Endelig slank!

[Gjest anto]

Ja, det skjønte jeg nesten fjellgeita. Nicket ditt oser aktivitet og sprettenhet og glede :-)

 

Jo, Reid, søvnprosjektet mitt er sannsynligvis lettere for meg enn for de fleste andre, for jeg er jo et skikkelig A-menneske. Når klokka er 10 er jeg halvt i svime, og halv elleve vet jeg nesten ikke at hodet treffer puta. Klokka 5-6 synger jeg og lager kaffe og dusjer og er en disse ekle B-menneske-plagerne.....

 

:-)

[Gjest anto]

OK, da legger jeg til nattens søvnstrabaser...

Det er vanskelig å sove lenge, gitt, når det er så lyst.

Må kjøpe rullegardiner, tror jeg.....

 

OK, so far, so good:

 

Natt til mandag: 10pm til 4am = 6 timer

Natt til tirsdag: 10pm til 05.30am = 7,5 timer

Natt til onsdag: 10.30pm til 05.30am = 7 timer

Natt til torsdag: 11.00pm til 05.30am = 6,5 timer

 

Huff og huff. Bare EN natt denne uka at jeg har klart 7,5 som er det ideelle.

Må visst skjerpe meg, jeg som faktisk ER trøtt når klokka er 10, jeg burde klare å komme meg i seng, altså.

[Gjest anto]

Det ble litt for seint idag også, det er så utrolig deilig og varm sommer ute... og så deilig og lyst

 

Nattaklemmer alle sammen

[Gjest anto]

Jeg noterer trøstig videre på søvnprosjektet mitt, selv om jeg nok er den eneste som er opptatt av dette prosjektet...

 

Natt til mandag: 10pm til 4am = 6 timer

Natt til tirsdag: 10pm til 05.30am = 7,5 timer

Natt til onsdag: 10.30pm til 05.30am = 7 timer

Natt til torsdag: 11.00pm til 05.30am = 6,5 timer

Natt til fredag: 11pm til 05.00am = 6 timer

 

Jeg trodde nok at jeg sov mye mer enn dette....

Det viser det seg altså at jeg ikke gjør....

 

anto

[Gjest anto]

Hei.

 

Nå er jeg skikkelig MATLEI!!! Jeg orker ikke mer salat, grønnsaker, kjøtt, egg og fisk. Jeg er drit lei av å spise, og orker knapt putte mat i munnen, så her går det stort sett i frukt, yoghurt og vann om dagen. Ja, og kaffe, så klart.

 

Det er varmt, og nå som de fleste andre begynner på salater og hvitvin, øl og grillmat, er jeg så møkka lei av den typen mat at jeg heslt ikke vil spise i det hele tatt.

Jeg er heldig som har en kursleder som skjønner problemet og som gir gode råd, men akkurat nå er jeg bare så lei av mat at det er ikke morsomt en gang.

 

Det de fleste tyr til når de blir sånn, er jo potetgull og sjokolade, men det kan jeg ikke jeg gjøre, så da blir jeg gående sulten og det er jo ihvertfall ikke bra!

 

Er det noen av dere som har det sånn UTEN å stappe i dere likt og ulikt? Hva gjør dere for å komme over det?

 

Huff.. nå høres jeg sikkert sippete ut, og det er ikke meningen. Det er ihvertfall sommer og sol Og vann og frukt smaker aldeles deilig.

[Gjest queen]

Jeg er også lei av mat. Har bare lyst på melon, eple, jordbær, blåbær, og andre fruktige saker. Fruktsuppe er også godt, og kan spises varm eller kald.

 

Ellers er spekemat og potetstuing godt i varmen. Men til frokost har jeg rett og slett nok med å få trykka ned et knekkebrød med kvitost.

 

 

Ikke mye hjelp å få av meg på tips til sommermat. Men noe må vi spise for å holde opp forbrenninga:)

 

Ønsker deg en super tur til Canada etterhvert, når pakker du snippsekken og drar?

 

Klem fra queen

[Gjest anto]

Hei queen

Begynte å tro at alle hadde glemt meg, jeg.. siden ingen skriver her lenger.

Så koselig at du svarte.

 

Jeg kan ikke spise knekkebrød og sån,, så morgenen er enten speltbrød med philadelphiaost eller yoghurt, banan, blåbær eller jordbær. Det er skikkelig digg, men får jo ikke akkurat opp kalorinivået noe særlig. Prøver å spise litt avocado og nøtter. Det hjelper jo desperat på fettnivået, og er viktige ingredienser. Spiser ellers en del olje på maten, og fiskeolje (omega 3 - 6 - 9). det hjelper jo godt på forbrenningen.

 

Jeg reiser neste søndag, altså den 17,

Har sommerfugler i magen, men har ikke begynt å pakke enda. Er alltid ute i siste liten med pakking og sånn.

 

Skal du noe gøy i sommer?

 

KLEM fra anto

 

P.S. Jeg sov 7,5 timer i natt. Herlig :-)

[Gjest Magan]

Siden alle griller kan du vel slenge deg med å lage grillspyd av grønnsaker, det er jo kjempegodt. Du finner sikkert forskjellige forslag på nettet, ellers er det jo bare å bruke fantasien. Det går jo også an å lage grønnsaksuppe, det er kjempegodt med alskens grønnsaker f.eks paprika-kinakål-løk-gulrot-blomkål-brokkoli-selleri-potet (går sikkert an med søtpotet)

 

Problemet mitt er egentlig ikke at jeg blir matlei, det er å lage maten jeg blir drittlei av. For ikke å snakke om HVA jeg skal lage, det krever endel tenking det, skal jeg si deg..hehe. Kanskje det er slik med deg også? Har du tenkt på det? Er mer spennende når andre har laget den liksom.

[Gjest anto]

uhmm.. nei.

Jeg er virkelig matlei. Har ikke lyst til å putte mat i munnen. Drikker mye vann, og gjerne kaffe, men ikke så altfor mye. men har rett og slett ikke veldig lyst på noe spiselig.

 

Grillspyd med div hørtes godt ut, forresten.

Kan jo putte mye rart på dem.

 

jeg tror jeg blir matlei rett og slett fordi jeg savner en god pasta med saus eller spinat eller ris med litt smør på og broccoli til kyllingen, bakt potet med rømme og pepper og og og.......... så klager jeg litt, da. Jeg blir rett og slett lei av kjøtt, fisk, grønnsaker, bær, nøtter og frukt. Det er liksom det det alltid går i, og vel... kanskje jeg bare skal finne meg i å være matlei en stund. Det går jo som regel over...

 

Takk for tips, da. Jeg kommer til å prøve. Ble litt sulten av å lese det du skrev.

 

:-)

 

P.S. Takk veldig: fant denne!

 

2 stk. nakkekoteletter av svin

½ stk. frisk ananas

½ potte frisk salvie

½ ts salt

¼ ts grovmalt pepper

 

 

 

Slik gjør du:

 

1. Skjær beinet av nakkekotelettene og del kjøttet i 2x2 cm. Dryss over salt og pepper.

 

 

2. Ta av skallet på ananasen med en kniv, skjær den i to og fjern kjernen. Del ananasen i like store biter som kjøttet.

 

 

3. Træ på grillspydene med lagvis kjøtt, ananas og salvie – ca 3 biter av hver på hvert spyd. Har du mer råvarer igjen, så lag flere spyd! Bruker du grillspyd av tre bør disse ligge litt i vann først slik at de ikke så lett blir svidd.

 

 

4.Grill spydene på sterk varme ca 3-4 minutter på hver side.

[fjellgeita]

Nei, trur ingen har gløymt deg Antonia, kanskje vi andre har samme problem i varmen, matlei ?? Ikkje veit eg. Blir litt matlei sjøl og, er ikkje så veldig glad i grill mat.

Wok er godt, ein skal vel helst ikkje ete salat(rågrønnsaker) seint om kvelden (etter 18 ) for det er tungtfordøyelig. Las det i eit ukeblad faktisk, he he og då hadde no eg putta i meg rimelig mykje salat den dagen. Pytt,pytt.

 

Grilla banan er faktisk godt, istaden for is så kan du vel bruke sorbet på istaden??

 

Dele opp appelsin i båtar og fryse den, det er snadder i varmen Antonia, kjempegodt og avkjølande.

 

 

Pakk i vei du, du blir ikkje gløymt må du innbille deg Men såg nett at du har no enno litt tid, men godt kva som er gjort.

Du kjem vel heimatt lett som ei fjer;)

 

Pakke klem frå Fjellgeita

[Gjest anto]

Hehe - lett som en fjær, ja, der sa du noe. jeg må huske å pakke trenignsloggen min fra ifjor. Den fikk jeg nemlig med meg stikk i strid med alle reglene der, fordi jeg var norsk(!) hehe. De liker norske der borte.

 

Jeg pakker i kofferten: syltetøy (jepp: 2 kg "Hjemmelaget" jordbærsyltetøy fra Nora)

3 stk. 1% kortison-krem, ørten esker Läkerol og 1 kg indisk kaffe (Balanoor). Tro det eller ei! Haha.

Og så pakker jeg Freia melkesjokolade og lakrisbåter, selvsagt.

 

Pakker ellers ikke mye klær. Det er tropevarme der nå i 6 uker, men jeg har med en genser for de nordlige strøk den uka vi skal oppover. Det kan være relativt kaldt om kvelden der selv i juli. kaldere enn her, faktisk, merkelig nok, siden dagene kan være opptil 10 grader varmere.

 

42 grader nord er ellers som barcelona: varmt. Når luftfuktigheten i tillegg ligger på mellom 70 og 85, er det tropisk. Og jeg liker det :-) Det er herlig. Hvis det er en liten bris, brenner det på armene når de små hårene blir berørt av vinden.

 

Nå skal jeg ut og jobbe videre. Har bare en pause fra sola.

 

:-) Snakkes

[Gjest Snuppelure]

Du skriver så vanvittig bra, Anto. Språket ditt er så fysisk, en kan kjenne, smake, lukte... Skriver du reiseskildring fra plassene du er, så kommer du til å tiltrekke stedene et hav meg gjester.

Hei då.

[Gjest anto]

WOW, takk :-)

Det var hyggelig sagt.

 

Jeg tror jeg kjenner det jeg skriver, og så skriver jeg det jeg kjenner. Eller noe sånt.

 

Nå måtte jeg finne fram vifta her også.

har jo ikke noen Air conditioning her, men en vifte har jeg.

Det var ganske deilig.

 

Skal hente meg en kaffe, jeg. De sier jo at varm drikke i varmen er bra?

Og masse masse vann, selvsagt.

 

:-) Hej då

[Gjest anto]

Jeg sleit i 6 år for å klare å snu en trend jeg allerede da visste var helt fryktelig. Jeg ble feitere og feitere. En kg i måneden. O' skrekk! Tilslutt ble jeg bare REDD! Tenk om jeg kom til å bli 150 kg.. 200 kg... mer? ...tenk om jeg ikke greier å stoppe vekta? Tenk om jeg blir ENDA feitere enn det!! Det tør jeg ikke!!!!!

Det stoppet på 72,7. Og så sneik det seg på noen få gram her og der.. nesten umerkelig. Det stoppet på 75. Da skjønte jeg greia.

 

Jeg hadde problemer lenge... spiste loff med leverpostei eller feit gulost.

Spiste pasta til middag. Med smør på. Bakte poteter til lunsj, med mais, rømme og smør.

Spiste sjokolade og kalte det dessert (dessert må man da kunne unne seg!)

 

Helt til jeg bestemte meg for at det var utrolig viktig for meg å bruke str 36/38.

Og det må være DET jeg fokuserer på.

For meg, måtte det bli viktigere enn å puste, viktigere enn feite susaer og kaker og sjokolader og snacks og og og.....

 

Det hender jeg tenker at herregud... denne dietten må jeg kanskje gå på resten av mitt liv. Og da må jeg innrømme at jeg nesten griner (ok, da, så griner jeg av og til for det også) og synes veldig synd på meg selv. Hyler at det er faen meg urettferdig at alle andre kan spise pasta og poteter og mais og loff, mens jeg ikke kan - ikke LITT engang. Men jeg kan ikke ha fokuset mitt der. For da klarer jeg det ikke. Da sprekker jeg og spiser meg syk, og jeg får IKKE dårlig samvittighet, jeg blir bare forbanna!

 

Så jeg har fokuset på noe som for meg er mer "normalt": vekt og størrelser. Jeg vil veie 57 - 60 kg og bruke str ca 36. (Jeg er bredskuldret, så jakkene mine kommer nok til å være 40 - 42). Men de har vært 46! mens resten var 40 - 42. Jeg vil ikke veie 75 kg.

 

Jeg tror jeg skjønner deg, snuppelure, når du sier at du ikke kan ha mer enn en stripe eller 10 flak. Men jeg skjønner deg ikke fordi jeg har vært borti det samme med mat....

Jeg mener ikke å være ufølsom når jeg sier at det handler om selvdisiplin, altså. Men jeg tror 100% på at vilje kan gjøre utrolig mye. Har man bestemt seg, så har man bestemt seg. Hvis man "ikke klarer" en ting, tror det er fordi man innerst inne ikke faktisk har bestemt seg. At da er det en bitteliten djevel som sitter igjen og ikke er overbevist om at dette er det riktige prosjektet - akkurat nå.

 

I tillegg, tror jeg det handler om noe ganske annet. Jeg tror at det å ville slanke seg, slutte å røyke, gi slipp på negative følelser osv osv, handler om det samme. Nemlig å vite at man ikke trenger godteriet, maten, røyken eller følelsen lenger. Det å VITE det.

 

Jeg husker første gang jeg sluttet å røyke. I en hel dag, tror jeg, tenkte jeg på hvor flink jeg var. Jeg tenkte på det hele tiden. Nå er det slutt! Jeg skal ALDRi begynne å røyke igjen, de ter så teit, fy søren, her skal det skjerpes!! Jeg skal lage en plan og jeg skal absolutt IKKE sprekke... osv osv... Hehe. Selvfølgelig sprakk jeg. Jeg brukte masse tid på innbitt å tenke på hvor flink jeg var og på hvordan jeg skulle klare å IKKE røyke, og hui hvor det går, liksom. Etter en dag eller to begynte jeg å synes synd på meg selv. Alle andre kan røyke. Jeg kan ikke røyke, jeg, for jeg har slutta, men alle andre kan. De neste dagene: jeg kan ALDRi røyke igjen, jeg. Fy søren det er urettferdig. Og så begynte hjernevasken tilbake til røyken: jeg kan sikkert festrøyke. EN liten røyk, det merkes jo nesten ikke, og nå har jeg bevist at jeg kan la være i flere dager, faktisk nesten en hel uke, så da er det jo ikke noe problem. Jeg røyker på fredag og lørdag, men ikke resten av uka.

 

Det er vel ikke nødvendig å si at jeg omsider røyka igjen. mengder. Mer enn før "jeg slutta". Hver gang jeg "slutta å røyke", endte jeg opp med å røyke mer enn jeg gjorde før jeg slutta. Hallo?! Høres det familiært ut? "Hver gang jeg slanker meg ender jeg opp 4 kg feitere etter en stund enn FØR jeg begynte å slanke meg?"

 

Derfor tror jeg at det handler om det samme.

 

Jeg slutta med Allen Carr uten i det hele tatt å ha lest boka hans.

Jeg svarte på 20 spørsmål på siden hans, tenkte meg om en liten stund. Og slutta å røyke. For godt. Det var helt enkelt. Kosta ikkeno.

 

Derfor, selv om jeg aldri har lest boken, anbefaler jeg på det varmeste: Endelig slank! av Allen Carr.

Jeg leser som sagt Endelig glad i å fly! av Allen Carr. Og jeg må bare si at jeg regner med å være kvitt flysrekken innen neste søndag.

 

Jeg VET at det er enkelt.

Og det er ikke enklere for meg enn for andre. Jeg er ikke skrudd sammen annerledes.

Men jeg har knekt en kode. GR-systemet bygger egentlig på samme prinisipper.

Det er bare å kaste seg ut i det og nyte, altså. Det er så deilig å bli lettere

Og da trenger vi ikke sjokolade eller potetgull.

Ihvertfall ikke hele bollen - hele tiden!

[Gjest Snuppelure]

Jeg må virkelig innrømme at jeg sliter, Anto. Og jeg vet hva som er vanskeliger for meg nå enn sist jeg prøvde meg og greidde det. Jeg bodde og levde aleine. Jeg hadda fighta meg gjennom en skikkelig kamp, (skilsmisse, sykdom, hadde tatt grep på livet mitt, starta mitt eget prosjekt, fikk masse tilbakemeldinger), jeg var i en flow! Å begynne på GR kurs og ta den biten, det var pease of a cake i den store sammenhengen. Jeg var trygg og sikker på hvor jeg var og hva jeg ville, jeg hadde styring på livet mitt, endelig, og jeg kunne legge opp min egen matplan på det viset som fungerte for meg. og det fungerte. Fjorten kilo gikk av, helt problemfritt, og på ett eneste kurs. Jeg var veldig fornøyd, og jeg holdt meg der til jeg møtte den nye mannen i livet mitt. Han er en veldig flott mann, spennende, ung, viril, engasjert, men også utrolig sta og bestemt. Jeg ble kjempefacinert, vi flytta sammen etter to måneder og gifta oss før jeg hadde trekt pusten. Og så kom kiloene. For han er den fantastiske kokken, han tok over hele matstellet, for han var best, og han likte det. jeg gjorde andre ting. Han laga de fantastiske rettene, og når jeg antyda kalorier, så ble det på et vis en fornærmelse. Jeg prøvde passe på resten av dagen hva jeg spiste, men så var det kaker til kaffien (veldig koslig) og is hver kveld til TV-kosen. Vips, så steg kiloene i rasfart. Til jeg bare innså at her måtte noe gjøres. og jeg begynte på GR kurs, på nytt. To kurs, og omtrent ikke et gram ned. For jeg slet på to fronter, med kiloene, og med å få ned kiloene uten at det ble problem hjemme. For min kjære fnyste av oppskriftene jeg kom med, han visste da vel bedre enn slike tåpelige slankeeksperter.... Ja, der står jeg altså. Jeg prøver å styre, men så blir jeg frista, og jeg prøver å justere, jeg får aldri kontroll over hva han har putta i maten. Han blir sur viss jeg ikke er kjemephappy eller spør.

Ja, forskjellen er at jeg ikke er aleine nå, og at han påstår jeg blir tjukk av å spise tredjehver time, for det er jo idoiti. Man skal spise tre måltider om dagen, punktum. Da er jeg sulten som en ulv og har ingen styring. Småspising imellom (enda det bare er epler eller banan eller youghurt) hyler han av, for se, jeg smugspiser. Ikke rart jeg blir tjukk!

Jeg skylder på kursa jeg er på, på vanskelige tidsskjemaer, med at jeg ikke greier det, men jeg greidde det da jeg hadde styringa sjøl. Problemet er at jeg lar han styre for husfreden. Slik er det faktisk. Og jeg teller kalorier i smug og tilpasser kalorimengden så godt jeg kan i all hemmelighet..

Fy søren, ikke gøy å innrømme dette.

For maten er jo kos, og måltidene var jo noe av det flotte vi hadde sammen fra starten av. Jeg vil ikke miste det heller. Og vet ikke hvordan jeg skal vinne fram med at jeg må ha en kontroll uten at han kaster alt med maten over på meg og surmuler og aldri vil lage mer mat fordi jeg ikke er fornøyd. Det er trolig det det vil ende med.

Puh, dette ble en laaaang utblåsning :-)).

Leste gjennom det jeg skreiv og får litt dårlig skyldfølelse. Det ser jo ut som om jeg kaster skylda på han. Det er ikke rettferdig. han vil jo bare lage det koslig. Det er jeg som er for feig og unnvikende til å stå skikkelig opp. Og så er jeg så utrolig lett å friste når den gode maten står framfor meg.

Det er mitt ansvar og min jobb å greie dette. og akkurat nå er jeg så sliten og matt at jeg ikke helt greier ta tak.

Akkurat nå sløver jeg av gårde og prøver bare å begrense meg så jeg ikke går opp, ikke handle aktivt for et slankere liv.

[fjellgeita]

Korleis går det med vanninntaket ditt Antonia, lenge sidan du har registrert? Hm, eg får gjere det sjølv og, sjølv om eg har vore litt sløv med vatnet i dag.

 

Fjellgeita

[Gjest anto]

OUCH!

Det har jeg helt glemt i varmen. men vanninntaket er helt problemfritt ihvertfall. jeg så tørst atte... har sikkert drukket 3 liter hittil, og da blir det nok ca 4 før jeg legger meg.....

 

Skal komme over dit --->

[Gjest anto]

snuppelure, dette hørtes veldig ille ut. Jeg synes ikke det høres ut som om du kaster skylda over på han, jeg. Jeg synes det høres ut som om du tar ALL skyld på deg selv, og det er heller ikke rettferdig. Men jeg tror en alvorsprat med ham er nødvendig. Tror kanskje du må fortelle ham at du trenger støtten hans og ikke barnslig surhet og ansvarsfraskrivelse? Og så må du kanskje bestemme deg for deg selv?

 

Skulle ønske du ville lese Endelig slank! og dele erfaringen med oss andre.

Han påstår at du ikke skal behøve å gå på diett

(litt sånn GR-aktis, legg om livsstilen).

Du skal kunne spise yndligsmaten din. Og likevel gå ned. Så les ham da, og rapporter til oss andre.

Jeg har nok med fly-boka for øyeblikket... :-)

[fjellgeita]

Du har det ikkje enkelt, du har ikkje lyst å såre / skuffe din kjære. Og eg forstår deg så godt, du er ikkje i noken enkel situasjon du har det ikkje godt. Men du må ikkje ta all skulda. Eg einig med det Antonia skriv, og kva om du snakkar om dei helseplagene overvekten fører med seg. Virkar nesten som om han er redd for å miste deg viss du blir slank og smekker, det handler ikkje om slanking men livsstilsomlegging.

 

Eg ynskjer deg lukke til vidare, og eg tenker på deg.

 

Stor klem fra Fjellgeita.

[Gjest Snuppelure]

Hei og takk for støtte.

Er det en bok som heter "Endelig slank?". Er den å få i vanlige bokhandlere?

Da skal jeg lese og se. Og rapport skal følge.

Har hatt en stille sløv kveld framfor fjernsynet.

Sender god tanke.

[Gjest anto]

De har den ihvertfall på http://www.bokkilden.no

Søk på Akllen Carr, så dukker den opp på oversikten.

 

Jeg har som sagt ikke lest den, men er positiv til måten hans å gjøre ting enkle på.

Vi gjør jo ofte tingene så komplserte. kanskje det slett ikke er nødvendig.

 

:-) Lykke til.

[Gjest Magan]

Hei og takk for støtte.

Er det en bok som heter "Endelig slank?". Er den å få i vanlige bokhandlere?

Da skal jeg lese og se. Og rapport skal følge.

Har hatt en stille sløv kveld framfor fjernsynet.

Sender god tanke.

 

Jeg kjøpte min "endelig ikke-røyker" i bokhandel. Billigere der enn på nettet.

[Gjest anto]

Det hender ofte det, ja. Bokhandlere har ofte disse pocketbøkene til 79,- og 99,-, og så koster de 129 og 149 på nett, pluss frakt og oppkrav og jeg veit ikke hva...

 

 

Nei nå MÅ jeg legge meg!!!

Det er jo langt på natt, og jeg prøver liksom å sove mye denne uka.

 

Nattaklemmer

[Gjest Reid]

Kjære snuppelure du sliter. Det har vi skjønt ut fra det du skriver. Jeg er helt enig med flere her som skriver at du ikke må ta "all skyld" på deg selv. Jeg er av den formening at den mannen som du er gift med må våkne. Ser han ikke at ikke du har det bra? Hvorfor gjør han ikke noe med det han kan gjøre noe med? Hvorfor er det bare han som skal ha den maten han synes er ok? Hva er han redd for? Dere må snakke skikkelig ut. KOMMUNISERE, ikke bare snakke forbi hverandre. Du må få han til å forstå at dette betyr noe for deg og at du gjør det for deres felles beste. Hvis du får det bedre med deg selv så vil også forholdet deres bli bedre. Det er jeg sikker på. Jeg blir egentlig litt forbanna på han gubben din jeg. Oppgitt, sinna, frustrert. Jeg tror jeg skjønner litt av det du sliter med. Få ut gørra og la det stå til. Hvorfor er det ditt ansvar å beholde husfreden? Han må jo bidra han også.

 

Nei, nå skal jeg ikke skrive mer "stygt" og strengt. Håper for dere begge at dere får orden på dette. LYKKE TIL!!!

 

Stoor klem fra Reid

[Gjest anto]

snuppelure.. vi er setter veldig stor pris på deg her inne. Derfor hyler vi så fært om han gubben din. Faktum er.. at dersom han ikke slutter å sabotere opplegget ditt, dersom du ikke forteller ham at han ikke får lov til å sabotere, dersom du fortsetter å finne deg i det og ikke tør å utfordre husfreden litt, så kommer du til å fortsette å være overvektig. To kg opp og to kg ned. Opp. Ned.

 

Dersom du gikk ned 14 kg på ett kurs (8 uker) og så opp igjen omtrent like fort, så er det en enorm påkjenning for kroppen.

 

Mannen din er sikkert grei nok, han. Men dersom han ikke forstår problemet ditt, må han iallefall akseptere at det er som det er og respektere at du vil gjøre noe med det FOR DEG. Men jeg er enig med Reid. Du må snakke med ham. Fortelle ham i klarttekst hva du tenker. Menn er enkle. Så lenge du ikke faktisk har sagt noe, så vet de det heller ikke. Det du SIER, og sørger for at de LYTTER TIL, det får de gjerne med seg.

 

Han VET IKKE at du sliter med opplegget og at du oppfatter ham som steil og sta. Han TROR at du er enig med ham. Han tror at han har sagt sannheten og at du er enig. Jeg tuller ikke. Menn ER så enkle. Ihvertfall veldig mange av dem. Du må faktisk sette deg ned med ham. Se ham rett inn i øynene. Og fortelle ham at du vet best for deg. At han MÅ akseptere at du lager systemer for ditt eget liv, og at det er fint om han kan respektere det, og kanskje fire slik at dere møtes på halvveien.

 

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste, snuppelure, ved å la det skure og gå.

Du er kanskje lei av å høre på tjatinga vår. Men om vi bare jattet med og sa stakkars deg ville vi ikke være mye til venner, eller hva?

 

Sender deg en kjempeklem og håper du får styrke til å utfordre husfreden littegrann.

 

KLEM