Gå til innhold

Krusmyntes jakt på lavere vekt


Gjest Krusmynte

Anbefalte innlegg

...nå drar du i fra meg!!! Men jeg unner deg det så vel!

Spennende å rydde i klesskapet, håper du finner noen "skjulte skatter" . det har nemlig hendt meg , at jeg har puttet enkelte ting så langt vekk som mulig, men nå passer det. God opplevelse:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 553
  • Created
  • Siste svar
Gjest Krusmynte

Jeg er så inderlig lei av at folk - enten det er kolleger, venner, kjente eller ukjente - klarer å få meg til å føle meg så bedriten at jeg bare har lyst til å trøstespise... Som så mange ganger før så gjør jeg det ikke - har akkurat spist min sunne matpakke og drukket en kopp te og er overhodet ikke sulten eller fysen på noe godt sånn sett, men synes synd på meg selv. Og så blir jeg sint på meg selv fordi mat er det første som kommer inn i hodet på meg, og ikke minst blir jeg sint på meg selv fordi jeg lar andres ord og handlinger gå sånn inn på meg og også fordi jeg blir sint på meg selv. En salig og lite festlig runddans mao!

 

Mandag var jeg 1 år inni prosjektet endring av livsstil og fortsatt sliter jeg med at dette evinnelige trøstespisebehovet kommer hver gang jeg føler meg trist eller lei meg. Kan vel telle på en finger de gangene jeg har gitt etter (for all del, har falt utpå på matfronten ved flere anledninger, men ikke grunnet trøstespising), og det var veldig tidlig i prosjektet. Men jeg lurer jo på om behovet noen sinne kommer til å gå vekk....

 

Det var dagens hjertesukk fra meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lykke82

sender en trøsteklem til deg! Jeg deler dette problemet med deg. Impulsene mine retter seg alltid mot mat! Kanskje vil vi aldri bli kvitt mønsteret vårt, men det å være klar over det og komme det i forkjøpet er det viktigste, og det er du jo!

 

Og så tenker jeg når jeg har de samme tankene som deg. Hvor mange år har jeg gitt etter for de imulsene? i ååååårevis, hvorfor tror jeg at de skal forsvinne på noen måneder? Kanskje vi må vinne over impulsene like lenge som vi har gitt etter for de før vi er kvitt de for godt?

 

Vi må nok velge hver eneste dag. Og som du sier velger du riktig bortimot hver eneste gang, da bliir det forhåpentligvis litt enklere for hver gang.

 

Synes du er kjempeflink som ikke gir etter! Stå på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest FruFleksnes

Du er såå flink Krusmynte som ikke gir etter lengre. Du har kommet veldig langt på vei da :)

Jeg tror det er håp om for oss. Før hoppet jeg alltid i godterier og iskrem boksen når noe gikk meg i mot. Enten sjefen var sur, HerrFleksnes aldri er hjemme. Alltid var det noe som gikk meg i mot.

Vanskelig å forklare, men jeg merker at jeg ser mye mindre problemer i tilværelsen nå enn tidligere. Kritikk "preller" av og jeg er ikke så nærtagende lengre.

 

Dette handler jo i bunn og grunn om selvtillitt.

 

Et godt tips er å "fullbooke" fritiden. Da får man faktisk ikke tid til å lure på om man skal snackse litt.

 

Håper du har litt bedre feeling nå enn tidligere i dag. Synses du er kjempeflink :)

God klem til deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest solvik
Jeg er så inderlig lei av at folk - enten det er kolleger' date=' venner, kjente eller ukjente - klarer å få meg til å føle meg så bedriten at jeg bare har lyst til å trøstespise... Som så mange ganger før så gjør jeg det ikke - har akkurat spist min sunne matpakke og drukket en kopp te og er overhodet ikke sulten eller fysen på noe godt sånn sett, men synes synd på meg selv. Og så blir jeg sint på meg selv fordi mat er det første som kommer inn i hodet på meg, og ikke minst blir jeg sint på meg selv fordi jeg lar andres ord og handlinger gå sånn inn på meg og også fordi jeg blir sint på meg selv. En salig og lite festlig runddans mao!

 

Mandag var jeg 1 år inni prosjektet endring av livsstil og fortsatt sliter jeg med at dette evinnelige trøstespisebehovet kommer hver gang jeg føler meg trist eller lei meg. Kan vel telle på en finger de gangene jeg har gitt etter (for all del, har falt utpå på matfronten ved flere anledninger, men ikke grunnet trøstespising), og det var veldig tidlig i prosjektet. Men jeg lurer jo på om behovet noen sinne kommer til å gå vekk....

 

Det var dagens hjertesukk fra meg![/quote']

....å komme med et hjertesukk av og til!

Men hva er det som frustrer deg? Er det noe som går på deg som person eller er det jobbrelatert? Kanskje du kan dele med oss, så kanskje vi kan finne noen gode strategier sammen ! Vi mot resten av røkla- og trøstespising forde andre er "dumme"- No way!!!!! Stå på , du er god:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SofaQueen

Er spent på resultatet ditt denne uka! Du nærmer deg også den magiske grensen, jeg synes mye forandret seg når jeg krysset 100 i forrige uke! Ikke bokstavelig, men jeg ser at jeg får det til selvom det går utrolg sakte. Venter på deg også.

 

Jeg blir så utrolig godt humør av at solen er kommet tilbake og at kroppen er blitt lettere å hanskes med, jeg føler at jeg har fått mer energi rett og slett. Jeg har gått på ski nesten hver dag sist uke, kanskje det hjelper å samle solstråler? Det er helt magisk å kjenne varmen i ansiktet igjen!

 

Håper du er kommet deg over kneika, du er kjempeflink som ikke gir etter. Ikke bruk for mye tid på å gruble over hvorfor vi tenker på mat som trøst, selvom det bare hjelper en liten stund. Se framover og jobb med det du kan gjøre noe med så kanskje disse tankene vår vil komme sjeldnere etterhvert :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Lykke82, FruFleksnes, Solvik og SofaQueen - tusen takk for utrolig koselige og varmende ord! Setter enormt stor pris på alt dere og andre skriver til meg på tråden min, og det hjelper også godt å finne dem frem igjen ved senere anledninger. Det er rart hvordan man kan bli "glad i" mennesker man aldri har møtt, hvis dere skjønner.... :-)

 

Frustrasjonen min går litt i at jeg møtte veggen for noen år siden, ble superdeprimert, var 100% sykemeldt i litt over 3 mnd og begynte deretter på gradvis opptrapping tilbake til full jobb. God selvtillit har jeg aldri hatt, dette gjorde saken verre og selv om jeg er tilbake i jobb og alt det der så mangler jeg fortsatt troen på meg selv og mine evner til å få ting til om dere skjønner. I tillegg har jeg fått masse ansvar, og da er det slitsomt å føle seg så usikker hele tiden. Bruker mye energi på å tenke og fokusere på positive ting... Sleng på det jeg trodde var en av mine beste venninner ( i tillegg til å være kollega) som viser seg å ha drevet med lyging og viderefortelling av ting jeg har sagt i fortrolighet og greier, så der er noen av grunnene for hvorfor jeg innimellom blir superfrustrert og bare har lyst til å trøstespise innimellom. Men vet inderlig godt at det ikke hjelper, så da prøver vi å la være og får ut litt frustrasjon her og masse koselige ord tilbake... :-) Og det er utrolig viktig når man føler at "hele verden" er mot en.

 

Veiingen denne uken viste 200 gram ned. Ned er ned, og jeg er egentlig fornøyd med det spesielt tatt i betraktning at jeg fryktet det skulle gå oppover uten at jeg egentlig vet hvorfor jeg fryktet det. Jeg har tenkt litt på dette med innstilling til ting og sånt, og bestemt meg for å bli flinkere til å sette pris på de små tingene heller enn å gå og mase om at "skulle ønske det gikk fortere" og alt det der. Tosifret kommer jeg meg til før eller siden, og har bestemt meg for at jo lengre tid det tar, jo lengre tid har jeg til å venne meg til min nye livsstil og jo større er sannsynligheten for at jeg aldri kommer tilbake til tresifret! Basta! *ler*

 

Ellers gleder jeg meg til våren! For å si at den er kommet etter å ha våknet til noen cm blank snø (altså veeeldig vått sludd) er det ikke mye vårlig. Men fikk ryddet i altankassene lørdag, og det gir meg litt barnslig glede å kunne hoppe i sølepyttene på vei til og fra jobb iført mine (ikke lengre så veldig) nye, høye gummistøvler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Synsegulla

Det er så viktig det du sier om å se positivt på ting. Det jobber jeg også med for tiden. Det er så vanskelig å tro på seg selv, selv om vi ser at vi mestrer. Hvorfor skulle vi egentlig vært dårligere enn noen andre?

 

Gratulerer med flott nedgang. Håper det er reint fett som forsvinner, og at det blir borte for evig og alltid.

Det var så hyggelig at du kommenterte på bloggen min :) Da ble jeg veldig glad.

 

Rart, jeg trodde jeg "bare" skulle slanke meg litt, så ender jeg opp i dyp filosofi over det meste her i livet og en helt ny verden åpner seg for meg. Hva visste vel jeg om hva som bor inne i hodet mitt før jeg begynte her inne?

 

Du er ikke aleine om å glede deg til våren. Her er det iskald vind og regn, så selv om det er bart på bakken fryser man rompa av seg om man ikke kler seg skikkelig. Da, når våren kommer, og det er lyst til langt på kveld, kan vi gå kveldstur, og være lettere til og med. Herlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SofaQueen

Så flott med 200 ned! Du går ihvertfall nedover hele tiden, og det er kjempefint!

 

Sårende med folk man tror man kan stole på, som viser seg å ikke være tilliten verd. En grei regel som jeg prøver å følge, er å ikke si noe om noen som du ikke kan si direkte til personen. Før eller siden møter man seg selv i døra, og da er det greit å kunne stå for alt man har sagt. Veldig mange ganger har jeg vært glad jeg har holdt ting for meg selv, men det erjo klart man trenger å lette på trykket av og til.

 

Jeg vet jo ikke noe om den situasjonen du viste til, detkan jo være noe helt annet.

 

Håper du får slappe av litt nå etter eksamen....

 

Ha en fin kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest FruFleksnes

Venninner og jobb er ikke alltid så smart kombinasjon. Det har jeg selv erfart.

Mye avhenger selvsagt av hvor man jobber. Men i mange situasjoner kan det være vanskelig å skille mellom jobb og privatliv.

 

Og det er dessverre noen av dem som spionerer på meg her inne. Sånt er aldri greit å få høre på jobb :)

 

Meeen Krusmynte, jeg hever meg over dette, og er vinneren av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest solvik

Så leit at du har opplevd det vanskelig på jobb/ venninne/ kollega. Det er virkelig trasig å være i et dårlig arbeidsmiljø. Og hvis du i tillegg føler deg usikker/ utrygg på arbeidsoppgavene dine, slik at det stresser deg, ja så er jo det noe hverken kropp eller sjel har godt av. Og det kan godt hende at kroppen din " protesterer" med å holde på fettet. Akkurat som min kropp gjør, fordi mangel på søvn stresser.

Jeg har vært i en meget stressende og vanskelig arbeidssituasjon tidligere over en periode på 6 år. Jeg hadde en sjef som skvisa meg , som mellomleder, mellom de ansatte og seg selv....det var den tiden jeg la på meg 30 kilo, uten at jeg fråtset i noe som helst. Det har aldri vært min greie. Kroppen min protesterte kraftig uten at jeg skjønte at dette ville føre til at jeg ble syk.

Da jeg endelig bestemte meg for å bytte jobb, var det egentlig for sent.(Jeg ble jo syk og havnet utenfor arbeidslivet, men det hadde ingenting med den nye jobben å gjøre.) Men den følelsen av frihet,da jeg forlot denne arbeidsplassen vil jeg alltid komme til å huske.

Så hvis du ikke har det bra, ta tak....kanskje finnes det en mulighet en annen plass. Så kan du starte med blanke ark og fargestifter til:) kanskje en lur ting å gjøre når du først har bestemt deg for å "bli ny" ! Ønsker deg all lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Da var frøknen tilbake etter jobbreise. Dvs var her mandag og, men var litt sur pga en usamarbeidsvillig vekt og ikke i særlig humør til aktivitet her inne. Gikk nemlig opp 300 gram. Som er litt uforståelig ettersom at jeg ikke gjorde noe som helst annerledes forrige uke enn ukene før. Så da ble jeg litt sur - det er liksom litt lettere å akseptere mangelen på nedgang dersom man vet at man har skeiet ut.....

 

De to siste dagene har jeg altså tilbragt på jobbreise. Har bodd på hotell og spist hotellmat, og det har egentlig gått greit. Håpet og trodde at det ble buffet til lunsj, men dengang ei - snakk om mye gris, altså! Fikk svinekam ene dagen og svinekotelett andre. For en som synes at en skinkebit på skiven i ny og ne er mer enn nok svin så var ikke det så stas. Men vi får se positivt på det - jeg spiste ikke mer enn akkurat nok for å ta knekken på sulten, så ingen overspising ihvertfall! :)

På denne samlingen var det også lagt opp til litt aktivitet - vi var ute og vandret i vel to timer. Riktignok ble det mye ståing innimellom, men det er uansett bedre enn å bare sitte inne i en konferansesal. Så alt i alt en bra tur.

 

Og ja - jeg har snikveid i dag, og da var vekten litt mer samarbeidsvillig. Så fingers crossed for at det fortsetter resten av uken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Synsegulla

Vekta er skikkelig kjip noen ganger, men holder man ut får man lønn for strevet før eller seinere. Synes du er veldig flink som holder deg såpass på hotell. Halve gleden er jo all den gode maten. Men som du sier så er det vel ikke alle hoteller som har kjempegod mat. Rart det ikke var en fiskerett dere kunne velge, og svin er vel noe de serverer grupper med stor forsiktighet fordi det er så mange som ikke spiser det.

 

Godt å se deg igjen her inne hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Synsegulla

Vekta er skikkelig kjip noen ganger, men holder man ut får man lønn for strevet før eller seinere. Synes du er veldig flink som holder deg såpass på hotell. Halve gleden er jo all den gode maten. Men som du sier så er det vel ikke alle hoteller som har kjempegod mat. Rart det ikke var en fiskerett dere kunne velge, og svin er vel noe de serverer grupper med stor forsiktighet fordi det er så mange som ikke spiser det.

 

Godt å se deg igjen her inne hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SofaQueen

Jeg synes du har vært kjempeflink på hotell, særlig når det ikke er så mye å velge mellom.

 

Du får nok lønn for strevet etterhvert - krysser fingre jeg og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

I natt har jeg sovet super godt og lenge. Begynte med småslumring på sofaen og var i seng rett før midnatt, og våknet litt før kl 10. Sliten? Tydeligvis! Deilig? Absolutt!!!

 

Har benyttet morgenkvisten til å veie meg i dag. Av den ene og enkle grunn at jeg skal sitte på forelesning i hele morgen og derfor ikke får levert rapport til kursleder som jeg skal. Er grenser for hvor god tid jeg har om morgenen selv om intensjonen alltid er god! *ler*

Vekten viser 600 gram ned, så da er det jeg gikk opp forrige uke borte med litt renter. Totalen er oppe i 21,5 kg i minus. Og siden det er søndag i dag hadde jeg jo god tid til måling også, og det var jo positiv lesing på målebåndet! 5,5 cm inn på diverse steder siden sist, 89,5 cm totalt siden starten. Midjen er nede i 93 - den begynte på hele 116! Deilig å se at også disse tallene blir lavere....

 

I dag står det bursdag på timeplanen - skal i 8-års dag til venninnes sønn. Er ikke redd for kaker og sånt, for i heimen hennes er det tradisjon med en superdeilig himmelsk lapskaus i bursdagsselskaper slik at uansett foretrekker det fremfor kaker. Nam!

 

Håper dere alle har en finfin søndag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Gjest Krusmynte

Er visst lenge siden jeg har skrevet på egen tråd, ja....

Her har det gått tregt på vektfronten i det siste. Stod stille forrige uke, men denne har jeg gått ned 0,7 kg, så skal vel ikke klage. Men ja, det går tregt.... Oppdaget også at jeg nok har ligget altfor lavt kalorimessig, så nå er det økt på igjen i håp om at det skal hjelpe.

 

Bortsett fra det har jeg vel egentlig ikke allverdens å klage på. Nå skal frokosten fortæret, så kl. 7.30 blir jeg hentet for å dra på flyplassen for å rekke London-flyet. Om jeg gleder meg? Eh, jah! Skal reise med min moder - første gang bare oss to, så det blir nok kjekt. Litt sightseeing, litt shopping og Les Miserable. For ikke å snakke om at det er meldt opp mot 20 grader.....

 

Ønsker alle en flott uke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Hoppla!

 

Da er jeg tilbake fra London! Dvs jeg var tilbake allerede torsdag kveld, men har vært litt PC-løs da den har vært hos doktoren mens jeg var vekke. Og vi hadde godt av en tur bort begge to! Har virkelig kost meg! Har vandret mye, klatret i sinnsykt mye trapper (vindeltrapper forfulgte meg virkelig etter at jeg klatret opp i toppen på St. Pauls Cathedral. Bare 528 trappetrinn opp. Vindeltrapp mesteparten av veien. Smal, som sådan, så godt at jeg har blitt litt mindre i omkrets. *fnis* Og ja, jeg ble helt shaky i beina utover dagen og fikk litt gangsperr dagen derpå, men gikk forbausende fort over. Sikkert fordi vindeltrappene forfulgte meg dagen derpå og.... I alt på hele turen ble det godt over 60.000 skritt, og det er vel bra? All ståingen teller jo ikke med heller, og hvis jeg beveger meg litt for "mykt" registrerer ikke skrittelleren skrittet.

 

Ellers har det vært deilig vær, godt over 20 grader to av dagene, så jeg har virkelig fått forsmak av vår og sommer! Gikk i bare t-skjorten og ble faktisk solbrent og. Deilig! Spist årets første utendørs kuleis og sånt. Maten ellers gikk det så som så med, timene gikk så sinnsykt fort at det var lett å glemme seg litt bort. Så jeg har nok gått opp 400 gram denne uken, men pytt. Det forsvinner igjen :-)

 

Denne uken blir det fokus på oppgaveskriving, turgåing og sunne middager frem til fredag - da har jeg bursdag og skal ut og spise med gode venninner. Paraplydrinker blir det og. Kalkulert risiko, ja, men sånn er det å ha bursdag. :-)

 

Ønsker dere alle en finfin uke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...