backfire"...

 

Du har hverfall inspirert meg til å bli kvitt de siste kiloene, og i allefall prøve å ta tak i de utfordringene som er mine største "nemesiser".. kommer til å følge deg videre og..

 

klem irene