Gå til innhold

JESS vil bli "lett på tråden"


Anbefalte innlegg

Ja, du vaarsola- bare le du! Jeg ler også av dette, det er jo rene komedien:-)

Jeg er også klar for å ofre disse kakene for saken, hvis jeg må. Håpet er jo at jeg skal klare å endre mitt forhold til slike ting.

Du takker meg for at jeg har gått ned, noe så fantastisk av deg! Jeg ofrer gjerne de siste kiloene også, hvis det kan hjelpe:-) (spørs hva han Vekt Platå sier til det?)

Veien til målet føles sikkert lang, det skjønner jeg godt. Men mist aldri troen på at det er mulig. For hvis det ikke var mulig, så kan jeg love deg at JEG var feil person til å klare dette. Bare hold ut, hold ut, hold ut! Lykke til:-)

Om et skjærer seg litt noen dager, så bare fortsett neste dag.

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Jeg må bare innom meg selv en tur til. Jeg har så mye på hjertet:-)

Jeg har vært en tur i Trondheim på et møte, kom hjem i dag. Jeg må bare fortelle dere om drosjesjåføren:-)

Når man ikke kjenner folk, så starter gjerne praten om været. Han spør om jeg liker vinter, ski osv. Og, nesten før jeg har svart fortsetter han med sitt forhold til ski, trim, fjellturer osv. For han må jo passe vekta....

SÅ kommer hele historien: han slanka seg 39 kg i 2006!- "ikke noe sånt kjærring-greier som GR- altså". Neida, dette gjorde han helt sjøl. Og fastlegen var helt sikker på at han hadde fått kreft, selv om han hadde fortalt legen om sin slankekur. Han ble sendt i CT, og før han visste ordet av det var han operert for tette bihuler, men kreft- nei det hadde han ikke.

Og før jeg fikk sukk for meg så dro han opp genseren slik at jeg skulle få se laus-skinnet. Han lurte på om jeg syntes det så ille ut og hva jeg trodde om buk-operasjon. Han prata på inn og ut-pust, jeg fikk høre om kona som trodde han hadde noen på si- siden han var blitt så forfengelig. Kona var slutta å kjefte på han på natta, for han snorka ikke lenger. Og så kjente han ikke lenger "brettene"/valkene magen når han bøyde seg, ikke på ryggen heller- sa han. Og om jeg visste hvor mye lettere det var for han å ... med kjærringa?

Helt utrolig drosjetur:-) Jeg holdt på å le meg ihjel av mannen. Jeg tilbydde han å betale dobbel pris for turen, siden det hadde vært så bra underholdning underveis.

 

I kveld skal jeg være hjemme og slappe av. Har litt jobb på pc'n å pusle med, eller blir det tv'n. I helga skal jeg ta noen skikkelige treningsøkter, må jo ta igjen litt. Har kun trent på mandag denne uka.

 

Nyt kvelden- nå nærmer det seg helg igjen.

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelig innspill på tråden min! Og du er virkelig et forbilde - tenk, du kom inn her som et friskt pust i januar? var det vel, og siden da har du forandret deg selv totalt.

Det er en bragd!! Samtidig har du vært så sprudlende aktiv med innspill og kommentarer og artige historier, - kanskje bør du samle dem i en bok når du er ferdig, med før og nå bilde! JEG kjøper periodevis ALT om slanking, og jeg vet at jeg er ikke den eneste som gjør det. Tipset er i alle fall gratis, og det skulle ikke forundre meg om du kom til å tjene noen kroner på det!

 

En drosjetur i Trondheim - jeg synes som jeg hører det. De har en egen trøndersk

"slæng" drosjesjåførene i Trondheim, så hver gang jeg kommer dit og hører dette,

føler jeg meg så absolutt heime, selv om jeg egentlig kommer fra et sted uti Trondheimsfjorden. Og tenk så mye bedre denne mannen hadde fått det i livet sitt!

Vel, livet er bedre etter bare 10 kg; nå lurer jeg på hvordan det vil føles med ytterligere nedgang til ca. 80. Tror jeg må prøve det. Ifølge min mann er jeg fæl til å snorke, men han vil ikke forlate vårt felles soverom, og ettersom jeg heller ikke vil det, bør jeg kanskje velge den beste løsningen, for oss begge!

 

Så da er det bare rette veien framover da??

Klem,

resolutt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei jess, ja jeg skulle gjerne ha vært med på taxi-turen din altså, det er bare så gøy å komme opp i sådanne situasjoner. har aldri vært i Trondheim men syns jeg 'hører' dialekten ... moro opplevelse :)

 

ha en koselig kveld og en god treningsøkt i helgen

 

kire

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha!!

Lo godt av Trondheimshistorien din!! Hadde du nevnt noe om slanking først, eller kom det bare dumpende helt av seg selv?? Hørtes ut som om han hadde et ganske så stort snakkebehov!!

 

Men jeg gleder meg til å kjenne på det samme da: Kunne bøye seg uten at annet enn skjelettet og muskler / sener setter begrensninger! Det skal bli godt!

 

Ha en STRÅLENDE helg - uten gulrotkake!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tjokkeboillafeita

nok et bevis på at vi trøndere ikke er som vi skal :-)

koselig by?

kjempe lei av byen, kjempe lei av å bo her!

jeg er klar for noe nytt og håper vi kan flytte laaaangt ut på "landet"

snart! Ha en fin fin dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjokkeboillefeita- både trøndere og Trondheim er trivelig:-)

Jeg synes stort sett allle folk er trivelige, det handler mest om å bli kjent.

Jeg koser meg og trives veldig godt med bo på samme sted.

Jeg flytta så mye rundt da jeg var barn at jeg ikke lenger har en eneste venn eller bekjent fra barndommen. Når jeg i tillegg har valgt å flytte et godt stykke unna familien, så bidrar dette bare ekstra til at jeg prøver å bygge nettverk og røtter for mine barn. Det hender at jeg savner å vite hvor jeg egentlig hører til.

 

 

Modic, jeg nevnte ikke slanking med ett ord. Ikke engang da han satte i gang. Hvis han hadde kjent min "bagasje" hadde sikkert historien blitt annerledes. Jeg bare nøt stunden, lo og kosa meg.

Gulrotkaken er heldigvis historie, og nå tenker litt på hvordan jeg skal håndtere julemat og bakst?

 

Jeg må jo nesten bake litt julekaker. Ungene skal få bestemme hva det blir, jeg håper de velger noen jeg ikke liker så godt. Hmmm. hvilke er det, forresten? Det er noe som heter at "alt går i hunden".

Jeg har allerede bestemt meg for at vi ikke skal ha sylte, den har jeg pleid å spise HELT ALENE.

Jeg har ikke lyst på noen stor vektøkning i jula. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg kan spise på meg 3kg på disse dagene. Og det blir for lang vei å gå tilbake.

 

Kire, neste gang jeg skal ut og reise- så skal du få være med. Det gjelder å suge til seg all moro man kan få, vet du:-)

Jeg kom godt i gang med treninga i går, skal ha ei økt i dag og ei i mårra. Da skulle det ikke bli så ille resultat.

 

Resolutt, tenk at jeg fikk besøk av deg første gang 14/2, det er 10 måneder siden! Siden da har vi besøkt hverandre, og det er kjempehyggelig. Ikke rart jeg savna deg da du var så lenge borte!

Tusen takk for dine fine ord. Jeg ser nok ikke helt på meg selv på samme måte, jeg føler jo mye at jeg maser om de samme tingene. Jeg er blitt litt mindre, men innsiden er ganske lik. Hjernen har sikkert skrumpa litt med magert kosthold, dette ser vel dere bedre enn jeg gjør:-)

Jeg får skylde på det når jeg gjør og sier rare ting, ikke sant?

 

Denne uka har vekta pekt litt oppover HVER DAG!!! Jeg har vært litt nervøs for dette, men har valgt å ikke kommentere det før nå. Er jo redd for selvoppfyllende profetier:-)

I dag hadde den heldigvis snudd igjen. Nå ligger jeg an til status Q, evt en bittebitteliten nedgang på størrelse med en middels karamell.

Det blir spennende å se. Helga vil sikkert gjøre underverker? (selvoppfyllende profeti, he,he)

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag, og vinter i nord.

Jeg har vært ute og gått tur med ei venninne i 2 timer, i snøvær og rokk. Det er egentlig utrolig deilig når jeg først kommer meg ut.

Så nå er jeg kommet til 11,5 trimpoeng denne uka. Jeg er også påmeldt en yoga/pilates-time i kveld, så da blir det bra:-)

 

I dag viste vekta litt nedgang, jeg håper det holder seg til i morgen. Jeg skulle øke til 1700, når jeg regna over endte uka på 1660 pr dag. Jeg har prøvd å variere litt fra dag til dag. Jeg kjenner jo at det koster meg litt å tørre å gå utover dagsrasjonen. Jeg inntok i overkant av 1900 kcal på fredag, og da følte jeg meg skikkelig rampete.

Jeg håper denne forandringen kan hjelpe forbrenningen litt. Jeg har også endret litt på treningen. Jeg prøvde en helt ny time på mandag. Så ble det 4 dager uten trening,- og i helga har jeg (hittil) trimma inn 9 poeng. (spinning, jogging, bodypump og gå-tur)

 

Nå er det bare 3 uker til jeg og mamma skal på en ukestur til Grand Canaria. Jeg er så spent på hvordan det blir for henne. Hun har mye vondt pga revmatisme & kne-problemer. Jeg vet hun gleder seg:-)

 

Snart ny uke med nye muligheter :-)

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå fikk jeg kjempe dårlig samvittighet !! to timer i snø og i en 'rok' - hva nå det er fornoe??:) har vært mange turer til lofoten i mars måned og der har jeg jo opplevet VÆR, kanskje det er noe sådan du har våget deg ut i ??

sprekt sier nå jeg!!

 

lurer på om den boken om spiseforstyrrelser vil gi noen forklaring på hvorfor feks at det er vanskelig for deg å spise 1900 kcal en dag og for meg å spise 1600 kcal hver dag...sunn fornuft forteller oss jo at det er helt greit, men vi får lissom dårlig samvittighet allikavel....HVORFOR??

 

så deilig det skal bli for deg med tur til syden, og så med din mor. min friske spreke morsomme mor fikk plutselig blodpropp for vel ett år siden og jammen skal jeg si at livet ble anderledes etter det, du må bare kose deg masse masse med din mamma, det er deilig med felles gode opplevelser :)

 

ha en god trimm-kveld, jess

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, jeg vet godt hva "rok" eller rokk er: satt inne i stua og så på det da det kom i dag; hadde tenkt å gå en tur, men heldigvis så kom det ei vindkule og enda flere, etter flere omganger med snøbyger, så det rauk og fauk, og da tenkte jeg "heldigvis, nå slipper jeg å gå ut"! Hadde tent på peisen, var godt i gang med å lese "Ut å stjæle hester" og syntes livet var godt, INNE. Og slik ble det da, i dag.

 

Godt å lese om alle flotte resultater, på tross av enkelte tilbakeslag med godt mat og slikt. Så er det altså ikke bare meg! Har forresten funnet ut at når jeg skal ut på min

ukentlige korøvelse med etterfølgende kaffe og kaker, spiser jeg et knekkebrød med

mager ost før jeg går, selv om det er utenfor måltid. Det hjelper meg faktisk til

bare å forsyne meg med kake én gang! Lærer så lenge en lever, heter det vel!

 

God uke! Hilsen resolutt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åkei, Kire, så dåkker har ikke rokk (råkk)? Det er helt presis som en annen nordlending her inne sier- nåkka vær som han Tykje leverer.

Og Han er visst ofte på besøk i Lofoten, har jeg hørt- så du vet nok hva det er:-)

 

I dag øvde jeg litt på å skeie ut! Jeg har spist 200gram lett-is, med viten og vilje. Det er såpass mye at jeg spiste det i 2 omganger. Høres sikkert rart ut, men jeg hadde så mye kcal igjen og bestemte meg for å fråtse i noe jeg er veldig glad i.

Jeg burde selvsagt ikke øvde meg på å spise slike digre porsjoner, det hadde nok vært mer fornuftig å slikka på ei rute med sjokolade. Men nå frista is mye mer. Jeg tror faktisk jeg kan leve godt uten sjokolade for resten av livet ?!?

 

Jeg gleder meg veldig til å dele en slik ferieopplevelse med mamma. Bare vi to, en hel uke. Hun har ikke så mange muligheter til å komme seg på ferieturer lengre, iallefall ikke utenlands. Det er derfor med stor glede jeg tar henne med. Jeg har mistet min far og ei søster i sykdom, etter det har båndene mellom oss andre blitt sterkere. Jeg har innsett at livet ikke varer evig.

 

Resolutt, ei god bok (har nettopp lest den selv) og fyr på peisen hørtes utrolig deilig ut. Det er lov å kose seg inne, jeg er heller ikke sånn at jeg må ut hver dag.

Jeg har også god erfaring med å spise meg u-sulten før jeg drar på ting. Jeg gjør det tilogmed hvis jeg skal på middag hos noen, hvis jeg frykter jeg får servert veldig heftig mat. Da behøver jeg ikke spise så mye.

Jeg har utrolig mye bedre selvkontroll hvis jeg har litt i magen.

 

Krille, takk for hilsen. Jeg jobber meg mot målet, men det er nok ei stund enda til dere blir kvitt meg her inne:-)

Og jeg synes du er kjempeflink!

 

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest little star

Høres ut som om du har hatt en herlig helg. Deilig med gåtur i skikkelig vær, og gå inn etterpå. Det er noe av det beste med vinteren!

 

Så bra at du har kost deg med en lovlig utskeielse i dag. Is er kjempegodt! Men jeg er glad i sjokolade óg, jeg. Skulle ønske jeg ikke var det. Hadde kjempesug etter det i stad når jeg zappet innom tv3 og robinson i stad. De hadde blant annet fått en liten sjokolade i premie, og satt og koste seg og nøt noen sjokoladebiter hver. DA fikk jeg lyst på sjokolade. Nesten så mye at jeg måtte kjøre ut og kjøpe (finnes ikke noe godis hos meg - har ikke den store tilliten til selvkontrollen). Kom heldigvis på at det var middagstid og at jeg sikkert hadde fått lyst på det første og beste jeg så. Etter middag var jeg fornøyd.

 

Ha en flott uke! Og jeg tipper på at vektnedgangen holder seg til i morgen;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink du var, twisted star- som klarte å stå i mot! Jeg har 2 forskjellige slags behov, ett som kommer helt akutt og som går over ganske fort hvis jeg bare får summet meg litt. Og så har jeg det andre som er værre. Dette suuuuget kan ligge som en klo over meg, gjerne i flere dager.

 

Det ser ut til at planen fungerer. 2 uker med 1700kcal som inntas litt uregelmessig, litt endring i trimpopplegget (sjeldnere og mer intensivt)- ser ut til å gi resultater. Denne uka har jeg gått ned 0,6 kg og er kjempefornøyd med det. Jeg har passert 25kg's merket!:-)

Nå er jeg 100gram!!!(ut fra tabellen) fra øverste grense for normal BMI.

(I testen her inne må jeg ned 600gram, den er ikke så finstilt)

 

Jeg tenker en del på hva som skal være mitt endelige mål. Da jeg startet skrev jeg 75kg i boka mi. Jeg hadde egentlig ingen tro på at det skulle gå, det var jo så uendelig langt fram. Og nå har jeg passert målet med 1 kg.

Jeg kunne helt sikkert stoppet her, formen er bra, jeg ser normal ut, jeg finner klær i vanlige butikker. Lår og legger er fremdeles i godt hold, jeg har også en liten valk igjen på magen. Overkropp og ansikt er fremdeles intakt, jeg har tenkt at jeg ikke må bli innsunken i fjeset.

Ut fra denne vurderingen opprettholder jeg min plan som innebærer at jeg kan gå ned inntil 4kg til. Har satt nedre grense på 70kg.

 

Jeg får noen kommentarer fra folk som sier at jeg har slanket meg nok, og at jeg må være obs på mitt eget selvbilde. Dette er folk jeg kjenner godt og jeg har derfor spurt de om å utdype hva de mener. Er jeg lubben,normal, slank, tynn, mager? Jeg får da til svar at jeg er normal og sikkert tåler noen kilo til før jeg blir tynn. Jeg tenker da at jeg har lyst til å lande på det som er mellom normal og tynn- "slank" klinger utrolig bra:-)

Dette er en merkelig diskusjon jeg har med meg selv. Tenk at jeg må snakke med meg selv om hva jeg vil veie? Jeg har ingen erfaring med meg selv som slank i voksen alder, og må helt tilbake til midt i tenårene for å matche vekta. Og det blir jo ganske feil. Jeg må også innse at kroppen aldri vil bli som på en ungdom, den har vært litt for mye utsprengt over tid(opp og ned). Tom-skinnet må jeg leve med resten av livet, det er da greit at jeg bor i nord- for her må vi ha mye klær på:-)

 

Dette ble langt...

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest little star

Gratulerer med 600gram ned og 25kg-merket!! Så deilig at de små forandringene fungerer for deg.

 

Jeg skjønner godt diskusjonen du har med deg selv ang hvor mye du vil veie. Selv om jeg ikke har kommet dit ennå, tenker jeg allerede på hvor jeg kommer til å være fornøyd. Normal bmi ligger på 59-79kg for min høyde, men jeg skal nok ikke under 70kg. Jeg har satt opp trivselsvekten min et sted på 70-tallet, men vet ikke om det blir i nedre eller øvre del av 70. Nå tenker jeg vel at 75kg kan være et mål å strekke seg etter. Gleder meg, og er spent på hva jeg tenker når jeg kommer dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når du er ferdig med å hoppe for meg :) så kan du gjerne hoppe videre for deg selv, du får visst masse trimmpoeng idag

 

jeg har alltid (alltid betyr ca 25-30 år) tenkt/drømt/jobbet mot (opp og ned) 75 kg, men du har jo helt rett, man må sikkert ned på ca 75 kg for å vite om det er der man skal være, og det er jo kun en selv som kan fornemme det. alt må jo henge sammen, hud, hjerne, hjerte, følelser og fornemmelser. det eneste rådet jeg tror jeg ville ha gitt HVIS NOEN HADDE SPURT MEG da, ville være å ta seg litt god tid med de siste kiloene (men det går kanskje helt av seg selv, virker det som :)) det må da ta litt tid å venne seg til sitt nye hylster. nå for egen del så er det tydeligvis l e n g e til jeg trenger å 'tenke'.

 

så du har heller ikke tenkt deg å fjerne overskuddskinn? eller har du ikke bestemt deg? jeg lager så utrolig stygge arr, har blitt kuttet i 6 ganger og ser ikke ut men det er helt ok. hvis jeg blir borte på fjellet - når jeg endelig kommer meg opp dit, og politiet spør min mann om jeg har noen spesielle kjennetegn...ja så har jeg jo det :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så veldig bekymret for å rase ned de siste kiloene, nei. Kroppen er visst kontruert slik at den tar slike forhåndsregler helt av seg selv og uten mitt samtykke:-)

Jeg er egentlig overrasket over at kroppsemballasjen har holdt seg såpass som den tross alt har, med tanke på hva den har vært utsatt for. Det er puppene som har havarert totalt. Ikke det at de er blitt så små (C-cup), men jeg fyller hele cupen med skinn:-)

Dette har jo selvfølgelig også sammenheng med at det ikke var så veldig moderne med BH i min ungdomstid.

Så hvis jeg skulle gjort noe, så måtte det blitt her. Det hender jeg fantaserer om det, men jeg har ingen tro for at jeg kommer til å gjøre det.

Resten av kroppen er litt skrukkete, men jeg ingen "overheng" eller brett.

Hvis jeg kommer bort, så vil det vel stå "kvinne 43 + 2 lange skinn forsvunnet"...

 

Kan jeg spørre hva du har gjort med deg selv?

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er heldigvis ikke forfengelig og jeg har heldigvis en mann som elsker hele meg, innvendig og utvendig :) takk for gode menn !! (snart 34 års bryllupsdag, han fortjener fortjenestemedalje i gull med diamanter ja) :)

jeg har norges lengste arr fra gallestein-operasjon tvers over hele meg, veldig bredt og stygt og så har jeg blitt åpnet 5 ganger fra navlen og ned - 2 keisersnitt og 3 ganger i forbindelse med fjerning av livmor/eggstokke/eggledere. fins ikke en muskel igjen der nei, skikkelig overheng men jeg kommer ikke til å bry meg med det (hvis ikke noen kan garantere at det blir skikkelig fint)

puppene mine er egentlig ok....selvom jeg også i min mest aktive rødstrømpe-periode lot ting henge fritt :)

men kjempeflott at du er stram i huden, bare vær glad for det du. tror genene spiller en del inn der, tror du ikke? tror ikke trening kan fikse alt. jeg leser alt jeg kommer over vedrørende å få flat mage og det er jo konstantert at man ikke kan trene magen flat feks, må bare fortsette noe mere ned !!

ha god kveld

PS: fant en halv hjemmelaget liten pizza i fryseren på 691 kalorier :) så jeg skal nok spise 1600 idag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så flott å høre at den lille karamellen har vokst seg kjempestor. Tenk over 25 kilo har forsvunnet. Har blitt presset ut fra kroppen din. Det var jammen på tide at kroppen din var villig til å slippe litt vekt uke etter uke, du har ikke vært bortskjemt med det i det siste. Ble kjempelykkelig på dine vegne Jess. Tenk 100 gram fra normalvektig!!!!! Det er så stort at jeg ikke har ord for det. Gratulerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kire, jammen har du blitt sløyd både på kryss og på tvers! Dette høres jammen heftig ut. Ikke rart det har gått hardt utover muskullaturen.

Å si at jeg er stram i huden er vel en overdrivelse:-) Den er nok litt smålaus og litt "skrukkete", men den henger ikke direkte:-)

Jeg tror heller ikke trening hjelper for alt. Vi kan ikke punktslanke oss, jeg vet også definitivt at jeg aldri vil få bulende overarmer og sprettrumpe. Ikke at det er noe mål, men det ville ikke vært mulig- basta bom! Da måtte i såfall bli trent med en maskin uten at jeg var fysisk og psykisk tilstede!

Det er godt at vi begge har kjekke menn som er mest opptatt av OSS, ikke først og fremst av innpakningen:-)

Mmm, hjemmelaget pizza- kan jeg komme bort en tur?

 

2neA, karamellen vokste faktisk fra 100 til 600gr over natta, tenk så fint! Jeg ble kjempefornøyd, synes nesten jeg kjenner litt forskjell. Det er lenge siden jeg har følt nedgangen på kroppen, sikkert fordi det går ned i rolig fart.

 

Når jeg leser at JESS har gått ned 25 kg føles det som om jeg leser om en av dere andre her inne. Jeg kan ikke helt forstå at det er MEG. Jeg så på noen bilder av meg selv i går, tatt i fjor høst. Og jeg tror faktisk at jeg må ha båret mine kg godt, for det ser ikke ut som det handler om 25kg, hadde noen foreslått 10-15 hadde jeg nok ikke stusset.

Men så er jeg stor og hadde (har) fettet spredt over hele kroppen. Jeg har faktisk gått ned 1-2 størrelser i sko. Men jeg har ikke blitt lavere :-)

 

Jeg er tilbake på havregrøt eller en lengre periode med knekkebrød og litt brød. Vintermørket har slått inn for fullt her nå, det merkes spesielt godt når været er så dårlig. Og da kjenner jeg at jeg blir mer sliten/trøtt. Og gjett hva jeg har lyst til da, jo å spise, spise og kanskje spise litt!

Da er det trygt å lage en stor porsjon med havregrøt av 40gr havregryn og 10gr kruskali, litt melk+vann, kanel, søtstoff og kanskje noen rosiner (Anbefales ikke for de med sart mage)

 

Ha en fortsatt fin uke

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg tenkt litt på hva det er som gjør at jeg er en sånn slukhals, jeg kunne ha vært en stormåke.

Da kom jeg til å tenke på min tidlige ungdomstid. Jeg husker at jeg fikk eller tok en rolle som "hun som spiser mye". På skolekjøkkenet spiste jeg min porsjon, deretter spiste jeg alt som var igjen etter de andre. Og vi lagde alltid middag, dessert + bakverk, og alt "gikk i hunden".

Jeg husker også at jeg hadde lokal rekord i vaffelspising: 8 plater i lillemagen.

Jeg kan heller aldri huske at jeg har spist bare 1 porsjon med middag, jeg har alltid forsynt meg minst 2 ganger. Og hvis vi skulle ut og spise likte jeg best "spis så mye du vil for 99,-...)

Jeg vet også at jeg ofte fikk høre fra velmenende tanter og besteforeldre at jeg var så "flink" til å spise. Hvis noe burde vært sydd inn på meg, så er det helt klart magesekken.

Dette sitter veldig i meg og jeg vet at jeg derfor aldri har sagt til mine barn at de må spise opp. Jeg vil selfølgelig at de skal beregne når de forsyner seg, men er de mette så skal de la resten stå.

 

Jeg merker jo at jeg blir litt fortere mett enn før, men jeg øver meg stadig på at mett betyr u-sulten. Og denne øvelsen tar tid. Det var noen her inne som sa at det tar 3 måneder å avlære seg en uvane. Jeg har holdt på i snart 11 måneder og er ikke i nærheten av å ha dette på plass. Her må det telles og veies og måles.

 

Jeg går av og til noen runder med meg selv for å gjøre opp status. Det store spørsmålet er ofte hva som er det beste og det værste med dette nye livet. Det værste er uten tvil at jeg ikke kan spise meg stappende mett innimellom. Jeg drømmer om å skjære meg 3-4 tjukke blingser av nybakt brød, fylle godt på med prim og helfet jarlsberg. Og for ikke å snakke om potetgullposen (300gr)

Og det beste er at jeg er blitt normal, jeg handler klær i vanlige butikker og de passer. Jeg er blitt i fin form, jeg kan gå turer på fjellet i lag med mannen min. Det var ett av mine store mål:-)

 

Det er slitsomt å planlegge alt så nøye, samtidig er det nesten værre å ikke gjøre det- for da mister jeg kontrollen og det stresser meg.

 

Hmm... oppsummert vil jeg helt si at jeg går i pluss:-)

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Himmel – er borte herfra ei uke og får lesestoff for timesvis! Hardt å henge med i svingene på tråden din, jess, men det er nå mye trivelig lesing her så klager ikke! Gratulerer med så kjempebra nedgang :). Det var virkelig godt å lese. Tenk – 25 kilo!

 

Det du skriver om kommentarer fra andre om å ha blitt så tynn kjenner jeg så inderlig godt igjen. I en periode ble jeg litt sur av det, merka jeg, men nå er jeg mer tålmodig med disse ignorante menneskene. Kanskje jeg bare måtte tenke litt godt på hva som er passelig sjøl slik at jeg følte at jeg kunne stå inne for å gå ned litt mer i vekt. Å kunne si til meg sjøl med hånda på hjertet at jeg er Â’slankÂ’ høres ut som et godt sted å være. For meg er nok det mellom 69 og 72 kilo tror jeg. Vi får se. Kroppen min må nok også få lov til å være en kropp spm passer en 40-åring. Å kreve noe annet av den ville være urimelig – jeg vil slutte å stille urimelige krav til kroppen min! Men den må finne seg i å være sunn :).

 

Noen ganger lurer jeg på om du er storesøstera mi. Skrulla har vel også hatt det litt tvilsomme slukhalsryktet. En gang jeg spiste middag hos ei venninne var det igjen litt rester. Jeg var vel temmelig mett vil jeg tro, men likevel presterte jeg å komme med stjernekommentaren: Â’Må bikkja få alle restene?Â’. Den har jeg fått igjen noen ganger og før noen kommenterer at det var jamen slemt vil jeg bare si at vi ler veldig av det enda og at jeg ikke tar meg nær av det! Jeg savner noen ganger å spise meg stappmett, men øver mye på å kjenne at sulten er borte og magen er fornøyd. Likevel spiser jeg meg noen ganger stappmett og det er ikke godt. Det gjør vondt i magen og helt opp mot kravebeinet, men det fyller ikke matsuget langt inne i magen. Merkelige greier.

 

Nei, du kjære jess – nå ble det mye skravling på tråden din om meg og mitt. Deilig å sludre litt tanker og følelser om mat igjen, ser du! Godt å se at du tenker at du er i pluss selv om det er forsakelser. Det vi får igjen er helt klart mye større og bedre enn det vi må gi avkall på. Ønsker deg en fortsatt riktig god uke!

 

Klem skrulla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det vel "ikke så pent hjemme" siden jeg bor inni vektklubben? Det hender mannen sier at jeg godt kan prate litt med han også:-) :-)

 

Nå er jeg i ferd med å klare å si "ja, tenk jeg har klart å slanke meg masse, er det ikke flott"- når folk kommenterer. Jeg har sagt det noen få ganger og blir veldig stolt av meg selv.

 

I forhold til slukhalsproblematikken, så øver jeg meg på å ikke spise så fort. Og til å ta litt mindre biter. Det er vel ikke helt naturlig å sluke en karbonade HEL vel? Kniv og gaffel kan kanskje være en god ting? Det var faktisk en kar som jobba på ambulanse som fortalte meg at de hadde hentet en kar som hadde fått en hel karbonade i halsen, den satt bom fast og mannen holdt på å dø. Jeg vil jo leve lenge i landet og lover at jeg skal skjære opp maten:-)

Jeg merker at jeg hiver inn mat hvis jeg er veldig sulten, ellers går det stadig bedre.

 

Ha en fin kveld

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

spis med pinner...:) jeg gjør det rett som det er, og så har jeg noen bittesmå espresso-teskjeer som jeg bruker til youghurter, grøter og sådan skje-mat, da bruker jeg lang tid. mann mye borte så jeg spiser mye aleine og da må jeg tilstå jeg leser mens jeg spiser for da spiser JEG saktere, men skjønner jo at din familie ville syns det var ganske så uforskammet hvis mamma satt bak avisen under middagen :)

 

har du bestillt time til blodprøver?? :) det er jo ikke så dumt å ta en overhaling en gang iblant. det kan også være mye glede i å få bekreftet at man er sund og frisk.

 

(må bare fortelle en liten sann historie som alltid har blitt gjenngitt ved familiesammenkomster..om meg!! da jeg var liten (i Danmark) og var rundt 3-4 år og ganske så trultete allerede da, mødte vi våres hus-lege på en strandtur, han spurte om jeg hadde det bra, der sto jeg tykk og breibeinet og jeg svarte : jeg får aldri noe !!

ved har vel også alltid vært (litt) grådig når jeg skal være helt ærlig)

 

natta jess

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share


×
×
  • Opprett ny...