Overvektig

[Gjest rina]

Dette er så bra froeken, bukker og takker for at du er sååå flink til å sette ord på det som er årsaken til overvekten våres. Vi bruker mat,snop,godis til å trøste, feire, kjede oss osv. Kan jo også innrømme at jeg for min del også syntes en del av det "usunne" også er godt.

Er også bra at du skriver at der vi ikke rår med, kan vi ikke gjøre noe med.

Det er bedre med en liten suksess enn en stor fiasko. Å jeg kaller en dag eller to innimellom for en liten "sprekk" å selv om du ikke har gått ned ønket vekt den uka, så tar man det igjen neste uke, men blir sprekk perioden laaang, da er det vanskelig å ta igjen. Kjenner meg veldig igjen på hvordan du beskriver deg selv, med å ta hensyn til alle og alt, selvfølgelig ikke deg selv, for det er jo bare tull:)

Å det er jo kjempe viktig, nettopp å begynne å ta hensyn til seg selv. Å det er vel ikke alle som gjør. Dette var bare ett lite innlegg til det froekne allerede har skrevet. Ha en fortsatt fin ettermiddag:)

[Gjest Ellie76]

Hei Frøken,

takk for engasjementet du skaper!

 

Det er godt å lese og kjenne seg igjen - som jeg og mange med meg har sagt før. Beundrer deg for at du blottlegger deg, og også får andre til å åpne seg. Det er mange og komplekse årsaker til at vi legger på oss.

 

Her er noe jeg lærte:

Jeg hadde en vanskelig periode i mitt liv for et par år siden og gikk til psykolog. Jeg var i et forhold jeg ikke ønsket å være i, men likevel ikke klarte å bryte opp med. Og jeg la på meg, fordi jeg ubevisst trøstespiste. Istedet for å spise frokost, kjøpte jeg med meg boller, go`morgen-yoghurt og iskaffe, som jeg spiste på jobben. Hver dag! I tillegg spiste jeg ofte boller utover dagen. Jeg gikk innom forskjellige bakerier, kiosker og prøvde ut for å finne min favoritt.

 

Så kuttet jeg det ut, og spiste normal frokost istedet. Jeg gikk likevel ikke ned et gram. Og psykologen forklarte for meg; når jeg ikke hadde det bra, tviholder kroppen på fettet, for å forsvare seg, for å ha det trygt. Først når jeg løste opp den vonde klumpen inni meg, ville kroppen ha kapasitet til å kvitte seg med det overflødige fettet. Hun hjalp meg til å ta steget ut og ordne opp i privatlivet, og jeg gjorde det slutt med kjæresten og følte en stor lettelse.

 

Jeg har ikke begynt å jobbe ordentlig med vektproblemet før i høst, men har hatt det SÅ mye bedre i ettertid, og fått en ny fantastisk kjæreste, og jeg har det slik jeg ønsker å ha det i forholdet :-) Det er viktig å ta tak i de vanskelige tingene, og jeg håper det ordner seg for dere som nå sliter litt i parforholdet. Jeg vet det ikke er lett for det tok meg over ett år å ordne opp i mine problemer i forholdet.

 

Tror mange kjenner seg igjen i det du skriver om hele tiden ønske å gjøre andre tilfreds. Har blitt flinkere til å si nei, men det er jammen en jobb som skal gjøres, det også... jeg fikk f.eks. dårlig samvittighet senest i går fordi en venninne ville møtes lørdag, men jeg har en forsinket valentinedate med min kjære. Men er glad for at jeg ikke begynte å skulle tilpasse venninnekveld og kjærestekveld, selv om jeg veldig fort foreslo at vi kanskje kunne ta en shoppingtur i løpet av helgen.

 

God tanke til alle! skal snart på kurs og veie meg. Tror det har gått dårlig denne uken men...

[Gjest froeken frue]

Endelig synes jeg det begynner å gå framover. Ikke at det vises på vekten for den stod på stedet hvil da jeg veide meg i går, for ikke å snakke om at jeg er større rundt midjen nå enn sist uke. Ufattelig, tenkte jeg da jeg så på målebåndet. Nevnte det for sambo og han påpekte at jeg vel hadde "lørdag" både fredag, lørdag og søndag sist uke, så jeg kunne jo glatt ha lagt på meg masse... så det har han jo rett i. Det var ikke gøy det der, men jeg sa til meg selv i går at dette ikke skulle ødelegge dagen min. Jeg skulle IKKE synes synde på meg selv og trøste meg med noe godt siden det allikevel var en hel uke til neste veiing og maaaasse tid å gjøre på... Hehe, ja for det er sånn jeg har tenkt før. Ikke rart at jeg har sullet og surret mellom 85,1 og 86 kg de siste fire ukene... Føles som evigheter...

 

I dag er det den tredje dagen på rad at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ikke har spist noe som helst som er "fy". Jeg begynte å ta krom på tirsdag og det virket umiddelbart. Jeg harikke hatt noe søthunger, jeg har drukket godt med vann og jeg har tenkt positive tanker. En annen bra ting er at jeg ikke har satt min fot i en butikk eller brukt en eneste krone siden vi hadde storinnhandlig på mandag. Nå ler dere sikkert og tenker at det jo er hele poenget med storinnhandlig so what's the big deal??? WEll, the big deal is at jeg alltid har fått lyst på noe annet enn det vi har i skap og skuffer. JEg har laget meg grunner til å gå i butikken, og på disse turene i butikken har jeg alltid klart å lure med meg et eller annet hjem som jeg ikke hadde godt av... Du vet, når man gjør storinnhandling så er litt avv poenget å spare penger (det er en kjent sak at det er dyrt å leve sunt...) og når jeg handler stort på mandag og litt på tirsdag, onsdag, torsdag og fredag, for så å handle stort i snop på lørdag og kanskje en angrepizza på søndag, så blit dette en ufyselig kostbar affære... Sambo skjønner ikke at det går an å bruke så mye penger på en mnd som vi gjør, 0g det gjør ikke jeg heller...

 

Ihvertfall, nå går det bedre. Det hjelper å lade ut her inne og det har absolutt hjulpet å ikke dele denne prosessen det er å legge om livsstilen med gud og enhver... Fokuset er å endre MEG, ikke å gjøre DEM fornøyd hvis dere skjønner. Og det har jeg lyst til å skrive litt om i dag.

 

Hver gang jeg har begynt å slanke meg (eller bli sunnere som jeg har sagt til de rundt meg....hehe lurte ikke bare dem...) såhar jeg startet knallhardt ut. Resultatene har syntes raskt og de rundt meg har kommentert det. Så har jeg fått et kick av at de rundt meg synes at jeg har blitt så slank og fin at jeg gir jernet og står på enda mer og er så flink at det er nesten på grensen for hvor flink det går an å være... Står opp ekstra tidlig om morgenen for å stæsje meg før jobb, plukker med omhu ut klærne jeg skal ha på meg for å fremheve det jeg vil og spiser frokost og alle måltider og er fornøyd med det. Alle vet hvor mye jeg trener og sier WOW!!! og jeg deler villig mine opplevelser og erfaringer og gir råd til de som sliter med det samme, og alt virker så perfekt. Og så har vektnedgangen dabbet av eller i værste fall (til syvende og sist heter det vel, for det skjer hver gang) gått opp igjen og jeg mister motet og glir sakte men sikkert til de gamle vanene. Ligger litt lengre om morgenen (til slutt så lenge at det er et under at jeg i det hele tatt kom meg på jobb), får så dårlig tid om morgenen at det blir vanskelig å stæsje noe annet enn en kattevask og deo under armene, klærne kastes på på vei opp trappa til kjøkkenet der jeg spør meg selv "Hva gjør jeg egentlig her inne", løper ut i gangen og kaster på meg ytterklær, griper veska og løper ut til bilen. Gidder ikke en gang ta en titt i speilet i bilen for jeg vet at det sørgelige synet som vil møte meg ikke vil gjøre godt. OG så på vei inn på jobb går jeg med rak rygg, hodet høyt hevet og smiler og spøker og fjaser som alltid. Ingen merker noe til å begynne med, så kan det hende at de jeg jobber nærmest med kan spørre "Kossn går de me de sunnar livet da frøken?" og jeg fjaser og ler og sier at huff det er så mye å gjøre om dagen og finner på all verdens unnskyldninger for at jeg nok en gang har latt meg forfalle... Så blir jeg lei meg fordi de har sett at det ikke går bra, stopper innom nærbutikken på vei hjem og stapper i meg en pose cheeze doodles eller en diger helnøtt på bilturen hjem. Og da orker jeg selvsagt ikke middag etterpå så jeg legger meg på sofaen og tar en hvil og sluker rått alle realityseriene om folk som går ned 30 kilo i vekt på to mnd og sånt. Blir sulten mot kvelden men orker ikke lage skikkelig mat, så jeg kaster en Pizza Ristorante i ovnen som lager seg selv og som fint uten annen hjelp fra meg enn selve bespisningen klarer å legge seg på mage, hofter, rumpe og lår. Det er først når jeg ser bildene av meg selv at jeg ser hvor fire poser smash har plassert seg under haken også...

 

Det jeg vil fram til at jeg HVER ENESTE gang jeg har prøvd å slanke meg har ønsket å bli en "SUKSESSHISTORIE", du vet, en slik som folk prater om og wooooower om og får stoooor respekt for. At de rundt meg blir stolte eller imponerte og at livet bare skal bli herlig. Og hver gang jeg har vært sikker på at dette går veien og fortalt om situasjonen (altså at jeg går kurs eller trener to timer om dagen) så faller korthuset mitt sammen og hodet mitt er en eneste "52-plukk-opp"...

 

Så nå har jeg lagt suksesshistorien på hylla, latt være å informere andre enn de aller nærmeste og til og med bedt de om å tone det hele ned for min skyld og heller snakke om andre ting som ikke går på mitt utseende. På den måten har jeg sluppet å føle meg overvåket når jeg tar et stykke kake på morsdagen eller om jeg lar være å ta i mot kake på en tirsdag.

 

Selvfølgelig gleder jeg meg tiol å komme meg inn i de klærne jeg har lyst på og å vise meg frem, men inntil jeg kommer dit og klarer å holde meg der, så skal fokuset ikke være på hvordan jeg skal bli, men på hvordan jeg er.

 

Så det så

[Gjest Snuppelure]

De siste ordene dine frøken, de ligger og dirrer i meg. Er jeg enig eller uenig?

Jo, alt du skriver kjenner jeg meg igjen i. Absolutt alt.

Men kan jeg være fornøyd med den kroppen jeg har nå?

Joda, jeg er fornøyd med den jeg er. har hatt en suksessdag på jobben, har fått en flott nærhetsopplevelse i naken sårbarhet. Jeg vet at jeg er OK.

Men kroppen min???? Jeg kan ikke være fornøyd med disse tjue kilo pluss. Jeg står framfor speilet og ser og kan ikke synes at alle disse dissekiloene er flotte.

Da lyger jeg! For meg sjøl!

Jeg er flott når jeg er kledd og stesja, det vet jeg. Jeg kan kamuflasjene. Men det er å lure meg selv å tro at ikke de andre også ser fleskemagen, disselårene og at jeg bruker størrelse førtiseks i jakke. Jeg tror ikke jeg kan si at jeg er flott. jeg tror ikke de andre som sier jeg er flott og kler å være frodig ville vært i min kropp. De trøster. Og jeg tror de er glade for at de er noen eller flere eller mange kilo lettere enn meg.

Jeg vil ikke leve hele mitt liv i forsakelse og kaloritelling, men jeg tror jeg må det fram til jeg får i blodet hva som er sunt og hva som er bra for meg. Ennå er det det ikke. En kakebit blir til fem, en bolle blir til tre, en smak av is på skeia til min kjære blir til en hel tallerken. Jeg må nok være fullt klar over at jeg er overvektig, ja, rett og slett feit. Det er den virkligheten som er, alt mitt forsvar overfor meg sjøl at jeg er fin nok og flott og frodig, det er lureri.

Nei, frøken, jeg kan ikke synes at kroppen min er Ok slik den er. Da kan jeg jo bare forbli slik. Jeg synes IKKE det er Ok å ha alle disse kiloene. og jeg VET at jeg kan gjøre noe med det. På sikt, ja. Kilo for kilo. Og jeg er kjempeenig, jeg vil ikke ha publikum. har ikke fortalt noen andre enn min kjære om prosjektet.

Jeg tror at jeg kan gjøre forandringer i livet mitt, men da må jeg se i øynene at min sannhet er at jeg ikke er grei nok som jeg er. Faktisk ikke. Jeg både ser feit ut og det går ut over helsa.

Men, jeg smiler når jeg tenker på dere, for jeg er helt sikkert på at dere er flotte. med overvekta og alt. Så kanskje jeg tar feil :-)) Men jegt VIL uansett bli slankere.

[Gjest froeken frue]

Vet du hva, jeg er slett ikke fornøyd med meg selv slik jeg er i dag, jeg elsker ikke hengepuppene og celulittene på rumpa, eller magen som velter over bukselinningen. Alldeles ikke. Keg er ikke fornøyd med å være frøken som er flott TIL TROSS for kiloene. Det er ikke det jeg prøver å¨få fram i det siste innlegget mitt.

 

Jeg mener bare at hvis hovedfokuset skal være på hvordan kroppen blir om et år når jeg forhåpentlitgvis har funnet formen, så får jeg ikke til å jobbe med årsaken til hvorfor jeg ble som jeg er. Skjønner du? Jeg må finne ting å være stolt av nå, og hvis det ikke er utseendet mitt akkurat nå så er det andre ting jeg gjør som jeg er stolt av, det er andre ting jeg er som jeg er stolt av. Og ved å finne fram disse tingene så gir jeg meg selv positive tanker i stedet for å deppe til kroppen er "ferdig".

 

Så fokuset mitt er ikke at jeg skal inn i en brudekjole str 38 (det kommer forresten ALDRI til å skje da jeg ikke har vært str 38 siden tidlig ungdomsskole...), men at jeg gjør ting daglig som er med på å bedre kroppen og huet mitt. Og så må jeg være fortrolig med at det er sånn jeg er i dag. Det er sånn andre også ser meg og akkurat nå kan jeg ikke gjøre noe med det annet enn å være sunn. JEg kan ikke sylte meg ned i depresjonen rundt å være feit for det har jeg gjort såååå mange ganger (uten helt å vite hvorfor jeg var deppa da).

 

SÅ derfor kjære deg du flotte snuppelure, så skal jeg ha litt humor rundt selve kroppen min og leve livet mitt nå. Jeg skalgjøre det beste ut av situasjonen nå.

 

Jeg kom på at jeg glemte å skrive i går at jeg hadde en drøm om å slanke meg i "det skjulte". Gå rundt i store klær som dekket kroppen min og skjule det at kroppsformen endret seg, for så å troppe opp på personalfest som den dama i nye snasne klær, ny frisyre og ny kropp. Alle skulle si woooooow og jeg skulle bli festens midtpunkt. hehe, ja jeg vet.... Men det er dette ØNSKET om å bli en "suksesshistorie" som jeg vil legge bort. Blir jeg det så er jo det bra, men det er ikke det jeg kan tenke på nå for da blir det sånn at for hver gang vekten står stille eller går opp litt så vil det være en forferdelig nederlag.

 

Snuppelure, jeg håper du ber opp kroppen din til dans i dag og lar "fettet riste" og danser deg varm og svett og ørlite grann sunnere Du ER flott som du er, uansett!

 

Gooood klem fra frøken

[Gjest Irene24]

En liten kommentar til akkurat det med å legge for stort fokus på det å være et slags levende bevis på ekstrem forvandling... Fikk en liten følelse av kordan det er ettersom eg begynte min vektreduksjon i Australia dvs langt vekke fra alt som var kjent og kjært... Gikk ned 20 kg før eg reiste hjem og var strålende fornøyd.. Og ja venner og familie var kjempegla og påpekte det etc etc.. MEN;

 

det er jo en liten tankevekker at eg klarte å gå ned 20 kg på 4 mnd der nede mens her har eg ikkje gått ned 10 en gang på 6 mnd. Livet mitt her hjemme er nemlig helt annerledes enn det var der nede, og det er teknisk umulig å få det til å bli som der. Og fordi mine gode vaner var basert rundt et annnet liv så har eg slitt skikkelig med å finne like gode rutiner her hjemme... og det er sørens irriterende fordi eg vet at folk rundt meg forventer at eg skal gjøre kål på de siste kiloene og.. De venter og ikkje minst - de ser.. og de forventer at eg skal være åpen rundt det, og eg har egentlig ingenting imot det, men det er ikkje alltid like kult å måtte fortelle at nei - det ble nok en oppgang denne uken og, men snart ja snart blir det mye bedre..

 

Så det her med å være en såkalt suksesshistorie er ikkje noe å trakte etter fordi det skaper noen forventninger som noen ganger kan være litt vanskelig å leve opp til.. Eg har akkurat begynt å forstå at eg ikkje må se på "Kun" 300 gr ned i uken som et nederlag fordi det ikkje var så mye som eg ville.. men se på det som oki.. det var de 300 grammene og de skal ikkje på igjen..!!!

 

ville egentlig bare si at eg tror at et gradvis fokus er mye bedre enn en slags "ekstrem forvandling"... for den kommer jo til slutt uansett...

 

klem irene

[Gjest Snuppelure]

Å dere er så flotte!!!! Jeg er så glad for dere.

Og du er så klok, frøken, så kjempeklok.

Jeg prøvde å danse i går, men har fått en vond rygg som gjør at jeg krøker meg rundt. Gikk ikke da, og kanskje ikke i dag heller.

Hm, hva er det ryggen min vil si til meg? Jeg tror at kroppen "snakker". Nå roper den et eller annet og jeg greier ikke lytte.

Kanskje jeg også har fokus på feil sted?

I dag har jeg tatt fri, skal ta meg en tur på kafe og kope nå. Og tenke.

Jeg tror at en verkerygg snakker til meg, kanskje overvekten gjør det også?

Er det noe fettet skal dekke over? Og nå protesterer alt fordi kiloer er gått av og jeg ikke har gjort noe med det fettet skal skjule?

Litt artig å tenke slik. Litt spennede.

Jeg tar en tenkedag. Med salat til, eller et grovt rundstykke med sunt på. Og så unner jeg meg en kaffelatte.

Men viktigst er det at jeg skal tenke, kope, kjenne etter og se om jeg finner meg sjøl.

Hei då!

[Gjest rina]

Det er nok den feilen de fleste gjør når de skal legge om sin livsstil. Vi forteller det til gud og hvermann, bare de gidder å høre. Denne gangen har jeg også prøvd å tone meg ned. De nærmeste vet det, men ikke så mange. Noen venner også. Men jeg prøver å finne noe annet å snakke om, enn meg og mine kilo. Det vil vel synes etterhvert, å da kan det jo være hyggelig å høre det. Men de andre gangene folk har kommentert at jeg har gått ned, så må jeg liksom feire... Å da er ikke turen opp igjen lang. Denne gangen skal jeg ikke feire at jeg har klart å gå selv om folk sier det. jeg skal si takk for det. Å ikke noe mer. Ikke legge ut i det vide og brede om hva jeg har gjort eller ikke. Kommer det noen med et reelt vektproblem å spørr, så skal jeg gjerne fortelle, men gidder ikke å bruke tid og energi på å fortelle det til disse damene som er str 36. Hvis dere skjønner hva jeg mener. De som ikke har hatt/har ett reelt vektproblem, skjønner uansett ikke hva det vil si å føle at man forsåker ting, frustrasjon når klærne spriker eller iværste fall ikke vil på. OSV. jeg har faktisk lært meg å "se" i speilet, å det er mange år siden at jeg så på noe annet en ett og ett øye ettersom jeg sminket det. Å en siste sjekk på håret. Det var det jeg så i speilet før. Nå ser jeg min egen kropp og selv om jeg ikke liker det jeg ser, så ser jeg den ihvertfall. jeg kan også se at joda, ganske søt er jeg jo., pene øyne egentlig. Dette å prøve å fokusere på det som tross alt er bra, det hjelper. Ihvertfall for meg. Må lage middag til mine kjære små og store. Ha en fin ettermiddag alle sammen:)

[Gjest Melkorka]

Drømmen om å bli en suksesshistorie går vi vel med i magen alle sammen? JEG gjør i hvertfall. Etter snart fem uker på kurs ser jeg at det ikke kommer til å bli så lett som jeg hadde trodd. Jeg så for meg at jeg skulle gå ned rundt en kg hver uke og at det skulle gå lett som bare det, og at jeg til sommeren kommer til å komme slank og flott til byen vi bodde i før. Måtte svelge den kamelen ja. For jeg går langtifra ned en kg hver uke. Sånn sett synes jeg ikke det er så vanskelig heller, men jeg jukser nok litt. Jeg holder meg på anbefalt kaloriinntak, men bytter av og til sunn mat ut mot usunn mat. Ikke lurt, for jeg får jo bare lyst på mer og mer godis når jeg først har sett at det faktisk går an

Tror jeg skal dra og kjøpe kromtabletter i helgen. Ser det er mange her inne som har hatt suksess med det.

 

Jeg har ikke fortalt til så mange at jeg har begynt å legge om livsstilen. Mannen vet det, svigermor vet det og en god venninne og søsteren min. Venninnen min bestemte seg for å begynne også da hun hørte at jeg har begynt. Veldig koselig det. Gøy å ha noen å snakke med det om, men hun går ikke på GR, hun følger noe som heter Ketolyse. Hun går kjempe mye ned på kort tid. LItt kjipt at hun allerede har tatt meg igjen, men jeg går jo ikke på kur. Jeg har lagt om livsstilen. For MEG går det ikke å kutte ut alt av karbohydrater, ikke for ungene skyld, og jeg er for glad i det til at det hadde funka.

Svigermor er et kapittel for seg. Hun var så overrasket da hun var hos oss på besøk og fikk litt innsyn i hvordan en dag på GR er. Men da hun kom hjem begynte hun også på noe som er blitt veldig populært der hun bor. Laksekuren kalles den, og går ut på at man skal spise havregrøt til frokost. Etter det skal man hver 2. time spise 80 gram laks. Hun ringte meg her om dagen og var helt ellevill fordi hun hadde gått ned 1.1 kg iløpet av en dag. Eh.. ja?? Du spiser jo ikke noe prøvde jeg å si, men neida, dette er visst mirakelkuren. Hvor lenge kan man leve på bare laks? Hadde spydd til slutt tror jeg. Nei, takke seg til å spise sunn normal kost! Jeg liker så godt historien om Huset som du fortalte Frøken. Det er helt riktig som du sier. Skynd deg sakte. Ta deg god tid og bygg en god grunn. Først da kan man se resultater som varer!! Vet ikke hvordan jeg skal få sagt det, men den historien kommer til å bli min inspirasjon videre. Tusen takk Frøken!!

 

Vi har masse godterier i skapet i kveld. Jeg er alene med barna. Mannen er på tur. Jeg skal ta frem stepkassen min etterpå og prøve å ha 50 minutter på den mens jeg ser TV. Sjokoladen i skapet roper så fælt på meg, men har kommet opp i anbefalt kaloriinntak i dag. Spiste marsipankake på jobb og pølser i brød (riktignok go' og mager pølser) til middag så nå er det full stopp i inntak... søren altså.

 

Jeg skal prøve å ha nærmere 3 trimpoeng i dag, i morgen og søndag. Har ikke et eneste trimpoeng fra før denne uken. Jeg må si jeg er mektig imponert over dere som klarer å få trimpoeng hver dag!

[Gjest eve]

Nå har jeg lest meg gjenom alle sidene på denne tråden og jegmå si jeg er skikelig imponert over denne tråden, her var det mye som stod. Du og alle de andre som er her inne er skikkelig flink til å skrive, applaus til dere alle.

 

Ønsker deg lykke til videre og ikke minst gratulerer med at du skal gifte deg.

 

Klem fra Evelyn

[Gjest anto]

Hei.

 

Som mange av dere vet, er jeg hyperallergisk, og kan rett og slett ikke feire noe som helst med mat. Med mindre jeg vil feire med en god salat, da! hehe..

 

Altså må jeg finne alternative feiringsmåter.

 

Jeg har satt opp belønninger:

 

1 kg ned: ny T-skjorte

3 kg ned: en T-skjorte til, litt mer fancy

5 kg: ny bukse

10 kg: ny treningsdress!!! Og den skal være DYR!

 

Mellom 5 og 10 kg må jeg finne på andre ting: nye joggesko til treninga f eks.

Eller en egen matte til Pilates-treninga.

Et kjempestort, fint badehåndkle eller kanskje en manikyr-time?

 

Jeg gleder meg :-)

 

antonia

[Gjest froeken frue]

Ja da har det vært stilt fra meg et par dager. Takk og pris tenker dere vel da. Skravlebærta hehe.

 

De siste dagene har gått fort. Lillegutt har vært sinna for tennene plager han. SÅ han krever mammaen sin støtt...

 

Det var så rått, jeg var sååå flink i forrige uke, og så kom fredag som sambo og jeg hadde avtalt var vår lørdag denne uka og vi skulle spise god mat og litt snop og drikke brus og se film. En piknikk på gulvet. MEn lillegutt hylte for han hadde så vondt så det ble spising i etapper og ingen skikkelig kosekveld. Jeg drakk meg dårlig av brus og bestemte meg for at nå, nå skal brusen få stå for mitt vedkommende... Alle de søtstoffene, kullsyren og koffeinen jeg får i meg gjennom pepsi max er ikke verdt å være så oppblåst og tørst og søtsugen, så nå skal jeg la den stå. Hvis jeg absolutt vil kose meg med noe ekstra, annet enn vann, så blir det farris el. Skal ikke overdrives det heller, men da tror jeg at jeg er på god vei.

 

Lillegutt hyler igjen, så dette ble kort dere!

 

Skriver mer i morgen og om min første opplevelse i brudesalong... Ja, jeg er fortsatt overvektig...

[Gjest Snuppelure]

Godt å ha deg tilbake frøken!!!!

Du er en viktig bit her inne, for meg i alle fall!!!

Husker da mine barn fikk tenner. Blir nostalgisk. Tida går så fort!

Ser deg for meg i brudesalongen!!!

Vedder på at du blir en fantastisk brud, overvektig eller slank, så tror jeg du har dette unike...

Men, den slanke drømmen skal slett ikke få svinne.

Du er vel med fortsatt? Vi biter oss fast i viljen vel...

Jeg har ikke kunna dansa noen dager nå, for en forbaska rygg, men gleder meg til å danse igjen.

(Har gått opp i vekt! Uhhhu, så nå er det å skjerpe meg!!! En bløtkakestykke ble til en halv kake, og pastaen i går med fløtesaus... Nei nei. Men fra i dag av ...)

Ja, ville bare si at jeg har savna degt her inne :-))

hei då.

[Gjest minimeinme]

Det er utrolig inspirerende å lese innleggene dine! Håper du får tid til å rapportere til oss selv om det blir jobb og andre ting som tar tid...

[Gjest snobet]

Ble nesten litt målløs av innleggene dine,det var som å lese mine egne tanker. Du har en fantastisk måte å formulere deg på,og å vi som leser det blir helt revet med av. Kjenner meg veldig godt igjen i alt i fra barndommen av,og hvordan du har det nå. Spesielt den listen på når/hvorfor du spiser.

Selv har jeg gått mine runder med jevne mellomrom,og speilbildet mitt er og blir min trofaste samtalepartner. Under mine egne fire øyne,har jeg diskutert,ledd,kranglet,forbant og grått. Det skal ikke alltid være enkelt. Vi har jo så mye å glede oss over her i livet ,men likevel lar vi alle problemene med kroppen vår oppta mer tid,som vi heller burde brukt på posistive ting... Men nå er dagens trim unnagjort, til naboens stor undring. Poden på 3 år var på terrassen og lekte,så da satte mor trimsykkelen ut der og sykla i boblejakka!!!! hehehe,squashtime etterpå,så nå kan freden senke seg i hjemmet her. God kveld alle sammen,og gleder meg til å følge med deg,frøken

[Gjest froeken frue]

Enn det. Jeg har vært overvektig i 15 dager! Dvs jeg har jo vært overvektig myyye lengre enn det. Mange år, nærmere 15 år kanskje... Men jeg har visst det på ordentlig i 15 dager. Akkurat nå kjennes det ut som at jeg har visst det lengre, for det oppgjøret jeg hadde med meg selv virker så utrolig langt unna, men det er bare to uker siden!

 

DAgen i dag har vært tung. Jeg har vært i litt småslapp form og lillegutt krever sitt. Søtsuget har satt sin klo i meg etter helgens utskeielser og den vil ikke helt gi slipp... Vel vel. Jeg har klart å stå i mot i nesten hele dag. Tre konfektbiter gikk ned da jeg var i matboden, men ellers har jeg vært flink. Fikk mensen i dag og for første gang siden fødselen for snart et år siden hadde jeg skikkelige menssmerter. Holdt på å dø jeg, enda de ikke var så sterke som de pleide å være. Sa til sambo at det er helt sykt at jeg ikke takler 10 minutter med menssmerter, men en 5-timers fødsel med rier ustanselig og nesten uten opprom gikk fin fint... Tok et par paracet og sovnet på gulvet inntullet i et teppe. Liker ikke sånne dager der jeg kapitulerer helt og dagen blir bortkastet. Den energirike jenta jeg liker å være viser seg ikke en gang. Bare den misfornøyde jenta som knapt klarer å være god mot sin herlige sambo og som bare fantaserer om snop... Men den dagen er over straks nå. Sambo har tatt med seg en illsint lillegutt i senga for å trøste han, mens jeg sitter med dårlig samvittighet fordi jeg så gjerne skulle gitt mer av meg selv til min FORLOVEDE! Men klarer det ikke på sånne dager.

 

Som sagt, i morgen er en ny dag med nye muligheter og da skal jeg ta med meg mine tre brudemagasiner og gå til min mor og sikle på brudekjoler... Hun er blomsterdekoratør sånn at det blir skikkelig bra med blomster til bryllupet, samt en kostnad mindre å tenke på...

 

På lørdag var jeg i byen og vandret, hentet ringene våre og rakk ikke betale før jeg satte ringen min på fingeren.... sukk... Hadde tid til overs etter jeg var der så jeg gikk litt på måfå en stund før jeg plutselig ble dratt mot den gata jeg visste det fantes en brudesalong... Dere skulle sett meg med sorte bukser, en storblomstrete brun og hvit kjole over som jeg bruker som tunika, ulljakke over den (bittelitt kortere enn kjolen) og ytterjakke over den igjen (bittelitt kortere enn ulljakken)... Snakk om lag på lag og lite flatterende... Dro med meg barnevognen opp de tre trinnene til brudesalongen og ringte på klokka (har aldri før vært i en brudesalong så jeg visste ikke at de hadde klokker og at man måtte bestille time...) Det kom ei dame og lukket opp og kikket rart på meg der jeg stod. Ble så paff at jeg bare klarte å stotre ut at jeg lurte på om hun hadde noen brosjyrer på kjoler og hun målte meg opp og ned og sendte med meg et lite hefte og en cd, med klar beskjed om å bestille time i god tid før jeg kom tilbake igjen. Følte meg litt ille til mote under det blikket og krøp meg ned trappen med vognen igjen. Gikk så innom glassmagasinet der jeg forklarte at jeg skulle gifte meg og at jeg lurte på om de hadde noen katalog eller brosjyrer over fine servicer. De også mønstret meg opp og ned før de fisket fram noen papirer og ønskelister. Jeg forsikret dem om at jeg bare ville se fordi det var over et år til bryllupet, men at det var fint å gjøre seg kjent med det som fantes på markedet... De nikket og smilte og jeg vagget ut av butikken. Ihvertfall føltes det ut som at jeg vagget. Ble nesten redd for at jeg skulle rive ned noe dyrebart av et av bordene med de runde formene mine...

Deretter skulle jeg møte en venninne på kafé. En venninne jeg ikke hadde sett på flere år. Det tok ikke lange stunden før hun oppdaget ringen og utbrøt "Ska du gift dæ???" Og jeg smilte lykkelig og nikket. "NÅr da???" Jeg forklarte at han nettopp hadde fridd og at vi skulle gifte oss neste vinter. Så mønstret hun meg opp ogned og nikket mens hun sa " Ja det e godt å ha god tid te planlægging og sånn..." Og sånn???!!! I mitt vokabular med den bagasjen betyr de ordene at jeg har god tid på meg til å få skikk på kroppen min sånn at jeg kan se ut som en brud skal se ut... Så det var vel heller ikke den beste opplevelsen...

 

På kvelden samme dag var vi invitert hos et vennepar på pizza. Jeg hadde gått med skritteller under den fine storblomstrete kjolen min hele dagen, noe jeg hadde glemt. Jeg var på toalettet hos dem og hadde fortsatt glemt skrittelleren som nå hang og slang øverst i linningen på buksa. Oppe i stua deres bøyde jeg meg for å plukke opp lillegutt ogda jeg reiste meg deisa den digre skrittelleren i gulvet med et brak (ok, de braker vel ikke når de går i gulvet, men jeg opplevde det sånn) og jeg kikket opp på han som bodde der. Han smilte og sa at ja det var da aldri forsent å komme i form og at jeg hadde god tid til bryllupet enda...

 

Herregud! Så da sjokkisskåla ble satt fram var jeg ikke sen om å hive meg over den. Skikkelig offentlig trøstespising dere. null kontroll!!! MEN null brus, og det er jeg stolt over (drakk vin i stedet... hehe, neida tuller, jeg drakk vann!)

 

Så nå sitter jeg her og teller på knappene om det skader å ta en konfektbit til, eller om jeg skal gå inn på kjøkkenet og ta en bit av det rykende ferske brødet jeg nettopp tok ut av ovnen. Humøret mitt roper sjokkis! Hele eska!!! Mens samvittigheten sier "Ha dæ ut på kjøkkenet tjukka."

 

Så da blir det brødskive

 

Ha en fin kveld da dere!

 

Klem fra frøken sjokoman!

[Gjest Snuppelure]

Jo takk, frøken, gjenkjennelsen er stor og sterk.

Var og hadde kurs i dag, og der hadde de hengt opp en brosjyre med bilde av meg før jeg kom.

De kjente meg ikke igjen fra bildet. Det må ha vært et ungdomsbilde, lo de.

Bildet er tre år gammel og ti kilo lettere. Akksann. God start.

Men, man har jo hommør og kan sine ting, så kurset gikk bra det.

Det ble ikke noen sunn spising, det ble ikke tid til spising i det hele tatt, så etterpå heiv jeg maten ned. Glemte at det er veiedag i morgen.

Og søtsuget, jotakk!!!!!!!!

Hiv all sjokoladen ut av huset, det er mitt råd. På dynga med den. I bosset under potetskrellet. Dyr konfekt eller ikke. Den gjør bedre nytte i avfallsbøtta enn i munnen din :-)). Nemlig.

Jeg tåler ikke ha slikt i huset. Det drar og lokker og frister og smokker meg mot seg.

Nei, frøken, ikke en eneste sjokolade i huset, unntatt på lørdagen. Og er det noe igjen lørdag kveld, så rett i doen. ingen ting til overs til søndag.

Det nytter ikke å slumse skal det blir drømmebrud av deg :-)).

Forresten så vil du være verdens vakreste for kjæresten (unnskyld forloveden:-) uansett, men for din del...

Jeg unner deg beundringen uten skår. Du skal kunne stråle uten å holde magen inne og snu den mest flatterende sida til når bildene skal taes. (Slik jeg gjorde :-))

Herg drømmebruda på kjøleskapet, så ser du henne hver gang du skal inn der.

Fyll kjøleskapet og andre skap med sunne, kalorifattige ting.

Dette er i grunnen mine råd til meg sjøl. Men nå er jeg så kjempeivrig på at du skal lykkes. Jeg unner deg det sånn.

I morgen skal jeg være dancing quiin igjen. Blir du med?

Hei då.

[Gjest froeken frue]

 

Hiv all sjokoladen ut av huset' date=' det er mitt råd. På dynga med den. I bosset under potetskrellet. Dyr konfekt eller ikke. Den gjør bedre nytte i avfallsbøtta enn i munnen din :-)). Nemlig.

Jeg tåler ikke ha slikt i huset. Det drar og lokker og frister og smokker meg mot seg.

Nei, frøken, ikke en eneste sjokolade i huset, unntatt på lørdagen. Og er det noe igjen lørdag kveld, så rett i doen. ingen ting til overs til søndag.

Det nytter ikke å slumse skal det blir drømmebrud av deg :-)).

Forresten så vil du være verdens vakreste for kjæresten (unnskyld forloveden:-) uansett, men for din del...

Jeg unner deg beundringen uten skår. Du skal kunne stråle uten å holde magen inne og snu den mest flatterende sida til når bildene skal taes. (Slik jeg gjorde :-))

Herg drømmebruda på kjøleskapet, så ser du henne hver gang du skal inn der.

Fyll kjøleskapet og andre skap med sunne, kalorifattige ting.

Dette er i grunnen mine råd til meg sjøl. Men nå er jeg så kjempeivrig på at du skal lykkes. Jeg unner deg det sånn.

I morgen skal jeg være dancing quiin igjen. Blir du med?

Hei då.[/quote']

 

 

Jeg er meeeeed! Skal vi danse kl ti da eller? Prøve oss på 20 minutter denne gang? JOho!!!

 

Tusen takk for alle de fine ordene dine! Du gir så mye til meg at jeg blir rørt innimellom. Det er godt at folk bryr seg!

 

God klem fra frøken! (drømmebrud here I come!!!)

[Gjest Snuppelure]

Vi danser klokka ti!!!!

På med rockemusikken, fram med gleden!

Yooohoooo, here we comes!

[tatoforen]

Heisann frøken og Snuppelure.

Har blitt så inspirert av dansinga deres at jeg har begynt å danse jeg og. Setter på musikk og hopper rundt. Deilig! Det er så gøy å danse og jammen blir man svett! Kiloene formelig renner av. Så takk for herlig inspirasjon!

[Gjest Snuppelure]

Kjempeflott Tuvamamma!!!!

Vi lager en stor danseklubb, vi danser der vi er, og deler gleden!

Det er plass til flere dansere også, så bare hiv dere på!

[Gjest todster]

Hei jenter,

 

Jeg har også lyst til å danse. Trener spinning tre ganger i uka hjemme, men blir jo litt kjedelig i lengden. Hva gjør dere når dere danser? Er det sånn dansematte eller bare på "frifot"?

[Gjest froeken frue]

Hei jenter' date='

 

Jeg har også lyst til å danse. Trener spinning tre ganger i uka hjemme, men blir jo litt kjedelig i lengden. Hva gjør dere når dere danser? Er det sånn dansematte eller bare på "frifot"?[/quote']

 

Vi bare setter på musikk som varer så lenge som vi vil danse og danser rundt om i huset. Hopper og spretter og lar eh formene duve Det er skikkelig gøy når man kommer over hvor flaut det er hvos noen ser deg

 

Bli med da!

[Nique]

Uff, den dagen din hørtes litt guffen ut - skjønner godt at viljestyrken ble presset litt. Sånne brudesalong-damer er ikke helt gode bestandig. Jeg har en venninne som ble mønstret opp og ned, før damemennesket presterer å si "Dessverre, jeg tviler på at vi har noe i DIN størrelse...". Snakk om gledesdreper!

 

Men jeg tror vel også at sånne opplevelser kan gjøre at man blir litt vel mye på vakt. Det er jo ikke sikkert at vennene dine mente noe vondt med sine bemerkninger - selv om de kanskje var litt tankeløse.

 

Ja, ja - håper uansett at du har ristet det av deg, og står på. Kos deg med forlovelelsestida, all planleggingen og all forventningen! Du er ei kjempeflott jente, som kommer til å bli en nydelig brud. Både på innsiden og utsiden, tror jeg!!

[Gjest Melkorka]

Huff frøken, så kjipt at hun ikke kunne være hyggelig mot deg selv om du ikke hadde bestilt time. Jeg mener, hvem vet vel at man må det? Det har aldri jeg hørt om og hadde nok gjort akkurat som du! Nei, enig med Nique over her; Du kommer til å bli en nydelig brud, og så så flott som mannen din virker også! Det blir gøy å få følge deg mot bryllupet

 

Jeg var på kurs i dag. Og vekta stod stille. Egentlig var jeg fornøyd med det. Var helt sikker på at jeg hadde gått opp i steden. Føltes bare helt feil. Men heldigvis stod jeg bare stille.

Men vet dere hva. I dag var jeg på min aller aller første time på treningsstudio. Og det var knall gøy!! Jeg rotet jo fælt da, for jeg er ikke helt stødig på sånn arm/bein koordinasjon, men jøss så gøy!! Var på noe som heter Bosu-stram opp. Det var tungt og gøy og jeg har hatt en skikkelig god følelse inni meg i hele dag. Dette skal jeg gjøre igjen. Jeg var bare på prøvetime, men skal kjøpe kort nå i løpet av uken.

 

Jeg har hatt helt panikk for å begynne på treningsstudio fra før, for jeg trodde alle kom til å kikke og le av meg. Men det gjorde de altså ikke og det var en helt utrolig god opplevelse. Kvidde litt for å gå i dusjen foran alle, men det gikk greit. Bestemte meg bare for at jeg bare skulle være sinnsykt stolt av at jeg faktisk prøver å gjøre noe med problemet mitt. Så dagen i dag har vært utrolig bra!