Overvektig

[Gjest froeken frue]

Det var to sterke innlegg må jeg si, litt skjelven jeg nå!!

 

Det er så viktig så viktig å LÆRE seg å trives med seg selv. Ingen kan gjøre det for oss. VI må ta det gode med det vonde. Vi må lære oss å ikke rakke ned på oss selv (det er helt merkelig egentlig som vi holder på for vi er fryktelig flinke til å finne ting ved hverandre her inne som vi respekterer, setter pris på eller rett og slett gleder oss over), men finne ting som kan løfte oss i hverdagen. Det har jeg blitt flinkere til siden "sammebruddet mitt" for snart tre uker. Jeg har bestemt meg for at jeg skal være den frøken jeg vil være og som jeg er innerst inne hver dag jeg, skal ikke vente til de siste 15 kiloene er vekke med å leve. Jeg skal være den samboeren jeg har lyst til å være, den husmoren jeg har lyst til å være og den mammaen jeg har lyst til å være akkurat nå. Nå skal jeg ikke si at alt dette skal skje og bli perfekt med en gang, men man må ta små museste i rett retning. Det er huff og huff så skummelt å bli for ivrig og gape over for mye på en gang, det er derfor prosjektene våre går til hundene... Og det er derfor jeg alltid sier at jeg vil skynde meg sakte og ta tak i en ting av gangen.

 

I dag står jeg også overfor utfordringer da jeg skal i bursdag til svigerfar og der kommer det til å være kaker og spisepress. Jeg skal ikke ha kake. Sambo og jeg hadde kjempeutskeielser i går da vi var i middagsparty hos et vennepar med masse rødvin og godis. _Null grenser, men det hadde vi bestemt oss for på forhånd mot at vi skal ta det helt med ro på kakefronten i dag. Feiringen starter på kinarestaurant så jeg skal være mett før vi skal hjem til svigers og spise kake. Jeg tror den største utfordringen for meg blir å ikke ta i mot et galss pepsi max, fordi de er helt avhengig av det der hjemme. Det går litersvis i uka....

 

Så i dag har vi alle en utfordring eller to foran oss, nå må vi bare ta tak i oss selv, være glad i oss selv og gjøre det som er best for oss selv, uavhengig av forventningene omgivelsene har til oss... Nemlig

[Gjest anto]

Hei

 

Det var mange fine tilbakemeldinger .-) Jeg får helt tårer i øynene, jeg.

Så sterke som vi er. Vi når målene våre. Ett etter ett. Enig med frøken i at det ikke er viktig å gape over for mye. Jeg gjør det. Hele tiden. Det blir som en slags besettelse eller rus. Hui hvor det går, liksom...

 

Har stoppet opp litt i livet mitt nå.

Særlig etter at jeg ble freda for noen dager siden.

 

Det føles innmari bra.

 

Idag skal jeg ta en lang spasertur med en venninne jeg ikke har snakket med på lenge. Så skal vi drikke kaffe, og så skal hennes datter intervjue meg i forbindelse med en oppgave hun har på skolen.

 

:-) Ha en fin søndag alle sammen :-)

Lykke til med partyet frøken.

Du kommer til å klare deg helt utmerket.

Ta en god dose krom før du går

 

Klem,

antonia

[Gjest Ellie76]

Så mange kloke damer, så mye livserfaring, så mye åpenhet.

Det er så VIKTIG å trives med seg selv, og det er en vei å gå å frigjøre seg fra hva andre tenker/mener/synes og å strebe etter at andre skal bli fornøyd.

 

Har tenkt mye på at det er litt typisk oss damer, å lete etter feil og mangler hos hverandre for å føle oss bedre selv. Et eksempel jeg selv har erfart; en flott dame kom inn i et rom under et foredrag jeg var på. Alle la merke til henne, wow for en pen dame, for en flott drakt hun har på! Rank i ryggen, lyst langt hår og gnistrende blå øyne. Mennene snudde seg etter henne. Damene også. Jeg tok meg selv i å tenke at "men trusekanten synes jammen under buksa hennes, og rumpa ser derfor rar ut". Jeg skubbet tanken vekk så fort jeg kunne. Kunne jeg ikke bare erkjenne at denne damen var pen, og glede meg på hennes vegne?

Jo, det gjorde jeg. Gikk jeg bort til henne og gav henne et kompliment? Nei, det gjorde jeg ikke. Man gjør da ikke sånt overfor fremmede?

 

Hvor ofte får dere komplimenter, og hvor ofte gir dere komplimenter? Jeg tipper mange svarer som meg i begge tilfeller; sjelden. Det sitter liksom så langt inne. Jeg tenker ofte at "den og den ser bra ut i dag", men det er sjelden jeg nevner noe om det. Jeg skal bli flinkere. Jeg blir så glad selv når jeg får et kompliment, og det er heldigvis blitt lettere å si "Takk!" enn å si "å nei, men denne genseren er da gammel, og dessuten strammer den litt over magen, jeg har jo lagt på meg i det siste". Eller: "synes du virkelig håret mitt er fint?!? det er jo år og dag siden jeg har vært hos frisøren, jeg skal dit snart, ser du etterveksten begynner å komme". Man TROR liksom ikke at personen som gir komplimentet, mener alvor. Noen som kjenner seg igjen?

 

Som jeg skrev en gang tidligere; tenk over hva som er bra i livet, og hva du faktisk liker ved kroppen din. Og vi må, som mange også skriver, slutte å hele tiden gjøre andre til lags. Jeg øver meg på det også. På fredag hadde jeg fri, med telefonen på lydløs. Jeg trives så godt på jobben, men den er til tider hektisk og krevende, og jeg hadde derfor veldig behov for denne fridagen. Jeg fikk en melding på svareren og oppdaget den først etter det var gått en stund; om jeg kunne være så snill og ringe tilbake, det var et spørsmål som skulle vært avklart. Jeg holdt på å ringe tilbake med èn gang. Så sa kjæresten litt strengt: Du har fri i dag! Jeg tenkte, ja, det har jeg jammen. Jeg står på for jobben hver dag, jeg trenger ikke ta denne telefonen. Så jeg sendte en sms om at jeg hadde fri og foreslo hvem vedkommende heller kunne ringe til. Og ønsket god helg.

Tror dere jeg fikk melding tilbake? Nei.

Jeg satt og klarte ikke helt å slappe av etterpå. Hva tenker de om meg nå? Synes de jeg er sær? Er jeg lite samarbeidsvillig? Vanskelig og vrien, er jeg det? Får jeg dårlig rykte nå? Er det meg de vil ringe til neste gang?

 

Så kom jeg til at, nei, jeg vil IKKE ha dårlig samvittighet for dette. Jeg har FRI! Det er en grunn til at jeg har fri, jeg trenger det! Jeg vil ikke jobbe på fridagen min! Jeg vil kunne sitte i mammas sofa og se på ski-VM uten å være tilgjengelig for jobben. Jeg vil kunne gå på jobben i morgen med hevet hode og vite at jeg har koblet ut i helga og at jeg er klar for ny runde. Ikke grue meg til om det kommer en tilbakemelding på at jeg burde har svart på den telefonen. For det kommer ikke til å skje.

 

Men skjønner dere tankegangen? Dette handler ikke direkte om mat, men om andres forventninger. Jeg er med i fredskorpset deres, jeg vil bestemme selv hvordan jeg skal ha det og hvordan jeg skal føle meg. Jeg slanker meg fordi jeg selv vil det, ikke for å glede noen andre. Og om komplimentene kommer, skal jeg tenke at "Jeg var da vel ikke ille før heller?".

 

Og hva skal jeg gjøre nå? Jo, jeg skal legge meg på sofaen og se på tv. Ikke gå tur fordi jeg burde gjøre det. Jeg har ikke lyst akkurat nå, jeg har behov for å legge meg ned og slappe av. Og det kan hende jeg får lyst til å bevege på meg senere i dag, og da skal jeg gjøre det fordi jeg har LYST.

 

Ønsker dere en god søndag og ny uke full av GIRL POWER! (der hadde faktisk Spice Girls noe for seg...hehe)

 

God klem!

[Gjest anto]

Har tenkt mye på at det er litt typisk oss damer' date=' å lete etter feil og mangler hos hverandre for å føle oss bedre selv. Et eksempel jeg selv har erfart; en flott dame kom inn i et rom under et foredrag jeg var på. Alle la merke til henne, wow for en pen dame, for en flott drakt hun har på! Rank i ryggen, lyst langt hår og gnistrende blå øyne. Mennene snudde seg etter henne. Damene også. Jeg tok meg selv i å tenke at "men trusekanten synes jammen under buksa hennes, og rumpa ser derfor rar ut". Jeg skubbet tanken vekk så fort jeg kunne. Kunne jeg ikke bare erkjenne at denne damen var pen, og glede meg på hennes vegne?

Jo, det gjorde jeg. Gikk jeg bort til henne og gav henne et kompliment? Nei, det gjorde jeg ikke. Man gjør da ikke sånt overfor fremmede?

 

Hvor ofte får dere komplimenter, og hvor ofte gir dere komplimenter? Jeg tipper mange svarer som meg i begge tilfeller; sjelden. Det sitter liksom så langt inne. Jeg tenker ofte at "den og den ser bra ut i dag", men det er sjelden jeg nevner noe om det. Jeg skal bli flinkere. Jeg blir så glad selv når jeg får et kompliment, og det er heldigvis blitt lettere å si "Takk!" enn å si "å nei, men denne genseren er da gammel, og dessuten strammer den litt over magen, jeg har jo lagt på meg i det siste". Eller: "synes du virkelig håret mitt er fint?!? det er jo år og dag siden jeg har vært hos frisøren, jeg skal dit snart, ser du etterveksten begynner å komme". Man TROR liksom ikke at personen som gir komplimentet, mener alvor. Noen som kjenner seg igjen?

 

QUOTE']

 

Nei.

Jeg mener.. nei, jeg kjenner meg ikke igjen i det.

Kanskje fordi jeg opprinnelig er fra USA, og der er det vanlig å gi komplimenter. Kanskje litt for mye der borte, men med mitt etterhvert veldig norske sinn, og kotymene derfra, er jeg nok litt mer slepphendt med komplimenter enn de fleste. Jeg får stadig høre fra gode, norske kollegaer at jeg gir FOR MANGE komplimenter(!) Jaha?? Dersom de kommer fra hjertet og jeg MENER det jeg sier, er det da virkelig mulig å gi for mange komplimenter? Jeg gir aldri komplimenter jeg ikke mener. Men jeg skjønner at jeg kanskje ikke skulle gi så mange som jeg faktisk gir heller.

 

Og så deilig det er å få et kompliment. Så fint å kunne kjenne at dette stemmer og smile og si takk.

Så herlig å til og med kunne si: vet du hva? Det var faktisk veldig hyggelig å få et kompliment idag, for jeg følte meg litt nede, og nå føler jeg meg SÅ mye bedre. Takk :-)

Eller noe i den duren...

 

Så flott at du klarte å døyve den dårlige samvittigheten og la være å ringe tilbake. Jeg vet at det der ville vært veldig veldig vanskelig for meg. Og for å få fred med meg selv ville jeg sikkert ha gjort nettopp det. Ringt. For å få det ut av verden. Og endt med å sette himmel og jord i bevegelse for å fikse whatever de trengte fiksa.

Nå er jeg jo freda. Så nå vil jeg bestrebe meg på å fortsette å være nettopp det.

Så jeg skal ta lærdom av deg. Takk for den :-)

 

antonia

[Gjest froeken frue]

Klarte det!! Var på kinarestaurant i går, stod ove dessert og brus, var deretter hos sviges på kaffe og stod over kaker og brus, hadde avtalt med sambo at en halv bolle med ost var akseptabelt derso det ble servert, men kaker og sjokkis var fy. Tok en halv bolle med lettgulost og en kopp kaffe, litt farris og masse vann.

 

Mine foreldre var også der og min mor nikket anerkjennende da hun så at jeg klarte å ligge unna nøttekaka og sjokkiskaka, for hun vet hvor glad jeg er i de og hun vet også at jeg ikke vil ha mer oppstyr rundt hva jeg spiser eller hvor stor jeg er eller hvor slank jeg blir. Vil ikke at hun skal kommentere det når det er andre der, men på tomannshånd kan hun si det hun vil.

 

Svigermor var også flink og sa ingen ingenting, skjønt når vi andre damene ikke spiste mye av kakene ble det ikke like akseptabelt at hun skulle gafle inn heller, så hun forsøkte å by min mor kakene flere ganger da, slik at hun med god samvittighet kunne spise selv. Minner meg om meg selv før.... Men det gikk altsp bra og jeg laget en god omelett til kvelds da vi kom hjem på to skiver av rugbrød.

 

Meget fornøyd og det ser jeg at flere av dere andre også har grunn tl å være!

 

Ha en strålende dag! Jeg skak ut og gå tur med min lillegutt og komme meg over 20 000 skritt i dag... Har bare en uke igjen i permisjon nå, så jeg skal nyte det godt!!

[Gjest minimeinme]

Så flott at du greide deg

 

Har du begynt å tenke på en strategi for når du begynner på jobb igjen? Med et lite barn og full jobb er det veldig lett å havne i en dårlig sirkel hvis en ikke planlegger når en skal trene og slike ting. Men du greier det, det er jeg sikker på

 

Klem

[Gjest anto]

Det der står det respekt av, frøken.

Fy søren, du må føle deg skikkelig stolt nå.

 

:-) Klem

[Gjest Snuppelure]

Så gøy at du greidde deg så godt i går!!!!!

Jabbadabbadooo for hver seier!!!!

Jeg er optimist inn i en ny uke. Fornøyd med mine seire og fit for fight!

Men må nok gjøre noe mer aktivt enn jeg har gjort for vekta sin del. den står kubb stille, (veide meg i gårmorges og det var opp) enda så flink jeg er med kaloriene. Bortsett fra etegildet på tirsdag da... Det kan ikke være bare det som henger igjen vel...

Fram igjen med vannflaska og grøss, litt fysisk bevegelse må til.

Skal vi danse igjen????

Hei då!

[Gjest anto]

Hei.

 

Mener at det står et eller annet sted hvor på kroppen man skal måle de forskjellige.. midje, hals, arm osv.. f eks "1 cm over navel" eller "midt over navel".. eller noe sånt.

 

Noen som vet noe om dette?

jeg kan nemlig ikke finne det.

 

antonia

[Gjest Janecki]

I boka står det: "rett over navlen, avslappet på utpust"

 

Men hva synes du om denne: (også fra boka)"midtveis mellom hoftekammen og nederste ribbein"

 

Jeg måler det der jeg er smalest, jeg..............

[Minipia]

 

Men hva synes du om denne:(også fra boka)"midtveis mellom hoftekammen og nederste ribbein"

 

 

Ah, mener ikke å blande meg inn i tråden deres, men der fant jeg akkurat det jeg lette etter Jeg har lange bein, så hoftene mine sitter litt høyt. Så standard mål av midjen virker så merkelig på meg. Men midtveis mellom hoftekammen og nederste ribbein er faktisk ett perfekt mål! Nå ble jeg så glad, tusen takk

[Gjest anto]

Tusen takk :-)

 

antonia

[Gjest Janecki]

Hei!

Dere damer går i så mye kakeselskap! Det virker som om livet for enkelte er rene seilaset fra et kakefat til det neste.

 

 

Går det ikke an å sette foten ned og si "NEI! Ikke for meg! Jeg spiser ikke det der. Hvis du vil at jeg skal komme, får du servere noe annet!"

 

Eller er det en slags tabu å si i fra?

 

Når det gjelder dette med slanking; jeg synes at det er helt greit å si neitakk til et kakestykke, eller lignende, og hvis noen spør om det er fordi jeg er på slank, så er det helt greit. Jeg har ikke problemer med å si til folk at jeg går på diett. Men når det gjelder oppturer og nedturer på vekta, og andre emosjonelle ting som har med slanking å gjøre, så synes jeg at det er greit å spare det til dertil egnede fora, f. eks. denne tråden. Hvis jeg skal skjule for andre at jeg slanker meg, står jeg i fare for å lage en felle for meg selv, hvor jeg ikke klarer å si nei på en bestemt måte. Men alt dette som er rundt dette med slanking deler jeg heller med likesinnede.

 

Jeg kom til å tenke på en anekdote som frøken hadde, en dame som satte fram den ene fristende kaken etter den andre, og bydde folk å spise, men selv rørte hun ikke noe. Jeg vil tolke dette som en slags protest mot "kake-slaveriet", ok, hun tar ikke sjangsen på å skille seg ut ved å servere noe annet og mindre fetende enn kake, så er da dette hennes tause protest.

 

Jeg tror vi må være flinkere til å gi beskjed om hvor vi står, det er ingen skam å være feit hvis du vil gjøre noe med det!

[Minipia]

Ei venninne av meg ga denne responsen til en fremmed fyr som kalte henne feit en gang for mange år siden "ja, jeg er feit, men du er stygg. JEG kan slanke meg, hva kan du?"

 

Det er jo så klart stygt å kalle noen stygg, men han ble temmelig stille og flau

[Gjest Melkorka]

Minipia: Jøss for et bra svar!!! *noterer bak øret*

 

Frøken! En stor applaus til deg. Så utrolig bra at du klarte å la være å spise kaker og drikke brus. Kjempe imponert jeg, sånt klarer jeg nemlig ikke selv. Men du er så heldig som har en kjæreste som backer deg så godt opp. Og mammaen din også! Så må jeg bare si NYYYYT de siste dagene i permisjonen!!

 

Selv må jeg si denne uka har gått helt skjeis. Jeg gruer som bare det for å gå på kurs i morra. Jeg har ikke veid meg, men er ganske sikker på at jeg har gått opp siden sist. Åh blir så irritert på meg selv. Men når jeg først har spist litt sjokkis så bare "må" jeg ha mer. Det er så godt...den gnagende samvittigheten etterpå er derimot ikke så god.. Huff. Jeg har spist noe usunt hver dag denne uken. Lørdagen gikk greit helt fram til kvelden. Diger sjokkis og godteskål. Mannen min spiste mer en meg, så det er jo greit.. men det ble nok over 2000 kcal på meg den dagen. Ellers har jeg holdt meg innenfor den grensen jeg skal være på, men det har blitt så mye usunt. Mye salt og mye fett. Nå betaler jeg prisen. Jeg håper bare inderlig det ikke blir altfor mye opp

 

Men jeg tar et gigantisk skritt i retning av ny og bedre livsstil i morra. Da skal jeg for aller første gang i mitt liv kjøpte kort på treningssenter. Jeg er veldig spent. Har bare vært på en time der i hele mitt liv, og jeg storkoste meg. Var så redd for å få nedlatende blikk eller se andre le av meg, men det var ikke sånn i det hele tatt. Dette blir bare gøy!!

[Gjest anto]

Hei!

Dere damer går i så mye kakeselskap! Det virker som om livet for enkelte er rene seilaset fra et kakefat til det neste.

 

 

Går det ikke an å sette foten ned og si "NEI! Ikke for meg! Jeg spiser ikke det der. Hvis du vil at jeg skal komme' date=' får du servere noe annet!"

 

Eller er det en slags tabu å si i fra?

 

Når det gjelder dette med slanking; jeg synes at det er helt greit å si neitakk til et kakestykke, eller lignende, og hvis noen spør om det er fordi jeg er på slank, så er det helt greit. Jeg har ikke problemer med å si til folk at jeg går på diett. Men når det gjelder oppturer og nedturer på vekta, og andre emosjonelle ting som har med slanking å gjøre, så synes jeg at det er greit å spare det til dertil egnede fora, f. eks. denne tråden. Hvis jeg skal skjule for andre at jeg slanker meg, står jeg i fare for å lage en felle for meg selv, hvor jeg ikke klarer å si nei på en bestemt måte. Men alt dette som er rundt dette med slanking deler jeg heller med likesinnede.

 

Jeg kom til å tenke på en anekdote som frøken hadde, en dame som satte fram den ene fristende kaken etter den andre, og bydde folk å spise, men selv rørte hun ikke noe. Jeg vil tolke dette som en slags protest mot "kake-slaveriet", ok, hun tar ikke sjangsen på å skille seg ut ved å servere noe annet og mindre fetende enn kake, så er da dette hennes tause protest.

 

Jeg tror vi må være flinkere til å gi beskjed om hvor vi står, det er ingen skam å være feit hvis du vil gjøre noe med det![/quote']

 

 

JA!!

Hvis ikke de tar nei for et nei, bli skikkelig grinete, da vel.

 

Jeg lurer på hvorfor styrke er så provoserende...

Da jeg sluttet å røyke, da var det akurat som om folk ble litt sure på meg. "Hvem tror du at du er", liksom. Jantelov? Jeg vet ikke. Men du skal ikke tror du er noe eller at du kan klare dette så mye bedre enn MEG og hvis vi kan trekke deg ned og gjøre deg svak igjen, så for alle del, da gjør vi jo det.

 

Jeg merker at jeg blir ganske sint, jeg. Over alle disse menneskene som vil ha oss tilbake i den samme folden igjen, der vi oppfører oss sånn som DE forventer.

Det er jo egentlig helt skrekkelig.

 

Som om det er bedre for dem at vi ser ut som flodhester og er litt tunge og late med myten om feite mennesker i godt humør intakt. Glem hjerteinfarkt og bevegelsesproblemer, leddplager og andre fedmerelaterte sykdommer. Glem et utseende VI er fornøyd med, bare vi lever opp til DERES forventninger av oss.

 

Jeg leste et intervju med Vigdis Hjort, forfatteren. Hun ble spurt hva det beste rådet hun hadde fått var. Da svarte hun: "Skjerp deg, Vigdis."

 

Jeg har skrevet opp det på en lapp, jeg, og hengt den på kjøleskapsdøra. Da sønnen min fikk se den, sa han: "Jeg hadde tenkt å hente en Urge, men jeg tror jeg tar en Farris isteden."

 

Ha en fin dag alle sammen :-)

 

Hilsen en skjerpa og ganske så mye sintere antonia

[Gjest anto]

Dessuten!!

 

Jeg skal inn i en helt bestemt olabukse til sommeren.

Huden min er i ferd med å bli finere.

Håret er blankere.

Hjernen funker kjappere og mye bedre.

Jeg føler meg mer energirik.

Jeg er fornøyd med meg selv.

 

Og alt dette kan jeg si med hånden på hjertet når jeg sier nei! og holder meg til dietten min. Når jeg ikke ombestemmer meg hele tiden men holder meg til det jeg har bestemt. Og akkurat dette KREVER jeg respekt for i omgivelsene mine.

Fra nå av.

 

Innlegget ditt vekket meg Janecki.

Det er jammen meg gøy å være sint

 

antonia

[Gjest froeken frue]

Minipia: Jøss for et bra svar!!! *noterer bak øret*

 

Frøken! En stor applaus til deg. Så utrolig bra at du klarte å la være å spise kaker og drikke brus. Kjempe imponert jeg' date=' sånt klarer jeg nemlig ikke selv. Men du er så heldig som har en kjæreste som backer deg så godt opp. Og mammaen din også! Så må jeg bare si NYYYYT de siste dagene i permisjonen!!

 

Selv må jeg si denne uka har gått helt skjeis. Jeg gruer som bare det for å gå på kurs i morra. Jeg har ikke veid meg, men er ganske sikker på at jeg har gått opp siden sist. Åh blir så irritert på meg selv. Men når jeg først har spist litt sjokkis så bare "må" jeg ha mer. Det er så godt...den gnagende samvittigheten etterpå er derimot ikke så god.. Huff. Jeg har spist noe usunt hver dag denne uken. Lørdagen gikk greit helt fram til kvelden. Diger sjokkis og godteskål. Mannen min spiste mer en meg, så det er jo greit.. men det ble nok over 2000 kcal på meg den dagen. Ellers har jeg holdt meg innenfor den grensen jeg skal være på, men det har blitt så mye usunt. Mye salt og mye fett. Nå betaler jeg prisen. Jeg håper bare inderlig det ikke blir altfor mye opp

 

Men jeg tar et gigantisk skritt i retning av ny og bedre livsstil i morra. Da skal jeg for aller første gang i mitt liv kjøpte kort på treningssenter. Jeg er veldig spent. Har bare vært på en time der i hele mitt liv, og jeg storkoste meg. Var så redd for å få nedlatende blikk eller se andre le av meg, men det var ikke sånn i det hele tatt. Dette blir bare gøy!![/quote']

 

Kjære Melkorka!

 

Så utrolig supert at du skal investere i helsa di! Det finnes ikke noe som er bedre enn å trene/mosjonere. Man kan slanke seg så mye man vil, men dersom man kun gjør det med mat og ikke trening så er det musklemassen vi mister, det går treger og formen når ikke de samme høyder, så applaus til deg for det!

 

Ellers så har vi alle hatt nedturer i det siste. Jeg har klart meg ganske bra i det siste, men likevel er det utskeielser så jom etter på lørdagene. Fordelen med å gjøre det på den måten jeg gjør det nå er at man gleder seg til lørdag, man klarer å holde seg i skinnet på lørdag, og siden alt er tillatt på lørdag så får forbrenningen seg et løft pga kalorisjokk og tar seg dermed opp. Leste på iform at dette var en bra ting å gjøre, i tillegg til å mosjonere på lørdager (så slipper man også å ha så grusomt dårlig samvittighet), sånn at hver 7. dag får forbrenninga seg et spark i røven. Når man planlegger å kose seg på lørdager så skal man heller ikke ha dårlig samvittighet etterpå, men tvert lørdag er over, hive ut det som er igjen sånn at på søndagsmorgen er det rett på sunn frokost igjen!

 

Lykke til med veiing og treningsstudio!!

 

God klem fra frøken!

[Gjest froeken frue]

Dessuten!!

 

Jeg skal inn i en helt bestemt olabukse til sommeren.

Huden min er i ferd med å bli finere.

Håret er blankere.

Hjernen funker kjappere og mye bedre.

Jeg føler meg mer energirik.

Jeg er fornøyd med meg selv.

 

Og alt dette kan jeg si med hånden på hjertet når jeg sier nei! og holder meg til dietten min. Når jeg ikke ombestemmer meg hele tiden men holder meg til det jeg har bestemt. Og akkurat dette KREVER jeg respekt for i omgivelsene mine.

Fra nå av.

 

Innlegget ditt vekket meg Janecki.

Det er jammen meg gøy å være sint

 

antonia

 

 

Det er jenta si det!! Synes du har vært kjempeflink Antonia! Fortsett sånn nå!

 

Det er så deilig å se de tingene som allerede har blitt bedre. Finn fram den lista en dag det går trått...

 

Klem fra frøken!

[Gjest froeken frue]

Hei!

Dere damer går i så mye kakeselskap! Det virker som om livet for enkelte er rene seilaset fra et kakefat til det neste.

 

 

Går det ikke an å sette foten ned og si "NEI! Ikke for meg! Jeg spiser ikke det der. Hvis du vil at jeg skal komme' date=' får du servere noe annet!"

 

Eller er det en slags tabu å si i fra?

 

Når det gjelder dette med slanking; jeg synes at det er helt greit å si neitakk til et kakestykke, eller lignende, og hvis noen spør om det er fordi jeg er på slank, så er det helt greit. Jeg har ikke problemer med å si til folk at jeg går på diett. Men når det gjelder oppturer og nedturer på vekta, og andre emosjonelle ting som har med slanking å gjøre, så synes jeg at det er greit å spare det til dertil egnede fora, f. eks. denne tråden. Hvis jeg skal skjule for andre at jeg slanker meg, står jeg i fare for å lage en felle for meg selv, hvor jeg ikke klarer å si nei på en bestemt måte. Men alt dette som er rundt dette med slanking deler jeg heller med likesinnede.

 

Jeg kom til å tenke på en anekdote som frøken hadde, en dame som satte fram den ene fristende kaken etter den andre, og bydde folk å spise, men selv rørte hun ikke noe. Jeg vil tolke dette som en slags protest mot "kake-slaveriet", ok, hun tar ikke sjangsen på å skille seg ut ved å servere noe annet og mindre fetende enn kake, så er da dette hennes tause protest.

 

Jeg tror vi må være flinkere til å gi beskjed om hvor vi står, det er ingen skam å være feit hvis du vil gjøre noe med det![/quote']

 

Hei Janecki!

 

Synes du treffer mange viktige punkt her. Må bare få sagt at for mitt vedkommende så handler det ikke om å holde det skjult for omgivelsene at jeg slanker meg, det gjør jeg heller ikke, men jeg orker ikke at det skal være diskusjonstema når vi treffes og at folk skal være så opphengt i om jeg klarer det eller ikke... Jeg har lyst til å gå i et selskap og la være å forsyne meg med kake uten at folk kommenterer det, jeg har lyst til å gå i et selskap og faktisk forsyne meg med et lite stykke kake (dersom det er det jeg ønsker å gjøre og har avtalt med meg selv på forhånd) uten at noen kommenterer det. Jeg har lyst til å kle meg slankere og freshere uten at folk hele tiden må minne meg på at disse klærne kunne jeg ikke brukt før (da jeg var feit) og jeg har lyst til å få et kompliment på utseendet mitt uten at alle som hører på blir ledet til å huske på så feit jeg var før. Jeg har lyst til å få en sunnere kropp uten at folk hele tiden skal spørre meg hvor mye jeg veier nå, hvor mye jeg har tatt av for så med kjapp hoderegning finne ut hvor stor jeg faktisk har vært.

 

Derfor så har jeg dysset det ned, men alle mine nærmeste vet det og når folk spør så sier jeg det som jeg er. Jeg er ikke redd for at folk skal vite at jeg slanker meg, men jeg gidder ikke diskutere det med de, det gjør jeg heller med sambo og dere her inne For her er det fornuftig å gjøre det!

[Gjest Ellie76]

Hvor ofte får dere komplimenter' date=' og hvor ofte gir dere komplimenter? Jeg tipper mange svarer som meg i begge tilfeller; sjelden. Det sitter liksom så langt inne. Jeg tenker ofte at "den og den ser bra ut i dag", men det er sjelden jeg nevner noe om det. Jeg skal bli flinkere. Jeg blir så glad selv når jeg får et kompliment, og det er heldigvis blitt lettere å si "Takk!" enn å si "å nei, men denne genseren er da gammel, og dessuten strammer den litt over magen, jeg har jo lagt på meg i det siste". Eller: "synes du virkelig håret mitt er fint?!? det er jo år og dag siden jeg har vært hos frisøren, jeg skal dit snart, ser du etterveksten begynner å komme". Man TROR liksom ikke at personen som gir komplimentet, mener alvor. Noen som kjenner seg igjen?

 

QUOTE']

 

Nei.

Jeg mener.. nei, jeg kjenner meg ikke igjen i det.

Kanskje fordi jeg opprinnelig er fra USA, og der er det vanlig å gi komplimenter. Kanskje litt for mye der borte, men med mitt etterhvert veldig norske sinn, og kotymene derfra, er jeg nok litt mer slepphendt med komplimenter enn de fleste. Jeg får stadig høre fra gode, norske kollegaer at jeg gir FOR MANGE komplimenter(!) Jaha?? Dersom de kommer fra hjertet og jeg MENER det jeg sier, er det da virkelig mulig å gi for mange komplimenter? Jeg gir aldri komplimenter jeg ikke mener. Men jeg skjønner at jeg kanskje ikke skulle gi så mange som jeg faktisk gir heller.

 

Og så deilig det er å få et kompliment. Så fint å kunne kjenne at dette stemmer og smile og si takk.

Så herlig å til og med kunne si: vet du hva? Det var faktisk veldig hyggelig å få et kompliment idag, for jeg følte meg litt nede, og nå føler jeg meg SÅ mye bedre. Takk :-)

Eller noe i den duren...

antonia

 

Det er bra du ikke kjenner deg igjen :-) for det jeg ville si var; at vi er for lite rause med komplimenter. Lettere å finne feil liksom. Og jeg må le når du får tilbakemeldinger på at du gir FOR MANGE komplimenter. Litt typisk nordmenn? Nøkterne som vi er?

Skulle ønske det var flere som deg! Jeg begynner med meg selv. I dag skal jeg si noe fint til en person jeg møter på min vei. (Jeg er flink til å gi komplimenter til min kjære, da han rett & slett er verdens kjekkeste mann for meg, og dette sier jeg ofte til ham).

Oppfordring til dere andre også!

Klem, Ellie

[Gjest fru luna]

Jeg kjenner meg godt igjen i hva som sies om amerikanere. Jeg er ikke vant fra Norge til komplimenter - her renner det inn fra kjente og ukjente - om hår eller klær eller smykker - veldig flott og jeg forsøker å gi videre komplimentene. Sånn ala en god gjerning fører til en ny

 

Dette er en fabelaktig tråd - både til muntrasjon og ettertanke.

[Gjest anto]

Jeg kjenner meg godt igjen i hva som sies om amerikanere. Jeg er ikke vant fra Norge til komplimenter - her renner det inn fra kjente og ukjente - om hår eller klær eller smykker - veldig flott og jeg forsøker å gi videre komplimentene. Sånn ala en god gjerning fører til en ny

 

Dette er en fabelaktig tråd - både til muntrasjon og ettertanke.

 

Ja, det er det virkelig!

Og det er frøkens fortjeneste, for dette begynte som hennes dagbok.

 

:-) Tusen takk, frøken, for at du begynte denne tråden.

Du er helt suveren!

 

antonia

[Gjest froeken frue]

Det er godt å stikke hodet inn her i blandt, og se at vi står på sammen og at vi alle møter motgang, ikke bare én av oss, men alle av og til. Og motgang er noe vi må lære oss å leve med på alle fronter.

 

Jeg har møtt litt motgang i dag. Var på barseltreff i morges. Var innstilt på at dersom det ble servert kaker, så skulle jeg takke nei. Jeg gikk oppover etter å ha spist et mellommåltid og kjente at turen tok på (på en god måte). Vel framme ble det servert nystekte baguetter og masse forskjellig pålegg. Det var fine baguetter så jeg burde satt stopp ved to (det var sånne små som selges i vakumpakker), men jeg var sååå himla sulten at jeg er ikke sikker på om jeg satte til livs 3 eller 4... Tror egentlig det var tre, men vanskelig å si. Et par glass juice og te ved siden av. Jeg var fortsatt sulten, men kjente at jeg måtte stoppe der. Sp ble det satt fram karamellpudding dere. Jeg var som sagt fortsatt sulten og selv om jeg faktisk ikke hadde lyst på den karamellpuddingen så tok jeg en liten bit med en spiseskje krem oppå. Så lite at jeg faktisk er stolt av at jeg klarte å styre meg såpass, men jeg skulle jo ikke tatt det i det hele tatt... Da jeg dro derfra bestemte jeg meg for å gå en omvei hjem for å kompensere for det usle matinntaket mitt, men jeg burde skjønt at blodsukkeret kom til å styrte etter hvit bakst og karamellpudding... Da jeg kom hjem klarte jeg nesten ikke å få satt fra meg lillegutt før jeg kastet meg over konfekten i skapet for å få opp blodsukkeret. Det var så pyton at jeg får ikke sagt det. Hadde ikke lyst på søtsaker i det hele tatt og var kvalm mens jeg hev innpå en bit etter en annen. Totalt 5 eller 6 biter mens jeg svelget ned med vann. Rakk ikke å kjenne smaken på de en gang. Helt crazy bananas!! Og helt forferdelig! Det er det som er med sånne blodsukkersenkninger, man klarer ikke tenke helt klart for hadde jeg gjort det hadde jeg tatt en bit eple, noen nøtter, en kjeks eller en proteinbar i stedet, men i stedet løper jeg dit hvor jeg vet det finnes en løsning. Med middag bestående av en pizza ristorante (ikke en hel en da) og kvalm av konfekt kjente jeg humøret gikk rett i dass. Takket være den dansedaten med snuppelure så kom jeg meg opp av kloakken igjen...

 

Nå er jeg litt matt men i bedre humør. Jeg har lagt ned lillegutt som har fått feber etter første besøk i barnehagen og skal snart legge meg på sofaen. I morgen er en ny dag med nye muligheter og jeg skal veie meg. Det får gås om det går. Jeg klarer ikke å forestille meg at det skal gå bra, men uansett hvordan det går så skal jeg gjennomføre morgendagen på en tilfredsstillende måte.

 

Ha en fin kveld flotte damer! Takk for at dere er her!

[Gjest minimeinme]

Så så frøken, det går sikkert bra Tenk den lille skjeen med karamellpudding du tok, da! Før hadde du sikkert forsynt deg mye mer, det hadde i hvert fall jeg!!! Også har du jo vært kjempeaktiv i dag med all den gåinga og til og med dansing! Tipper de ekstra kaloriene fra utskeielsene gikk med på den ekstra aktiviteten, jeg...

 

Håper det går bra med veiinga i morgen! Du fortjener å gå ned!!

*krysser fingrene for deg*

 

Klem