Endelig slank!

[Gjest anto]

HEI!

 

Fy søren, nå har jeg hatt DEN flotte treningsøkten.

Trente intervall på tredemølla først. Deretter 15 minutter cardio og 15 minutter fat burn på ellipsemaskinen. Så en god økt med diverse magecruncher for midt- og sideflesk.

 

Svetten rant, musikken gjallet på full guffe fra iPod'en og jeg føler meg skikkelig energisk. Det betyr at jeg ikke er syk lenger ihvertfall. Energien er tilbake.

 

Imorgen er det styrketrening igjen. Skal konsentrere meg om armene imorgen. Nå begynner jeg å bli så sterk at det faktisk monner litt også, og jeg ser at resultatene kommer. Det er så digg!

 

En runde ballspill er egentlig ikke noe for meg, jeg er best til å løpe VEKK fra ballen, men jeg er gjerne med likevel. Fotball er jo morsomt, men jeg kan ikke noe særlig, altså. Kan lære, da. Hvis dere løper til monolitten kan jeg skøyte rundt. Da får jeg lengre vei og oppoverbakke, og det er sikkert bra trening det også.

 

Deretter kan jeg skifte til joggesko, og så kan vi ta trappetrening.

Etterpå kan vi avslutte med matpakkelunsj under et tre eller på en benk spise og skravle.

 

OK, nå stå dusjen for tur.

Jeg er gjennomvåt, men måtte gire ned litt ellers er jeg like svett når jeg er ferdig dusja.

 

Ha en superfin dag, jenter

 

KLEM

 

P.S. Ellie, i 5 uker nåhar jeg latt føner være føner, og nå er jeg et skikkelig krøllehue. Lurer på om jeg skal fortsette med det når jeg kommer hjem... det er jo veldig lettvint

[Gjest anto]

Har avsluttet enda en herlig treningsøkt. Må benytte sjansen nå som jeg er så privilgert at jeg kan trene om morgenen og gå hjem og dusje og spise frokost etterpå. Tok en banan før trening, og nå sitter jeg og nyter en god brødblings med mozarellaost og mock chicken.

 

Idag er det kjølig, nsten kaldt ute, og det er faktisk utrolig deilig. Veldig passende turvær, så jeg skal nok få med meg kjæresten ut en tur litt seinere. Først er det klesvask som står på programmet.

 

snuppelure og magan og alle dere andre som sliter, vil men ikke vil.. lider av ulvehunger osv.. hva er det som skal til for at dere skal være motiverte og standahaftige over tid? Vet dere hva som gjør at dere blir trigget? For så vidt jeg skjønner har dere klart å gå ned før, men gått opp igjen? Og dere klarte det DA, så hva er forskjellen nå?

 

Jeg vet at samboerskap osv er en forskjell, men ødelegger det virkelig så mye for dere at prosjektet blir helt umulig? Hva er det som mangler da? Støtte på hjemmebane? Eller..?

 

Eller er det det at dere innerst inne faktisk ikke vil?

 

Jeg leste i et magasin her i Canada om en stor undersøkelse som var gjort på kvinner gjennom 10 år (de samme kvinnene). Og det viste seg at de 3 som faktisk hadde lagt om livsstilen som følge av opplegg som f eks weight watchers, ikke la pø seg igjen, mens de som så på vedktnedgangen som en KUR, med et tidsaspekt, faktisk ikke bare la på seg alt de hadde tatt av, men ogs 2 - 5 kg TIL. Og dette gjorde de HVER gang. Resultatet var at dette ble enda MER helsefarlig enn å bare la vekta være det den hadde vært i utgangspunktet.

 

Med andre ord: slanking fungerer bare dersom den er en del av en fullstendig livsstilsomlegging, og IKKE dersom det er en kortvarig kur som man avslutter ved oppnådd vektnedgang.

 

Noe å tenke på.....

 

Ha en fin dag

 

KLEM

[Gjest Ellie76]

Så flink du er til å trene, Anto! Treningsiveren er på topp skjønner jeg :-) Er det ikke herlig å kjenne at kroppen blir sterkere og fastere?

 

Jeg og min kjære har satt oss treningsmål i høst. Han skal trene seg opp til et skiløp, jeg skal ned mine 10 kilo - og BLI der.

 

Vi tenker å løpe tre ganger i uka. To ganger med påfølgende styrketrening, og en med ren løping. Det tror jeg blir bra. Ikke sikkert jeg klarer tre ganger hver uke, men minst to. Jeg har klart å løpe 40 minutter i strekk på tredemølla på det meste, og målet er å greie en time før jul! Jeg er ikke så veldig glad i å jogge, men på tredemølle med tidtaker, lengde og funky musikk går det mye lettere.

 

Jeg har enorm støtte i kjæresten, og det hjelper meg masse. Så jeg skjønner at det må være vanskelig når kjærestene ikke er helt med på opplegget. At det skal bli en kamp å få gjennomslag for sunne middager og sånn. Når jeg tenker etter, er jeg skikkelig stolt av at jeg har klart dette. Jeg er ikke i mål, men jeg har lært meg hva som skal til. Fra å leve et liv hvor jeg overhodet ikke brydde meg om jeg la på meg eller ei, og bare spiste alt jeg hadde lyst på, og spiste uregelmessig, har jeg fått et liv med bedre vaner. Jeg er ikke perfekt, men jeg vil få det til! Så det er ikke så rart ting tar tid. Vi må ha tålmodighet med oss selv.

 

Jeg trenger nok enda mere tid før alt er helt innarbeidet, jeg sklei jo ut i ferien - gjorde som på de andre feriene... Men tenk da damer, vi kan få til å snu livsstilen vår, vi KAN! Det skal vi klare. Ikke sant?? IKKE SANT??? JAAAAAAAAAAA!!!

[Gjest anto]

Hei

 

Ja, jeg spiser ikke MYE tørkede frukter, det er bare en gang imellom når PMS-perioden eller hva det er tar helt overhånd.

 

Jeg har vært oppmerksom en god stund nå på forskjellen mellom feite og slanke mennesker. På forskjellen mellom dvaske og veltrente. Forskjellen mellom late og energiske. Og det er en fellesnevner der som er helt tydelig når man ser det utenfra.

 

De feite, late, dvaske spiser som regel helt annerledes, og beveger seg veldig mye mindre. De har tusen unnskyldninger for hvorfor de ikke kan trene, og unnlater å gjøre noe med situasjonen. Felles for dem alle er at selv synes at de gjør mye med situasjonen og ikke kan forstå hvorfor opplegget ikke funker. De skylder ofte på kroniske/fysiske lidelser som årsak for at de ikke kan bruke mer energi, og tenker ikke på at en omlegging av kostholdet og lett trening kanskje ville lette symptomene og faktisk gjøre dem friskere og klare for å bruke enda mer energi dersom de faktisk gjorde det: la om livsstilen. Og så spiser de videre....

 

De slanke, energiske, veltrente, fokuserer i mye mindre grad på mat og snop. De spiser naturlig sunt og henger seg ikke opp i det noe mer enn at de er sultne og må spise. De velger oftere sunne alternativer, selv om de egentlig "kan spise hva de vil uten å legge på seg". De går ofte mer, trenng er en naturlig del av livet enten de lider av ditt eller datt, de bare avpasser fart og intensitet etter dagsformen. Jeg kjenner mange slanke mennesker med kroniske lidelser, og alle sier det samme: uten treningen og kostholdet mitt, ville jeg sittet der!

 

Dette la jeg meg på hjertet da jeg ble syk. Jeg måtte jo hvile etter 7 trappetrinn, og hvis det var mer enn 20 trappetrinn til sammen, måtte jeg ta heisen. Eller hvile så lenge at det tok en evighet å gå opp trappen. Nå klarer jeg å løpe opp 5 etasjer, trene intervalltrening ganske hardt på tredemølle og løfter 30 kg i benkpress, 10 reps. 12 er målet før jeg legger på mer vekt. Veien dit har IKKE vært lett, det kan jeg bare si. Det har vært forsakelser, diskusjoner, selvhevdelse og en god porsjon egoisme bak prosjektet mitt. Men jeg måtte bare. Jeg hadde allerede kommet dit at jeg "bare satt der". Jeg klarte ikke å vaske opp en hel oppvask uten å hvile, ofte drev jeg på med den samme oppvasken en hel uke, fordi der jeg tok unna i den ene enden, fyltes det på i den andre.

 

Da jeg la om kostholdet, var jeg oppmerksom på en del ting: hvetemel og alt som er laget av hvetemel, alt det er hvetestivelse i osv, er TABU for en som har en eller annen form for leddgikt. Ihvertfall hvis man vil opp og ut. Det samme med gjær og hvitt sukker. Alkohol like så (det inneholder jo ofte to eller alle tre ingredienser). Jeg kuttet ut fett, men ikke alt fett. Jeg beholdt noe godt fett, som f eks fettet i avocado, oliven og nøtter. Joda, jeg spiser salte peanøtter innimellom, det er helt ok, jeg salter jo aldri ennen mat.

 

MYE vann er cluet. 2 - 3 liter om dagen, gjerne mer de dagene det er trening.

 

Til å begynne med trodde jeg at jeg skulle gå istykker på trening. Jeg klarte nesten ingenting, og tenkte mange ganger på å giopp. Men etter at kostholdet kom på plass for godt, ble trening veldig mye enklere.

 

Hva spiser jeg da? Joda, jeg spiser det alle de andre i familien spiser, men jeg tar vekk enkelte ting. Jeg tar alltid vekk ting som er laget av mel, hvitt sukker eller inneholder gjær. Jeg spiser mindre av andre ting som inneholder stivelse, f eks poteter og ris, men jeg tar det ikke helt vekk, bare halverer posjonene. Jeg drikker ikke brus eller øl, og de første 6 månedene drakk jeg heller ikke vin. Jeg unngær salatdressinger med eddik i, siden det er gjær. Det samme meg meloner og bringebær. Jeg drikker vann, litt farris, spiser mengder med grønnsaker, frukt, fisk og hvitt kjøtt. Jeg sper på med nøtter og bær. Jeg har helt sluttet å spise sauser og ferdigmat.

 

Resultat etter ett år: 10 kg ned, fettprosent innenfor normalen, vekt innenfor normalen, muskelmassen opp, energinivået opp, søvnproblemer borte.

Jeg kunne sikkert ramset opp mer, men kommer ikke på mer i farta.

 

Jeg utfordrer dere alle sammen: er det noen av dere som er tøffe nok til å virkelig legge om livsstilen så det monner? Noen som tør å utfordre seg selv på trening, og ved middagsbordet? Noen som har bein nok i nesa til å stå opp for seg selv i middagsselskaper og bursdager? Jeg utfordrer dere

 

KLEM

[Gjest fru luna]

Gratulerer med fabelaktig livsstilsomlegging, Anto.

 

Slikt har jeg stor tro på - jeg har og lagt om - selv om maten er uendret - er den fordelt utover dagen og jeg har økt forbrenning og er i mye mer aktivitet i hverdagslivet og det hjelper på mitt energinivå og mine kroniske allergier/astma og min innsats på jobb og hjemme med mann og tre barn.

 

En venninne av meg med multippel sklerose i tillegg til kroniske allergier/astma som alltid har spist sunt og vært i form og normalvektig har lagt inn mer regelmessig trening (mye pilates) etter hun fikk diagnosen og er i bedre form enn noensinne. Har måttet gå ned til 80% arbeid - men det gir henne litt ekstra tid til å pleie kroppen for helsens skyld den ekstra fridagen i uken. Hun har alltid hatt et vell av kroniske lidelser - men det har aldri stoppet henne. Det er nettopp livsstilen, hennes holdning at egen innstilling er nesten 100% av innsatsen og de for henne selvfølgelige valgene hun tar som lar henne har et fabelaktig rikt liv med super karriere, mange venner, to flotte jenter og mann. Hennes motto er at alt er mulig.

[Gjest Magan]

HALLO....... Anto, ...... Magan her, jeg utfordrer deg, for jeg akter ikke å gå tilbake til gamle synder, det skal jeg love deg. Når jeg klarte meg gjennom denne hunger`s-perioden denne uka uten å skeie ut, skal du jaggu ikke dø i synden om å være alene å klare dette.... så det så......

[Gjest anto]

Magan - HERLIG

Kjedelig å dø i synden, forresten... haha.

 

God helg

 

KLEM

[Gjest anto]

Gratulerer med fabelaktig livsstilsomlegging' date=' Anto.

 

Slikt har jeg stor tro på - jeg har og lagt om - selv om maten er uendret - er den fordelt utover dagen og jeg har økt forbrenning og er i mye mer aktivitet i hverdagslivet og det hjelper på mitt energinivå og mine kroniske allergier/astma og min innsats på jobb og hjemme med mann og tre barn.

 

En venninne av meg med multippel sklerose i tillegg til kroniske allergier/astma som alltid har spist sunt og vært i form og normalvektig har lagt inn mer regelmessig trening (mye pilates) etter hun fikk diagnosen og er i bedre form enn noensinne. Har måttet gå ned til 80% arbeid - men det gir henne litt ekstra tid til å pleie kroppen for helsens skyld den ekstra fridagen i uken. Hun har alltid hatt et vell av kroniske lidelser - men det har aldri stoppet henne. Det er nettopp livsstilen, hennes holdning at egen innstilling er nesten 100% av innsatsen og de for henne selvfølgelige valgene hun tar som lar henne har et fabelaktig rikt liv med super karriere, mange venner, to flotte jenter og mann. Hennes motto er at alt er mulig.[/quote']

 

Det har jeg stor tro på: at alt er mulig.

Jeg VET at alt er mulig. Hvis man bare vil. Vil nok.

Og det var det som fikk meg til aldri å gi opp og finne en måte å komme meg opp og ut av stolen på. Men jeg ville noe mer enn opp og ut av stolen. Jeg ville være blant de slanke og spreke, de energiske, de livsglade med overskudd. Derfor begynte jeg å teste ut en hel del ting. Jeg fant ut at jeg måtte holde meg til et bestemt kosthold, men "klarte det ikke" liksom.. av meg selv, så jeg meldte meg på GR internettkurs. Til å begynne med la jeg om alt fordi jeg måtte rapportere. Men nå gjør jeg det som en naturlig del av hverdagen.

 

Jeg har nesten aldri smerter i leddene lenger. Medisiner har jeg lagt unna, de trenger jeg ikke, selv ikke på en "dårlig" dag. For en dårlig dag nå er omtrent som en esktremt god dag tidligere. Det er skremmende hva kosthold har å si for sånne sykdommer. Men bra å vite at det bare er å legge om, og vips, ett å seinere er man et helt nytt menneske. Men det må selvsagt standhaftighet til...

 

Jeg er glad for at det er flere enn meg som har sett dette, fru Luna. Følte meg nesten som en predikant eller moralist her inne en stund, men jeg tror på dette opplegget, altså. Jeg har sett at det fungerer for flere enn meg.

 

Et lite tips.. til alle som sliter med leddplager og/eller en følelse av å være totalt drenert, sliten osv osv.. Sjekk vitamin og mineralnivået. og NB!! Sjekk D-vitamin og B12 spesielt. Folk med visse typer leddplager ser ut til å ha veldig lave verdier, og oftte må man få tilskudd. Kroppen tar det rett og slett ikke opp gjennom mat og har man leddplager kan direkte sol være plagsomt. Da får man ikke et rikt tilskudd av D-vitaminer, og kan ende opp med rakhitt, Det er IKKE stilig!

 

Uansett, det det handler om for meg, er en total livsstilsendring TILBAKE til den jeg var før da jeg var aktiv innen dans og andre typer idrett. Tilbake til den jeg var da jeg hadde normal forbrenning, normalt aktivitetsnivå. Tilbake til meg selv!

Helt enkelt.

 

Ha en fin helg

[Gjest Magan]

Oh yes, vi skal ikke dø i synden noen av oss, her skal vi stå på til krampa tar oss. Godt å ha en reminder som deg som får oss inn på rett spor igjen.

 

Er forresten ferdig med bryllupsfeiringen nå... nåja ferdig og ferdig.... jeg feirer for meg selv med en kaffe-karsk..... lurer på om det ikke blir en tur på byen senere... igjen.... var ute forleden helg å.... huff... Men det som er så morsomt for meg nå er at jeg hadde en bukse igjen inne i skapet som var råtrang forrige måned. Som jeg har sagt tidligere har jeg ikke gått ned ett gram siste måned... står så gruelig stille at det er til å gråte av .... men så tenkte jeg her i sta at jeg skulle prøve den buksa, og jammen var den ikke blitt passende gitt... kroppen har trekt seg sammen om ikke vekta viser det.... har sikkert en sånn pause i slankingen... kroppen altså.... står på en avsats og hviler og bare venner seg til å være slank. Det har jeg jo ikke vært på 20 år. Det er forresten en ganske sprek bukse med snøring i gylfen og blanding av fløyel og dongeri...

[Gjest anto]

Grattis!

Og ha en fin tur på byen ikveld - i ny bukse

[Gjest Snuppelure]

Skulle gjerne blitt med deg på byen i kveld Magan. Hungrer mer etter latter og noe göy enn mat i kveld.

Jeg innser Anto, at jeg er av de dvaske og late. Unntatt jobben som jeg elsker.

Og jeg vet at jeg kan alt jeg vil. Alt jeg önsker er mulig. Det kan ta litt tid, men det er mulig. Jeg har greidd det för. og det sto stabilt og flott leeenge.

Står ved nullstreken nå. Buksene er blitt så trange at jeg får merke i mageskinnet. Slik vil jeg ikke ha det!

Punktum.

[Gjest anto]

Jeg var en av de dvaske og late også.

Det var riktignok en medisinsk grunn til det, men den medisinske grunnen var til en viss grad selvpåført, i og med at jeg dyttet i meg alle de tingene jeg absolutt ikke skal putte i meg.

Jeg visste det ikke, så på ett vis var jeg uskyldig, men samtidig er det litt teit å ikke vite slike ting. Litt hjernedødt på en måte... så jeg er glad for at jeg endelig fant det ut og kunne gjøre noe med det.

Og enda mer hjernedødt ville det jo vært om jeg IKKE hadde gjort noe med det til tross for at alle eksperter fortalte meg sannheten, dersom jeg altså hadde unnlatt å følge opp.

Fortsatt er jeg ikke på 100%. Fortsatt er jeg kanskje på ca 80% av min maksimale ytelse. Men det kommer seg. Dag for dag.

 

I 99% av alle tilfeller er hvetemel, gjær, hvitt sukker og alle former for glucose det verste en leddgiktpasient kan dytte i seg! For meg ble dette: Hello? This is your wake-up-call! Skjerp deg eller dø. For jeg døde i virkeligheten langsomt. Kroppens funksjoner lukket seg langsomt og jeg begynte å kjenne oksygenmangelen. Det å bli feit var en skikkelig ekkel bivirkning.

 

Min konsulent her i GR-opplegget har vært en viktig del i prosessen med å redde livet mitt. Uten henne vet jeg ikke helt hvordan utfallet av prosessen ville blitt. Hun har vært en fantastisk støtte og et oppkomme av kunnskaper, godhet og kjapp respons.

 

En herlig bivirkning av at jeg nå faktisk klarer å følge den dietten jeg skal følge, er at jeg faktisk går ned i vekt

 

Ikke gi deg denne gangen snuppelure. Hold tak i følelsen du hadde den gangen da du faktisk lyktes. Ikke gi slipp på den følelsen.

 

Lykke til.

 

KLEM

[Gjest Positiva]

Hei igjen Antonia,

 

Har fulgt deg på ferie :-) Det er ikke bare de andre på tråden din som blir inspirert - jeg blir det også.

 

Jeg har lest med stort interesse det du skriver om reumatisme. Jeg har endel leddplager og betennelser som jeg får behandling for. Sist gang jeg var hos fysio'n, spurte han om det var reumatisme i familien. Min mormor hadde leddgikt. Jeg har akkurat vært på noen nettsteder og forsøkt å lese litt om temaet og har forsåvidt kunne identifisere meg med en god del av symptomene. Jeg har legetime til onsdag for andre ting, men jeg har tenkt å ta opp temaet litt seriøst med ham. Testet meg for reumatisme for noen år siden med en blodprøve, men den var negativ, så jeg har derfor utelukket at det kan være det som er greia med meg. Helt til fysio'n sa at en sånn test ikke nødvendigvis hadde noe å si.

 

Grunnen til at jeg skriver dette til deg nå, er for å høre om du har noen tips om gode nettsteder hvor jeg kan søke mer informasjon.

 

På forhånd takk, og ha en fortsatt god ferie!

 

Hilsen Bente

[Gjest anto]

Hei Bente

 

Jeg tror det finnes omtrent like mange nettsider for revmatisme som det finnes folk, for å si det litt flåsete. Problemet er at der så mange typer at det nesten er umulig å si hva du skal se etter og ikke se etter. De aller fleste typer vises IKKE på blodprøver.

 

I tillegg til vanlig revmatisme som slår seg på leddene, finnes forskjellige typer bløtdelsrevmatismer.

 

Revmatikerforbundet har en god del bra informasjon på sine sider: http://www.revmatiker.no/oslo/rheuma.nsf/id/D232266A43D55B9641256C3A0046B195?OpenDocument

på denne siden er det en brosjyre om revmatisme og kosthold.

 

Men det viktigste for de fleste revmatikere, er å kontrollere kostholdet. Jeg ble som sagt nærmest symptomfri etter å ha lagt om, og jeg var omtrent invalid før.

 

Du skal også være klar over at flere revmatisme-typer "spiser" vitaminer og mineraler og tærer veldig på kroppens ressurser. Vitamin D og B12 er de to som gir størst effekt, så de burde du få sjekket. Vitamin D sjekkes på fastende hjerte, bare for å nevne det.

 

Skal se om jeg har flere sider i boka mi, men akkurat nå står vi p farta og skal ut i verden og se oss omkring.

 

Snakkes over helgen, tenker jeg.

 

Hej då

[Gjest Positiva]

Takker for svar, Antonia! Jeg stiller garantert fastende til legetimen onsdag morgen :-)

 

Der er jo ille hvis man spiser seg syk uten å være klar over det. Min tante hadde cøliaki da hun var liten og fikk stilt samme diagnose da hun var noen og femti. Dvs. hun hadde egentlig hatt sykdommen hele livet. Den er ikke noe du blir kvitt. Hun blir kjempedårlig bare hun får i seg en bitteliten smule av noe med hvete i.

 

Jeg ser frem til å få stilt en diagnose - aller helst få avkreftet det jeg frykter. Hvordan stiller man en diagnose når blodprøven er negativ? Mange spørsmål til legen....

 

Heldig du som er ute og opplever verden med kjæresten! Snakkes når du har tid :-)

 

Bente :-)

[Gjest anto]

Hei i all kjapphet..

 

jeg la ikke om kostholdet i samråd med leger, altså. De klødde seg stort sett bare i hodet og skjønte ikkeno. Jeg tok saken i egne hender. Leste meg opp på alt jeg ville vite og prøvde meg litt fram.

 

I tillegg gikk jeg til Balderklinikken og fikk tatt skikkelige allergitester.

 

OK, jeg er fortsatt opptatt, så nå stikker jeg igjen Snakkes.

 

KLEM

[Gjest Positiva]

Typisk det der med ubrukelige leger. Har vurdert å bytte fastlege, men jeg har brukt ham i 15 år og han kjenner meg så godt. Men jeg synes ofte at det er meg som må stille egen diagnose.... Jeg har forsåvidt ikke fortalt ham "samlet" hvordan jeg har det, så da er det kanskje ikke så enkelt for ham å skulle trekke konklusjoner. Men jeg ber om henvisning til spesialist neste gang, og da har jeg et forsikringsselskap som tar over. De benytter kun de beste på sitt felt - om de så måtte være langt unna (selv bor jeg 3 mil utenfor Oslo).

 

Kjenner jeg er utålmodig på å få svar nå...men at jeg er glad (takket være deg :-)) for at jeg har noe å holde meg til - kanskje noe å finne ut av.

 

Fyk videre du "over there"!

 

Klem

Bente :-)

[Gjest anto]

Av og til er symptomer du selv nesten ikke er oppmerksom på viktige. Og det er vanskelig for legen å vite akkurat hvordan det er..

 

Problemet er ofte at 1) du ikke forteller alt, og 2) at de ikke tar alle prøver samtidig.

 

OK, lykke til

[Gjest Positiva]

Tusen takk, Antonia :-)

[Gjest anto]

Idag er det veiedag, og jeg er å vei til treningssenteret for å få fiksa det. Har ikke vekt hjemme her borte, og dette er den siste mandagen jeg er på fremmed vekt.

 

Lørdag vender jeg nesen hjemover, og kommer hjem utpå søndagen en gang.

Jeg gruer meg til å reise herfra som vanlig. Dette er hjemme på så mange måter. Det er denne delen av verden jeg kommer fra opprinnelig, og det er her jeg føler at jeg har ihvertfall 50% av røttene mine. Men jeg savner Norge også, så det blir bra å komme hjem igjen på ett vis. Jeg må jo tjene penger, og da er det bare å brette opp ermene og trå til. Og spare spare spare til neste tur.

 

OK: da er det trening og veiing.

Rapporterer når jeg kommer tilbake.

 

Hej så lenge

[Gjest anto]

Hei igjen.

 

Jeg er veldig stolt av meg selv akkurat nå!

Siden 1. august ifjor, har jeg gått ned fra 75 kg til 67 kg.

I samme periode har jeg lagt på meg 8 kg muskelmasse!

Det betyr at jeg har tatt av meg 16 kg fett

 

Jeg er utrolig stolt av dette resultatet, siden jeg fortsatt var ganske dårlig da jeg begynte på opplegget mitt ifjor på disse tider. Min medisinske alder var ifjor rundt 60... Min egentlige alder er 46. Jeg ville ha min medisinske alder ned til mellom 35 og 40. Det målet har jeg ikke nådd enda, men jeg er nå ca 45 år, og det er jeg veldig fornøyd med for nå.

 

OK, jeg har altså trent veldig hardt med vekter forrige uke, og veide det samme som jeg veide forrige mandag: 67,2.

Jeg har redusert fettprosenten fra 35% til 30,5% i løpet av oppholdet mitt her, og begynner virkelig å komme meg innenfor normalen på alle måter.

 

Ingen vektnedgang denne uken skyldes med andre ord en oppgang igjen i muskelmasse. Det går litt i rykk og napp, denne gangen var det både rykk og napp ser det ut til

 

Ha en super dag alle sammen.

 

KLEM

[Gjest Positiva]

Jeg bøyer meg i støvet, Antonia!

 

Men hvordan regner du ut fettprosent? Og hvordan kan du vite at du har fått 8 kg muskelmasse? Hvordan regne ut medisinsk alder? Jeg spør fordi jeg ikke vet bedre :-)

 

Bente

[Gjest Magan]

Jeg bøyer meg i støvet' date=' Antonia!

 

Men hvordan regner du ut fettprosent? Og hvordan kan du vite at du har fått 8 kg muskelmasse? Hvordan regne ut medisinsk alder? Jeg spør fordi jeg ikke vet bedre :-)

 

Bente[/quote']

 

det vil jeg også vite mer om, spesielt den medisinske alder...

 

magan

[fjellgeita]

det vil jeg også vite mer om' date=' spesielt den medisinske alder...

 

magan[/quote']

 

Det er det nok fleire som vil vete

[fjellgeita]

Kortid var det du kom heimatt Antonia??