Overvektig

[Gjest Ellie76]

Flott å lese om medvind! Nyt tur på kafè, nyt tur ute. Fortsett med å tenne lys og være romantiske. Og fortsett med å tenke positivt selv om mødre eller ryggen maser!

 

Jeg har hjemmekontor, og har fri i morgen - herlig. Jeg holdt på å feire det med en sjokolade, men har holdt meg unna! Oppdaget noe annet fantastisk godt: Müsli-bolle på Baker Hansen. Full av gode ting, som nøtter, frø, fruktbiter. Søt og god, og visstnok veldig sunn. Ikke noe sukker i den heller. Vanskelig å vite hvor mange kalorier det er i den, jeg turte ikke spørre (får da være måte på!), men i alle fall et veldig bra alternativ til hveteboller.

 

Kjære og jeg skal reise hjem og besøke foreldrene mine i helga, og gleder oss til det. Kan jo til en viss grad påvirke maten, og håper ikke utskeielsene blir for store. Skal prøve å komme oss i skibakken og ellers gå turer (selv om det ikke er like gøy uten skritteller, hehe).

 

GR-kurs i dag er avlyst, så jeg har veid meg hjemme. Det er jo forskjell på de to vektene, men vet ikke eksakt hvor mye. I alle fall, jeg veide 2 kilo mindre i dag morges på hjemmevekten, enn for en uke siden på kursvekten. Men det blir jo litt som å sammenligne epler og pærer. Likevel har jeg tro på at jeg har gått ned på kursvekten også. Hjemmevekten viser 76,1 kilo. Jeg er fornøyd, og gleder meg til å nå neste mål som er under 70. Men tror det blir en stund til - om å gjøre å ikke haste...

Til sommeren skal jeg kjøpe nye fine sommerklær! Jeg skal være brun og fin! Og det skal dere også :-)

[Gjest rina]

Se, den er slankende, og den får kroppen din til å se mindre ut og bla bla bla". Igjen, hun mener såååå godt, men jeg glefser tilbake at jeg trenger ikke noe som er slankende den dagen, men det er jo bare tull. Huff, jeg vet jo at det er riktig det hun sier, men jeg bare blir så lei av stempelet feit.

 

Du har en kjempe fin tid foran deg nå, som da når sitt klimaks på bryllupsdagen deres. Første gangen jeg gifta meg var det i hui og hast. Ikke noen gjester eller noenting nesten, så nyt denne tiden med planlegging og drømmer. hvis jeg skal gifte meg igjen, skal jeg også ha den tiden som du har nå. Ikke noe hastverk. Når det gjelder våre kjære mødre, mener de det vel i beste mening med det meste, men lurer noengang på om den fintføle knappen liksom er litt avskrudd når det gjelder å snakke med oss. Har også en mor som noen ganger ikke tenker over hva hun sier, men jeg kan ikke glefse tilbake som du sier at du gjør. MYe dårlige nerver osv. Men er nok litt tøff i kjeften alikevel. Er jo egentlig fra Østlandet, så når jeg tar igjen er det min Nord-norske måten å være på:)sier hun da. Er liksom greit da, mener hun. Så flirer mye av den. Men de gjør det i beste mening, å tro meg du kommer til å skjønne det når lillegutt blir større, å du også sitter der uten den fintføle knappen på. Men du kommer også til å tenke når du blir evt konfrontert med det. Jeg sier jo ikke dette for å være slem, jeg vil jo bare det beste. Du har mange artige fine år foran deg som mor, å noen ganger vil du møte deg selv i døra å tenke dette er så lik min mor.

Så er de kanskje ikke så ille alikevel. Ha en fin dag:)

PS. Skal i jobb interjuv på mandag:)

[Gjest minimeinme]

Må bare fortelle en fantastisk ting som skjedde tidligere i vinter. Jeg følte meg litt smådeppa, var inne i en periode med dårlige spisevaner og mye stress på alle kanter. Prøvde jo selvsagt å ikke la dette gå utover gutten min (som er 3,5 år), men mulig han merket det litt likevel. En dag på kjøkkenet sier han plutselig, "I syns du e nyyydeli', mamma!" Jeg fikk helt tårer i øynene, han er så skjønn. Barn kan være no' herk innimellom, men dægern det har sine gode øyeblikk også dere!! Til alle gravide: Stålsett dere for det vanskelige og slitsomme, men gled dere til alle de gode øyeblikkene også!

 

Klem

[Gjest froeken frue]

I dag våknet jeg i full panikk! Hvor i huleste var den nye fine ringen min??? Ringen som min elskede fridde med. Den var i hvertfall ikke på fingeren min!!! Jeg kikka på nattbordet og under puta og under senga, men ingen ring. Skjønte ingenting jeg, den var jo på da jeg la meg!!! Satte meg på senga og gikk gjennom natten. Først så la jeg, meg og så sovna jeg og så drømte jeg at fingeren min var så hoven at det gjorde vondt og jeg måtte ta av ringen, og så våknet jeg... hehe, jada, fingeren var både vond og hoven, men hvor katta var ringen min??? Med hjertet i halsen røsket jeg av dyna, og der lå ringen. I fotenden av senga vår. Huff, hehe måtte sette meg litt igjen og puste jeg altså. Trosset vondtet og trykket ringen på. Det gikk akkurat og i løpet av dagen gikk hevelsen ned... SKada fingeren min på tidenes serve i går. Hehe rett etter "puppefanginga" som Ellie76 så fint kalte den. Det var hakket før jeg ropte "Omserve pga kjerringkast!!!!" hehehehe, jeg skulle serve og om vi tapte denne ballen hadde motstanderne vunnet. Jeg skulle jammen ikke bukke under for presset og skulle lure ballen over nettet. I det ballen lå klar i den ene handa og den andre var på vei framover for å slå ballen over så så jeg at dette går til ...... og jeg vippet håndflatene oppover sånn at ballen skulle få et løft over nettet. I stedet for en elegant sprett mot håndflata kom ballen seg ned mot håndleddet og ble på en måte fanget mellom hånda og armen og ble ikke slått, men slynget opp i krysset mellom tak og vegg på vår egen side. hihihiiii "Kjerringkaaaaaast". Altså, ikke spille med ringer, det har jeg lært.

 

Med ringen trygt på plass ble det en god frokost hvor lillegutt forsøkte å spise grøt alene. En grisete men fin stund...

 

Det blåste ille ute i dag, så vi holdt oss inne til tross for alldeles nydelig vær. Jeg bestemte meg for at her er ingen sitte-på-rumpen-dag og gjorde unna etterlengtet rydding og la sammen klær og vasket. Alt med dansende kropp og et digert smil. En skikkelig fin dag ble det!

 

Sambo kom hjem og vi spiste deilige burritos med svinekjøttdeig og MASSE salat. Nam! Kjente at det er en stund siden jeg har vært på treningsstudio, så derfor fikk jeg tatt en tur i dag og det kjentes helt herlig. Mens jeg stod der på elipsemaskinen og trampet tenkte jeg litt på hva snuppelure spurte om i morges, eller var det noen andre som spurte?. Hva er du fornøyd med på kroppen din`?

 

Hadde du spurt meg for to år siden kunne jeg ramset opp masse jeg var fornøyd med. Dette var i starten av forholdet mitt med sambo og alt var rosenrødt. Jeg hadde vært singel en god stund før det, og for å være ærlig ganske aktivt ute etter å treffe den rette. Jeg var uhyre klar over hva som var fint med mitt ytre og hadde null problemer med å få oppmerksomhet og "dater". Var ikke mye mindre da enn hva jeg er nå, men hadde en helt annen tankegang. Jeg brukte en del penger på klær og sørget for å kle meg på en slankende og feminin måte.

 

Nå er det ikke til å stikke under en stol at jeg er stor oventil og uansett hva jeg har på meg så er de der og de er store og ikke til å unngå å se. Jeg har alltid likt å kle meg sexy, men på en litt subtil måte og derfor har jeg følt at jeg har sett bra ut. Men alltid, uansett hvor mye jeg har forsøkt å tone ned bysten så er det et blikkfang og jeg får oppmerksomhet for det. Det er ikke alltid like gøy og jeg bestemte meg for at jeg skulle få oppmerksomhet fordi jeg var søt og blid, ikke fordi jeg hadde store pupper... Så jeg fant "blikket" som jeg skrev om tidligere. Blikket som sugde møtende blikk opp fra bysten og holdt på de til jeg var fornøyd. Og etter dette har jeg fått komplimenter for at jeg har pene øyne og et pent smil. Og det er det jeg tenker litt på. JOda jeg har pene øyne, men synes jeg det fordi jeg har fått komplimenter for det, eller fordi jeg selv synes de er fine? Har kommet fram til at jo, jeg har pene øyne og jeg har et pent, om enn noe skjevt smil. Jeg liker å være frodig og ha de feminine formene jeg har, men skulle gjerne hatt samme proporsjoner i mindre format hvis dere skjønner.

 

Poenget er bare at vi ofte måler det som er fint med oss selv (eller nå skal jeg snakke kune for mitt eget vedkommende) at vi kanskje overser ting som vi "glemmer" er fint med oss selv, fordi de ikke får like mye oppmerksomhet fra omgivelsene. Var det forklart rett? Jeg husker at jeg syntes at jeg hadde så utrolig fine skuldre, det kom jeg på i dag da jeg stod på elipsemaskinen. DE skudrene har jeg hverken tenkt på eller "vist fram" på flere år. Jeg liker hudtonen min, litt gyldenbrun hud og ellers mørkt hår og mørke øyne, og jeg har alltid likt rumpa mi, for den har rett proporsjon i forhold til resten av kroppen, den er ganske fast og fin fortsatt selv om den ser litt ut som en jarlsberg akkurat nå, med en del cellulitehuller som skal bort. Og de tingene kom jeg ikke på i morges da jeg skulle svare på det innlegget hos snuppelure, fordi de ligger så langt bak, fordi de tingene jeg fokuserer på er de tingene jeg får komplimenter fra andre på. SKjønner?

Og her inne skal ingen få lov til å si "hvem innbilder du deg at du er som skryter sånn av eget utseende?" Nei her skal vi få si hva som VI synes er fint, ikke hva vi tror andre synes er fint. Det at jeg synes at jeg har fin rumpe ville mange himlet med øynene over for den ser ikke ut som rumpa til Aylar for å si det sånn...

 

Nei, nå skal jeg ta med smilehullrumpa mi og legge meg. Håper dere alle får sove godt i natt!

 

Nattis!

 

PS Rina-lykke til på jobbintervju! Vis deg fra din aller beste side! Vær deg selv!

[Gjest Snuppelure]

Jeg vil bare si god natt, jeg også.

Får så mange tanker av det jeg leser. Av alle dere flotte jenter!!!!

I dag starta jeg første dag som freda, så skulle jeg tenke på noe fint å finne på, både aleine og sammen med min kjære. Og så skulle jeg finne ut hva jeg syntes var fint med meg sjøl.

Og jammen har jeg fått en positiv opplevelse av det alt.

Jeg er så enig med frøken. Jeg liker å være frodig, men innen en viss grense. Og den grensen skal jeg under. Så får det ta litt tid da, sjøl om jeg er utålmodig.

Og jeg tror jammen jeg vil begynne å gjøre meg sjøl sexy igjen også. Jeg likte å føle meg sexy. Har vært for overvektfokusert nå.

Men jeg er da kvinne!!!!!

Natta!

[Gjest froeken frue]

Ja da har dag 18 kommet og snart gått. Det føles bra i dag. Jeg var oppom jobb og møtte klassen min for første gang og det var et positivt møte. Jeg kjenner at den gode gamle frøken er på vei tilbake nå, men med en litt annen selvoppfatning enn tidligere. Jeg rett og slett gleder meg til å begynne å jobbe, og det tror jeg er både fordi jeg skal få en rutine i hverdagen, at jeg får mindre tid til å tenke på mat og snop og at jeg får impulser utenfor hjemmet. Å være hjemme med lillegutt dette året er det fineste jeg noen gang har gjort. FÅr tårer i øynene når jeg tenker på at jeg ikke skal få lov til å være sammen med han hele dagen lengre, og at noen andre overtar en del av oppdragelsen hans. Det er ganske sårt det der. Det er en veldig kort periode av livet at du er den barna ønsker å være sammen med hele tiden, de blir så fort uavhengige liksom og de får andre impulser *(noe som selvfølgelig er supert) utenfra. Akkurat nå er jeg den flotteste (sammen med lillegutt sin pappa da) personen i verden, og nå er den aller første etappen snart over. Men jeg syter ikke altså, bare tanker som surrer litt i det hormonelle sinnet mitt

 

Etter møtet med klassen kjørte jeg hjem, parkerte bilen og tok med lillegutt i vogna. Det var ikke så kaldt ute, så jeg hadde ikke så altfor mye klær på han siden han skulle ligge i voksiposen sin. Men fy som det blåste da jeg kom over veien og begynte å gå... Det var himla kalt og under klærne hadde jeg gåsehud så det holdt. Klarte å gå til biblioteket og lånte noen dvder før jeg skulle gå hjem igjen.

 

Plutselig (sikkert fordi det hadde tatt på sånn å gå i kald vind) fikk jeg "føling", ble helt skjelven i knærne og kjente jeg bare måtte ha noe energi. Kiosken var nærmest og jeg kastet meg over den første sjokkisen jeg fant, en 100gr fruktnøtt og glupsket den i meg. Ble kvalm for hvert tygg, men skjelven ga seg. Hater at det der skjer, skjelven altså. Jeg som har hatt så stabilt blodsukker i det siste fordi jeg har spist jevnt og trutt, noe jeg også gjorde i dag, men likevel fikk jeg brått lavt blodsukker. Den sjokkisen smakte ikke godt, for det var ikke noe kos over det og tvert skjelven ga seg fikk jeg dårlig samvittighet.

 

Sambo vet hvordan det er så han bakket meg opp og etter en kjempegod pizzamiddag (hjemmelaget grov bunn, dolmiosaus, finello light, røkte kalkunpølser og sjampignon) med masse salat utfordret han meg til å stikke på trening. Det gjorde jeg og her sitter jeg i svett treningstøy, ildrød i ansiktet og helt kaputt, men likevel med masse energi og skriver til dere. Det var såååå deilig å komme seg på en pulstime igjen! Pulsspinn heter det og jeg har egentlig ikke lov til det pga nakken og skuldrene mine, men jeg trosset legen og dro likevel. Passet på teknikken i dag og det gikk utrolig bra! Litt vondt i skulderen, men ikkenoe sammenliknet med før.

 

Og jeg er så utrolig glad nå, både fordi jeg har trimmet bort den sjokkisen og litt til, fordi en intervalltrening som denne garantert gjør deg i bedre form enn du var før du gikk inn dit (selv om det ikke er snakk om magiske forskjeller på den ene treningen) og fordi jeg nå skal legge lillegutt etter vi har badet, tenne lys og ordne det koselig til sambo kommer hjem fra joggetur. I kveld skal det være romantisk her og JEG skal være SEXY og BLID og GLAD VI skal se en god film og slappe av og jeg skal krype opp i fanget og bli koset. OG så skal vi legge oss samtidig for en gangs skyld og sove leeeenge!

 

Så mine kjære venner (ja for dere har blitt meg kjær nå) ha en herlig fredagskveld og gjør bittelitt mer utav den enn du egentlig hadde planlagt

[Gjest Snuppelure]

Ble enda en gang glad av å lese din dagsrapport!!!!

Jeg har også hatt en fin dag. Fikk koslig besøk i ettermiddag.

Og jeg varta opp med nytinte grove rundstylkker fra frysen (ikke nytinte boller eller kaker som også finst der) og så kutta jeg opp et fat med frukt. og kunne spise sjøl også uten kvaler.

Nå er det kveld.

Min kjære har tent i peisen, jeg har tent levende lys.

Det går an å ha det koslig med sunne ting også!!! Pussig, Før var kos mat av fyslaget :-))

Jeg gleder meg til koslig kveld.

Sender gode tanker til dere alle her inne.

Tenker på deg frøken og din sambo med smil!!!

Det er noe med å lage til kos!

Og om ingen andre lager kos for deg, så lag kos til deg sjøl. Sunn deilig kos!!!

Hei då!

[Gjest anto]

Hei :-)

 

Slutter meg til snuppelures påstand. Du er virkelig flott, frøken!

Og det er DU også, snuppelure :-)

Finner mange mange her som jeg virkelig kommer tilbake for å "chatte med" via innlegg. Det er et lite høydepunkt på dagen.

 

Min dag som freda har vært deilig. Jeg har sagt nei til 3 ekstra oppgaver på jobben idag UTEN å nøle eller få dårlig samvittighet, og INGEN maste eller prøvde å overtale meg. For jeg er jo freda, ikke sant?!

 

Seinere snakket jeg med broren min, og han har virkelig tatt av mange kilo.

Han påstår at hans hemmelighet er at han KUN spiser 70% mørk sjokolade når han vil ha noe søtt.

Da jeg traff ham sist var han slank og veldig ateltisk, og det kan jeg forsikre om at han IKKE var for et pr siden.

 

For det første, demper det søtsuget, for det andre er det ikke SÅ veldig godt og for det tredje er det fullt av antioksydanter!

Sier broren min.

 

Tips til hva man kan be om i kiosken, ihvertfall.

 

Det skal JEG teste.

Fordi jeg egentlig ikke liker mørk sjokolade noe særlig, men en bit eller to for å stille suget etter noe "fra gamle dager" (glis) hadde vært okay.

[Gjest Snuppelure]

Jeg tar inn alle tips til bruk.

Jeg er heller ikke så glad i mørk sjokolade, så det var et lurt tips for meg også.

Det er fint å være freda. Fint å ha lov å si nei. Fint å kunne velge gode ting. Fint å kunne finne på noe postitivt. Fint å kunne gjøre seg flott med å se det som er.

Flotte jenter, hei då til dere en fredagskveld!!!!

[Gjest froeken frue]

Da er klokka rundt elleve og jeg sitter alene i en stue fyllt av stearinlys. På gulvet ligger en overmadrass, en godteskål, en salatskål og to tomme fat.

 

Sambo og jeg kosa oss med restene av pizzaen til kvelds sammen med masse salat, farris og så litt godis. Faktisk ganske lite godis for en gangs skyld. Kanskje fordi det er bare mørk sjokolade igjen i skåla? Hehe, den metter i allefall...

 

Vi satt her da på gulvet og spiste, så film og bare slappet av sammen. Det er lenge siden sist. Ihvertfall føles det slik. Kl halv ti kommenterte sambo at det var jaggu ikke verst at han fortsatt var våken (han står opp før fem hver morgen...) og jeg smilte og strøk han over håret og sa at "Ja, det e no bare en og en halv time igjen av filmen, så sannsynligheta e at du itj får me dæ halve filmen en gang!" " Vi får sjå," svarte han og ga meg en god nuss. Snudde meg mot Tv-skjermen igjen og nesten før jeg rakk å blunke var'n borte gitt. Hehe, han er seg selv lik han sambon min, jeg mener FORLOVEDE. Så sov han da i en halvtime og enda var det en time igjen av filmen... Han fikk nattakos og gikk og la seg, helt utslitt stakkar. Klarer ikke legge meg så tidlig jeg. B-menneske ja...

 

Så nå da, når filmen er ferdig må jeg jo innom og se til dere

 

 

Mens jeg så filmen kom jeg til å tenke på kommentarer jeg har fått oppigjennom på kroppen min. SÅnne kommentarer som ikke sier noe positivt om kroppen, men der hele situasjonen den kommentaren blir gitt er avhengig av hvilket forhold du har til deg selv, sånne kommentarer har jeg fått mange av...

 

Sambo og jeg har vært sammen i ikke så altfor mange år. VI var begge voksne da vi møttes og begge hadde levd litt, så det tok ikke så lang tid før vi fant sammen, flyttet sammen og fikk barn sammen og alt dette har vært helt fantastisk. Og det er det fortsatt. Men med på kjøpet når man går til anskaffelse av en mann er ofte også en potensiell svigermor. Og min framtidige svigermor (kaller henne det nå også da) har en måte å kommentere ting på som man bare måååå smile av, for det er aldri vondt ment (det kan jeg garantere), men det kommer ofte litt merkelig ut. Og da gjelder det å ha selvironi nok til å le av det (selv om man kjenner at man kan sprekke innimellom). Det er viktig å understreke at jeg er glad i og setter pris på denne dama, men jeg må få dele med dere noen av de vittige kommentarene...

 

Da vi først møttes og pratet litt så utbrøt svigermor "Nei gutten min, enn at du skill finn dæ ei så overjordisk vakker og frodig skapning... " Heheheheheeeee Visste ikke helt hvordan jeg skulle takle den der, så jeg bare takket for komplimentet. En stund senere kom dagen da mine foreldre og svigers skulle møtes og da svigermor fikk se Mamma utbrøt hun "Men du e da så lita og det e jo itj dattera di"! Heheheeee regner med at den var myntet på det faktum at min mor er meget lav, ikke at jeg er meget bred

 

Senere, ved en annen anledning begge familiene møttes var da vi pusset opp huset og min mor og jeg stod i hver vår gardintrapp og malte. Inn kom svigermor og vi pratet en stund før hun utbrøt "Æ synes itj de e nokka rart at gutten min falt for dæ æ nei frøken." Både min mor og jeg smilte og jeg takket for det jeg mente var et kompliment. Men så kom det... "Hainn har bestandi likt store puppa hainn sjø!" heheheheeeee Huff jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Men hun forklarte da en morsom historie fra sambo var litengutt og vi lo alle sammen.

 

Så ble jeg gravid. Vi fant det ut tidlig og klarte ikke holde det skjult. Var vel 5 uker på vei eller noe sånt. Da vi kom på besøk hos svigers utbrøt hun "Sjå gubben, det vises aillerede!" hehe og jeg bare, "Neida, det er bare sommerfettet...." hihi. Samme dag spurte hun: "Var du overvektig som lita eller begynt du først å legg på dæ da du vart voksen?" Jeg holdt på å falle av stolen og klarte såvidt å stotre at "Nei æ har bestandi vært feit æ!" Angret i neste sekund fordi jeg var uforskammet og forklarte at jeg hadde nok lagt meg til noen vaner i ungdomsårene som jeg fikk betale for nå.

 

Så ble vi enige om å "slanke oss" sammen. Men hennes måte å slanke seg på er å kutte karbohydrater og eller sulte seg litt til hun har tatt av 20 kilo (ja for det gjorde hun) for så å gå opp 25 (ja hun har rukket det også). Sp jeg prøvde da i beste hensikt å go råd utfra det jeg lærte på mine Grete Roedekurs. Det ble vel litt for mye av det gode ( jeg har en tendens til å bli ivrig på andres vegne...) og fikk til svar "Så mytji som du kainn om trening og kosthold skulla jo du vært radmager!!!" hehe huff. Og sånn går no dagan. Og jeg kan ikke annet enn å finne meg i det (det er jo ikke alvorlig heller da, for jeg vet så inderlig godt at dama bare mener vel) og le av hele den absurde situasjonen jeg befinner meg i da.

 

 

Ellers har jeg jo fått mange sånne kommentarer oppigjennom. Først da jeg var knappe 20 år da en tidligere venninne av min far utbrøt da jeg traff henne i en butikk: "Å hainn **** ska bli bestefar sjer æ?" OG jeg smilte så strålende jeg bare klarte og svarte at neida jeg hadde bare tatt en sjokkisoverdose, så jeg håpet at bivirkningene ville gå seg av selv... Samme året kom to kolleger av meg i butikken jeg jobbet i bort til meg og den ene spurte "No har vi stått læng å kikka på dæ og vi bli itj enig, så æ må bare spør æ, e du gravid eller?" Jeg bare lo og sa at jeg snart måtte hive den kjolen jeg hadde på meg for den gjorde meg visst større enn jeg var... Og så fem år senere fikk jeg spørsmålet igjen av en kollega på den skolen jeg jobbet på "Æ må bærre spør, e du me ban?" Da fikk jeg nok og meldte meg på Grete Roedekurs og gjorde det slutt i det foholdet jeg var i. Det tok meg et halvt år og jeg følte meg fantastisk. Det gikk opp for meg hvor stor jeg hadde vært da en av elevene mine (som hadde vokst over meg den våren) la armen om skulderen min og sa "Du sjer så bra ut frøken, du må ha tatt av ett tonn!! Minst!!!" Hehe, da lo vi godt og ble enige at jo jeg var nok sprekere nå enn jeg hadde vært. Jeg tonet hele slankegreia ned og sa bare at jeg hadde fått teft for trening og aktivitet!

 

Så det var en liten utladning over ting jeg kom på mens jeg så film. Ikke misforstå, har et supert forhold til ei super svigermor (som snakker fra levra...), cluet er å ha et supert forhold til seg selv...

 

Det var dagens visdomsord fra meg!

 

Natta!

[Gjest Snuppelure]

Akk frøken, det du skreiv der, det trigga ja....

Gjett om jeg har gått "gravid" konstant i folks oppfatninger. Til slutt valgte jeg å alltid gå i tettsittende klær, slik at BEGGE magene vistes :-)). Med belte som strama dem svulmende over og under, altså IKKE gravid. Man finner sine triks...

Og min mor som bad meg finne meg ei brødskive på kjøkkenet og spise før kaffiselskapene så jeg ikke spiste opp kakene for de andre :-)).

Eller min søster og mine kusiner som TELLER hvor mange kakestykker jeg spiser og ikke får øynene fra meg ved kaffibordet. Så jeg i rein trass eller hva det nå er spiser tredobbelt av hva jeg hadde tenkt bare i pur dævelskap. Som jeg selv lider av etterpå.

De er så slanke, og de takker nei til alt godt, og de er så lyse og lekre og smekre. Hvor pokker har jeg fått de mørke fargene og den svulmende kroppen fra???

Fra farssida, har alltid min mor sagt og sukka. Hun har vært så stolt av at da hun var ung kunne mennene legge to hender rundt midjen hennes og ta sammen.

Hun er like slank ennå. Mager.

Jeg er den eneste "frodige" dama i hele min store tette familie.

Gjett om jeg har fått "velmente" kommentarer.

Og ikke minst de kommentarene som ikke er ment på meg. Når de snakker om naboer og kjente så måler de dem etter om de er tjukke eller om de har lagt på seg, og da er de litt foraktelige. Tjukke folk er karaktersvake og litt dumme.

Hva er så jeg i deres oppfatning? det er jo bare til å..., liksom.

Søndag er det nytt bursdagsbesøk, og jeg skal denne gangen bryte mønsteret.

Greier jeg det ikke kommer jeg til å hyyyle til dere. Dette er min kamp.

Så frøken, alt dette trigga du i meg med dine komentarer.

Jeg har lyst å si til helvete med svigermødre som en er tvunget til å skulle synes er snille og velmenende mens de egentlig er hurper :-))

Jeg freder deg herved. freda for alle dumme kommentarer. Kommentarene gjelder ikke deg. Til bloksberg med dem.

Hei då og natta!

[Gjest froeken frue]

Der small det gitt. Kan ikke jeg får lov til å utfordre deg til den bursdagen i morgen. Det er helt greit om du ikke vil, eller om du ikke får det til. Enten tar du med en egen kake som du snakket om og tar max to jeg gjentar 2 stykker av den. Spis de sakte og sørg for å ha spist sunt og godt før du drar. ELLER så tar du ett stykke (jeg driter egentlig om det er et stort stykke eller ikke for det er ikke der svakheten ligger) av en av kakene og spiser det og koser deg med det. Sørg for at det finnes frukt der, helst oppskjært, men hvis ikke så sørg for at det ligger fruktkniver der som du kan skjære med, så slipper du miste motet fordi du ikke orker på et helt eple eller noe. Dette skal du gjøre for deg selv. Du skal IKKE hive innpå med kaker fordi de rundt deg forventer det og fordi det går en faen gjennom deg som bare MÅ DEMONSTRERE. OG får du kommentarer så enten overhør de, eller sett dem på plass. Ikke finn deg i det skinnhellige lengre. Vis at du setter pris på bursdagsbarnet uten å slikke servicet rent... Hehe, dette fikser du snuppelure min!

 

Lykke til!

 

Klem fra frøken som er sykt våken!

[Gjest Ellie76]

Folk liker jo å finne feil ved andre. Sånn er det bare. Aldri har jeg sagt noe som helst om kroppen til folk, i alle fall ikke til de som har for mye - fordi jeg er en selv. At folk er så lite omtenksomme noen ganger... Men jeg selv merket jo i dag at både min mamma og min pappa kommenterte at jeg har blitt mindre. De sa ALDRI noe om at jeg var "stor". Jeg sa til mamma at jeg hadde jo gått opp 14 kilo på 2,5 år og hun sa: Ja da var du jo sammen med eksen, så jeg skjønner at du måtte trøstespise litt! akkurat DET sa hun, og akkurat DET er sant (som jeg har skrevet om før her inne).

 

Frøken og snuppelure; takk for at dere gir og deler så mye. Dere inspirerer meg, jeg tør også å åpne meg her takket være dere (og akkurat i kveld også takket være rødvin, hehe).

 

Natta!

[Gjest Ellie76]

Og enig med frøken; snuppelure, du klarer å ikke spise masse kaker denne gangen! Husk hvor dårlig du følte deg sist gang. Du vil vel ikke ha den følelsen igjen?!? Du klarer det! Du er best! Vis de teite slanke dølle damene at du ikke skal oppfylle deres bekreftelser av deg denne gangen!

[Gjest Snuppelure]

Litt koslig med en slik nattprat før jeg kryper under dyna.

Min kjære sitter med noen bilgreier :-))

Ja, jeg skal ta på alvor det du sier frøken. Jeg skal virkelig ikke la det bli som det pleier i besøket på søndag. Jeg skal greie ta bare ett stykke. Jeg skal mobilisere alt.

Jeg greidde ta av 18 kilo en gang. (Det kom jo på igjen med pluss) Men da jeg var såpass tynn brøt jeg hele familiemønsteret. De klagde over at jeg måtte være syk og at jeg ikke passa til å være tynn og at dette ikke kunne være sunt for meg. Enda de alle er tynnere enn jeg var da.

Nei, jeg vil ikke være "narren".

Jeg er en freda jente som skal holde på min selvrespekt og verdighet.

Og jeg skal tenke på dere. At jeg skal hjem og juble når jeg har greidd det.

Og Ellie, det du skreiv om at det nesten føltes som om vi var blitt venner og nære. Det er litt rart, men fint at det er slik. Jeg opplever at jeg kan ta ut ting her som jeg ikke sier ellers. Jeg vil ikke snakke om min overvekt med hvem som helst. Vil ikke bli "tatt" når jeg ikke greier det, og vil ikke bli "forklart" ting jeg veit. Jeg vil greie det og vise, ikke snakke. Men denne kanalen her er jo reneste terapien :-))

Takk for at dere er der!!!!

Natta.

PS. I kveld pusser jeg bildet av meg sjøl i trange olabukser og høye brune støvler, med bare en mage der den skal være og ikke større enn at den er søt :-))

[Gjest Ellie76]

Mørk sjokolade; enig med dere, det er jo ikke noe å juble for! Takk Antonia, for at du tok det opp.

Takke meg til Melkesjokolade fra Freia. Men bra hvis vi kan ta den mørke i slanke-øyemed.

Men nå har kjæresten kommet to ganger og spurt om jeg ikke skal legge meg snart. Tror nesten han er litt sjalu på dere, hehe.

Så nå tar jeg kvelden!

[Gjest froeken frue]

Kryper også til korset og går til sengs. Må opp i rett tid i morgen, men er ikke trøtt. huff,

 

nattis!

[Gjest rina]

Ja, man kan jo ikke annen enn å le heller av disse svigermødrene våre. Har ei grei svigermor jeg også, men hun veier knappe 50 kilo, så endal kommentarer har det jo blitt. Noen ganger må jeg også bite tenna sammen, men ikke alltid like lett. Det er veldig godt å lese det du skriver froeken for man kjenner seg jo så igjen i det meste. Har en opptur situasjon om dagen, så jeg svever nesten. Alt er lett og gøy om dagen, så nyter det så lenge det varer:) Ha ei god helg.

[Gjest Melkorka]

Jeg føler jeg må si noe om dette med å få kommentarer om kroppen.

 

Jeg husker første gang noen kommenterte tyngden min. Jeg var LANGT i fra overvektig, men nettopp kommet i puberteten. Bestemoren min kommenterte at jeg var blitt så stor, for det knakte sånn da jeg satt meg i baststolen. Litt merkelig hvordan en sånn kommentar setter seg fast i minnet. Som sagt var jeg ikke overvektig, veide nok rett rundt 50 kg (har egentlig ikke peiling, men tipper det).

 

Jeg har blitt spurt to ganger om jeg er gravid -uten å være det. Utrolig pinlig for den som spør, og utrolig utrolig nedtur for meg. Jeg svarer med et smil, men griner inni meg.

 

I det siste har jeg vært langtifra flink med omleggingen av livsstilen. Jeg har begynt å falle tilbake i det gamle mønsteret, med godterier hver dag. Jeg har også merket meg at porsjonene har blitt ørlite større.. så nå må jeg skjerpe meg. Jeg vil ikke ha det sånn at jeg går og kvir meg for hva folk kan komme til å tenke/si om meg.

Jeg skal i bryllup om en måned, og går allerede med klump i magen fordi jeg ikke har noen fine klær, og ikke orker tanken på å ut i butikk å prøve å finne noe som passer. Jeg hater og skammer meg for at jeg må inn i butikker for "store damer" for å finne klær som sitter bra.

 

Skal prøve å trene litt i helgen. Dere har kanskje fått med dere at det snør her i Kristiansand. Så i dag har jeg vært ute å måkt snø utenfor her i 2 timer (og fortsatt er det masse snø igjen). Det gav meg hele 4.2 (tror jeg) trimpoeng. Snøen er kram og rekker meg til under armene, så jeg var bra svett da jeg var ferdig. Etterpå skal jeg gå en tur til butikken. Vil helst kjøre, men når de ikke får brøytet veien så må jeg gå. Greit å få "gratis" trimpoeng på den måten.

 

Håper ellers alle har en super lørdag

[Gjest froeken frue]

Ja' date=' man kan jo ikke annen enn å le heller av disse svigermødrene våre. Har ei grei svigermor jeg også, men hun veier knappe 50 kilo, så endal kommentarer har det jo blitt. Noen ganger må jeg også bite tenna sammen, men ikke alltid like lett. Det er veldig godt å lese det du skriver froeken for man kjenner seg jo så igjen i det meste. Har en opptur situasjon om dagen, så jeg svever nesten. Alt er lett og gøy om dagen, så nyter det så lenge det varer:) Ha ei god helg.[/quote']

 

Så koselig å høre fra deg! Og så utrolig koselig å høre at du har det så bra! JA nyt oppturen så lenge du kan, for nedturer er det nok av og de kommer snart nok, men ikke tenk på det. Tenk på hva det er du gjør som gjør at det går så lett om dagen og prøv å bite deg fast i det Jeg har det også fint om dagen og spesielt dag når jeg har vært ute i nesten fire timer og gått tur med barnevogn! Deilig!

 

Ha en super lørdagskveld!

 

Klem fra frøken

[Gjest froeken frue]

Jeg føler jeg må si noe om dette med å få kommentarer om kroppen.

 

Jeg husker første gang noen kommenterte tyngden min. Jeg var LANGT i fra overvektig' date=' men nettopp kommet i puberteten. Bestemoren min kommenterte at jeg var blitt så stor, for det knakte sånn da jeg satt meg i baststolen. Litt merkelig hvordan en sånn kommentar setter seg fast i minnet. Som sagt var jeg ikke overvektig, veide nok rett rundt 50 kg (har egentlig ikke peiling, men tipper det).

 

Jeg har blitt spurt to ganger om jeg er gravid -uten å være det. Utrolig pinlig for den som spør, og utrolig utrolig nedtur for meg. Jeg svarer med et smil, men griner inni meg.

 

I det siste har jeg vært langtifra flink med omleggingen av livsstilen. Jeg har begynt å falle tilbake i det gamle mønsteret, med godterier hver dag. Jeg har også merket meg at porsjonene har blitt ørlite større.. så nå må jeg skjerpe meg. Jeg vil ikke ha det sånn at jeg går og kvir meg for hva folk kan komme til å tenke/si om meg.

Jeg skal i bryllup om en måned, og går allerede med klump i magen fordi jeg ikke har noen fine klær, og ikke orker tanken på å ut i butikk å prøve å finne noe som passer. Jeg hater og skammer meg for at jeg må inn i butikker for "store damer" for å finne klær som sitter bra.

 

Skal prøve å trene litt i helgen. Dere har kanskje fått med dere at det snør her i Kristiansand. Så i dag har jeg vært ute å måkt snø utenfor her i 2 timer (og fortsatt er det masse snø igjen). Det gav meg hele 4.2 (tror jeg) trimpoeng. Snøen er kram og rekker meg til under armene, så jeg var bra svett da jeg var ferdig. Etterpå skal jeg gå en tur til butikken. Vil helst kjøre, men når de ikke får brøytet veien så må jeg gå. Greit å få "gratis" trimpoeng på den måten.

 

Håper ellers alle har en super lørdag [/quote']

 

Neste gang du får spørsmål (hvis du får det..) så kan du svare "ja jeg er svanger (med ny livsstil) og du venter tvillinger ser jeg?" Veldig frekt, men nå skal vi slutte å bry oss om andre blir fornærmet når de allerede har fornærmet oss... Vi skal "ta igjen" ikke bare finne oss i det (uten å gå helt av hengslene selvfølgelig for det er ikke om å gjøre å gå rundt å være ufin), for det er lov til å være lei av ufølsomme kommentarer.

 

Hva er det som gjør at det ikke går bra om dagen? Noe spesielt som har skjedd, eller er det vanen som innhenter deg? Du bør finne ut hva det er, for det er ikke så lett å gjøre noe med årsaker som man ikke er seg bevisst...

 

Når det gjelder bryllupet så kjenner jeg meg veldig igjen. Ta deg en tur på HM og kjøp deg en omslagstunika og enten tights eller et par litt vide bukser. CLuet med buksene er at de må sitte løst i livet slik at du ikke gir deg selv valker. Kjøpte nettopp en sånn svart tunika med noen blomster på og den var superstilig!!! OG kostet bare 198 kr. Kanskje var det på KApp Ahl når jeg tenker meg om. Uansett, sånne omslagstunikaer er flatterende for oss litt runde med store pupper i hvertfall, et stort smykke, snasent hår og lekker sminke samt et par sko som hever deg litt over bakken and you're good to go!!! For jeg vETVETVET at dette funker, men du ,må være overbevist selv og være komfortabel (og det gjelder uansett hva du velger å ha på deg...) Hode høyt hevet og strålende smil, det gjør nok susen tenker jeg!

 

Lykke til melkorka!!

 

God klem fra frøken

[Gjest anto]

Hallo?

 

Det er lørdag.

Jeg sitter her og leser alle innleggene som har kommet siden jeg skrev sist. Og det får meg til å tenke. Nesten alle handler om at en eller annen ikke føler seg ok. Er utsatt for ubetenksomhet fra andre. Eller ikke klarer noe en har satt seg fore. Det handler om tro og håp og drømmer og mål som nås langsomt, ikke nås, eller som nås men ikke holdes over lang tid. Det handler om mennesker her inne som oppmuntrer hverandre til å være standhaftige, og til å skjule eller fremheve sin overvekt. Som om vi er i en tilstand der vi hele tiden bruker tiden på å ønske at vi er noe annet, eller ser annerledes ut.

 

Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg vil med dette innlegget, for tanken slo meg nå mens jeg satt og leste. men jeg tar sjansen på å diskutere det høyt med dere. Jeg føler meg trygg på at det er mulig å gjøre det.

 

Frøken har vært inne på det mange mange ganger uten å si det rett ut: vi må leve NÅ. det går ikke an å leve i et slags ingenmannsland der vi bare venter på at vi skal våkne akkurat DEN dagen og se oss i speilet og være fornøyde med det vi har oppnådd. Fornøyde med DEN midjen eller DE puppene eller.....

For da lever vi bare for en dag der fremme som vi ikke vet noe finnes engang.

 

Min andre hele dag som freda ender altså med dette gedigne tankekorset. Det som må være vitsen med å slanke meg, må være at jeg føler meg ok IDAG. At det jeg har spist akkurat idag får meg til å føle meg bra. At det jeg har puttet i munnen gjør at jeg kan legge meg med en god følelse i kroppen, at jeg føler meg passe energisk og passe søvning når dagen er slutt. Ikke hyper og ikke helt utslitt. Det er ikke bare mengden kalorier som avgjør dette. Det er jo også hva slags kalorier jeg dytter i meg, og om de gjør meg godt eller ikke - IDAG.

 

Dere vet sikkert at jeg er matallergiker. Det er utrolig mange ting jeg ikke KAN spise, for da blir jeg faktisk syk. Jeg får masse vann i kroppen, og en ekkel svellende følelse fra under fotsålene og helt opp i ansiktet. Og jeg ser ut som om noen har blåst meg opp også. Ikke noe vakkert syn. Med 25 kg + på toppen, kan det få noen og hver til å føle seg syk, men jeg er altså da virkelig og ufravikelig dårlig. Det er vanskelig å puste, kroppen blir seig og tung og vanskelig å ha med å gjøre. Jeg kan ikke spise noe med stivelse i, altså ingen kornsorter (der røyk pasta og brød), ikke poteter, ikke ris, ikke noen ting som er laget av mais eller maisstivelse. Jeg tåler ikke gjær og ikke søtmelk. De fleste sauser og ferdigmat er tabu. Likevel dyttet jeg i meg en viss mengde av dette hver eneste dag, med det resultatet at jeg krabbet til køys som en hoven diva hver eneste kveld.

 

Dette MÅTTE jeg endre. Jeg orket faktisk ikke å være syk hver dag. Jeg orket ikke å legge meg hver eneste kveld og føle at jeg burde ha levd livet mitt annerledes.

 

Imorgen har jeg levd 5 uker på en veldig streng diett. Den består av yoghurt, bær, frukt, nøtter, grønnsaker, hvitt kjøtt og feit fisk. Og en og annen stripe med 70% mørk sjolkolade. Av og til en proteinshake når jeg blir skikkelig matlei. Punktum. Jeg har gått på GR-kurs i 5 like lange uker for å klare det. Og har en konsulent som er utrolig støttende og grei når det gjelder å hjelpe meg å finne ut av hvordan jeg skal fikse dette - og samtidig få i meg nok kalorier.

 

Hver eneste dag føler jeg meg LITT bedre enn igår. Og hver eneste uke har jeg gått ned (i gjennomsnitt hittil) 500 gram. Ikke noe revolusjonerende resultat, men LANGT bedre enn å legge på meg 1 kg pr måned og føle meg som en oppblåst, uenergisk tomsekk med dårlig samvittighet, som ikke vet hvor vektoppgangen ender. Jeg pleide å tenke at den endte sikkert i himmelen.

 

Men så er det dere. Som jeg kan gråte og le sammen med. Føle meg tilstrekkelig og utilstrekkelig sammen med uten at det ene eller det andre spiller særlig rolle, her er det bare vi - sånn vi er. Vi, sterke og svake, gråtende og leende, famlende og sikre, flaue og stolte, vakre, feminine, fantastiske damene!

 

Javel, da. Så feiler vi idag. Eller imorgen. Men en ting har jeg lært av dere, frøken og snuppelure og alle dere andre: det er helt ok å feile. Det er helt ok å feile uten å gjøre det til en permanent tilstand. Det er ok å feile fordi jeg kan begynne på nytt imorgen. Det er ikke verdens undergang å feile EN dag!! Eller til og med to. Det er helt greit, så lenge man ikke lar den dagen føre til en permanent tilstand der man gir opp.

 

Jeg smiler her jeg sitter. Mukk aleine en lørdag kveld med kjæresten i utlandet og sønnen på bytur med kameratene.

Idag også, har jeg klart å spise ting som gjør at kroppen føler seg ok. Og det er så DEILIG!

Og feiler jeg imorgen. Da behøver jeg ikke å tenke mer på det. Da begynner jeg bare om igjen på mandag.

 

Takk, dere herlige jenter som oppmuntrer og gir så innmari mye av dere selv. Uten den støtten og det felleskapet jeg har funnet her inne, ville jeg aldri ha klart det jeg endelig klarer nå etter så mange år med feiling hver eneste dag.

 

Forresten. Jeg har tenkt en ting til.

Vi veier altså i området 70 til 86 kilo?

Hallo.... det er ikke SÅ mye!

Det er faktisk ikke mer enn at vi ser veldig flotte ut!

Hver av disse dagene som vi skal leve og føle oss bra med oss selv.

 

:-) klem på en lørdag.

 

antonia

[Gjest Snuppelure]

Heia Antonio!!!

For et flott innlegg!

Jeg føler meg deilig i kveld!!!! Har smurt på meg sjølbruningskrem. Har kledd meg litt sånn ekstra, ikke pynta, men litt sånn mørk og sexy :-)).

Min kjære har dratt for å kjøpe kinamat, ingen av oss gadd lage noe.

Biff i østersaus er helt flott og veldig godt!!!!

Jeg er jo jammen lykkelig i kveld. og jeg som begynt dagen som en rastløs stampende hest.

Kos deg Antonia. Ver god meg deg sjøl i kveld, nyt at du er flott kvinne.

Hei då.

[Gjest Melkorka]

Antonia! For et flott innlegg. Og det er helt sant som du sier. Vi kan ikke VENTE på at ting skal bli bedre. Eller, det kan vi selvfølgelig, men vi må huske å leve dagen i dag som om det er den siste også. Tenk så trist å ikke kunne glede seg over det som skjer i dag, fordi man er så trangsynt at man bare ser målet i det fjerne... Jeg tror jeg altfor ofte faller i den fellen. Jeg tenker "når jeg veier sånn og sånn så blir ikke alt, men nesten alt mye bedre. Det er jo ikke sikkert det er sant engang. Men jeg kjenner at jeg vil ha det lettere når jeg mister noen kilo.

 

Det er Lenge siden jeg satt på bussen og bare kjente at hele kroppen kriblet fordi jeg var lykkelig. Lykkelig og fri. Litt rart at jeg skriver fri.. men det føles riktig. Jeg hadde nettopp flyttet alene til utlandet, til et land der jeg ikke kunne språket og ikke kjente et eneste menneske. Jeg hadde nettopp fått en kreftdiagnose, men bestemte meg for at jeg MÅTTE reise Det er det beste jeg har gjort i hele mitt liv. Det er snart 10 år siden. Jeg har nettopp kommet hjem, med mann, barn og endel ekstra kilo i bagasjen. Jeg vil... nei jeg SKAL kjenne den lykkefølelsen igjen. Tenk så deilig å bare kjenne i hele kroppen at man er lykkelig Jøss som jeg savner den følelsen. Jeg kjenner den i hjertet noen ganger, den lykkefølelsen, men den kribler liksom ikke overalt.

Jeg må begynne å følge hjertet mitt. Gjøre det jeg føler er riktig. Vi har bare dette livet. Vi vet ikke hvor lenge vi skal være her. Vi må leve livet. Jeg tror det er helt riktig som de sier på Grete Roede: Ikke la målet skygge over gleden av å være underveis!!

 

Ha en strålende lørdagskveld alle sammen!!

[Nique]

Og bravo Frøken, Melkorko, Snuppelure og alle dere andre flotte damene her inne!

 

Det Antonia sier er bare veldig, veldig viktig og veldig, veldig riktig. Jeg tror de aller fleste av oss rett og slett trenger å bli litt mer glad i oss selv, litt mer tilgivende ovenfor de feil vi gjør, og litt mer bevisst på alt det positive vi har, av både indre og ytre atributter!! Og så tror jeg det er viktig med en liten statusrapport av og til - tenke litt over hvor man er i livet, hva som er bra og mindre bra. Og kanskje prøve å "rydde" litt mer, slik at man minsker de negative tingene i livet sitt. Enkelte mennesker, enkelte situasjoner er rett og slett ikke bra for oss. For mye negativitet kan tappe oss for krefter. Og vi fortjener bedre!!