Gå til innhold

JESS vil bli "lett på tråden"


Anbefalte innlegg

Den kjolen hørtes bare helt lekker ut Jess. Åhh så deilig å finnë klær man trives i. Tenk i år gleder vi oss til å pynte oss når vi skal på julebord, i fjor gruet jeg meg litt. Vi har vært/er superflinke - mange klapp på skuldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Godt å se at det rikker seg litt nedover for deg, og jeg håper at snikveiingen din fra i går gir lovnad om ytterligere nedgang. Jeg har snikveid også (ha ha, bombe!), og også fått smakt bittelitt på 74-tallet, men vi får se hva morgendagen bringer – i dag var 75-tallet på plass igjen :D.

 

Jepp, jess. Du sa det så godt med med rene og flotte ord, altså den beskrivelsen av oss som like høye, vakre og slanke ;)! Jeg bruker min egen hjemmelagde kalkulasjonsark og får fortsatt det samme. Jeg er skikkelig klar for å bli normal, så holder meg til min...da går det fortest :).

 

Grattis med ny kjole! Den øyetrillinga til mannen din var helt sikkert av beundring – at ny-sveisne konemor plutselig får slike lille-sorte-tendenser er nok til stor glede. Jeg er sikker på at du ser super ut i nykjolen. Og så er det greit at du kan bruke den til du er klar for å finne KJOLEN. Enig med 2neA – tenk i år kan det bli morro å pynte seg til julebord – er det mulig??

 

Ha en fortsatt fantastisk kveld, jess! klemm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går hadde jeg et grusomt "besøk". Han lille karen med djevelhorn kom og satte seg på skuldra mi. Han fortalte meg at dette var meningsløst, at det ikke var noen vits i å fortsette hvis vekta likevel ikke går ned osv

Og så sa han at jeg bare skulle spise alt jeg ville, helt til magen var skikkelig oppfylt. Og gjerne litt til. Fordi, som han sa- det fortjente jeg.

Jeg argumenterte lenge, og så gav jeg meg enda over. Jeg spiste og spiste mens tårene tvang seg fram, altså en helt tvangsmessig handling. Jeg blir livredd, jeg er visst langt fra kurert fra min fæle sykdom. Jeg spiste forsåvidt ikke så usunne ting (knekkebrød, ost, yoghurt, banan, eple)- men jeg overspiste skikkelig!!!!

Jeg prøvde å fokusere på ny-kjolen, på hva jeg hadde fått til osv, men det hjalp ingenting. Jeg ble rett og slett bare skikkelig lei meg, og spiste og spiste uten at det hjalp i det hele tatt (selvfølgelig) Jeg aner ikke hvor mange kcal det ble, og det vil jeg heller ikke vite. Det værste var egentlig å miste kontrollen totalt, jeg ville ikke- men kroppen gikk likevel til skapet og henta mer mat mens tårene piplet.

 

Jeg er enda litt lei meg, men i dag har jeg heldigvis holdt meg til planen. Jeg trodde visst jeg skulle takle denne vektbremsinga, men det er nok den som tar meg.

 

Sukk...(snufs)

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jammen kjære deg Jess, ingen skade har skjedd, det er jeg helt sikker på. utover at du er skikkelig lei deg og det går også over, helt sikkert. ALLE, garantert alle, tykke, tynne, helsefanatikere, treningsfanatikere, gule, grønne, ALLE opplever at noen tar over kroppen vår - og vi bare MÅ ha, MÅ ha !! og helt ærlig, Jess, knekkebrød, ost, youghurt, banan, eple !!! hva er det galt med det?? om du så spiste 2500 kalorier...du mistet kanskje litt kontroll men ikke den sunne fornufte vil jeg nå si. det kunne også ha vært sjokolade, potetgull,loff med honning, pommes frites og en stor pizza....det er naturstridig ikke å miste litt kontroll inn i mellom ;)

ta på deg smilet du hadde da du hadde kjøpt den lille sorte, du har jo vært sååå flink og så får vi lese den boken når den kommer, håper vi finner noen svar der.

 

masse kire-klemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøsteklemmer i tusenvis er sendt din vei Jess. Når man først skal overspise så må jeg si du gjorde gode valg :) Forstår godt frustrasjonen din både over at du står i ro på vekten og at kroppen "tar styringen". Men det er vel ingen av oss her inne som er blitt tjukke pga at vi har spist for mye knekkebrød og frukt!!!!! Dette går over Jess, jeg er sikker på at du klarer målet ditt. Sender mange styrkende tanker din vei, som om kroppen din klarer å stå i mot jernviljen til JESS. Håper dagen i dag har vært super.

 

Klemmer

 

nb 1)

...kanskje du skal vurdere å begynne på hold vekten kosthold? Det er jo mange som går ned selv med litt mer mat innabords. Det verste som kan skje er jo at du går lei og "møter veggen". Tror kanskje at med litt mer mat innabords så vil lystene bli mindre?? Bare løse tanker fra meg som ønsker det aller beste for deg du mitt store idol!!!

 

nb2)

Var nettopp innom bloggen til Evelyn - da tenkte jeg på deg. Har du vært inne og lest ukens gullkorn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal dere ha, jeg blir helt rørt av omtanken. Tenk å sipe for "ingenting", det er nesten litt flaut...

Jeg kunne selvfølgelig spist værre ting... Problemet var mer at jeg var helt ute av kontroll, og at jeg gjorde dette selv om jeg ikke ville. Og at jeg ble så innmari lei meg mens jeg hold på, og fortsatte allikevel.

Og det var ikke et halvt knekkebrød med noen små bananskiver det var snakk om heller!!! Heldigvis var det ingen som så meg. Og det ville nok ikke skjedd om jeg ikke hadde vært alene hjemme, hadde vel aldri turt å vise galskapen til de andre. Jeg synes jeg ser for meg mannen min, som nettopp har fått pupillene i rett stilling igjen etter kjole-sjokket. Hvis han hadde sett meg med giga-fatet med et tårn av spiselige ting -dagen etter moteoppvisningen- så hadde han nok tenkt at nå har det klikka totalt for kjærringa.

Spist er spist, og det er sikkert kommet ut igjen også for alt jeg vet! Jeg ble iallefall "helt vill" i magen dagen derpå, jeg tror ikke den likte øvelsen noe særlig.

 

Da jeg startet prosjekt 2008 satte jeg meg 75kg som det store målet. Og faktum er at jeg faktisk nådde dette målet for 2 dager siden. Da jeg fikk tørka opp tåreflommen litt klarte jeg å summe meg såpass at jeg fikk gitt kroppen er belønning. Jeg klarte å få innsmett på en aromaterapi-time!:-)

Så i går var jeg altså avgårde og fikk massasje. Og der lå jeg da, passelig naken på en benk og ble knødd, mens jeg egentlig hadde fryktelig lyst til å fortelle damen om min store spise-konkurranse. Takk min skaper, for at jeg klarte å besinne meg. Jeg hadde sikkert begynt å grine også. Jeg kan levende se for meg historiene på personalrommet på massasjeinstituttet.

Magen var jo i skikkelig ulage på grunn av "overbelastningen" dagen i forveien- og det rumlet og buldret noe fryktelig. Jeg måtte nesten le da damen spurte om jeg var sulten:-)

Det er faktisk bare såvidt jeg er blitt sulten igjen, og nå er det onsdag- så noe var det nå godt for.

 

I dag har jeg snakket med min gamle kursholder. Hun anbefalte meg å starte med Hold Vekten nå, og så heller gå ned litt mer om en liten stund. Kurset starter allerede i neste uke, og det ble akkurat litt tidligere enn jeg hadde tenkt. Så JESS er i tenkeboksen...

 

Jeg ønsker dere en skikkelig flott uke

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære JESS.

 

Jeg forstår fortvilelsen din, jeg har gjort det samme mange ganger. Spist mens tårene trillet, eller spist sjokolade samtidig som jeg kjeftet på meg selv og rakket ned på meg selv fordi jeg var så udugelig. Men, tenkt hvor lenge siden det er siden sist kroppen din tok overhånd. Eller kanskje ikke kroppen din, men det som svever i underbevisstheten. Dersom dette er noe du gjorde mye før, så er det jo helt utrolig bra at du har klart å stå imot i månedsvis. Kjempe bra JESS!!! Dersom det du beskrev er noe som du har gjort før, så har du vel en slags spiseforstyrrelse, og da må det gjerne mer enn bare vektnedgang til for å bli kvitt den. Der tror jeg boken kan være til stor hjelp, og vist ikke så anbefaler jeg virkelig senter for spiseforstyrrelser. Jeg så overhode ikke på meg selv som en person med en spiseforstyrrelse for en GR kursleder anbefalte meg og oppsøke senter for spiseforstyrrelser for 2,5 år siden.

 

Der fikk jeg enormt god hjelp, og nå de siste to månedene har jeg blitt merkbart mye bedre. Jeg forstår nå mye bedre hvorfor disse spise sjokolade og annet søtt greiene kommer stupende over meg, og prøver så godt jeg kan å løse det på en annen måte. Men, jeg straffer meg selv minimalt nå visst jeg ikke klarer det. Vil du har mer info, så send meg gjerne en PM:)

 

Du er super vet du, og helt spesiell. Alle har dager der alt forsvar er borte og all motstand forsvinner, det skal du ikke klandre deg selv for. Vær snill med deg selv og ros deg for alt som du er god på. For det en nemlig veldig mye, og det er helt menneskelig og snuble av og til. Du lærer noe av det også, og neste gang har du en annen erfaring når mannen med hornene kommer. Jeg sender deg mange mange gode klemmer og husk at du fortjener og være glad og lykkelig!!!

 

Og ja, jeg tror du kan unne deg en ned i vekt pause nå. Kos deg med og holde vekten og vende deg til din nye kropp. Så kan du gå ned mer om noen måneder om du føler du vil. Dette er ikke siste mulighet vet du, du skal jo ikke opp igjen:) Jeg er helt sikker på at 75 kg er en flott vekt for deg:) (og unnskyld om jeg blander meg for mye...)

 

Krille

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gladjegerigang

...så masse på deg siden jeg leste innlegget om overspisingen. For det første tror jeg ikke frukttårnet gjorde noen skade i kroppen din, annet enn at du kanskje fikk større fart på systemet;) For det andre tror jeg alle kropper innimellom har behov for noe mer, uansett hva det er. Når vi dagen derpå har veldig lyst på noe salt mat, er det jo fordi kroppen er uttørket og trenger salt for å holde på det lille vannet som er igjen. Kroppen sier ifra, og hvis vi bare hører på kroppen og ikke hodet eller alle sjokoladene som ligger å skriker om å bli spist, så tror jeg vi klarer oss fint. Det er bra du har så kontroll på inntaket som du har, men Jess, du er ikke noe overmenneske og kroppen din har hatt ett kjempekjør i veldig lang tid, så det er ikke umenneskelig å miste kontroll av og til. Du har jo allerede hentet deg inn igjen, og det er jo fantastisk. Tidligere ville kanskje selvmedlidenheten gjort en overspising til 10....!

 

Jeg kjenner meg likevel veldig godt igjen og har stor medfølelse med det som skjedde. Krille skrev mange kloke ord, som jeg også skal ta inn over meg. Jeg har så tro på deg Jess, du er virkelig fantastisk, men du er bare ett menneske og ikke supermann. Det er lov å trø feil innimellom så lenge man reiser seg opp eller får hjelp til å reise seg opp! Jeg skal sende deg masse positive tanker idag, selv om jeg regner med at du allerede er blid og fornøyd:)

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk GladDuerigang og Krille. Jeg blir nesten litt satt ut av all omtanken (snufs)! Det er egentlig mye enklere å snakke om at dette går så bra, eller at det gikk skeis denne uka, med små ord (f.eks pyttsann). Jeg føler meg enda litt "flau" etter denne seansen.

Jeg føler på ett vis at jeg ikke skal belemre dere med disse greiene, jeg har jo egentlig ikke noe å klage over som tross alt har gått ned 24 kg...

Samtidig så er jeg helt klart ikke noe overmenneske, selv om det kanskje kan virke slik- så streng som jeg er!

Det kostet meg mye å skrive om det her inne, det forsterket på ett vis nedturen. Jeg tenkte en stund på om jeg skulle dele dette med dere eller ikke...

Samtidig så har jeg tro på at dette kan hjelpe meg i min jakt etter "helbreden". Jeg vet jo hva som er mitt problem, men jeg synes det er vanskelig å snakke om dette. Tenk, noe så urasjonelt og selvskadende!

Jeg er egentlig veldig overrasket over at jeg har klart å holde meg i skinnet så lenge. Jeg har skeiet ut noen ganger, men det har vært mer bevisst og planlagt. Dette er faktisk første gangen i "prosjekt 2008" jeg har gått helt ukontrollert amokk.

Krille, tusen takk for at du delte dette med meg! Jeg opplever det overhode ikke som innblanding. PM? Hvordan sender jeg det ?(noe jeg har gått glipp av her inne!)

 

Humøret er stigende, men jeg kjenner at dette temaet er vanskelig for meg. Jeg både vil og ikke vil snakke om dette. Dette er iallefall ikke et tema på personalrommet eller i vennekretsen min. Jeg kan vel si at jeg kan spise en diger porsjon, og andre følger på med at det kan jammen de også- over og ut...

 

Jeg har allerede bestilt meg ny time med massasje. Jeg kjenner at det gjorde underverker for en stiv nakke, så jeg koster på meg en time til når jeg er i gang.

Deiiiiilig (vondt-godt)

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PM er en privat melding, du finner det opp til høyre på siden her, under nicket ditt. Da blir det ikke lest av alle, men havner rett i innboksen til den du sender det til.

 

Krille

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krille: Jeg finner altså ikke noe knapp eller link som heter PM under mitt nick. Lurer på om det kan ha noe med brannmur eller innstillingen på siden å gjøre. Når jeg åpner får jeg alltid beskjed om at siden er fullført, men med feil på siden...

Ja, ja, det er sikkert ikke så farlig. Jeg er ikke så sikker på at jeg er villig til å søke profesjonell hjelp selv om det sikkert kunne vært bra for meg. Men jeg må helt klart jobbe mye med mitt forhold til mat, sikkert resten av livet.

Jeg må helt lære meg å slutte å tenke på mat hele tiden, og at ikke mat skal være det første jeg tyr til når livet butter i mot.

 

I går og i dag har det gått greit med maten. Det er akkurat som om kroppen har roet seg litt etter at den fikk så det holdt. Jeg er akkurat passelig sulten, når jeg har spist er jeg mett en god stund. Sånn vil jeg ha det!

Jeg har ikke fått trent denne uka. Jeg ble fanget av hobby, barn & jobb hver ettermiddag/kveld denne uka- så jeg prioriterer å beholde fatningen og ikke stresse mer enn nødvendig. Det blir lite trimpoeng, men mannen har allerede ymta frampå om at han har lyst på en skikkelig tur i helga. Det har meldt bra vær, så det ser jeg virkelig fram til.

 

En arbeidsdag igjen, så er det helg:-)

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt å høre at ting har stabilisert seg. Jeg synes det er veldig bra at du våget å fortelle om episoden her inne. Vi er jo her for å hjelpe og støtte hverandre og problemene blir ikke mindre om vi tier dem i hel. Jeg har også hatt en laber uke på treningsfronten. Jeg har vært litt dårlig og har prioritert familie fremfor trening. Men nå kjenner jeg at jeg har lyst til å trene så på søndag skal jeg få til en god økt åkke som. I morgen skal jeg på hotell, først seminar deretter fest. Det gleder jeg meg til. Jeg kommer til å kose meg med god mat og drikke, men har lovet meg selv å holde meg unna snop og chips.

 

Forstår godt at tanken på hold vekten kurs allerede om noen dager kanskje er i raskeste laget. Når starter neste kurs, kanskje du har fått ut noe av systemet og kan prøve litt til før du starter på hold vekten kurs? Jeg er i hvertfall litt sånn at når jeg har bestemt meg for at da og da skal jeg begynne på noe, så klarer jeg meg forholdsvis fint i venteperioden. Uansett hva du bestemmer deg for så støtter jeg deg fullt ut. Jeg holder jo som du vet på med mitt eget mantra om å godta at vekten står stille så lenge den ikke går opp. Jeg slås litt med meg selv med disse tankene. Det gode er at jeg ofte sender takknemlige tanker for at jeg har klart å kvitte meg med 24 kg, og hovedmålet blir nå og nyte det og sikre meg at jeg er fornøyd nok med livet (les maten) til at jeg holder koken. Dette ble gjerne langt og rotete, kortversjon: Tenker masse på deg og beslutningen du står overfor. Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest på tråden din litt mer ordentlig fra denne uka som var. Jeg synes det er mange kloke damer som har satt flotte ord på så mange ting i tråden din denne uka – har visst ikke noe så mye å tilføye. Her er det mye å ta til seg for noen og enhver.

 

Du skriver at det er lettere å skrive når det går bra, og glatte over litt når det ikke går så strålende. Det er jeg helt enig i. Jeg er ikke enig i at du skal føle at du belemrer noen for å skrive akkurat om hvordan du har det når noe går skikkelig inn på deg i prosessen. Først, men kanskje minst viktig, er at dette er din tråd og ditt pusterom i livsomleggingsprosjektet ditt. Det er helt opp til deg å bestemme hva du vil uttrykke. Hvis det blir for mye for lesere, så kan vi la være å lese. Dessverre er det verre å få sensurert oss andre skravlesjukinger. Deretter, siden det er ditt pusterom, så kan du bruke det til å kjenne på tanker og følelser som det ikke alltid er så lett å uttrykke overfor omgivelsene, siden de kanskje ikke skjønner problemstillingen eller kanskje ikke har lyst til å høre om det. Når du skriver om det har det trolig en effekt bare i kraft av å uttrykke det, men i tillegg får du all denne kloke omtanken tilbake. Og en tredje ting er at det er viktig og nyttig for oss som er rundt å få ta del i andres tanker og følelser i prosessen. Vi sliter med mye av det samme. Det er godt å få en bekreftelse på at det er normale tanker vi jobber med og det kan hjelpe oss å sette ting i perspektiv. Og det er sikkert mange andre aspekter i dette også som jeg ikke kommer på i farten.

 

Tusen takk for at du delte med oss, jess. Jeg er glad for at det går bedre med deg. Å miste kontrollen er noe vi mennesker gjør av og til. Det er en vond følelse å ha uansett om det var fordi vi overspiste, ble urimelig sinte eller begynte å gråte i en setting det ikke passa. Å erkjenne det og kjenne på det kan hjelpe til å forstå hva som skjedde og forsøke å håndtere det annerledes en annen gang. Du er flink og du er sterk, men selv flinke og sterke er bittesmå innimellom. Du er veldig viktig for oss her inne – jeg tror det er åpenbart etter alle omsorgsmeldingene du har fått de siste dagene. Du er inspirator og motivator - klok, omsorgsfull og tullejente. Hva mer kan en ønske seg?

 

Ha en riktig fin helg! Klem skrulla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig rørende og fint å lese alle meldinger her inne. Tusen takk skal dere ha, Skrulle, 2neA, Kire, Krille- og alle andre som har vært innom!

 

2neA, jeg har bestemt meg for å vente litt til før jeg melder meg på HV-kurs. Jeg har lyst til å være ferdig slanket før jeg begynner med det. Det skulle liksom være endelig slutten på mitt liv som slanker!??????????????!!! ...Var det JEG som sa det?

Så jeg fortsetter bare som før. Humøret er bra igjen, og jeg ser lyst på livet. Jeg vet at de siste kiloene tar tid og det skal gå bra. Jeg har jo satt av 2008 og det er 1,5mnd igjen før den fristen går ut.

 

Skrulle, du er veldig god til å sette ord på ting. Jeg prøver også å tenke at dette er MIN tråd, så får det bli som det blir. Og visste ikke at det fantes så mange flotte mennesker der ute i verden.

 

På min jobb har vi et motto som heter varmt hjerte, klokt hode og gode hender. Det er så flott å se at det er så mange her inne i denne klubben som lever etter dette. Jeg kjenner jo ikke til hendene deres, men jeg er sikker på at det er mange som ville delt ut et vennlig klapp på skulderen. Kloke hoder og varme hjerter har dere iallefall i flust. TAKK!

 

Jeg må bare si det. I går fikk jeg et kjempekomplement, av den artige sorten. Jeg satt og snakket med en kollega, som plutselig sier til meg at "hvis du hadde vært et dyr, så hadde du vært en Lama". Javel...!???!? Jeg ble jo litt spent på hva hun prøvde å si.

Så sa hun at Lamaen er høyreist, stilig, har tjukk pels/tåler en vinternatt, rar, morsom, annerledes, kosete, vennlig, sta, nøysom, kan spytte hardt hvis den føler seg truet, den kan være alene og trives godt i flokk.

Jeg vil gjerne være Lama:-) !

 

Vekta er kanskje begynt å røre litt på seg igjen:-) Jeg har hatt 2 gode snikveiinger denne uka, 74-tallet har vært framme. Vekta bikker litt opp og ned, men det er første uka at jeg har sett tallet 2 ganger. Så det er lov å håpe.

Jeg har nesten ikke rukket å trene denne uka, hittil kun 2,7 poeng. Dette tyder kanskje på at strategien med litt mer mat kan være riktig. Jeg vurderer å øke til 1800 kcal fra mandag, litt avhengig av hva vekten sier. Hvis forbrenningen følger etter skal det likevel være en liten differanse opp til mitt egentlige behov.

 

I kveld skal jeg og mannen på konsert, deretter blir det middag for 2 på byen.

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig med konsert og middag. Det er et av livets mange krydder.

Jeg har kost meg med mann og barn i dag. Vi har bakt farsdagskake og ungene har lekt masse. Nå skal vi avgårde til mormor og morfar for å feire litt med de. Krysser fingrene for at snikveiingene dine skal slå til i morgen Jess, det hadde vært så deilig for moralen at vektnålen pekte nedover. Jeg tror du har vært på et vektplatå, og at det er i ferd med å gi seg. Håper konserten var superbra.

Klemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet swinger igjen:-)

Jeg hadde en super kveld i går, med konsert og herlig middag i lag med gubben, også kalt kjæresten. Ja, Skrulle det er koselig å være kjærester. Samtidig er det godt å være bestevenner og hverandres kjærring/gubbe. Vi har levd så lenge i lag at vi har i hovedsak har funnet ut av de tingene som ikke sto i innholdsfortegnelsen da vi møttes. Jeg har tro på at vi skal kunne bli gamle i lag, det er både rart og kjempedeilig å tenke på!

Og så er det artig at vi enda er såpass unge at vi kan leke og herje litt også:-)

 

2neA, er har det også vært farsdag. Så heldig du er som har familie i nærheten. Jeg savner det innimellom, spesielt på merkedager og høytider.

Vekta er samarbeidsvillig, den har vist nedgang 3 dager på rad. Så hvis det ikke blir nedgang i morgen må det være på grunn av naturlige variasjoner og uheldig veiedag. Jeg krysser fingrene, det hadde vært artig med nedgang:-)

 

I dag har jeg vært på en nydelig tur i marka. Det var nydelig vær, men veldig mye vind i høyden. Sola synger på sistværset før mørketiden er her for fullt. Det er magisk å stå på en høyde og se den gå ned i havet, samtidig som det er full skumring rundt oss. Lyset er veldig spesielt på denne tiden. Jeg pleier å bli mer sliten når mørketiden kommer, foreløpig kjenner jeg lite til dette. Kanskje kosthold, vektnedgang, dagslys/friskluft og trim kan berge meg lettere igjennom mørketiden?

 

Nå er det kveldsmat-tid:-)

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra, det ble nedgang:-) 0,4kg er kanskje ikke allverden, men tallet 74 føles utrolig mye bedre enn det 75 tallet som jeg ble så utrolig lei av. Nå er det bare 1,1kg til jeg når øverste grense for normalvektig iflg. testen her inne, og 0,7kg igjen hvis jeg følger formelen som står i kursboka.

Jeg føler fremdeles at jeg mangler noen små kilo før jeg blir helt fornøyd. Jeg skal prøve å slite meg ned littegranne til.

 

Jeg er i ferd med å krympe ut av de klærne jeg har kjøpt underveis, så jeg må snart gjøre enda noen innkjøp. Og det hadde jo vært så greit hvis jeg kom i mål slik at jeg kunne kjøpe den størrelsen jeg skal ha i framtiden.... Nå tror jeg altså ikke at det er jeg som skriver dette, det var rart å høre meg selv si dette. Kan jeg være så nært målet???

 

Nå er det ny uke og nye muligheter. I dag har jeg meldt meg på en time jeg aldri har prøvd før: corepuls. Jeg vet ikke helt hva det er, men folk som kommer ut fra timen pleier å se ganske rød ut i fjeset- og da må jeg jo nesten prøve:-)

 

 

Jeg ønsker dere alle ei riktig flott uke!

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tjokkeboillafeita

er bare innom og leser litt jeg, da legger jeg igjen en hilsen!

det må være nydelig og se 7-tallet i seg selv, jeg gleder meg og har sånn ca 10 kg igjen til jeg er der :-)

Når jeg skreiv det nå så hørtes det ikke så mye ut..

Kan det stemme da? *tenke tenke*

er på 89, om 10 kg, 79, jepp.. det stemmer! Oi..

Egentlig så kan det gå fort også og når jeg ser 7 tallet skal jeg unne meg selv noe fint!

 

Har hatt noen dårlige dager med spising, spist selv om jeg ikke ville osv.. Men NÅ!! nå er jeg igang! :-)

 

Ville bare si at jeg synes du er kjempe flink!!!

 

Klem fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, jess! 400 gram er ikke å kimse av – virkelig gode nyheter. Kanskje du er i sveiva igjen nå? Det er frydefullt å se 74 (har tro på at jeg skal få en offisiell 74Â’er i morra!) – da er vi jo på riktig enden av 70-tallet :).

 

Dette med klær i ferdig størrelse grubler jeg på om dagen også. Nå har jeg ingen bukser som sitter skikkelig. Enkelte ting går det jo an å kjøpe allerede nå, men jeg gleder meg til å kjøpe den uten-en-stretchtråd-olabuksa jeg skal ha meg ;). Det er veldig rart å skrive og tenke på at vi er i havn snart. Jeg gleder meg! Er ikke så redd for å få Â’hva nå?Â’-nedturen som jeg hele veien har sett for meg at skulle komme. Det er nok fint for huet at det tar ett år for kroppen å miste 25 kilo – det har helt klart skjedd mye oppi der også ;).

 

Spennende med corepulstime. Jeg har ingen peiling på hva det kan være, men høres ut som om pusten skal opp og kanskje magen skal få svi litt også? Røde fjes er i alle fall et sikkert tegn på at kroppen din skal få litt å jobbe med. Fortell åssen det var da?

 

Ha en fortsatt riktig fin dag! Klem skrulle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy søren så flink du er!!!

 

Jeg er kjempeimponert, jeg!! Og jeg skal jo også ned fra 100,2 til 75 (eller noe der omkring). Jeg har ikke vært på 70-tallet siden konfirmasjonsalder, så aner ikke helt hva som er ideell vekt for meg, faktisk!!

 

Når det er mulig for deg, så må det være mulig for meg?? :)

 

Bruker deg som inspirasjon, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott Jess, tenk nedgang andre uken på rad. Dette går strake veien. Tenk det er bare et skarve kilo igjen så er du innenfor "normalen". Helt utrolig hvor nærmt du er nå. Skal se at du blir ferdig i løpet av 2008. Jeg er også spent på den nye timen din, det hørtes spennende ut. Ha en strålende kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse hyggelige hilsener.

Du flotte tjoikkeboillefeita- det er virkelig kjempedeilig å være på 7-tallet. På turen ned mot det tallet tok jeg meg stadig i at jeg var i ferd med å endre syn på meg selv, det er jeg sikker på at du også vil kjenne på. Gled deg!

Du har ikke langt igjen, 10 kg er ikke så mye- æresord! Det er bare 2 x 5 kg! Da fortjener du noe fint, i tillegg er det masse belønning i å være kommet så langt.

Dårlige dager kommer og går, det fine er at vi får nye sjanser for hver dag. Lykke til videre, du er virkelig godt i gang:-)

 

Skrulle og 2neA. Vi kommer kanskje i mål i år, alle 3!?!?!?!!!

Corepuls var supert. Vi stod på et bevegelig brett, hoppet opp&ned, fra side til side, stor fart og 3 pulstopper. Stor variasjon i øvelser og god blanding mellom styrke og puls. Dette skal jeg prøve flere ganger.

Jeg er heller ikke redd for den store nedturen lenger. Jeg kan bli lei, trist, oppgitt, utålmodig osv. Men jeg har aldri lyst til å gi opp.

Og så vet jeg at jeg har mye å jobbe med når dette skal stabiliseres. Jeg skal sette av (minst) ett år til å normalisere mitt forhold til normal mat, fett, kaker og fristelser.

 

Modic, kjempeartig å se deg her inne. Du sier akkurat det jeg tenkte da jeg var 100kg. Jeg hadde vanskelig for å forestille meg dette, men det ER MULIG:-)

Jeg visste heller ikke akkurat hvor langt ned jeg ønsket å komme. Jeg sa først 80kg, mest fordi jeg ikke turte å håpe på mer. Etterhvert ble planen endret til 75kg. Jeg visste jo ikke helt hvordan jeg så ut inni meg selv. Nå er jeg der, og kjenner at jeg snart er i mål. Jeg vet ikke helt eksakt hvor jeg skal stoppe, men jeg har satt 70kg som en absolutt nedre grense. Skrotten er for stor til å kle lavere vekt enn det.

Det er veldig hyggelig hvis jeg kan brukes som inspirasjon. Bare spør og grav om ting du lurer på og del gleder og frustrasjoner med oss her inne. Det har iallefall vært til stor hjelp for meg.

 

Jeg må bare si det....Det stod litt kake igjen i kjøleskapet fra farsdagen. Jeg elsker gulrotkake, og tenkte at jeg kanskje skulle smake en bittebittebitteliten bit. Jeg turte ikke smake på søndag, for da var den så nybakt og fersk og luktet HIMMELSK.

Jeg tok et stykke på et fat og satte meg i sofaen og skulle kose meg. T-skjeen fraktet en liten bit inn i munnen, og smaken av denne ubeskrivelig deilige kaken startet nesten en eksplosjon i hodet. Det gikk omtrent en refleks fra munnen til kroppen som ropte- JEG VIL SPISE EI HALV KAKE! JEG DØR HVIS JEG BARE FÅR DETTE LILLE STYKKET. Jeg ble så fortvilt at jeg kastet kakestykket. Sukk.

Jeg kan selvfølgelig tenke at det var bra gjort å stå i mot, men jeg tenker mest på at jeg har en laaaaang jobb foran meg for å normalisere mitt forhold til f.eks kaker. Pr. dd har jeg ikke mulighet til å spise LITT.

Jeg frykter nesten at jeg må leve som "avholdskvinne" resten av livet.

Det er nesten som å gig en sigarett til noen som har slutta å røyke, eller en drink til en tørrlagt alkoholiker.

 

Nå skal jeg hoppe i loppekassen. I morgen skal jeg reise bort, sees om et par dager.

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hahaha - jeg lo høyt for meg selv når jeg så deg for meg med gulrotkaken. Jeg kjenner meg sånn igjen, om det der å bare måtte spise halve kaken. Du er strong som kastet kakestykket du hadde foran deg, men det er jo sprøtt at det skal være så vanskelig å spise litt. Men om det er avholds :) vi må være for å være tynne, så er det et offer jeg er klar for. (men det utrolig vanskelig i praksis). Takk for at du har klart å gå ned så mye. Det gjør at jeg kan se for meg at dette kan gå, selv om jeg nettopp har begynt og veien til sytti kilo føles utroolig lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share


×
×
  • Opprett ny...